Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er det negativt å hilse på ukjente hunder?


acinom
 Share

Recommended Posts

Hehe... Jeg syns sånne hundemøtesamtaler er grusomt kjedelige. "Åhja, det er tispe, ja? Er det renraset labrador? Men hun er jo så liten og slank? Neimen er hun åtte år, hun virker jo så mye yngre! Ja min er så glad i å leke, men han blir litt fort sliten. Fint vær nå ja, deilig med litt snø, så er det ikke så glatt. Pleier du å gå mye her du eller? Ja vi bor rett der borte, så det er bare å komme og ringe på om hunden din vil leke mer." Nei takk.

Eller som vi hadde med forrige bikkja en TRILLION ganger:

"Åh, hei! Kan de hilse?" (så får de hilse)

Så spør damen eller mannen igjen:

"Hva slags hund er det?"

Jeg svarer: "En toller"

Dama/mannen: "Collie?"

Jeg: "Nei, TOLLER"

Dama/mannen: "Åja, en collie, ja. "

Jeg: "Nei, en nova scotia duck tolling retriever."

Og da får jeg ALLTID dette svaret:

"Ååååhja, en sånn der retriever, ja!" :no:

(Dette ble fryktelig off topic, beklager!)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fordi jeg ikke gidder å stå og pjatte med fremmede folk.

Hehe... Jeg syns sånne hundemøtesamtaler er grusomt kjedelige. "Åhja, det er tispe, ja? Er det renraset labrador? Men hun er jo så liten og slank? Neimen er hun åtte år, hun virker jo så mye yngre! Ja

Mens jeg er så mongo at jeg elsker å snakke med folk, kjente eller ukjente. Sosialantropolog, much?

Det trenger jo ikke være negativt å hilse på andre hunder på tur, men tror det er mest positivt for eierne. Ser ikke nytten for hunden. Syns det er bedre at de har "hundevenner" som de treffer jevnlig og leker godt sammen med. Hvorfor ta sjangsen på smitte og dårlige opplevelser når du ikke må?

Har inntrykk av at mange av de som har "de må jo få hilse"-holdningen ikke har så mange andre venner til hundene sine, og at dette er den eneste kontakten hunden deres har med andre hunder.

For meg så handler det mest om hva jeg gidder og ikke gidder de neste 15 årene. Og det er en hund som maser/bjeffer/drar hver gang vi ser en annen hund på tur. I tillegg trener vi mye på å være i ro mens andre hunder er i bevegelse. Orker ikke en hund som piper/maser/bjeffer hvis vi står på sidelinjen osv.

Også vil jeg jo selvsagt at hun skal være trygg på andre hunder og ikke få dårlige opplevelser :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det tredje syns jeg ikke andre hunder trenger og bli utsatt for hennes drittoppførsel.

Altså, jeg likte innlegget fordi jeg er helt enig, ikke fordi jeg synes det er kjempegøy at Supra er tispete. :lol:

[...]Men når jeg går på tur med bikkja KOSER jeg meg, har som regel musikk i ørene og er langt, langt inne i drømmeverden og bare nyter naturen med bikkja og deilig musikk, evt stillhet. [...]

Jeg trur litt av mitt problem er at jeg snakker veldig mye med jentene når vi er på tur. De gangene vi er på steder hvor det er andre folk, så virker vi jo veldig kontaktbare, der jeg skravler i vei og de er søte, gøyale og pene der de leker med hverandre og meg. Jeg har forøvrig aldri på musikk på ørene, for da "hører" jeg jo ikke dem eller verden ordentlig. :) Når vi er på ordentlig tur er de jo alltid løse, for det er ingen andre som gidder å gå der vi går.

Smitte har jeg aldri tenkt på.. Og jeg har en snart 7 år gammel hund som aldri har vært syk. For meg blir det litt hysterisk å tenke på, men så bor ikke jeg midt i byen heller. Dessuten får ikke Chess hilse på hunder som ikke ser "normale" ut itf hygiene.

Jeg føler meg absolutt ikke hysterisk som tenker på dette, da jeg bor MIDT i Oslo sentrum med svært mange hunder på alle hold, gjerne med eiere som synes at det er helt supert at tiskelusken sin får susse på alt og alle. Jeg har også lært. Jeg dreiv med latmannslufting av Aiko da hun var liten, og syntes det var helt greit å slippe henne løs i parken sammen med andre hunder vi hadde blitt kjent med. Hun har fikk kennelhoste da hun var 4 mnd gammel. Imouto har sjelden løpt løs i parkene her omkring, men har vært desto mer på utstilling, og har aldri vært sjuk. Når det gjelder kontakt med ustelte hunder, så er dette ganske vanskelig å kontrollere om noen skulle dukke opp, da de gjerne er løse. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar ikke hunden min hilse på alle og enhver, rett og slett fordi det er så mange bananas-hunder der ute som overkjører fullstendig en forsiktig og småengstelig type som henne. Labradorer som velter henne over ende (og sin egen eier i samme slengen, i forsøket på å nå bort til min hund), eller schäfere og boxere som bykser rett på osv.

Men hovedgrunnen til at jeg ikke stopper for å hilse på alle, er at min hund er så godt som uinteressert og heller vil gå videre. Da gidder ikke jeg å prøve og tvinge henne heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg absolutt ikke hysterisk som tenker på dette, da jeg bor MIDT i Oslo sentrum med svært mange hunder på alle hold, gjerne med eiere som synes at det er helt supert at tiskelusken sin får susse på alt og alle. Jeg har også lært. Jeg dreiv med latmannslufting av Aiko da hun var liten, og syntes det var helt greit å slippe henne løs i parken sammen med andre hunder vi hadde blitt kjent med. Hun har fikk kennelhoste da hun var 4 mnd gammel. Imouto har sjelden løpt løs i parkene her omkring, men har vært desto mer på utstilling, og har aldri vært sjuk. Når det gjelder kontakt med ustelte hunder, så er dette ganske vanskelig å kontrollere om noen skulle dukke opp, da de gjerne er løse. :)

Altså - jeg sier ikke at du er hysterisk :P Jeg synes det hadde vært hysterisk dersom JEG var veldig opptatt av det, jeg som tross alt ferdes mest i vanlige boligområder og skogholt. Der møter man ikke alle de rare hundene som befinner seg i byen.

Utstilling derimot er noe jeg ikke er spesielt begeistret for å ta med bikkjene på, faktisk. Er det et sted man kan bli smittet av mye rart er det på utstilling. Derfor har jeg konsekvent ikke tatt med Chess om hun ikke skal stilles. Skal vi stille så MÅ vi jo inn, men jeg utsetter ikke hundene for den smittefaren bare for moro.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gidder ikke la mine hilse på fremmede hunder så ofte, fordi Joshi ikke liker det, og fordi Tufani girer seg opp så voldsomt. Tenker egentlig ikke så mye på smitte. Men jeg synes også det er grusomt kjedelig med den tvungne samtalen som følger med den andre hundeeieren :P "Ka rase e det?" BASENJI! "Ba...?" BASENJI! "Basseniiii?" Jaaa... "Hvor gamle er de da? Er de like gamle?? Blablablabla"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

like greit at de lærer seg at hunder vi møter, de skal vi passere. Tar seg ikke like godt ut om man kommer der med et åttespann eller større som "bare vil hilse". og ettersom hundene ER en flokk, så får de pleiet sosiale behov der. Fremmede hunder blir bare smittebærere omtrent :)

PS: da jeg bare hadde en, fikk hunden hilse om vi gikk tusletur, men aldri i sele.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen problemer med å hilse å på folk som kommer bort med sin hund. Jeg tar ikke med mine hunder bort til fremmede hunder på gaten, men kommer det folk bort kan jeg fint ta en prat og hundene får hilse. Jeg har sjelden møtt dritthunder som kommer bort med eier jeg.

Elwira pleier jeg holde unna, men hu får da virkelig oppføre seg og stå pent ved meg når vi møter folk med hunder.

Mayah får hilse. Hun er flink og glad med alle, så det er ikke noe problem.

Jeg opplever det sånn at de fleste respekterer at jeg sier at Elwira ikke trenger hilse.

De få gangene jeg møter hunder jeg ikke tror mine hunder har noe godt av å hilse på, sier jeg at de ikke trenger, og ikke noe mer.

Utrolig sjelden det går galt her. Turene våre er stort sett fult med hyggelige folk og hunder :)

Mine hunder er vandt med å ikke få hilse på alt vi går forbi. Mayah er en ofte liten klov ved passering, men hun er bare valpen, så det er ingen krise.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gidder ikke la mine hilse på fremmede hunder så ofte, fordi Joshi ikke liker det, og fordi Tufani girer seg opp så voldsomt. Tenker egentlig ikke så mye på smitte. Men jeg synes også det er grusomt kjedelig med den tvungne samtalen som følger med den andre hundeeieren :P "Ka rase e det?" BASENJI! "Ba...?" BASENJI! "Basseniiii?" Jaaa... "Hvor gamle er de da? Er de like gamle?? Blablablabla"

Men gærne-Monti gikk helt fint! Jadda :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på hvor man bor, og så klart hva slags hund man har. Jeg flytta litt utpå landet i fjor og her er det så sjelden man møter hunder at det ikke er noe problem å hilse hvis det er ok en hund. Og den ene hunden vi pleier å møte er ok.

I mer sentrale områder med trange fortauer og mer stress, blir det feil å skulle hilse på alt og alle etter min mening. Allikevel synes jeg ikke det var noe problem med løse hunder/hilsende hunder i de årene jeg bodde mer sentralt. Det beste trikset er å smile/nikke til eier mens man bare strener forbi. Man skylder ingen noen forklaring på hvorfor man ikke stopper opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Loke var jeg nazi på det siden han bygde seg opp så vanvittig høye forventninger til alt han møtte som muligens kunne ligne en hund.

Med Mozza er det fordi jeg ikke vil at hun skal få negative opplevelser. Når hun får mer selvsikkerhet i møte med hunder kommer jeg til å bli mer avslappet. Virker bikkja hyggelig, så hvorfor ikke.. Men det kommer an på Mozza. Hvordan hun blir til slutt.

Jeg tror det er langt større mulighet for å pådra seg smitte ved å dra på utstilling faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

- Sykdom og smitte

- Angus er ufin og unghund for tiden, og jeg vil ikke at andre hundeeiere skal få negative opplevelser

- Jeg vil at Angus skal lære seg å ignorere og passere hunder uten å døpåseg, da han nå dørpåseg hver gang vi ser en artsfrend :P

- Æ gidd itj og synes det er unødvendig å måtte hilse på aaaalle andre hunder. Han har faste lekekamerater og det får holde :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg likte innlegget fordi jeg er helt enig, ikke fordi jeg synes det er kjempegøy at Supra er tispete. :lol:

*ler*

Altså, jeg liker henne veldig godt som hun er. Hun er den som ignorerer og signaliserer at hun ikke vil ha noe med andre hunder å gjøre. Om hun går i bånd, får hun det kjempetravelt med å komme forbi. Er hun løs, oppsøker hun meg og hvis da den andre hunden kommer bort til henne, så får den ganske enkelt beskjed om å pelle seg vekk.

Jeg glemmer ikke da lille smula velta en svær og langbeint vorsterhann. Hun bumpa til han med et brøl, så han havna på ryggen, så kom hun inn på plass og travet pent videre ved siden av meg. Da hadde jeg hatt henne i ca 14 dager, så jeg ble litt overrasket over hva som bodde i lille saken :D:wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leo får hilse om noen spør om de kan hilse, prøver å få han rolig før han får hilse da.. Her vi bor møter vi faktisk sjelden på folk med hunder selvom det bor ganske mange her i feltet, men vi går nok litt mere ordentlig i skogen enn enkelte her ja.. Smittefarene tenker jeg på innimellom, men ikke så mye, glemmer det litt i hverdagen og på tur jeg :P

Men dere som ikke lar hundene hilse fordi de har egne hundevenner, hvor ofte treffer de disse vennenne sine? Leo har noen få vi er med av og til, men lurer på om han skulle vært oftere med andre hunder.. Vet ikke hva som er vanlig/lurt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg bor i kollektiv og tur med bikkja er en av de få gangene jeg får være helt aleine. Etter mange år som ansatt i div. butikker er jeg ganske lei småsnakk også. :P

I tillegg har jeg verdens lykkeligste lille BC som vil hilse på alt og alle i hele verden, så vi trener passering for alle penga.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller som vi hadde med forrige bikkja en TRILLION ganger:

"Åh, hei! Kan de hilse?" (så får de hilse)

Så spør damen eller mannen igjen:

"Hva slags hund er det?"

Jeg svarer: "En toller"

Dama/mannen: "Collie?"

Jeg: "Nei, TOLLER"

Dama/mannen: "Åja, en collie, ja. "

Jeg: "Nei, en nova scotia duck tolling retriever."

Og da får jeg ALLTID dette svaret:

"Ååååhja, en sånn der retriever, ja!" :no:

(Dette ble fryktelig off topic, beklager!)

Da er vi mer "heldige":

Fremmed: "Hvilke hunder er det?"

Meg: "Han er en blanding av Dogo Canario (forklarer hva slags dyreart det er) og Staffordshire Bull Terrier. Han her er en Staffordshire Bull Terrier! *peke på Tyson*.

"Åja, det er sånne kamphunder, ja... :thumbs:

*grafser med seg bikkja si og går veeeldig fort sin vei* :ermm:

Tyson er en hissigpropp og kan like greit fyke i trynet på hva det enn sulle vært: Stort, smått, gult eller blått. Så lenge det har fire bein og pels. Obelix er stikk motsatt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Dalmatiner er fortsatt bare valp, 3 måneder i dag faktisk.

Han har jo masse valpe fakter og er jo super gla i alle vi møter, stortsett...

Jeg jobber mye med at han ikke skal prøve og hoppe opp på alle vi går forbi, noe han gjør konstant utenom noen unntak.

Og siden vi bor midt i sentrum så går vi forbi en del mennesker som vil absolutt hilse for de synes han er så søøøt.

Men vi prøver bare og gå forbi.

Men jeg synes det er skikkelig problematisk til tider for at folk ikke skjønner man ikke kan stå og kose med den søte valpen, med alle vi går forbi..

Og for noen uker siden så møtte jeg en idiotisk dame:

Vi går på gate og Nicolas er skikkelig flink til og gå fot, noe som vi jobber iherdig med.

Så stopper damen vi skal snart gå forbi ett stykke unna med sin store hund, jeg tenker så at hun stopper opp og roer hunden sin, fordi hun ser at vi kommer. Hunden hennes legger seg ned på bakken, og jeg tenker at da går vi bare videre mot de og går forbi som ingenting.

Da når vi er 5 meter forran de, så bare slipper hun hunden sin, som løper mot oss i en stor fart for og leke.

Jeg ble bare kjempe paff, og egentlig ganske provosert !

Min Nicolas ble jo også veldig oversasket da hunden kom stormende over han og Nicolas ble jo kjempe redd og lå bare på bakken der og pipte.

Da hun damen kom så bare sa hun at hunden er så gla i valper skjønner du.. og når jeg fikk kontakt med valpen min igjen så gikk vi bare uten og snakke med denne damen.

Jeg ble så sinna, uansett om hunden hennes bare elsker valper så gir det da ingen rett til og bare slippe løs hunden på oss !

Etter det så har faktisk Nicolas vært litt reservert når andre hunder kommer, og det er jo ikke bra at han har blitt litt nærvøs.

Nå har det gått noen uker siden dette skjedde og han er igjen sikker når han får lov til og hilse på noen hunder.

Men den jobben vi har jobbet med og bare gå forbi har virket veldig for Nicolas, nå vet han at det ikke er noe spessielt og møte andre hunder, og får masse ros hver gang han bare går lykkelig forbi. :twitch:

Også er det ett slit at det er så mange som har hunden sin løs når vi går tur og jobber med denne holdningen hans, hunder som bare kommer bort og løper i rompen hans og forstyrrer og plager han.

Mange som faktisk ikke skjønner ett nei for ett nei når jeg sier at hundene deres ikke skal forstyre oss... Skikkelig fortvilende til tider...

De aller fleste jeg møter som ikke skjønner det, tenker at han er jo bare en søt liten valp. Og da er det jo bare trivelig og hilse på andre hunder... NEI, det er faktisk ikke slik bestandig !..

ahh ble ett litt lengre skriv enn det jeg egentlig tenkte, men måtte bare få det ut.. :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...