Gå til innhold
Hundesonen.no

Fødselsvansker; senskader, info og forskning?


Rødhette&Ulven
 Share

Recommended Posts

Vi vet at fødselskomplikasjoner (herunder ulike grunner til av avkommet får oksygenmangel) kan medføre ulike former for hjerneskade hos avkommet. Videre vet vi at det rett som det er hender at det fødes valper som må ha litt ekstra hjelp (i større eller mindre grad) for å få i gang systemet etter fødsel. Der vel lite grunn til å tro at den firbeinte delen av dyreverden er forskånet fra følgeskader? Men er det utført noe forskning på feltet? Hva vet vi?

Og hva med kutymene rundt informasjon fra oppdretter: Hvor vanlig er det å informere valpekjøpere om eventuelle komplikasjoner valpen måtte ha hatt i forbindelse med, eller i tilknytning til fødsel? Gis det informasjon dersom valpen behøvde ekstra hjelp for å komme i gang? Hvor åpen er man om valpenes tilblivelse og individuelle utvikling, fra fødsel til levering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, utrolig interessant tema! Selv har jeg null peiling, men kanskje det er derfor jeg syns det er så interessant også.

Jeg gikk jo alltid rundt og sa at aussien jeg hadde virket litt hjerneskadet, det var for det meste på tull, men hun var virkelig....snål.

Håper det kommer noen innom som har mer å bidra med!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo ikke hatt valpekull ennå. Men jeg har informert om fødselsvansker og evt. spekattungevansker til kjøpere av de (heldigvis) få kattungene jeg har hatt som har falt i denne kategorien.

En katt hadde hode litt på skakke og jeg var engestelig for evt. neurologiske skader. Heldigvis har katten utvilket seg fint og er idag fortsatt en frisk katt på 7 år. De andre har jeg ikke merket noe på, ved å merke har jeg mistet et par før 3 ukers alder, men av de som har vokst opp har jeg ikke merket noe merkelig ved. Men jeg er sikker på at de kan få hjerneskader, men skadene må kanskje være større før vi merker noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant tema, ja. Jeg har ikke tenkt på det engang. Håper noen finner noe forskning om det.

Ridgeback-oppdretteren vi ble ganske godt kjent med etterhvert(da vi trodde vi skulle ha rr) var ihvertfall veldig åpen om det. De hadde hatt ei tispe fra det forrige kullet som trengte mye for å komme i gang. Ettersom de vokste opp ble hun en av de modigste, tryggeste og mest livlige fra det kullet, så det hadde ihvertfall ikke påvirket hun negativt. Men dette var en oppdretter som var veldig åpen om alt. (Som idéelt sett alle oppdrettere skulle vært. :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg informerte de som kjøpte valp av meg. Nå var det ikke store problemer her, men kullet ble tatt med keisersnitt, 2 hannhunder overlevte og alle 3 tispene fikk vi aldri til å puste. Hannhundene startet greit å puste selv etter litt massasje. Dyrlegen mente at de startet greit å puste selv tross forholdene, men jeg valgte å innformere om dette og at de hadde 3 søsken som ikke overlevte. Jeg solgte bare en av de men hun som kjøpte han ble grundig innformert om omstendigheten rundt fødsel og etterpå. De var med mammaen sin til de var 4 uker for hun fikk sovne inn(vil ikke gå detaljert inn på det, men det var nødvendig og komplikasjoner etter keisersnitt). De fikk være sammen med en annen tispe som tok godt være på de og rundt flere andre hunder som gjorde en god jobb i oppdragelse.

Alt ble innformert om, og den dag i dag kan jeg stolt si at jeg har fått frem 2 fantastiske hunder. Begge skulle nåkk vært litt mer sosialisert på mennesker og hunder men det er 2 veldig nysgjerrige hunder som kan være litt skeptisk i noen sekunde før de oppsøker folk og hunder på egenhånd :)

kan legge til at jeg ikke fikk noe info om sånt med flatten, ei heller med borderene :) den ene borderen har noe galt med ei ribben men det har alltid vært sånn og jeg misstenker at det har hendt noe under fødsel eller hos oppdretter, men det er egentlig svigerfar sin hund og jeg hadde ingenting med de da hunden ble kjøpt men han sier at det alltid har vært sånn og aldri påvirket hunden på noen måte. :) Han fungerer til å jage sauene så då er alt bra ;)

Endret av Arielle
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskning er jo vanskelig iom at man ikke vet på forhånd at det blir komplikasjoner/skader ved fødsel. De kan ha avtalt med 100 tisper/eiere at de skal følge dem opp, og alle har en stjernefødsel.. For at det skal være korrekt forskning, må de jo være til stede ved fødsel, sånnogsånne prøver må taes av tispe og valper osv osv..

Omtrent umulig å få til om noen ikke spytter inn en helhvetes masse penger, og et STORT antall forskere som kan sprette ut av godstolen og hoppe i bilen for å kjøre til en fødsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at det er gjort forskning på det som heter KISS-syndrom (ex. http://www.vondt.no/2009/05/kiss-syndrom/). Det var vel egentlig et "menneskesyndrom" som det i ettertid har blitt påvist på hund også. Vi var kjapt inne på temaet når jeg var i instruktørutdannelsen min. Beklager at jeg ikke husker mer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...