Gå til innhold
Hundesonen.no

6 av 7 norske hunderaser kan dø ut


Artemis
 Share

Recommended Posts

Kjempetrasig om de skulle dø ut.

Men for meg er det med de Norske hunderasene litt som de Norske hesterasene.

Jeg vil gjerne at de skal leve videre, men de tiltaler meg ikke nok til at jeg kunne tenke meg å eie en.

Sånn er det jo med mange hunderaser, kanskje til og med flertallet av verdens raser.

Noen tiltaler meg, andre ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det er en av dem som tiltaler meg men det er ikke alt like lett å få gjenomført som jeg gjerne vil få gjort og dårlig samvittighet vil jeg ikke ha. SÅ må en gjerne ha tid til å stille og å få valpekull så en kan bidra til en positiv utvikling for rasen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, interessant å lese at engelsk setter er nær utryddelse i England, mens den fremdeles har solid fotfeste i Norge.

Jeg synes dunkeren er en vakker og morsom hund, men samtidig en hund som ikke passer mine interesser og mitt hundehold - dessverre.

Lundehunden er absolutt en maskotkanditat, men ikke per i dag :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke første gangen vi leser disse nyhetene, og det er jo synd at Norge har problemer med å ta vare på rasene sine. Jeg kan godt se for meg at jeg kan få meg lundehund eller buhund i fremtiden, men harehundrasene er per i dag ikke så interessante for meg.

Jøss, interessant å lese at engelsk setter er nær utryddelse i England, mens den fremdeles har solid fotfeste i Norge.

Ja, det synes jeg også! Men det har nok en del med rasens egenskaper å gjøre. Jakt og friluftsliv er jo veldig populært i Norge. En kamerat av meg har engelsk setter, og han omtaler dem som sjeldne. Han ble veldig overrasket da jeg fortalte at det er en av de mest populære rasene i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er fryktelig synd at statusen for 6 av de norske hunderasene er at de står i fare for å dø ut. Det er en del av den Norske kulturarven, og jeg ville i alle fall sett det som et tap om disse rasene skulle bli utryddet.

Jeg tror veldig mange godt kunne valgt en av de norske hunderasene, og jeg håper inderlig flere får opp øynene for denne gjengen fremover. Lundehunden og Buhunden er ypperlige allroundere og aktive familiehunder, svarthunden er kanskje ikke så mye dårligere enn gråhunden som folk skal ha det til (jeg går ut i fra at det er en av grunnene til at svarthunden ikke er like populær som gråhunden, men jeg aner null niks om elgjakt og forskjellen mellom disse rasene, så korriger meg gjerne om jeg tar feil) og med alle småviltjegerne i Norge skulle man ikke tro at de to Norske harehundene er utrydningstruet. De Norske rasene blir bortvalgt for mer populære raser, selv om bruksområdene deres passer mange av de som heller velger andre raser. Nå er det riktignok ikke bare mangel på valpekjøpere som er problemet, jeg vet at i alle fall for buhunden så har de hatt problemer med å produsere nok valper til å fylle etterspørselen, og det er jo i utgangspunktet supert, men når man da kjører rasen lenger og lenger ned i grøfta blant annet pga metadoravl på en rase med en allerede alt for liten genpool, så er man like langt. Det er en liten tankevekker at buhundens status i USA er langt bedre enn den er i rasens opprinnelige hjemland...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne faktisk tenke meg norsk elghund, grå, jeg. Flotte hunder, men jeg er hverken en jeger eller noe "jakt-sport"- menneske (jakt, blodspor, osv) så det er liksom spørs om oppdrettere hadde velgt meg... Det beste er vel om at de blir brukt til det de ble avlet for, men jeg vet ikke hva oppdrettere tenker når det er snakk om å "redde" en rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hvis jeg husker rett så er Nors elghund sort egnet som bandhund (altså går i band sammen med en fører og finner elgen for så å drive den mot en av postene det sitter en elgjeger på) og i Norge så er de fleste hundene som jakter på elg hunder som går løse og søker opp elgen og varsler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom til å tenke på norsk buhund og shiba, hva er egentlig forskjellen på dem? Har litt inntrykk av at de er ganske like i gemytt og væremåte, bortsett fra at buhunden kanskje har lettere for å bjeffe. Er jeg helt på jordet?

Jeg kjenner en buhund og (nå skal jeg ikke si at ALLE er sånn) men hun virker å være ganske forskjellig fra shiba. Hun er faktisk veldig mye hund og mye meninger, noen ganger går hun supert i ag. mens andre ganger skiter hun langt i det! Synes Shiba virker mere "katteaktige" og verdige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner en buhund og (nå skal jeg ikke si at ALLE er sånn) men hun virker å være ganske forskjellig fra shiba. Hun er faktisk veldig mye hund og mye meninger, noen ganger går hun supert i ag. mens andre ganger skiter hun langt i det! Synes Shiba virker mere "katteaktige" og verdige?

Hm, ja, jeg vet ikke... Har litt inntrykk av at buhunder brukes mer i lp/ag enn hva shibaer gjør og dermed egner seg mer til det, men har egentlig ikke peiling :) Fine er de begge to!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ofte slik at hunder ofte blir mer populære i andre land enn sitt eget hjemland. Noe med at de virker litt mer "eksotiske" da, kanskje?

England har det samme problemet med noen av sine raser, som står i fare for å dø ut. De to som var nevnt i artikkelen jeg leste i magasinet YourDog var Otter hound (langhåret, minner mye om bearded collie egentlig) og så den lille, pussig utseende Dandie Dinmont terrieren (har terrier-pels, er grå og hvit med dachs-formet kropp og en pussig sveis :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste norske hunderasene er jakthunder, så skjønner at ikke mange er interessert. Buhund er mer allround hund sammen med lundehunden (selv om den i utgangspunktet er jakthund den og) og begge delene har jeg sett ganske ofte egentlig. Jeg vil tro det er værst for de jakthundene. Veldig synd at de kan forsvinne. Samme med norske hesteraser. Pga den store valgfriheten man har når til dags med all verdens raser, vil de norske forsvinne i bakgrunnen. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes i likhet med mange andre at det er synd om disse rasene dør ut. Jeg tror nok personlig at alle de norske spisshundene + dunker vil overleve om de ikke får et sterkt tap av populæritet. Akkurat nå er det i alle fall økt fokus på alle de norske rasene. Så får vi håpe det gir en ønsket effekt.

Derimot er jeg mer skeptisk til Hygenhund og Haldenstøver sin overlevelse. De har så bitte små genpooler, og så vidt meg bekjent heller ikke noen nevneverdig populæritet utenfor Norges grenser? Her må man nok belage seg på (ytterligere) utkrysninger for at rasene skal overleve i det lange løp. Jeg er også bekymret for Lundehundens genetiske helse, og denne rasen ville sikkert også nytt godt av en utkrysning eller ti. Problemet er bare at Lundehunden er veldig spesiell. Klarer man å ta vare på alle de spesielle anatomiske detaljene ved Lundehund hvis man gjør noen utkrysninger?

For harehundene finnes det jo mange typelike raser å velge i som utkrysningspartner.

Er man ikke ville til å foreta en utkrysning (noe jeg veldig fint kan forstå at man ikke er) så er det kanskje bedre for individene av rasen at rasen får dø ut? Da alternativet nok, på et eller annet tidspunkt, vil være en høy akkumulering av genetiske problemer på grunn av alt for høy innavlsprosent. Er det i tillegg genetiske sykdommer i rasen så blir det en kjempeutfordring å holde noe slikt i sjakk på såpass små populasjoner.

Jeg håper, og antar, at raseklubbene til disse rasene jobber med disse problemene.

For øvrig synes jeg også at det var interessant å lese at Engelsk Setter er i faresonen i hjemlandet. Men der er også de aller fleste settere avlet mest for show, og derfor temmelig ulike de jaktsetterne man finner her til lands. (bare sjekk bilder av cruftsvinnere f.eks. av setter rasene)

Edit: selv har jeg en "nesten norsk" rase, Siberian Husky hadde ikke eksistert i dag om det ikke var for en gjeng nordmenn i Alaska ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne tenke meg en buhund for å virkelig kunne svare på hvordan den er i forhold til shiba. Slik som det er nå så kan jeg kun svare på spørsmål om utseendet, får daglig spørsmål om det er en buhund jeg har. Elsker utseendet deres.. er noe med spisshunder altså!

Pratet med ei dame i parken med svart elghund som sa at rasen var på godt vei opp nå, og at en av grunnene var at flere oppdaget at det er ganske praktisk å ha båndhund når fler og fler løshunder blir tatt av ulven. Var visst spesielt mange som ble solgt til sverige. Syntes det hørtes litt spennende ut om det stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv Norsk lundehund og synes det er kjempe synd hvis de eller de andre norske hunde rasene skal dø ut..Det er vel kanskje blitt sånn at folk velger mer typisk Lp hunder hvis det er deres interesse osv

Desverre er lundehunden disponert for noe som kalles IL sykdommen klubben har gitt masse penger til Nvh for at man skal prøve og finne ut hvorfor den sykdommen oppstår på noen,men andre ikke..Ellers er de jo ikke plaget av noe andre sykdommer og når det kommer til og blande inn andre raser for og bevare lundehunden er jeg ikke helt sikker på om det lar seg gjøre da lundehunden har et spesiellt utsendet :D

Håper flere vil velge norske raser i fremtiden :bananas:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart at det er synd at gamle raser ikke har bestandsdyktig stamme, men samtidig er det jo vanskelig (ikke minst FEIL) å overbevise folk om at de må kjøpe hunder som kanskje ikke passer til deres bruk..

Da må man jo spørre seg om de faktisk ikke er "bra nok" til sitt bruksområde?

Elghunden ER jo den foretrukne jaktkameraten når man jakter elg - selv om det sikkert finnes andre raser som funker bra til det også. Men hva med den store mengden av småviltjegere i Norge - hvorfor velger de utenlandske harehunder istedenfor norske? DET er jo der hele problemstillingen ligger, vil jeg tro.

NKK har jo i alle fall gjort et lite forsøk - gratis påmelding og registrering av de mest sjeldne. Noen som har hørt om det har hjulpet? Vet ikke om harehundklubbene har egne prøver for kun de norske rasene? Hva med NM og andre sånne spesifikke konkurranser kun tilrettelagt for egne raser? Subsider til jegere som bruker dem? Rabatter på forsikringer/veterinærer? Masse mulige tiltak som kan tas for å kanskje friste flere til å velge en haldenstøver fremfor en hamiltonstøver... (Ute at jeg har det minste peiling på jaktform her - beklager om de brukes til totalt forskjellige ting!)

Det blir jo helt feil hvis "sånne som meg" skulle kjøpe dunker og hygenhund og begynne oppdrett, da man ikke har det minste interesse av jaktdelen av hunden. Etter noen generasjoner ville jo rasene raskt blitt kun en selskaps-/utstillingshund, og deres jaktvilje og iver hadde neppe vært første prioritet hos verken oppdretter eller kjøper..

Tror ikke DET er noen god løsning heller...

Og til "klikkertante" - nå gjetter jeg bare, men antar du tenker på f.eks. engelsk bulldog. Jeg er i sterk tvil om en dunker engang er i nærheten av et alternativ til hundekjøperen som bestermmer seg for en eng.bull eller en pekingeser, liksom..

Så det å forbedre helsen til allerede eksisterende (og tallmessige store) raser er vel et helt annet diskusjonstema?

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...