Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er utrolig trist å tenke på! Vurderer å ta en dunker igjen som neste hund, også låne den ut til pappa, så kan han jakte med den, så den får brukt seg til det den er avla for. For det er en utrolig herlige hunderase!

  • Like 1
Skrevet

Kjempetrasig om de skulle dø ut.

Men for meg er det med de Norske hunderasene litt som de Norske hesterasene.

Jeg vil gjerne at de skal leve videre, men de tiltaler meg ikke nok til at jeg kunne tenke meg å eie en.

Sånn er det jo med mange hunderaser, kanskje til og med flertallet av verdens raser.

Noen tiltaler meg, andre ikke.

Guest lijenta
Skrevet

Det er en av dem som tiltaler meg men det er ikke alt like lett å få gjenomført som jeg gjerne vil få gjort og dårlig samvittighet vil jeg ikke ha. SÅ må en gjerne ha tid til å stille og å få valpekull så en kan bidra til en positiv utvikling for rasen

Skrevet

Kom til å tenke på norsk buhund og shiba, hva er egentlig forskjellen på dem? Har litt inntrykk av at de er ganske like i gemytt og væremåte, bortsett fra at buhunden kanskje har lettere for å bjeffe. Er jeg helt på jordet?

Skrevet

Jøss, interessant å lese at engelsk setter er nær utryddelse i England, mens den fremdeles har solid fotfeste i Norge.

Jeg synes dunkeren er en vakker og morsom hund, men samtidig en hund som ikke passer mine interesser og mitt hundehold - dessverre.

Lundehunden er absolutt en maskotkanditat, men ikke per i dag :hmm:

Skrevet

Det er jo ikke første gangen vi leser disse nyhetene, og det er jo synd at Norge har problemer med å ta vare på rasene sine. Jeg kan godt se for meg at jeg kan få meg lundehund eller buhund i fremtiden, men harehundrasene er per i dag ikke så interessante for meg.

Jøss, interessant å lese at engelsk setter er nær utryddelse i England, mens den fremdeles har solid fotfeste i Norge.

Ja, det synes jeg også! Men det har nok en del med rasens egenskaper å gjøre. Jakt og friluftsliv er jo veldig populært i Norge. En kamerat av meg har engelsk setter, og han omtaler dem som sjeldne. Han ble veldig overrasket da jeg fortalte at det er en av de mest populære rasene i Norge.

Skrevet

Jeg syns det er fryktelig synd at statusen for 6 av de norske hunderasene er at de står i fare for å dø ut. Det er en del av den Norske kulturarven, og jeg ville i alle fall sett det som et tap om disse rasene skulle bli utryddet.

Jeg tror veldig mange godt kunne valgt en av de norske hunderasene, og jeg håper inderlig flere får opp øynene for denne gjengen fremover. Lundehunden og Buhunden er ypperlige allroundere og aktive familiehunder, svarthunden er kanskje ikke så mye dårligere enn gråhunden som folk skal ha det til (jeg går ut i fra at det er en av grunnene til at svarthunden ikke er like populær som gråhunden, men jeg aner null niks om elgjakt og forskjellen mellom disse rasene, så korriger meg gjerne om jeg tar feil) og med alle småviltjegerne i Norge skulle man ikke tro at de to Norske harehundene er utrydningstruet. De Norske rasene blir bortvalgt for mer populære raser, selv om bruksområdene deres passer mange av de som heller velger andre raser. Nå er det riktignok ikke bare mangel på valpekjøpere som er problemet, jeg vet at i alle fall for buhunden så har de hatt problemer med å produsere nok valper til å fylle etterspørselen, og det er jo i utgangspunktet supert, men når man da kjører rasen lenger og lenger ned i grøfta blant annet pga metadoravl på en rase med en allerede alt for liten genpool, så er man like langt. Det er en liten tankevekker at buhundens status i USA er langt bedre enn den er i rasens opprinnelige hjemland...

Skrevet

Jeg kunne faktisk tenke meg norsk elghund, grå, jeg. Flotte hunder, men jeg er hverken en jeger eller noe "jakt-sport"- menneske (jakt, blodspor, osv) så det er liksom spørs om oppdrettere hadde velgt meg... Det beste er vel om at de blir brukt til det de ble avlet for, men jeg vet ikke hva oppdrettere tenker når det er snakk om å "redde" en rase.

Guest lijenta
Skrevet

Hvis jeg husker rett så er Nors elghund sort egnet som bandhund (altså går i band sammen med en fører og finner elgen for så å drive den mot en av postene det sitter en elgjeger på) og i Norge så er de fleste hundene som jakter på elg hunder som går løse og søker opp elgen og varsler.

Skrevet

Kom til å tenke på norsk buhund og shiba, hva er egentlig forskjellen på dem? Har litt inntrykk av at de er ganske like i gemytt og væremåte, bortsett fra at buhunden kanskje har lettere for å bjeffe. Er jeg helt på jordet?

Jeg kjenner en buhund og (nå skal jeg ikke si at ALLE er sånn) men hun virker å være ganske forskjellig fra shiba. Hun er faktisk veldig mye hund og mye meninger, noen ganger går hun supert i ag. mens andre ganger skiter hun langt i det! Synes Shiba virker mere "katteaktige" og verdige?

Skrevet

Droplet dunker *drømme*

Men nei, kjenner ingen harajegere, så da utgår den :(

Men om det fantes en som vil trene og jakte med den, men ikke ha fulltidsansvaret, hadde jeg ikke nølt med å kjøpt en jeg!

Skrevet

Jeg kjenner en buhund og (nå skal jeg ikke si at ALLE er sånn) men hun virker å være ganske forskjellig fra shiba. Hun er faktisk veldig mye hund og mye meninger, noen ganger går hun supert i ag. mens andre ganger skiter hun langt i det! Synes Shiba virker mere "katteaktige" og verdige?

Hm, ja, jeg vet ikke... Har litt inntrykk av at buhunder brukes mer i lp/ag enn hva shibaer gjør og dermed egner seg mer til det, men har egentlig ikke peiling :) Fine er de begge to!

Skrevet

Det er vel ofte slik at hunder ofte blir mer populære i andre land enn sitt eget hjemland. Noe med at de virker litt mer "eksotiske" da, kanskje?

England har det samme problemet med noen av sine raser, som står i fare for å dø ut. De to som var nevnt i artikkelen jeg leste i magasinet YourDog var Otter hound (langhåret, minner mye om bearded collie egentlig) og så den lille, pussig utseende Dandie Dinmont terrieren (har terrier-pels, er grå og hvit med dachs-formet kropp og en pussig sveis :P )

Skrevet

Jeg får ta en lundehund jeg da, bare for å bidra. De er søte, men jeg blir alltid overrasket over hvor bittesmå de er når jeg ser en.

Da tar jeg en norsk elghund, grå :wub:

44435.jpg

Skrevet

De fleste norske hunderasene er jakthunder, så skjønner at ikke mange er interessert. Buhund er mer allround hund sammen med lundehunden (selv om den i utgangspunktet er jakthund den og) og begge delene har jeg sett ganske ofte egentlig. Jeg vil tro det er værst for de jakthundene. Veldig synd at de kan forsvinne. Samme med norske hesteraser. Pga den store valgfriheten man har når til dags med all verdens raser, vil de norske forsvinne i bakgrunnen. :(

Skrevet

Jeg synes i likhet med mange andre at det er synd om disse rasene dør ut. Jeg tror nok personlig at alle de norske spisshundene + dunker vil overleve om de ikke får et sterkt tap av populæritet. Akkurat nå er det i alle fall økt fokus på alle de norske rasene. Så får vi håpe det gir en ønsket effekt.

Derimot er jeg mer skeptisk til Hygenhund og Haldenstøver sin overlevelse. De har så bitte små genpooler, og så vidt meg bekjent heller ikke noen nevneverdig populæritet utenfor Norges grenser? Her må man nok belage seg på (ytterligere) utkrysninger for at rasene skal overleve i det lange løp. Jeg er også bekymret for Lundehundens genetiske helse, og denne rasen ville sikkert også nytt godt av en utkrysning eller ti. Problemet er bare at Lundehunden er veldig spesiell. Klarer man å ta vare på alle de spesielle anatomiske detaljene ved Lundehund hvis man gjør noen utkrysninger?

For harehundene finnes det jo mange typelike raser å velge i som utkrysningspartner.

Er man ikke ville til å foreta en utkrysning (noe jeg veldig fint kan forstå at man ikke er) så er det kanskje bedre for individene av rasen at rasen får dø ut? Da alternativet nok, på et eller annet tidspunkt, vil være en høy akkumulering av genetiske problemer på grunn av alt for høy innavlsprosent. Er det i tillegg genetiske sykdommer i rasen så blir det en kjempeutfordring å holde noe slikt i sjakk på såpass små populasjoner.

Jeg håper, og antar, at raseklubbene til disse rasene jobber med disse problemene.

For øvrig synes jeg også at det var interessant å lese at Engelsk Setter er i faresonen i hjemlandet. Men der er også de aller fleste settere avlet mest for show, og derfor temmelig ulike de jaktsetterne man finner her til lands. (bare sjekk bilder av cruftsvinnere f.eks. av setter rasene)

Edit: selv har jeg en "nesten norsk" rase, Siberian Husky hadde ikke eksistert i dag om det ikke var for en gjeng nordmenn i Alaska ;)

Skrevet
Da tar jeg en norsk elghund, grå :wub:44435.jpg
Den grå elghunden er ikke utrydningstruet. den kommer på 2. plass av antall registrerte i fjor. Velg heller en buhund eller en svarthund, du;-)
Skrevet

Jeg kunne tenke meg en buhund for å virkelig kunne svare på hvordan den er i forhold til shiba. Slik som det er nå så kan jeg kun svare på spørsmål om utseendet, får daglig spørsmål om det er en buhund jeg har. Elsker utseendet deres.. er noe med spisshunder altså!

Pratet med ei dame i parken med svart elghund som sa at rasen var på godt vei opp nå, og at en av grunnene var at flere oppdaget at det er ganske praktisk å ha båndhund når fler og fler løshunder blir tatt av ulven. Var visst spesielt mange som ble solgt til sverige. Syntes det hørtes litt spennende ut om det stemmer.

Skrevet

Jeg har selv Norsk lundehund og synes det er kjempe synd hvis de eller de andre norske hunde rasene skal dø ut..Det er vel kanskje blitt sånn at folk velger mer typisk Lp hunder hvis det er deres interesse osv

Desverre er lundehunden disponert for noe som kalles IL sykdommen klubben har gitt masse penger til Nvh for at man skal prøve og finne ut hvorfor den sykdommen oppstår på noen,men andre ikke..Ellers er de jo ikke plaget av noe andre sykdommer og når det kommer til og blande inn andre raser for og bevare lundehunden er jeg ikke helt sikker på om det lar seg gjøre da lundehunden har et spesiellt utsendet :D

Håper flere vil velge norske raser i fremtiden :bananas:

Skrevet

Det er klart at det er synd at gamle raser ikke har bestandsdyktig stamme, men samtidig er det jo vanskelig (ikke minst FEIL) å overbevise folk om at de må kjøpe hunder som kanskje ikke passer til deres bruk..

Da må man jo spørre seg om de faktisk ikke er "bra nok" til sitt bruksområde?

Elghunden ER jo den foretrukne jaktkameraten når man jakter elg - selv om det sikkert finnes andre raser som funker bra til det også. Men hva med den store mengden av småviltjegere i Norge - hvorfor velger de utenlandske harehunder istedenfor norske? DET er jo der hele problemstillingen ligger, vil jeg tro.

NKK har jo i alle fall gjort et lite forsøk - gratis påmelding og registrering av de mest sjeldne. Noen som har hørt om det har hjulpet? Vet ikke om harehundklubbene har egne prøver for kun de norske rasene? Hva med NM og andre sånne spesifikke konkurranser kun tilrettelagt for egne raser? Subsider til jegere som bruker dem? Rabatter på forsikringer/veterinærer? Masse mulige tiltak som kan tas for å kanskje friste flere til å velge en haldenstøver fremfor en hamiltonstøver... (Ute at jeg har det minste peiling på jaktform her - beklager om de brukes til totalt forskjellige ting!)

Det blir jo helt feil hvis "sånne som meg" skulle kjøpe dunker og hygenhund og begynne oppdrett, da man ikke har det minste interesse av jaktdelen av hunden. Etter noen generasjoner ville jo rasene raskt blitt kun en selskaps-/utstillingshund, og deres jaktvilje og iver hadde neppe vært første prioritet hos verken oppdretter eller kjøper..

Tror ikke DET er noen god løsning heller...

Og til "klikkertante" - nå gjetter jeg bare, men antar du tenker på f.eks. engelsk bulldog. Jeg er i sterk tvil om en dunker engang er i nærheten av et alternativ til hundekjøperen som bestermmer seg for en eng.bull eller en pekingeser, liksom..

Så det å forbedre helsen til allerede eksisterende (og tallmessige store) raser er vel et helt annet diskusjonstema?

Susanne

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...