Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare ting du trodde da du var liten?


Recommended Posts

Skrevet

Har du noen historier på lur av rare ting du trodde når du var liten? :D

Er tross alt ikke så lett å forstå alt rundt deg når du vokser opp, og feiltolker informasjon.

Kan starte med noe jeg trodde i min all uvitenhet som liten, hadde nemlig klart å få med meg at pølser var laget av grisen, og var da HELT sikker på at pølsene kom ferdige i strimler ut av pattene til mammagrisen for å fôre ungene sine, så jeg spurte foreldrene mine om det gjorde vondt for grisen å lage pølser. :rolleyes2:

Faren min prøvde (i en litt for ung alder?) å forklare meg menneskets opprinnelse, at vi stammet fra apene og gradvis ble slik som vi var i dag. Synes dette var veldig interessant og synes det forklarte godt hvorfor pappaen min hadde så mye hår på kroppen, så insisterte å få se på et babybilde av han, og gjett om jeg ble skuffet da det ikke var en liten sjimpanse-baby på de bildene. :D

Skrevet

Jeg så en gang en film, og han ene i filmen, han døde. Jeg ble veldig frustrert da jeg så en annen film hvor samme mannen var med, men konkluderte med at denne filmen nok var laget før den der hvor han døde. Men, så døde han i den filmen og. DA ble jeg forvirret. Men så fikk jeg forklart hvordan det hele hang sammen.

Filmer i svart/hvitt var selvsagt laget på den tiden da man ikke hadde farger, og det må jo ha vært veldig kjedelig å leve da.

Ble også skuffet da jeg faktisk ikke kunne gå bak tv'n og se hvordan en mann så ut forfra uten klær, han stod med ryggen til mot skjermen, og da må man jo kunne gå bak for å titte. Den gang ei.

  • Like 3
Skrevet

Tror jeg har sagt det før, men da jeg var liten, så trodde jeg at når det var krig, så løp det mange afrikanske menn i bastskjørt og spyd. Og da Gulfkrigen brøt ut, så trodde jeg at det var fordi så mange spilte golf ...

Jeg hadde faktisk noen sånne funderinger tidligere i dag, men da hadde jeg ikke lest tråden, og nå er alt glemt. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg var vel en 3-4 år gammel, tror jeg, da jeg hadde en "diskusjon" med mamma angående pappa sin snorking. Jeg kunne vedde på at pappa sikkert ville snorke masse etter han var dau! Jeg fikk helt skrekken da mamma fortalte meg at når man var døde, pustet man ikke lengere :P

Skrevet

Da jeg var liten trodde jeg at hver gang en sang ble spilt på radioen, så måtte artisten synge :icon_redface: Jeg husker at jeg syntes veldig synd på en artist, fordi sangen hans ble spilt hele tiden...han måtte jo bli lei av å synge!

  • Like 2
Skrevet

Jeg var overbevist om at det bodde dinosaurer i skogen bak blokken vår...

Det var en lyktestolpe som lyste hver kveld midt i skogen, og lyset formet seg som et dinosaurshode (i mine øyne).

Og hver gang det snødde brøytet vaktmesterne fortauene og parkeringsplassene, og laget derfor store snøhauger.

Jeg var sikkert på at det var dinosaurene som hadde laget dem om natten, slik at dem kunne gjemme eggene sine der.

Jeg og en venninne gravde i dem snøhaugene så mye vi orket hele tiden, og vi fant egg! Vi var overbevist om at dem runde isklumpene var dinosauregg! :queen:

All respekt for barns fantasi! :punk:

  • Like 1
Skrevet

Jeg var i perioder sikker på at jeg var adoptert, fordi ingen i familien forsto min kjærlighet til dyr. Det var alltid meg mot resten.Jeg var yngst, så det var ensomt og noen ganger iltt skummelt å føle seg så trolig lite forstått. Jeg var nok adoptert :D

Skrevet

Min storebror var slem og fortalte meg på bilturene med familien, at de der 'brå sving skiltene' (sorte og gule 'piler') var der hvor alle vepsene samlet seg for å fly trygt over veien. Jeg fant ut i fjor at det ikke var sant :(

  • Like 3
Skrevet

Jeg trodde at lokkemenn gikk rundt med lokk på hodet, så jeg skjønte ikke hvorfor alle snakket om at man ikke kunne se hvem som var lokkemenn ...

Trodde også at da det var sort/hvitt TV, så var det sånn ellers også for de filmet jo sånn det var ...

Politiet var også kjempe farlig for de skulle ta meg hele tiden hvis de så meg trodde jeg ...

Skrevet

Mamma sa at han på skiltet pleide å gå rundt i bygdene for å passe på at barn var inne i riktig tid på kveldene da hun var liten. Jeg har ennå ikke blitt motbevist. Still plausible.

Gjensidige-Logo.gif

  • Like 1
Skrevet

Haha, barn er jammen herlige!

En ting til jeg kom på, er at jeg var sikker på at grunnen til at man skulle kikke seg for veien så mange ganger og være HELT sikker på at bilen/e stoppet før du begynte å gå over, var at folk hadde så dårlig tid at det ikke var sikkert de gadd å stoppe for små barn, og med vilje bare kunne kjøre rett over deg. :aww:

Skrevet

Da jeg var liten trodde jeg at hver gang en sang ble spilt på radioen, så måtte artisten synge :icon_redface: Jeg husker at jeg syntes veldig synd på en artist, fordi sangen hans ble spilt hele tiden...han måtte jo bli lei av å synge!

Jeg var overbevist om at det var rekeøyne i fårikålen..

*Flir* Jeg også.

Jeg trodde man ble gravid av å kysse.

Ooog på kjøkkenet hadde vi flislagt gulv, og ett sted var en bitteliten del av en flis borte. Jeg var bombesikker på at det bodde mus der (1 cm dypt hull), og at musen var syk siden den aldri var fremme. Så jeg la ut ost til den med gullfiskene sin prikkesyke-medisin på. Det lå der ofte i flere uker før foreldrene mine oppdaget det og fikk fjernet den råtne osten.

Musen har enda ikke vist seg :gaah:

Skrevet

Jeg trodde at fordøyelsen var en skjelettklo/hånd som hang inne i magen, den plukket opp mat som den moste mellom fingrene, og gjorde det klart for å bli sendt ned i tarmen.

Kjæresten min trodde at alle skurker som dør i filmer var kriminelle fra virkeligheten som fikk straff for sine handlinger og måtte dø/bli skadet i filmen.

Skrevet

Jeg trodde det bodde Critters under sengen min etter at min 2 år eldre bror fant filmen og satt den på en morgen når foreldrene mine sov. Jeg var da 5-6 år. Der er en scene hvor de triller under sengen til en liten jente. Men de bodde kun der hvis jeg tittet under sengen. Ergo: jeg tittet aldri under sengen etter at jeg gikk å la meg.

CRITTERS3CRITE.JPG

Skrevet

Mamma sa at han på skiltet pleide å gå rundt i bygdene for å passe på at barn var inne i riktig tid på kveldene da hun var liten. Jeg har ennå ikke blitt motbevist. Still plausible.

Gjensidige-Logo.gif

Ikke heelt feil. Han mannen der er en tidlig vekter, og oppgavene deres var blant annet å gå rundt å passe på at det ble holdt ro og orden i gatene om natten. Den stangen i høyre hånd er morgenstjernen (forsvarsvåpen, men også et tegn på verdighet og sin plikt til å våke over den sovende by), og lykten i venstre hånd var for å ta seg av byens gatebelysning. De passet spesielt på brannfaren, og holdt oversikt over vindretningen og hvor mye klokka var. Og sånt. Sånn om du lurte. :P

http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Vekter

Skrevet

Jeg var i perioder sikker på at jeg var adoptert, fordi ingen i familien forsto min kjærlighet til dyr. Det var alltid meg mot resten.Jeg var yngst, så det var ensomt og noen ganger iltt skummelt å føle seg så trolig lite forstått. Jeg var nok adoptert :D

Åh! Det husker jeg storesøstera mi sa til meg. At mamma var bare tanta mi, og den ekte mammaen min bodde i Afrika ... :lol:

Skrevet

Jeg trodde det bodde Critters under sengen min etter at min 2 år eldre bror fant filmen og satt den på en morgen når foreldrene mine sov. Jeg var da 5-6 år. Der er en scene hvor de triller under sengen til en liten jente. Men de bodde kun der hvis jeg tittet under sengen. Ergo: jeg tittet aldri under sengen etter at jeg gikk å la meg.

CRITTERS3CRITE.JPG

Haha, jeg så Alle Critters-filmene sammen med min fem år eldre tante. Jeg var sikkert 7-8 år og trøstet meg med at de fantes ikke, det var bare film.

Men kjære tante sa at "dersom de ikke finnes, hvordan har de greid å lage filmen da?" Jeg: :blink::baby::frantics:

Jeg trodde forøvrig også at de som døde i filmer døde på ordentlig, og "trøstet" meg med at de var sikkert slemme skurker som ble straffet :aww:

Skrevet

Jeg trodde jo som mange andre at Labbetuss var en helt ekte OES. Det vil si, fram til vi hadde en stor oppvisning på kulturhuset hvor Labbetuss skulle være. Jeg skulle være med og danse ballett og ble geleidet bak scenen der jeg fikk mitt livs sjokk. Kostymet til Labbetuss lå nemlig i en haug på gulvet. Det var det mest grusomme jeg hadde sett.

Skrevet

Noen sa til meg en gang da jeg var liten at hvis jeg drepte en edderkopp så kom hele "familien" dens til å lukte det, og så komme for å hevne den. Tør fortsatt ikke drepe edderkopper, jeg :(

Skrevet

Når søskenbarnene mine ble født (tvillinger, 5-6 år yngre), var jeg fast bestemt på å aldri gifte meg! For når man giftet seg så fikk man automatisk barn, og barn skulle jeg alldeles IKKE ha! :lol: Tok noen år før det ble oppklart, for å si det sånn :aww:

Og så trodde jeg at menneskekroppen bare var et stort hulrom fra halsen og ned. Hadde ikke hverken organer eller involler, bare masse blod som lå der! Etter pappa forklarte meg hvordan det var, med et hjemmetegnet anatomibilde, så ble jeg kvalm hver gang jeg så på et annet menneske i nærmere et år etterpå :lol:

Og voksne gråt aldri! Det trodde jeg helt til jeg var en 8-9 år.Når man fylte 18, så gråt man ikke mer. Så jeg måtte forte meg å gråte ferdig før jeg fylte 18, så jeg ikke hadde noe i tårelageret som skvulpet når jeg ble stor! :lol:

Skrevet

Jeg kommer ikke på noe jeg trodde, men kan fortelle at min mor trodde alle hadde små tråhylser inni hodet, så de mennene som fikk måne ikke hadde vært flink nok til å kjøpe rett størrelse/mengde som liten.

Skrevet

Hehe, da jeg var liten trodde jeg en av naboene var Alf Prøysen (bare fordi han var gammal). Og så trodde jeg at det var JEG som hadde funnet opp ulvehund! Så sa til kusina mi at det var ulvehunder i skogen her.

Og så trodde jeg det var hekser ute som om natten kidnappet små barn (det hadde søsteren min sagt). Og at det var et skummelt ovnmonster i kjelleren.

Jeg trodde også at jeg kjente alle fra "Huset med det rare i" (barne TV-program) i virkeligheten. Klarte ikke å skille mellom TV og virkelighet helt.

Og så trodde jeg at når man satt i badekaret og badet, måtte man gå ut FØR man tok ut proppen, hvis ikke kunne man bli sugt ned i sluket :( Og at det kom haier opp av sluket. Var livredd for sluket!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...