Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er utrolig trist å tenke på! Vurderer å ta en dunker igjen som neste hund, også låne den ut til pappa, så kan han jakte med den, så den får brukt seg til det den er avla for. For det er en utrolig herlige hunderase!

  • Like 1
Skrevet

Kjempetrasig om de skulle dø ut.

Men for meg er det med de Norske hunderasene litt som de Norske hesterasene.

Jeg vil gjerne at de skal leve videre, men de tiltaler meg ikke nok til at jeg kunne tenke meg å eie en.

Sånn er det jo med mange hunderaser, kanskje til og med flertallet av verdens raser.

Noen tiltaler meg, andre ikke.

Guest lijenta
Skrevet

Det er en av dem som tiltaler meg men det er ikke alt like lett å få gjenomført som jeg gjerne vil få gjort og dårlig samvittighet vil jeg ikke ha. SÅ må en gjerne ha tid til å stille og å få valpekull så en kan bidra til en positiv utvikling for rasen

Skrevet

Kom til å tenke på norsk buhund og shiba, hva er egentlig forskjellen på dem? Har litt inntrykk av at de er ganske like i gemytt og væremåte, bortsett fra at buhunden kanskje har lettere for å bjeffe. Er jeg helt på jordet?

Skrevet

Jøss, interessant å lese at engelsk setter er nær utryddelse i England, mens den fremdeles har solid fotfeste i Norge.

Jeg synes dunkeren er en vakker og morsom hund, men samtidig en hund som ikke passer mine interesser og mitt hundehold - dessverre.

Lundehunden er absolutt en maskotkanditat, men ikke per i dag :hmm:

Skrevet

Det er jo ikke første gangen vi leser disse nyhetene, og det er jo synd at Norge har problemer med å ta vare på rasene sine. Jeg kan godt se for meg at jeg kan få meg lundehund eller buhund i fremtiden, men harehundrasene er per i dag ikke så interessante for meg.

Jøss, interessant å lese at engelsk setter er nær utryddelse i England, mens den fremdeles har solid fotfeste i Norge.

Ja, det synes jeg også! Men det har nok en del med rasens egenskaper å gjøre. Jakt og friluftsliv er jo veldig populært i Norge. En kamerat av meg har engelsk setter, og han omtaler dem som sjeldne. Han ble veldig overrasket da jeg fortalte at det er en av de mest populære rasene i Norge.

Skrevet

Jeg syns det er fryktelig synd at statusen for 6 av de norske hunderasene er at de står i fare for å dø ut. Det er en del av den Norske kulturarven, og jeg ville i alle fall sett det som et tap om disse rasene skulle bli utryddet.

Jeg tror veldig mange godt kunne valgt en av de norske hunderasene, og jeg håper inderlig flere får opp øynene for denne gjengen fremover. Lundehunden og Buhunden er ypperlige allroundere og aktive familiehunder, svarthunden er kanskje ikke så mye dårligere enn gråhunden som folk skal ha det til (jeg går ut i fra at det er en av grunnene til at svarthunden ikke er like populær som gråhunden, men jeg aner null niks om elgjakt og forskjellen mellom disse rasene, så korriger meg gjerne om jeg tar feil) og med alle småviltjegerne i Norge skulle man ikke tro at de to Norske harehundene er utrydningstruet. De Norske rasene blir bortvalgt for mer populære raser, selv om bruksområdene deres passer mange av de som heller velger andre raser. Nå er det riktignok ikke bare mangel på valpekjøpere som er problemet, jeg vet at i alle fall for buhunden så har de hatt problemer med å produsere nok valper til å fylle etterspørselen, og det er jo i utgangspunktet supert, men når man da kjører rasen lenger og lenger ned i grøfta blant annet pga metadoravl på en rase med en allerede alt for liten genpool, så er man like langt. Det er en liten tankevekker at buhundens status i USA er langt bedre enn den er i rasens opprinnelige hjemland...

Skrevet

Jeg kunne faktisk tenke meg norsk elghund, grå, jeg. Flotte hunder, men jeg er hverken en jeger eller noe "jakt-sport"- menneske (jakt, blodspor, osv) så det er liksom spørs om oppdrettere hadde velgt meg... Det beste er vel om at de blir brukt til det de ble avlet for, men jeg vet ikke hva oppdrettere tenker når det er snakk om å "redde" en rase.

Guest lijenta
Skrevet

Hvis jeg husker rett så er Nors elghund sort egnet som bandhund (altså går i band sammen med en fører og finner elgen for så å drive den mot en av postene det sitter en elgjeger på) og i Norge så er de fleste hundene som jakter på elg hunder som går løse og søker opp elgen og varsler.

Skrevet

Kom til å tenke på norsk buhund og shiba, hva er egentlig forskjellen på dem? Har litt inntrykk av at de er ganske like i gemytt og væremåte, bortsett fra at buhunden kanskje har lettere for å bjeffe. Er jeg helt på jordet?

Jeg kjenner en buhund og (nå skal jeg ikke si at ALLE er sånn) men hun virker å være ganske forskjellig fra shiba. Hun er faktisk veldig mye hund og mye meninger, noen ganger går hun supert i ag. mens andre ganger skiter hun langt i det! Synes Shiba virker mere "katteaktige" og verdige?

Skrevet

Droplet dunker *drømme*

Men nei, kjenner ingen harajegere, så da utgår den :(

Men om det fantes en som vil trene og jakte med den, men ikke ha fulltidsansvaret, hadde jeg ikke nølt med å kjøpt en jeg!

Skrevet

Jeg kjenner en buhund og (nå skal jeg ikke si at ALLE er sånn) men hun virker å være ganske forskjellig fra shiba. Hun er faktisk veldig mye hund og mye meninger, noen ganger går hun supert i ag. mens andre ganger skiter hun langt i det! Synes Shiba virker mere "katteaktige" og verdige?

Hm, ja, jeg vet ikke... Har litt inntrykk av at buhunder brukes mer i lp/ag enn hva shibaer gjør og dermed egner seg mer til det, men har egentlig ikke peiling :) Fine er de begge to!

Skrevet

Det er vel ofte slik at hunder ofte blir mer populære i andre land enn sitt eget hjemland. Noe med at de virker litt mer "eksotiske" da, kanskje?

England har det samme problemet med noen av sine raser, som står i fare for å dø ut. De to som var nevnt i artikkelen jeg leste i magasinet YourDog var Otter hound (langhåret, minner mye om bearded collie egentlig) og så den lille, pussig utseende Dandie Dinmont terrieren (har terrier-pels, er grå og hvit med dachs-formet kropp og en pussig sveis :P )

Skrevet

Jeg får ta en lundehund jeg da, bare for å bidra. De er søte, men jeg blir alltid overrasket over hvor bittesmå de er når jeg ser en.

Da tar jeg en norsk elghund, grå :wub:

44435.jpg

Skrevet

De fleste norske hunderasene er jakthunder, så skjønner at ikke mange er interessert. Buhund er mer allround hund sammen med lundehunden (selv om den i utgangspunktet er jakthund den og) og begge delene har jeg sett ganske ofte egentlig. Jeg vil tro det er værst for de jakthundene. Veldig synd at de kan forsvinne. Samme med norske hesteraser. Pga den store valgfriheten man har når til dags med all verdens raser, vil de norske forsvinne i bakgrunnen. :(

Skrevet

Jeg synes i likhet med mange andre at det er synd om disse rasene dør ut. Jeg tror nok personlig at alle de norske spisshundene + dunker vil overleve om de ikke får et sterkt tap av populæritet. Akkurat nå er det i alle fall økt fokus på alle de norske rasene. Så får vi håpe det gir en ønsket effekt.

Derimot er jeg mer skeptisk til Hygenhund og Haldenstøver sin overlevelse. De har så bitte små genpooler, og så vidt meg bekjent heller ikke noen nevneverdig populæritet utenfor Norges grenser? Her må man nok belage seg på (ytterligere) utkrysninger for at rasene skal overleve i det lange løp. Jeg er også bekymret for Lundehundens genetiske helse, og denne rasen ville sikkert også nytt godt av en utkrysning eller ti. Problemet er bare at Lundehunden er veldig spesiell. Klarer man å ta vare på alle de spesielle anatomiske detaljene ved Lundehund hvis man gjør noen utkrysninger?

For harehundene finnes det jo mange typelike raser å velge i som utkrysningspartner.

Er man ikke ville til å foreta en utkrysning (noe jeg veldig fint kan forstå at man ikke er) så er det kanskje bedre for individene av rasen at rasen får dø ut? Da alternativet nok, på et eller annet tidspunkt, vil være en høy akkumulering av genetiske problemer på grunn av alt for høy innavlsprosent. Er det i tillegg genetiske sykdommer i rasen så blir det en kjempeutfordring å holde noe slikt i sjakk på såpass små populasjoner.

Jeg håper, og antar, at raseklubbene til disse rasene jobber med disse problemene.

For øvrig synes jeg også at det var interessant å lese at Engelsk Setter er i faresonen i hjemlandet. Men der er også de aller fleste settere avlet mest for show, og derfor temmelig ulike de jaktsetterne man finner her til lands. (bare sjekk bilder av cruftsvinnere f.eks. av setter rasene)

Edit: selv har jeg en "nesten norsk" rase, Siberian Husky hadde ikke eksistert i dag om det ikke var for en gjeng nordmenn i Alaska ;)

Skrevet
Da tar jeg en norsk elghund, grå :wub:44435.jpg
Den grå elghunden er ikke utrydningstruet. den kommer på 2. plass av antall registrerte i fjor. Velg heller en buhund eller en svarthund, du;-)
Skrevet

Jeg kunne tenke meg en buhund for å virkelig kunne svare på hvordan den er i forhold til shiba. Slik som det er nå så kan jeg kun svare på spørsmål om utseendet, får daglig spørsmål om det er en buhund jeg har. Elsker utseendet deres.. er noe med spisshunder altså!

Pratet med ei dame i parken med svart elghund som sa at rasen var på godt vei opp nå, og at en av grunnene var at flere oppdaget at det er ganske praktisk å ha båndhund når fler og fler løshunder blir tatt av ulven. Var visst spesielt mange som ble solgt til sverige. Syntes det hørtes litt spennende ut om det stemmer.

Skrevet

Jeg har selv Norsk lundehund og synes det er kjempe synd hvis de eller de andre norske hunde rasene skal dø ut..Det er vel kanskje blitt sånn at folk velger mer typisk Lp hunder hvis det er deres interesse osv

Desverre er lundehunden disponert for noe som kalles IL sykdommen klubben har gitt masse penger til Nvh for at man skal prøve og finne ut hvorfor den sykdommen oppstår på noen,men andre ikke..Ellers er de jo ikke plaget av noe andre sykdommer og når det kommer til og blande inn andre raser for og bevare lundehunden er jeg ikke helt sikker på om det lar seg gjøre da lundehunden har et spesiellt utsendet :D

Håper flere vil velge norske raser i fremtiden :bananas:

Skrevet

Det er klart at det er synd at gamle raser ikke har bestandsdyktig stamme, men samtidig er det jo vanskelig (ikke minst FEIL) å overbevise folk om at de må kjøpe hunder som kanskje ikke passer til deres bruk..

Da må man jo spørre seg om de faktisk ikke er "bra nok" til sitt bruksområde?

Elghunden ER jo den foretrukne jaktkameraten når man jakter elg - selv om det sikkert finnes andre raser som funker bra til det også. Men hva med den store mengden av småviltjegere i Norge - hvorfor velger de utenlandske harehunder istedenfor norske? DET er jo der hele problemstillingen ligger, vil jeg tro.

NKK har jo i alle fall gjort et lite forsøk - gratis påmelding og registrering av de mest sjeldne. Noen som har hørt om det har hjulpet? Vet ikke om harehundklubbene har egne prøver for kun de norske rasene? Hva med NM og andre sånne spesifikke konkurranser kun tilrettelagt for egne raser? Subsider til jegere som bruker dem? Rabatter på forsikringer/veterinærer? Masse mulige tiltak som kan tas for å kanskje friste flere til å velge en haldenstøver fremfor en hamiltonstøver... (Ute at jeg har det minste peiling på jaktform her - beklager om de brukes til totalt forskjellige ting!)

Det blir jo helt feil hvis "sånne som meg" skulle kjøpe dunker og hygenhund og begynne oppdrett, da man ikke har det minste interesse av jaktdelen av hunden. Etter noen generasjoner ville jo rasene raskt blitt kun en selskaps-/utstillingshund, og deres jaktvilje og iver hadde neppe vært første prioritet hos verken oppdretter eller kjøper..

Tror ikke DET er noen god løsning heller...

Og til "klikkertante" - nå gjetter jeg bare, men antar du tenker på f.eks. engelsk bulldog. Jeg er i sterk tvil om en dunker engang er i nærheten av et alternativ til hundekjøperen som bestermmer seg for en eng.bull eller en pekingeser, liksom..

Så det å forbedre helsen til allerede eksisterende (og tallmessige store) raser er vel et helt annet diskusjonstema?

Susanne

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...