Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare ting du trodde da du var liten?


Guest Yellow
 Share

Recommended Posts

Har du noen historier på lur av rare ting du trodde når du var liten? :D

Er tross alt ikke så lett å forstå alt rundt deg når du vokser opp, og feiltolker informasjon.

Kan starte med noe jeg trodde i min all uvitenhet som liten, hadde nemlig klart å få med meg at pølser var laget av grisen, og var da HELT sikker på at pølsene kom ferdige i strimler ut av pattene til mammagrisen for å fôre ungene sine, så jeg spurte foreldrene mine om det gjorde vondt for grisen å lage pølser. :rolleyes2:

Faren min prøvde (i en litt for ung alder?) å forklare meg menneskets opprinnelse, at vi stammet fra apene og gradvis ble slik som vi var i dag. Synes dette var veldig interessant og synes det forklarte godt hvorfor pappaen min hadde så mye hår på kroppen, så insisterte å få se på et babybilde av han, og gjett om jeg ble skuffet da det ikke var en liten sjimpanse-baby på de bildene. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så en gang en film, og han ene i filmen, han døde. Jeg ble veldig frustrert da jeg så en annen film hvor samme mannen var med, men konkluderte med at denne filmen nok var laget før den der hvor han døde. Men, så døde han i den filmen og. DA ble jeg forvirret. Men så fikk jeg forklart hvordan det hele hang sammen.

Filmer i svart/hvitt var selvsagt laget på den tiden da man ikke hadde farger, og det må jo ha vært veldig kjedelig å leve da.

Ble også skuffet da jeg faktisk ikke kunne gå bak tv'n og se hvordan en mann så ut forfra uten klær, han stod med ryggen til mot skjermen, og da må man jo kunne gå bak for å titte. Den gang ei.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg har sagt det før, men da jeg var liten, så trodde jeg at når det var krig, så løp det mange afrikanske menn i bastskjørt og spyd. Og da Gulfkrigen brøt ut, så trodde jeg at det var fordi så mange spilte golf ...

Jeg hadde faktisk noen sånne funderinger tidligere i dag, men da hadde jeg ikke lest tråden, og nå er alt glemt. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var vel en 3-4 år gammel, tror jeg, da jeg hadde en "diskusjon" med mamma angående pappa sin snorking. Jeg kunne vedde på at pappa sikkert ville snorke masse etter han var dau! Jeg fikk helt skrekken da mamma fortalte meg at når man var døde, pustet man ikke lengere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var overbevist om at det bodde dinosaurer i skogen bak blokken vår...

Det var en lyktestolpe som lyste hver kveld midt i skogen, og lyset formet seg som et dinosaurshode (i mine øyne).

Og hver gang det snødde brøytet vaktmesterne fortauene og parkeringsplassene, og laget derfor store snøhauger.

Jeg var sikkert på at det var dinosaurene som hadde laget dem om natten, slik at dem kunne gjemme eggene sine der.

Jeg og en venninne gravde i dem snøhaugene så mye vi orket hele tiden, og vi fant egg! Vi var overbevist om at dem runde isklumpene var dinosauregg! :queen:

All respekt for barns fantasi! :punk:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i perioder sikker på at jeg var adoptert, fordi ingen i familien forsto min kjærlighet til dyr. Det var alltid meg mot resten.Jeg var yngst, så det var ensomt og noen ganger iltt skummelt å føle seg så trolig lite forstått. Jeg var nok adoptert :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde at lokkemenn gikk rundt med lokk på hodet, så jeg skjønte ikke hvorfor alle snakket om at man ikke kunne se hvem som var lokkemenn ...

Trodde også at da det var sort/hvitt TV, så var det sånn ellers også for de filmet jo sånn det var ...

Politiet var også kjempe farlig for de skulle ta meg hele tiden hvis de så meg trodde jeg ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, barn er jammen herlige!

En ting til jeg kom på, er at jeg var sikker på at grunnen til at man skulle kikke seg for veien så mange ganger og være HELT sikker på at bilen/e stoppet før du begynte å gå over, var at folk hadde så dårlig tid at det ikke var sikkert de gadd å stoppe for små barn, og med vilje bare kunne kjøre rett over deg. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/29/2012 at 5:10 PM, Wildah skrev:

Da jeg var liten trodde jeg at hver gang en sang ble spilt på radioen, så måtte artisten synge :icon_redface: Jeg husker at jeg syntes veldig synd på en artist, fordi sangen hans ble spilt hele tiden...han måtte jo bli lei av å synge!

  På 1/29/2012 at 5:20 PM, Mumle Mu skrev:

Jeg var overbevist om at det var rekeøyne i fårikålen..

*Flir* Jeg også.

Jeg trodde man ble gravid av å kysse.

Ooog på kjøkkenet hadde vi flislagt gulv, og ett sted var en bitteliten del av en flis borte. Jeg var bombesikker på at det bodde mus der (1 cm dypt hull), og at musen var syk siden den aldri var fremme. Så jeg la ut ost til den med gullfiskene sin prikkesyke-medisin på. Det lå der ofte i flere uker før foreldrene mine oppdaget det og fikk fjernet den råtne osten.

Musen har enda ikke vist seg :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde at fordøyelsen var en skjelettklo/hånd som hang inne i magen, den plukket opp mat som den moste mellom fingrene, og gjorde det klart for å bli sendt ned i tarmen.

Kjæresten min trodde at alle skurker som dør i filmer var kriminelle fra virkeligheten som fikk straff for sine handlinger og måtte dø/bli skadet i filmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde det bodde Critters under sengen min etter at min 2 år eldre bror fant filmen og satt den på en morgen når foreldrene mine sov. Jeg var da 5-6 år. Der er en scene hvor de triller under sengen til en liten jente. Men de bodde kun der hvis jeg tittet under sengen. Ergo: jeg tittet aldri under sengen etter at jeg gikk å la meg.

CRITTERS3CRITE.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/29/2012 at 5:46 PM, Camo skrev:

Mamma sa at han på skiltet pleide å gå rundt i bygdene for å passe på at barn var inne i riktig tid på kveldene da hun var liten. Jeg har ennå ikke blitt motbevist. Still plausible.

Gjensidige-Logo.gif

Ikke heelt feil. Han mannen der er en tidlig vekter, og oppgavene deres var blant annet å gå rundt å passe på at det ble holdt ro og orden i gatene om natten. Den stangen i høyre hånd er morgenstjernen (forsvarsvåpen, men også et tegn på verdighet og sin plikt til å våke over den sovende by), og lykten i venstre hånd var for å ta seg av byens gatebelysning. De passet spesielt på brannfaren, og holdt oversikt over vindretningen og hvor mye klokka var. Og sånt. Sånn om du lurte. :P

http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Vekter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/29/2012 at 5:36 PM, ida skrev:

Jeg var i perioder sikker på at jeg var adoptert, fordi ingen i familien forsto min kjærlighet til dyr. Det var alltid meg mot resten.Jeg var yngst, så det var ensomt og noen ganger iltt skummelt å føle seg så trolig lite forstått. Jeg var nok adoptert :D

Åh! Det husker jeg storesøstera mi sa til meg. At mamma var bare tanta mi, og den ekte mammaen min bodde i Afrika ... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faren min takla dårlig bråk og støy og høylydte diskusjoner fra baksetet i bilen, vi hadde en hauggammel Mercedes. På ene sidevinduet sto noe skrevet, antakelig "typebetegnelsen" på vinduet eller noe sånt, men neida. Det sto det "forstyrr ikke sjåføren," ifølge fadern og det trodde vi alle tre på. :baby:

I samme bilen var det ei rød, lita lampe på dashbordet som lyste fordi .... fordi.... eeehhh.... husker ikke :icon_redface: , men ihvertfall, ifølge fadern var sånn at da den lampa lyste så var det melding fra Houston, og da var det sånn, det visste vi alle sammen. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/29/2012 at 6:24 PM, JeanetteH skrev:

Jeg trodde det bodde Critters under sengen min etter at min 2 år eldre bror fant filmen og satt den på en morgen når foreldrene mine sov. Jeg var da 5-6 år. Der er en scene hvor de triller under sengen til en liten jente. Men de bodde kun der hvis jeg tittet under sengen. Ergo: jeg tittet aldri under sengen etter at jeg gikk å la meg.

CRITTERS3CRITE.JPG

Haha, jeg så Alle Critters-filmene sammen med min fem år eldre tante. Jeg var sikkert 7-8 år og trøstet meg med at de fantes ikke, det var bare film.

Men kjære tante sa at "dersom de ikke finnes, hvordan har de greid å lage filmen da?" Jeg: :blink::baby::frantics:

Jeg trodde forøvrig også at de som døde i filmer døde på ordentlig, og "trøstet" meg med at de var sikkert slemme skurker som ble straffet :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde jo som mange andre at Labbetuss var en helt ekte OES. Det vil si, fram til vi hadde en stor oppvisning på kulturhuset hvor Labbetuss skulle være. Jeg skulle være med og danse ballett og ble geleidet bak scenen der jeg fikk mitt livs sjokk. Kostymet til Labbetuss lå nemlig i en haug på gulvet. Det var det mest grusomme jeg hadde sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når søskenbarnene mine ble født (tvillinger, 5-6 år yngre), var jeg fast bestemt på å aldri gifte meg! For når man giftet seg så fikk man automatisk barn, og barn skulle jeg alldeles IKKE ha! :lol: Tok noen år før det ble oppklart, for å si det sånn :aww:

Og så trodde jeg at menneskekroppen bare var et stort hulrom fra halsen og ned. Hadde ikke hverken organer eller involler, bare masse blod som lå der! Etter pappa forklarte meg hvordan det var, med et hjemmetegnet anatomibilde, så ble jeg kvalm hver gang jeg så på et annet menneske i nærmere et år etterpå :lol:

Og voksne gråt aldri! Det trodde jeg helt til jeg var en 8-9 år.Når man fylte 18, så gråt man ikke mer. Så jeg måtte forte meg å gråte ferdig før jeg fylte 18, så jeg ikke hadde noe i tårelageret som skvulpet når jeg ble stor! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...