Gå til innhold
Hundesonen.no

Fødselsvansker; senskader, info og forskning?


Rødhette&Ulven
 Share

Recommended Posts

Vi vet at fødselskomplikasjoner (herunder ulike grunner til av avkommet får oksygenmangel) kan medføre ulike former for hjerneskade hos avkommet. Videre vet vi at det rett som det er hender at det fødes valper som må ha litt ekstra hjelp (i større eller mindre grad) for å få i gang systemet etter fødsel. Der vel lite grunn til å tro at den firbeinte delen av dyreverden er forskånet fra følgeskader? Men er det utført noe forskning på feltet? Hva vet vi?

Og hva med kutymene rundt informasjon fra oppdretter: Hvor vanlig er det å informere valpekjøpere om eventuelle komplikasjoner valpen måtte ha hatt i forbindelse med, eller i tilknytning til fødsel? Gis det informasjon dersom valpen behøvde ekstra hjelp for å komme i gang? Hvor åpen er man om valpenes tilblivelse og individuelle utvikling, fra fødsel til levering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, utrolig interessant tema! Selv har jeg null peiling, men kanskje det er derfor jeg syns det er så interessant også.

Jeg gikk jo alltid rundt og sa at aussien jeg hadde virket litt hjerneskadet, det var for det meste på tull, men hun var virkelig....snål.

Håper det kommer noen innom som har mer å bidra med!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo ikke hatt valpekull ennå. Men jeg har informert om fødselsvansker og evt. spekattungevansker til kjøpere av de (heldigvis) få kattungene jeg har hatt som har falt i denne kategorien.

En katt hadde hode litt på skakke og jeg var engestelig for evt. neurologiske skader. Heldigvis har katten utvilket seg fint og er idag fortsatt en frisk katt på 7 år. De andre har jeg ikke merket noe på, ved å merke har jeg mistet et par før 3 ukers alder, men av de som har vokst opp har jeg ikke merket noe merkelig ved. Men jeg er sikker på at de kan få hjerneskader, men skadene må kanskje være større før vi merker noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant tema, ja. Jeg har ikke tenkt på det engang. Håper noen finner noe forskning om det.

Ridgeback-oppdretteren vi ble ganske godt kjent med etterhvert(da vi trodde vi skulle ha rr) var ihvertfall veldig åpen om det. De hadde hatt ei tispe fra det forrige kullet som trengte mye for å komme i gang. Ettersom de vokste opp ble hun en av de modigste, tryggeste og mest livlige fra det kullet, så det hadde ihvertfall ikke påvirket hun negativt. Men dette var en oppdretter som var veldig åpen om alt. (Som idéelt sett alle oppdrettere skulle vært. :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg informerte de som kjøpte valp av meg. Nå var det ikke store problemer her, men kullet ble tatt med keisersnitt, 2 hannhunder overlevte og alle 3 tispene fikk vi aldri til å puste. Hannhundene startet greit å puste selv etter litt massasje. Dyrlegen mente at de startet greit å puste selv tross forholdene, men jeg valgte å innformere om dette og at de hadde 3 søsken som ikke overlevte. Jeg solgte bare en av de men hun som kjøpte han ble grundig innformert om omstendigheten rundt fødsel og etterpå. De var med mammaen sin til de var 4 uker for hun fikk sovne inn(vil ikke gå detaljert inn på det, men det var nødvendig og komplikasjoner etter keisersnitt). De fikk være sammen med en annen tispe som tok godt være på de og rundt flere andre hunder som gjorde en god jobb i oppdragelse.

Alt ble innformert om, og den dag i dag kan jeg stolt si at jeg har fått frem 2 fantastiske hunder. Begge skulle nåkk vært litt mer sosialisert på mennesker og hunder men det er 2 veldig nysgjerrige hunder som kan være litt skeptisk i noen sekunde før de oppsøker folk og hunder på egenhånd :)

kan legge til at jeg ikke fikk noe info om sånt med flatten, ei heller med borderene :) den ene borderen har noe galt med ei ribben men det har alltid vært sånn og jeg misstenker at det har hendt noe under fødsel eller hos oppdretter, men det er egentlig svigerfar sin hund og jeg hadde ingenting med de da hunden ble kjøpt men han sier at det alltid har vært sånn og aldri påvirket hunden på noen måte. :) Han fungerer til å jage sauene så då er alt bra ;)

Endret av Arielle
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskning er jo vanskelig iom at man ikke vet på forhånd at det blir komplikasjoner/skader ved fødsel. De kan ha avtalt med 100 tisper/eiere at de skal følge dem opp, og alle har en stjernefødsel.. For at det skal være korrekt forskning, må de jo være til stede ved fødsel, sånnogsånne prøver må taes av tispe og valper osv osv..

Omtrent umulig å få til om noen ikke spytter inn en helhvetes masse penger, og et STORT antall forskere som kan sprette ut av godstolen og hoppe i bilen for å kjøre til en fødsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at det er gjort forskning på det som heter KISS-syndrom (ex. http://www.vondt.no/2009/05/kiss-syndrom/). Det var vel egentlig et "menneskesyndrom" som det i ettertid har blitt påvist på hund også. Vi var kjapt inne på temaet når jeg var i instruktørutdannelsen min. Beklager at jeg ikke husker mer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...