Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du en tilståelse?


Mirai
 Share

Recommended Posts

  • Svar 116
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Eksgubben og jeg var på biltur i Sverige. På en campingplass var det fest med levende musikk. Vi gikk dit og satte oss, og ble der helt til det bare var oss, to finnmarkinger, to danske og en svenske

Uhm... Ja Var på besøk hos noen i nær familie, tipper jeg var rundt 7 år. Så fant jeg en svart svæææær dildo. Jeg stjal den.. Minnes enda da jentegjengen brant bål og smeltet dildoen til pisas. Kan

Til mobbere: Jeg hadde vært så utrolig flau over akkurat den biten av mitt liv. Dere har ødelagt deler av en barndom, og så klarer dere å sitte her i en halv-seriøs tråd å bekjenne deres synder. Ja, d

Huff, nå kommer jeg på mer sprell:

Vi pleide å binde hyssing over veien sånn at bilistene skulle bli redde når de så den i lyset om kvelden. Det mest spennende med det hele var selvsagt å gjemme oss nærme og innimellom måtte løpe i nytt skjul når sjåføren gikk ut av bilen og var forbanna. :lol:

På et tidspunkt bestemte vi oss for å stoppe trailerne som kom også, og da måtte vi jo binde hyssingen høyere. Funka fint det, helt til stakkars Øyvind kom syklende og nesten fikk snitta opp strupehodet på tråden... :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg den eneste her som med hånden på hjertet kan si at jeg aldri har røyket? Jeg er nemlig snill pike!

Nei! Jeg har aldri i hele mitt liv tatt et eneste drag av en røyk. På barneskolen fant de venninnene jeg var mest med en røykpakke de mente vi skulle teste ut. Men jeg husker jeg bare syns de var teite, og sa jeg ikke hadde no lyst (aldri sett på røyking som noe kult, eller noe jeg ville prøve). Så gruppepress har aldri funka spesielt :P

Og jeg har heller aldri stjålet noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søstera mi og jeg fant pappa sin pornofilm en gang... Vi så litt på den. Jeg ble sjokka! Da vi hørte det gikk i døra, tok vi ut kassetten og la det i etuiet sitt. Vi sa det var Brannmann Sam- filmen vi så på. Æsj! Jeg er fortsatt traumatisert. Hater porno!

Naboene eide en hvit katt. En gang jeg skulle hente noe i bilen til pappa sleit jeg med å lukke døra. Katten hadde klemt hodet sitt fast i døra. Hun ble ikke skadet, men jeg gråt nesten av dårlig samvittiget. Det gjemsøkte meg mange, mange ganger i mange år.

Søstera mi og jeg rotta oss sammen mot "resten av verden" og mobba ei jente i barnehagen (jeg var sikkert to- tre år da). Tror hun hadde downs? uansett pleide jeg å stikke tegnestifter i henne. Ta det med ro, sonen. Jeg har sonet dommen min ved å være et mobbeoffer gjennom hele ungdomsskola og et sosialt utskudd t.o.m 1. året vgs.

EDIT: Kom på noe mer... Jeg tømte sand ned i nakken på ei barnehagetante. Jeg HATA å ikke få oppmerksomhet. Det fikk meg til å føle meg glemt, stygg og stor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herregud! så forferedelig trist!!

Og jeg beklager å si det, men besteveninna di var en idiot, jeg hadde en slik som henne en gang jeg og. Fikk meg til å gjøre ting jeg ikke ville...

Ja, det er utrolig leit og det kommer til å forfølge meg resten av livet. Det verste er at jeg syntes det var forferdelig mens det stod på - jeg turte ikke å si imot venninna mi, for hun var veldig dominant og jeg var veik. Dessverre gikk det ikke bra med henne, heller. Hun var sammen med jenta som døde da ulykken skjedde (da hadde de to blitt venner) - hun sprang over veien først, så den andre jenta, men hun sprang ikke fort nok. Husker begravelsen - de spilte "Killing Me Softly" som var yndlingssangen... Venninna mi holdt tale og den var helt følelsesløs. Tror det ødela henne. Hun ble senere med i et satanistisk miljø og flådde blant annet katta til mora og la den på trappa hennes. Har ikke hatt kontakt med henne, men mamma så henne på trikken for en del år tilbake - totalt rusa og helt ødelagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er utrolig leit og det kommer til å forfølge meg resten av livet. Det verste er at jeg syntes det var forferdelig mens det stod på - jeg turte ikke å si imot venninna mi, for hun var veldig dominant og jeg var veik. Dessverre gikk det ikke bra med henne, heller. Hun var sammen med jenta som døde da ulykken skjedde (da hadde de to blitt venner) - hun sprang over veien først, så den andre jenta, men hun sprang ikke fort nok. Husker begravelsen - de spilte "Killing Me Softly" som var yndlingssangen... Venninna mi holdt tale og den var helt følelsesløs. Tror det ødela henne. Hun ble senere med i et satanistisk miljø og flådde blant annet katta til mora og la den på trappa hennes. Har ikke hatt kontakt med henne, men mamma så henne på trikken for en del år tilbake - totalt rusa og helt ødelagt.

Herregud så trist...! :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta det med ro, sonen. Jeg har sonet dommen min ved å være et mobbeoffer gjennom hele ungdomsskola og et sosialt utskudd t.o.m 1. året vgs.

:lol: Huff, jeg ler ikke av hva du opplevde, men akkurat nå var du ganske galgenhumoristisk. :hug:

Hun ble senere med i et satanistisk miljø og flådde blant annet katta til mora og la den på trappa hennes. Har ikke hatt kontakt med henne, men mamma så henne på trikken for en del år tilbake - totalt rusa og helt ødelagt.

Herregud, dette blir bare verre og verre...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud så trist...! :cry:

Herregud, dette blir bare verre og verre...

MEN - selv om jeg aldri kan be om tilgivelse eller bli tilgitt, så har det gjort meg til et bedre menneske. Nå er jeg sterk og selvsikker og er ikke redd for å beskytte de som ikke er sterke selv - jeg er den første som sier ifra når noen blir urettferdig behandlet og jeg prøver alltid å være megler og diplomat. Jeg er langt fra perfekt, men jeg har virkelig et behov for å gjøre opp for meg ved å være snill og rettferdig.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

oou! må ikke glemme! Denne er litt søt da!

Men nabomannen min er en sær gammel gubbe, han er faktisk onkelen til min far. Men oppfører seg som en gærning.(Har blandt annet sparket Boris fordi han har gjort ifra seg i hagen hans, selvom jeg hadde plukket opp så mente han bikkja fortjente ett spark.. 30 min etter jeg hadde plukket opp..)

Han har grus i hagen, som han jevnlig raker utover fint og jevnt.. Hver sommer når de var på hyttetur i Nordtrøndelag eller hvor det nå er de har hytte, pleide venninnene mine og meg å skrive ting som "Sure Gubbe" "Smil til verden" "Fritt land" osv i grusen hans :P

(han gikk stadig igjennom vår hage for å gå i butikken, noe han gjør den dag idag også... men vi fikk ikke gå igjennom hans, skal sies at det sparte oss 15 min å gå igjennom hans hage til venninnen min) :P

Husker flere ganger at mamma stod å så på og hylte av latter mens hun skrek ut ting vi kunne skrive og hjalp oss med å stave :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Oh my God, sonenfolk, you crack me up :lol: :lol: :lol: Noen av dere har seriøst gitt meg latteranfall fra h******, og sambis har snudd seg flere ganger for å se hva jeg driver med :P

Jeg har vært et mobbeoffer så og si helt siden jeg flyttet fra Tønsberg til Sarpsborg og helt til jeg begynte på videregående. Det ble min "salvation". Jeg ble da mobbet for å være overvektig og stygg. Spesielt én gutt husker jeg var helt ****** mot meg. Jeg og bestevenninna mi på den tiden lagde en "vi hater"-piczoside til "ære" for han, og den eksisterer den dag i dag :P Utrolig barnslig og teit, men jeg har ikke dårlig samvittighet i det hele tatt :P

Ellers mobbet gutten jeg var veldig forelsket i meg på ungdomskolen også. Det mest sårende han sa, var vel at han synes at jeg var så feit at det så ut som om jeg hadde fire pupper. Den svir den dag i dag egentlig.

I barnehagen hadde jeg og kompisen min, Even det veldig gøy. Jeg synes det var fryktelig fascinerende at han kunne tisse stående og at det ikke kom i buksene. Så jeg dro ned buksene mine også og prøvde å tisse utover samtidig som han. Dette gikk jo selvfølgelig ikke, så jeg tisset over hele meg :lol:

Ellers begynte jeg å smugrøyke når jeg var 11. Ble tatt av mamma og jenta jeg smugrøykte med, og fikk DEN lange praten om hvorfor jeg ikke skulle røyke osv.

Har vel også gjort sånne andre drittungeting. Da jeg sov over hos en venninne, gjemte vi oss i hagen hennes med en hageslange som vi skrudde på når det kjørte biler forbi for å se om de mistet kontroll. En fyr bråstoppet, gikk ut av bilen og begynte å kjefte skikkelig. Da løp vi som **** for å si det sånn! Etter han hadde dratt, kastet vi steiner i stede :P

Også har jeg stjålet en eneste gang i mitt liv, og jeg har sykt dårlig samvittighet for det den dag i dag, selv om jeg har fortalt mamma det og alt er greit. Jeg skulle på en sånn ungdomsklubb (for dere som kjenner til dette i Særp, så skulle jeg på epa) og ville ha penger til å kjøpe meg noe å drikke. Gikk da i mamma sin lommebok og stjal 50 kr som lå der. Rett før jeg skulle gå, tok mamma fram lommeboka si og prøvde å skrape fram litt penger så jeg skulle ha noe å kose meg med når jeg dro på epa. Hver gang jeg tenker på denne hendelsen begynner jeg nesten å grine, for jeg får så utrolig vondt inni meg over hvor drittunge bastard jeg faktisk var :cry:

Ellers var det noen som spurte om de var den eneste som lekte sex med venninnene sine, og nei, det er du ikke. Jeg og bestevenninnen min på den tiden pleide å gjøre dette så og si hver gang vi sov over hos hverandre. Jeg hadde en sånn en gummigreie som var fylt med vann som man kunne kjøpe en gang i tiden, og den pleide en av oss å ta på oss som penis, også "hadde vi oss" i flere posisjoner.. helt til mamma fersket oss en dag :lol: Da var det plutselig ikke like morsomt lenger..

Når jeg var 14 eller 15 så hadde mamma kjøpt en flaske med hpnotiq som jeg fikk lov til å drikke sammen med henne. Da jeg var god og brisen, fortalte jeg at jeg hadde sett på og lastet ned porno i 3 år. Mamma satt sjokkert og visste ikke helt hva hun skulle svare tror jeg :P

Ellers har jeg ikke gjort så mye mer! Var vel egentlig en good kid for det meste. lol, men jeg må si at jeg nesten høres ut som DEN perverse drittungen :lol:ikke at jeg ikke er det enda..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter denne tråden slår jeg meg til ro med at det spiket jeg dreiv med faktisk var helt normalt. Jeg kjenner meg i hvert fall igjen i mye av det som nevnes her. Jeg har tidvis lurt på om det var noe galt med meg, iom at jeg både stjal, løy, snek, manipulerte og utforsket seksualiteten min mye og fra tidlig alder. Men jeg er ikke alene, ser jeg. :) og så har jeg ikke så mye dårlig samvittighet for det heller, for jeg gjorde aldri ting med ond vilje.

Men en av de flauere historiene er kanskje da jeg og venninnen min gikk på døren hos naboene for "å selge lodd til inntekt for vanskeligstilte barn"... heldigvis fikk vi lite napp, for det var vel helst slik at de vanskeligstilte ungene var oss, og vi samlet inn penger til godteri...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, endelig en tråd der jeg kan lette den store, tunge byrden jeg har på mine skuldre!

Jeg må tilstå at jeg rett og slett ikke FIKSER å overse hvordan folk hiver rundt seg med ord og uttrykk som de bruker helt FEIL! Jeg henger meg alltid opp i det hvis jeg leser det, og får så syyyykt lyst å fortelle dem hva ting egentlig heter! Men det kan man ikke, for da får man bare sure svar tilbake og "herregud altså, at det går an å henge seg opp i " osv. Så da får folk heller se dumme ut og sveve rundt i den villfarelsen at de sier ting riktig da...

Den klassiske gjengangeren er å skrive f.eks. "heldigvis fikk hunden avklimatisert seg..."

AVklimatisert!???? Det finnes ikke noe ord som heter det!

Det heter AKKlimatisere!

Argh! Det klør i tastaturet når jeg ser enkelte ting! Jeg ser så sykt mange som skriver det uttrykket feil!

For ikke å snakke om hvor mange som bruker ordtaket "Å skjære alle over en kam" helt feil. Der sier sykt mange helt og fullstendig feil, for der DRAR man alle UNDER kammen og greier....!???

HVORFOR ?

Jeg får sånn syk kribling i fingrene hver gang jeg leser sånt, etter å poste et innlegg og skrive "DETTE heter det og bla-bla-bla".

Dette var min tilståelse. Hver dag kjemper jeg mot lysten til å SI NOE når jeg leser slike ting. Det skulle vært en støttegruppe for oss, hehe! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, endelig en tråd der jeg kan lette den store, tunge byrden jeg har på mine skuldre!

Saken er den at jeg rett og slett ikke FIKSER å se hvordan folk hiver rundt seg med ord og uttrykk som de bruker helt FEIL! Jeg får så syyyykt lyst å fortelle dem hva ting egentlig heter! Men det kan man ikke, for da får man bare sure svar tilbake og "herregud altså, at det går an å henge seg opp i " osv.

Den klassiske gjengangeren er å skrive "heldigvis fikk hunden avklimatisert seg..."

AVklimatisert!???? Det finnes ikke noe ord som heter det!

Det heter AKKlimatisere!

Argh! Det klør i tastaturet når jeg ser enkelte ting! Jeg ser så sykt mange som skriver det feil!

For ikke å snakke om hvor mange som bruker ordtaket "Å skjære alle over en kam" helt feil. Der sier sykt mange helt og fullstendig feil, for der DRAR man alle UNDER kammen og greier....!???

HVORFOR ?

Jeg får sånn syk kribling i fingrene hver gang jeg leser sånt, etter å poste et innlegg og skrive "DETTE heter det og bla-bla-bla".

Dette var min tilståelse. Hver dag kjemper jeg mot lysten til å SI NOE når jeg leser slike ting :P

"insjinativ" :frantics: "Det er han som må ta insjinativet" :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og min bror var rå på å skremme billister. På vinteren sto vi bla oppå ett berg og kastet snøballer på biler i 60 sonen (ikke bra :lol: )

Men den som tok kaken var når vi fant ett gammel skinnfell med pels (husker ikke om det var ull e.l.) også puttet vi stein og singel inni, tok tau rundt også gjemte vi oss på andre siden av veien. Når da en bil kom i mørke så dro vi den over veien så folk trodde de kjørte på/nesten kjørte på en katt. Jeg ler litt av det enda faktisk, vi hadde god fantasi. Men så vidt jeg husker så ble ingen biler ødelagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig dere var såpass " snille" at jeg har blitt litt beroliget mtp Ask jeg :P

Jeg var egentlig ingen mobber, det var noen tilfeldig forbipasserende som kunne få gjennomgå, men det var aldri sånn at vi plukket oss ut noen liksom. Vi kunne være stygge med hverandre dog..

Første gang jeg kom i politiets søkelys var jeg ca 3 år. Jeg stakk av med 3 hjulssykkelen min. Jeg ble hentet hjem av politiet 4 ganger i min oppvekst fordi jeg bare har dratt på langtur . ( ikke for å rømme, men pga nysgjerrighet)

Jeg fikk med flere unger i gata på å henge under jernbanebroen når krøderebanen kjørte under når jeg var ca 7. Det var så gøy med all røyken. Men det ble også politibråk... Vi hadde det veldig festlig med å kaste sprettballer inn i sånne kjøpesenter restauranter en periode, poenget var å få mest mulig knaselyder..

Når jeg var ca 4-5 pleide noen gutter å kaste kinaputter i døråpningen til matbutikken i mens jeg løp inn og stjal kokosboller.

Vi kastet snøball på biler ( der ble jeg politianmeldt) , brøyt oss inn i en barnehage, forfalsket en sjekk etc... Jeg røyka hasj når jeg var 11-12 :P

Skulle ønske jeg kunne si at jeg var lett å lede eller noe, men jeg var ikke det. Det var ofte min ide...

Til mitt forsvar hadde jeg ekstremt lett for å kjede meg og vi mente faktisk ikke noe vondt.,

Vi var bare drittunger. Som fortjente litt juling.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er favoritt tråden min tror jeg! guri som jeg ler :D Føler meg nesten litt kjedlig her jeg sitter :rofl: Har jo ikke gjort noe som helst egentlig, sett bort i fra en god del fyllehistorier fra 13års alderen og oppover- men jeg bodde på bygda, var ikke alene om det for å si det sånn :P Trur jeg var en ganske enkel unge, var forsåvidt livredd for alle voksne, for å få kjeft, så tror mangelen på sprell er derfor egentlig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En dag jeg var ute og lekte, 7-8 år gamle, med venner foran blokkene vi bodde i Oslo, oppdaget jeg plutselig en dameveske som lå midt på gangveien. Jeg grabbet den med en gang, kaklet ondt og fornøyd over tanken på alle pengene jeg nå ville bli eier av, og ropte på vennene mine. Vi løp avgårde og satte oss på en bergknaus bak blokkene, med utsikt utover dalen.

Vi fant bare noen kronestykker i lommeboka til damen, men vi syns det var utrolig morsomt at vi fant nøklene hennes. "Haha, nå må damen sove ute i natt!" liksom... Rosinen i pølsa var imidlertid å finne en pakke tyggis! Den delte jeg broderlig med de andre og så satt vi der og lo og kosa oss med tyggis.

Plutselig falt det en stor skygge over oss og vi snudde oss. Der sto en voksen mann, og blikket hans gikk rett til håndvesken jeg satt med i fanget mitt.... Han kunne fortelle at en fortvilet dame lette febrilsk etter håndvesken hun hadde mistet på gangveien, og noen unger hadde sagt at jeg hadde funnet den og tatt den med meg. Plutselig ble det veldig god plass rundt meg, for alle vennene trakk seg unna da de luktet straffeforfølgelser :P "Det var hun der som gjorde det..."

Det ble ingen direkte straff heldigvis, for damen fikk igjen vesken med alt innhold minus tyggisen da.... men det var hun godt fornøyd med, så jeg slapp unna med litt kjeft av foreldrene mine for å ikke gå rett til en voksen med veska jeg hadde funnet.

Godt jeg ikke rakk å gjøre det jeg hadde TENKT å gjøre, nemlig kaste nøkkelknipppet i veska så langt ned i skogen jeg kunne... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg gikk i 6-7 klasse, måtte jeg og ei annen sitte inne i friminuttet for å jobbe med bursdagsplakater vi skulle henge opp på veggene. Vi ble litt tidlig ferdig, og ville finne på noe gøy. Så da tok vi masse kritt av forskjellige farger og dytta inn i hullene på tavleviskeren, og flira godt når læreren skulle pusse tavla. Han var ganske streng, og ble skikkelig sinna. Ingen av oss turte å si at det var oss, så det endte med at hele klassen måtte sitte igjen. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...