Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er det negativt å hilse på ukjente hunder?


acinom
 Share

Recommended Posts

Hehe... Jeg syns sånne hundemøtesamtaler er grusomt kjedelige. "Åhja, det er tispe, ja? Er det renraset labrador? Men hun er jo så liten og slank? Neimen er hun åtte år, hun virker jo så mye yngre! Ja min er så glad i å leke, men han blir litt fort sliten. Fint vær nå ja, deilig med litt snø, så er det ikke så glatt. Pleier du å gå mye her du eller? Ja vi bor rett der borte, så det er bare å komme og ringe på om hunden din vil leke mer." Nei takk.

Eller som vi hadde med forrige bikkja en TRILLION ganger:

"Åh, hei! Kan de hilse?" (så får de hilse)

Så spør damen eller mannen igjen:

"Hva slags hund er det?"

Jeg svarer: "En toller"

Dama/mannen: "Collie?"

Jeg: "Nei, TOLLER"

Dama/mannen: "Åja, en collie, ja. "

Jeg: "Nei, en nova scotia duck tolling retriever."

Og da får jeg ALLTID dette svaret:

"Ååååhja, en sånn der retriever, ja!" :no:

(Dette ble fryktelig off topic, beklager!)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fordi jeg ikke gidder å stå og pjatte med fremmede folk.

Hehe... Jeg syns sånne hundemøtesamtaler er grusomt kjedelige. "Åhja, det er tispe, ja? Er det renraset labrador? Men hun er jo så liten og slank? Neimen er hun åtte år, hun virker jo så mye yngre! Ja

Mens jeg er så mongo at jeg elsker å snakke med folk, kjente eller ukjente. Sosialantropolog, much?

Det trenger jo ikke være negativt å hilse på andre hunder på tur, men tror det er mest positivt for eierne. Ser ikke nytten for hunden. Syns det er bedre at de har "hundevenner" som de treffer jevnlig og leker godt sammen med. Hvorfor ta sjangsen på smitte og dårlige opplevelser når du ikke må?

Har inntrykk av at mange av de som har "de må jo få hilse"-holdningen ikke har så mange andre venner til hundene sine, og at dette er den eneste kontakten hunden deres har med andre hunder.

For meg så handler det mest om hva jeg gidder og ikke gidder de neste 15 årene. Og det er en hund som maser/bjeffer/drar hver gang vi ser en annen hund på tur. I tillegg trener vi mye på å være i ro mens andre hunder er i bevegelse. Orker ikke en hund som piper/maser/bjeffer hvis vi står på sidelinjen osv.

Også vil jeg jo selvsagt at hun skal være trygg på andre hunder og ikke få dårlige opplevelser :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det tredje syns jeg ikke andre hunder trenger og bli utsatt for hennes drittoppførsel.

Altså, jeg likte innlegget fordi jeg er helt enig, ikke fordi jeg synes det er kjempegøy at Supra er tispete. :lol:

[...]Men når jeg går på tur med bikkja KOSER jeg meg, har som regel musikk i ørene og er langt, langt inne i drømmeverden og bare nyter naturen med bikkja og deilig musikk, evt stillhet. [...]

Jeg trur litt av mitt problem er at jeg snakker veldig mye med jentene når vi er på tur. De gangene vi er på steder hvor det er andre folk, så virker vi jo veldig kontaktbare, der jeg skravler i vei og de er søte, gøyale og pene der de leker med hverandre og meg. Jeg har forøvrig aldri på musikk på ørene, for da "hører" jeg jo ikke dem eller verden ordentlig. :) Når vi er på ordentlig tur er de jo alltid løse, for det er ingen andre som gidder å gå der vi går.

Smitte har jeg aldri tenkt på.. Og jeg har en snart 7 år gammel hund som aldri har vært syk. For meg blir det litt hysterisk å tenke på, men så bor ikke jeg midt i byen heller. Dessuten får ikke Chess hilse på hunder som ikke ser "normale" ut itf hygiene.

Jeg føler meg absolutt ikke hysterisk som tenker på dette, da jeg bor MIDT i Oslo sentrum med svært mange hunder på alle hold, gjerne med eiere som synes at det er helt supert at tiskelusken sin får susse på alt og alle. Jeg har også lært. Jeg dreiv med latmannslufting av Aiko da hun var liten, og syntes det var helt greit å slippe henne løs i parken sammen med andre hunder vi hadde blitt kjent med. Hun har fikk kennelhoste da hun var 4 mnd gammel. Imouto har sjelden løpt løs i parkene her omkring, men har vært desto mer på utstilling, og har aldri vært sjuk. Når det gjelder kontakt med ustelte hunder, så er dette ganske vanskelig å kontrollere om noen skulle dukke opp, da de gjerne er løse. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar ikke hunden min hilse på alle og enhver, rett og slett fordi det er så mange bananas-hunder der ute som overkjører fullstendig en forsiktig og småengstelig type som henne. Labradorer som velter henne over ende (og sin egen eier i samme slengen, i forsøket på å nå bort til min hund), eller schäfere og boxere som bykser rett på osv.

Men hovedgrunnen til at jeg ikke stopper for å hilse på alle, er at min hund er så godt som uinteressert og heller vil gå videre. Da gidder ikke jeg å prøve og tvinge henne heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg absolutt ikke hysterisk som tenker på dette, da jeg bor MIDT i Oslo sentrum med svært mange hunder på alle hold, gjerne med eiere som synes at det er helt supert at tiskelusken sin får susse på alt og alle. Jeg har også lært. Jeg dreiv med latmannslufting av Aiko da hun var liten, og syntes det var helt greit å slippe henne løs i parken sammen med andre hunder vi hadde blitt kjent med. Hun har fikk kennelhoste da hun var 4 mnd gammel. Imouto har sjelden løpt løs i parkene her omkring, men har vært desto mer på utstilling, og har aldri vært sjuk. Når det gjelder kontakt med ustelte hunder, så er dette ganske vanskelig å kontrollere om noen skulle dukke opp, da de gjerne er løse. :)

Altså - jeg sier ikke at du er hysterisk :P Jeg synes det hadde vært hysterisk dersom JEG var veldig opptatt av det, jeg som tross alt ferdes mest i vanlige boligområder og skogholt. Der møter man ikke alle de rare hundene som befinner seg i byen.

Utstilling derimot er noe jeg ikke er spesielt begeistret for å ta med bikkjene på, faktisk. Er det et sted man kan bli smittet av mye rart er det på utstilling. Derfor har jeg konsekvent ikke tatt med Chess om hun ikke skal stilles. Skal vi stille så MÅ vi jo inn, men jeg utsetter ikke hundene for den smittefaren bare for moro.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gidder ikke la mine hilse på fremmede hunder så ofte, fordi Joshi ikke liker det, og fordi Tufani girer seg opp så voldsomt. Tenker egentlig ikke så mye på smitte. Men jeg synes også det er grusomt kjedelig med den tvungne samtalen som følger med den andre hundeeieren :P "Ka rase e det?" BASENJI! "Ba...?" BASENJI! "Basseniiii?" Jaaa... "Hvor gamle er de da? Er de like gamle?? Blablablabla"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

like greit at de lærer seg at hunder vi møter, de skal vi passere. Tar seg ikke like godt ut om man kommer der med et åttespann eller større som "bare vil hilse". og ettersom hundene ER en flokk, så får de pleiet sosiale behov der. Fremmede hunder blir bare smittebærere omtrent :)

PS: da jeg bare hadde en, fikk hunden hilse om vi gikk tusletur, men aldri i sele.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen problemer med å hilse å på folk som kommer bort med sin hund. Jeg tar ikke med mine hunder bort til fremmede hunder på gaten, men kommer det folk bort kan jeg fint ta en prat og hundene får hilse. Jeg har sjelden møtt dritthunder som kommer bort med eier jeg.

Elwira pleier jeg holde unna, men hu får da virkelig oppføre seg og stå pent ved meg når vi møter folk med hunder.

Mayah får hilse. Hun er flink og glad med alle, så det er ikke noe problem.

Jeg opplever det sånn at de fleste respekterer at jeg sier at Elwira ikke trenger hilse.

De få gangene jeg møter hunder jeg ikke tror mine hunder har noe godt av å hilse på, sier jeg at de ikke trenger, og ikke noe mer.

Utrolig sjelden det går galt her. Turene våre er stort sett fult med hyggelige folk og hunder :)

Mine hunder er vandt med å ikke få hilse på alt vi går forbi. Mayah er en ofte liten klov ved passering, men hun er bare valpen, så det er ingen krise.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gidder ikke la mine hilse på fremmede hunder så ofte, fordi Joshi ikke liker det, og fordi Tufani girer seg opp så voldsomt. Tenker egentlig ikke så mye på smitte. Men jeg synes også det er grusomt kjedelig med den tvungne samtalen som følger med den andre hundeeieren :P "Ka rase e det?" BASENJI! "Ba...?" BASENJI! "Basseniiii?" Jaaa... "Hvor gamle er de da? Er de like gamle?? Blablablabla"

Men gærne-Monti gikk helt fint! Jadda :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på hvor man bor, og så klart hva slags hund man har. Jeg flytta litt utpå landet i fjor og her er det så sjelden man møter hunder at det ikke er noe problem å hilse hvis det er ok en hund. Og den ene hunden vi pleier å møte er ok.

I mer sentrale områder med trange fortauer og mer stress, blir det feil å skulle hilse på alt og alle etter min mening. Allikevel synes jeg ikke det var noe problem med løse hunder/hilsende hunder i de årene jeg bodde mer sentralt. Det beste trikset er å smile/nikke til eier mens man bare strener forbi. Man skylder ingen noen forklaring på hvorfor man ikke stopper opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Loke var jeg nazi på det siden han bygde seg opp så vanvittig høye forventninger til alt han møtte som muligens kunne ligne en hund.

Med Mozza er det fordi jeg ikke vil at hun skal få negative opplevelser. Når hun får mer selvsikkerhet i møte med hunder kommer jeg til å bli mer avslappet. Virker bikkja hyggelig, så hvorfor ikke.. Men det kommer an på Mozza. Hvordan hun blir til slutt.

Jeg tror det er langt større mulighet for å pådra seg smitte ved å dra på utstilling faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

- Sykdom og smitte

- Angus er ufin og unghund for tiden, og jeg vil ikke at andre hundeeiere skal få negative opplevelser

- Jeg vil at Angus skal lære seg å ignorere og passere hunder uten å døpåseg, da han nå dørpåseg hver gang vi ser en artsfrend :P

- Æ gidd itj og synes det er unødvendig å måtte hilse på aaaalle andre hunder. Han har faste lekekamerater og det får holde :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg likte innlegget fordi jeg er helt enig, ikke fordi jeg synes det er kjempegøy at Supra er tispete. :lol:

*ler*

Altså, jeg liker henne veldig godt som hun er. Hun er den som ignorerer og signaliserer at hun ikke vil ha noe med andre hunder å gjøre. Om hun går i bånd, får hun det kjempetravelt med å komme forbi. Er hun løs, oppsøker hun meg og hvis da den andre hunden kommer bort til henne, så får den ganske enkelt beskjed om å pelle seg vekk.

Jeg glemmer ikke da lille smula velta en svær og langbeint vorsterhann. Hun bumpa til han med et brøl, så han havna på ryggen, så kom hun inn på plass og travet pent videre ved siden av meg. Da hadde jeg hatt henne i ca 14 dager, så jeg ble litt overrasket over hva som bodde i lille saken :D:wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leo får hilse om noen spør om de kan hilse, prøver å få han rolig før han får hilse da.. Her vi bor møter vi faktisk sjelden på folk med hunder selvom det bor ganske mange her i feltet, men vi går nok litt mere ordentlig i skogen enn enkelte her ja.. Smittefarene tenker jeg på innimellom, men ikke så mye, glemmer det litt i hverdagen og på tur jeg :P

Men dere som ikke lar hundene hilse fordi de har egne hundevenner, hvor ofte treffer de disse vennenne sine? Leo har noen få vi er med av og til, men lurer på om han skulle vært oftere med andre hunder.. Vet ikke hva som er vanlig/lurt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg bor i kollektiv og tur med bikkja er en av de få gangene jeg får være helt aleine. Etter mange år som ansatt i div. butikker er jeg ganske lei småsnakk også. :P

I tillegg har jeg verdens lykkeligste lille BC som vil hilse på alt og alle i hele verden, så vi trener passering for alle penga.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller som vi hadde med forrige bikkja en TRILLION ganger:

"Åh, hei! Kan de hilse?" (så får de hilse)

Så spør damen eller mannen igjen:

"Hva slags hund er det?"

Jeg svarer: "En toller"

Dama/mannen: "Collie?"

Jeg: "Nei, TOLLER"

Dama/mannen: "Åja, en collie, ja. "

Jeg: "Nei, en nova scotia duck tolling retriever."

Og da får jeg ALLTID dette svaret:

"Ååååhja, en sånn der retriever, ja!" :no:

(Dette ble fryktelig off topic, beklager!)

Da er vi mer "heldige":

Fremmed: "Hvilke hunder er det?"

Meg: "Han er en blanding av Dogo Canario (forklarer hva slags dyreart det er) og Staffordshire Bull Terrier. Han her er en Staffordshire Bull Terrier! *peke på Tyson*.

"Åja, det er sånne kamphunder, ja... :thumbs:

*grafser med seg bikkja si og går veeeldig fort sin vei* :ermm:

Tyson er en hissigpropp og kan like greit fyke i trynet på hva det enn sulle vært: Stort, smått, gult eller blått. Så lenge det har fire bein og pels. Obelix er stikk motsatt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Dalmatiner er fortsatt bare valp, 3 måneder i dag faktisk.

Han har jo masse valpe fakter og er jo super gla i alle vi møter, stortsett...

Jeg jobber mye med at han ikke skal prøve og hoppe opp på alle vi går forbi, noe han gjør konstant utenom noen unntak.

Og siden vi bor midt i sentrum så går vi forbi en del mennesker som vil absolutt hilse for de synes han er så søøøt.

Men vi prøver bare og gå forbi.

Men jeg synes det er skikkelig problematisk til tider for at folk ikke skjønner man ikke kan stå og kose med den søte valpen, med alle vi går forbi..

Og for noen uker siden så møtte jeg en idiotisk dame:

Vi går på gate og Nicolas er skikkelig flink til og gå fot, noe som vi jobber iherdig med.

Så stopper damen vi skal snart gå forbi ett stykke unna med sin store hund, jeg tenker så at hun stopper opp og roer hunden sin, fordi hun ser at vi kommer. Hunden hennes legger seg ned på bakken, og jeg tenker at da går vi bare videre mot de og går forbi som ingenting.

Da når vi er 5 meter forran de, så bare slipper hun hunden sin, som løper mot oss i en stor fart for og leke.

Jeg ble bare kjempe paff, og egentlig ganske provosert !

Min Nicolas ble jo også veldig oversasket da hunden kom stormende over han og Nicolas ble jo kjempe redd og lå bare på bakken der og pipte.

Da hun damen kom så bare sa hun at hunden er så gla i valper skjønner du.. og når jeg fikk kontakt med valpen min igjen så gikk vi bare uten og snakke med denne damen.

Jeg ble så sinna, uansett om hunden hennes bare elsker valper så gir det da ingen rett til og bare slippe løs hunden på oss !

Etter det så har faktisk Nicolas vært litt reservert når andre hunder kommer, og det er jo ikke bra at han har blitt litt nærvøs.

Nå har det gått noen uker siden dette skjedde og han er igjen sikker når han får lov til og hilse på noen hunder.

Men den jobben vi har jobbet med og bare gå forbi har virket veldig for Nicolas, nå vet han at det ikke er noe spessielt og møte andre hunder, og får masse ros hver gang han bare går lykkelig forbi. :twitch:

Også er det ett slit at det er så mange som har hunden sin løs når vi går tur og jobber med denne holdningen hans, hunder som bare kommer bort og løper i rompen hans og forstyrrer og plager han.

Mange som faktisk ikke skjønner ett nei for ett nei når jeg sier at hundene deres ikke skal forstyre oss... Skikkelig fortvilende til tider...

De aller fleste jeg møter som ikke skjønner det, tenker at han er jo bare en søt liten valp. Og da er det jo bare trivelig og hilse på andre hunder... NEI, det er faktisk ikke slik bestandig !..

ahh ble ett litt lengre skriv enn det jeg egentlig tenkte, men måtte bare få det ut.. :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...