Gå til innhold
Hundesonen.no

Shibaen Kuro


Tinkie
 Share

Recommended Posts

Da kan jeg formidle at i dag, første dagen Kuro og Minion skulle være alene sammen, brydde ikke Kuro seg om at verken jeg eller sambis gikk. Det er ikke dermed sagt at han er stille hele dagen, men han var i alle fall overhodet ikke stressa da noen av oss gikk.

De 450 kronene jeg brukte på taxi for å hente den katten er nødt til å være den beste investeringen jeg har gjort på lenge. Jeg skal oppdatere litt på samspillet mellom dem når jeg ikke er på jobb. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Omg. Det er over et ÅR siden jeg har oppdatert her. Hjelpes. Ja. Jeg har da vært opptatt det siste året Jeg har fått ny samboer, Kuro har fått ny pappa, og nå skal jeg egentlig sitte og lese til

Se her'a.

Jeg blir varm inni meg av hvor glad jeg er i bølla mi. Jeg fikk ikke med meg at SiriEveline tok bildet engang.

Kuro har fått seg en Minion! :D

De er jo bare så innmari søte sammen. De driver og prøver å finne ut hvordan de skal leke sammen, og Kuro har ikke helt forstått at Minion ikke synes dralek er fullt så gøy.

I dag hadde samboeren min satt på opptak av Kuro (uten å si fra til meg), og da jeg kom hjem, unne han informere om at det bare hadde vært lyd én gang, og det var ett enkelt bjeff. Så NÅ folkens, NÅ har det løsnet! Hipp hipp hurra!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Så skjønt! :) Artig at de går så godt sammen da! (jeg liker forresten bøkene dine også :P )

Jeg ble fridd til da jeg la ut samme bilde på imgur.com nettopp på grunn av bøkene :aww::lol:

Jeg er helt enig, selvfølgelig, de er kjempefine sammen! Nå løper de rundt og leker her, jeg hadde ikke forestilt meg at de skulle få SÅ mye glede av hverandre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 3 weeks later...
Jeg er utrolig fascinert av hvordan en voksen shiba kan adoptere en katt så fullstendig. Det hadde IKKE skjedd her i huset! :P

Nei, sant, det er helt rart! Men utrolig koselig, da. :)

Kuro er blitt utrolig mye mer harmonisk etter at vi fikk pus i hus. Han er mye roligere og mer avslappet, og virker generelt sett lykkeligere. Det er virkelig helt fantastisk.

De har nå lært seg å prate sammen. Minion er blitt helt husvarm, og kaster seg rundt halsen til Kuro og biter ham i nakken for å få ham til å leke, og Kuro leker med. Det er som oftest katten som blir for voldsom, sånn at Kuro klynker og går sin vei, ikke motsatt, og vi er jo så stolte av ham. :wub: I tillegg tåler han å dele matskålen sin med pus (forutsatt at han har fått spise seg nesten mett på forhånd, vel å merke...), og inviterer gjerne Minion til lek med hva det måtte være. Han har oppdaget at pus liker å leke med dinglende sokker, så han henter gjerne en sokk og dingler den foran pus, før han løøøøper sin vei med katten etter. Himmel altså. :lol:

I går var vi på første kurskveld i Grunnferdigheter, og han var SÅ flink! Både treneren og en annen kursdeltaker komplimenterte oss etterpå - treneren med at vi var dødsflinke, og kursdeltakeren med at det er så gøy å se på oss trene, for det er så tydelig at vi koser oss. Og det gjorde vi virkelig altså, jeg følte at jeg virkelig fikk skikkelig uttelling for treningen vi har drevet med i det siste. Så nå er målet en skikkelig god avstands-sitt eller ligg, og en velfungerende fvf. Og vet dere hva, det tror jeg jammen vi kan få til. :D For i går hadde jeg en helt fantastisk hund.

:wub:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå, med Pus som hodepute :wub::wub:

Ja, er det ikke søtt? :D

Hvis pus kommer oppi for å kose på Kuro, da får han deng altså. :aww: Men det hender at pus ligger der fra før, og hvis Kuro også vil ligge der, ja, da skal han også det, og da blir det veldig søtt å se på. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 1 month later...

Her om dagen møtte vi på en nabo i heisen. Han hilste på Kuro, og spurte oss om vi bodde i 5B. Ja, sa i. Vel, han bodde i 4B, altså i leiligheten direkte under oss, og han kunne informere om at hunden hørtes ut som om han ble analprobet rett som det var, med høylydte skrik med bare sekunders mellomrom.

Jeg døde litt inni meg. Var virkelig ikke separasjonsangsten blitt noe bedre? Jeg spurte litt mer for å prøve å finne ut når dette var - jeg mener, det er jo faktisk ikke så mange måneder siden vi fikk katt, og før det var det jo mye hyling. Men han var ikke sikker, og jeg gikk ut av heisen med vondt i magen. Etter det har sambis og jeg nærmest listet oss ut av leiligheten for å høre etter om han hyler eller ikke når vi går. Vi har ikke hørt noe, men likevel er bekymringen der for at han setter i gang etter at vi har dratt.

I dag morges var ikke sambis kommet hjem fra kompisenes gamingnatt før jeg sto opp. Jeg dro på jobb og møtte ham på veien, da var han på vei hjem. Og da jeg kom hjem fra jobb, kunne han meddele at han hadde listet seg inn - og Kuro hadde ikke VÅKNET engang, for han sov så søtt på sofaen, bare 15 minutter etter at jeg hadde dratt.

HURRA! :blissysmile:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...