Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er din motivasjon for å mental- og helseteste?


Recommended Posts

Jeg overkompenserer fordi rasen er lite helsekartlagt, og røntger foran og bak, sjekker patella og øyelyser. I kontrakta fra oppdretter står det at hundene skal røntges mellom 12 og 18 mnds alder. I tillegg mentaltester jeg. Jeg kommer til å ønske at framtidige valpekjøpere deltar på MH med hundene. Vi må ha mer fokus på mentalitet i avlen, og MH er en fin måte å kartlegge mentaliteten på kull. Jeg stiller meg uforstående til dem som unnlater å sjekke hunden fordi den ikke skal avles på likevel, og synes det er rart at ikke flere oppdrettere ønsker dette. I tillegg er det godt for meg personlig å vite. Jeg trener mye og hardt fysisk med hundene, og vil vite hva jeg kan og bør gjøre mtp at de skal leve lange og rike liv.

MH har jeg lyst til å gjennomføre mest fordi det ikke er så fryktelig mange shibaer som har gjort det. Og fordi jeg liker å bruke penger på dyret. Det får vi forhåpentligvis tid til rundt sommertider.

Det er ingen shibaer i Norge som har gjennomført MH (såvidt jeg har klart å finne ut). Og hvis du skal gå MH til sommeren må du ta kontakt med aktuell arrangør nå og håpe de har plass. :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tenker over det blir jeg litt usikker på hva inntrykket mitt egentlig er :P De fleste pinscherfolk jeg har kontakt med tror jeg helsetester, men jeg vet jo ikke. Kanskje jeg er naiv, hehe. Og så er jo inntrykket mitt litt skjevt sannsynligvis, fordi de jeg har kontakt med er over gjennomsnittet interessert i slikt og kanskje ikke er representative for den "jevne" pinschereier. Jeg veit heller ikke hva andre oppdrettere enn "min" anbefaler/oppfordrer sine valpekjøpere å gjøre. Så egentlig har jeg vel ikke peilig når jeg tenker meg om :P

MH er nok mer uvanlig, i hvert fall i Norge. Men sorry OT :P

Haha, dette oppsummerer vel presist min egen forvirring rundt temaet i vår rase ;) Hadde vært artig å finne statistikk på.

Det spiller jo forsåvidt ingen rolle for mine egne tanker rundt dette, annet enn at jeg ble litt usikker på hva som er vanlig å legge til grunn for testing. Så er vel kanskje ikke sonisene veldig representative for hundenorge heller, uten at jeg bryr meg så mye om det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ta røntgen foran og bak og øyelyse for både min egen og oppdretter sin del.

Som tidligere nevnt er det ikke vanlig at shiba går mh i Norge. Jeg vil allikevel gjerne gå med min pga at faren hennes har blitt beskrevet og det hadde vært interessant å sammenligne de to. I tillegg så er det greit for å bli bedre kjent med egen hund. Det at jeg får en beskrivelse av en hund jeg kjenner vil jo også sannsynligvis gjøre det lettere for meg å lese andre sine mh-er videre, og sammenligne disse med min hund. Jeg håper at neste gang jeg skal ha shiba, så er dette mye vanligere å gjøre. :)

Edit: Så MH er mest for min egen del. Hvis jeg gjennomfører en MH så føler jeg jo også at jeg gjør min lille del for å "hjelpe" rasen.

Endret av :)Kine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tindra skal sjekkes for HD/AD( Ad er ikke vanlig og gjøre på sheltie) også øyelyses..Har lyst til og Mh også men mest for meg selv og for å kunne kartlegge litt hva slags hund jeg har.Det ligger en del redsel på sheltie desverre. HAD/AD og øyelysning gjøres også en del for oppdretter så hun kan jobbe videre med sin avl..Tindra skal muligens i avl så da er det greit og kunne kartlegge det jeg kan..

Lundehunden er det ikke noe sykdommer på eller AD/HD uten om IL sykdommen så den skal Arla og jeg være med på å få undersøkt på Nvh da det er de som forsker på sykdommen.Om jeg kommer til og sjekke henne for HD/AD vet jeg ikke da det ikke er noe problem på rasen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen shibaer i Norge som har gjennomført MH (såvidt jeg har klart å finne ut). Og hvis du skal gå MH til sommeren må du ta kontakt med aktuell arrangør nå og håpe de har plass. :)

Ja, det var det da.. de datoene som ligger på NKK er så fint plassert at jeg vet ikke om jeg har fri eller om jeg er i en del av landet hvor jeg har mulighet til å få tak i bil. Så "planen" min er at jeg skal prøve å melde meg på når jeg vet og forhåpentligvis så er det noen som melder avbud slik at det plutselig er ledige plasser ;) Ellers tar jeg det til neste år og håper ikke gutten har blitt for gammel.

Ei jeg pratet med (ikke shiba) har sagt til meg at man må da for all del ikke rønkte om man ikke skal bruke hunden i avl, man kan jo risikere å gjøre statistikken dårligere.. Det finnes mye rare mennesker der ute. For min del er det motivasjon nok å få vite hvordan gutten min er satt sammen. Hilsen Hypokonderen Marita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer til å røntge valpen foran og bak når han er gammel nok. Rett og slett for å se om han er frisk , og med tanke på jeg vil kløve med han og trene så er det greit å vite. Tenker litt på en slik k-test også, men bare for jeg er nysgjerrig på det og aldri vært borti noe slikt før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helsetesting var jeg aldri i tvil om å gjennomføre. Vi er så mye ute på tur, og hundene både trekker og kløver, så da er det godt å vite hvordan fysikken har det.

Mentaltesting var jeg helt sikker på at jeg ville gjennomføre, men så gikk vesla syk i det tidsintervallet man får best utbytte av MH, og FA tror jeg er en for stor påkjenning for henne. Så da ble det ikke noe av. Stora har heller ikke gått MH, fordi hun hadde for ustabil bosituasjon i den beste perioden, og i tiden etter at jeg fikk henne var ikke MH tilgjengelig i nærheten. Jeg vurderer nå FA. Har tatt K-testen på henne da, mest for morro skyld, og for å være klarert for start i bruks. Jeg synes den testen sier så lite om hunden at reven fikk slippe hele greia, siden hun ikke skal startes i noe som helst.

Jeg er for øvrig positiv til tanken på å gjøre mentalbeskrivelse obligatorisk for alle potensielle avlsdyr. Det å ha et bevisst forhold til mentalitet bør etter mitt syn ikke være forbeholdt "brukshunder".

Endret av Rødhette&Ulven
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg pratet med (ikke shiba) har sagt til meg at man må da for all del ikke rønkte om man ikke skal bruke hunden i avl, man kan jo risikere å gjøre statistikken dårligere.. Det finnes mye rare mennesker der ute. For min del er det motivasjon nok å få vite hvordan gutten min er satt sammen. Hilsen Hypokonderen Marita

Det finnes nok av de som deler det synet, også blant shibafolk. Stikke hodet i sanden er en fin taktikk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo legge på et par ting. For det første så tester vi og sånn for oppdretternes skyld, de vil jo gjerne vise til gode resultater (på lik linje med at et av kravene var at de skal stilles på jaktprøve eller en annen konkurranse som lydighet og agility). I tillegg er det for vår del selvsagt veldig viktig å vite at hunden vår er frisk og rask og har de beste forutsetningene i livet. Monti skal ikke brukes til avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Røntgen fram og bak,har gjort det med alle hundene mine,unntatt den første.( I 1975 og jeg visste ikke bedre)

Og helt inntil en tre,fire år siden trodde jeg i min enfoldighet at det ble gjort med alle raser :icon_redface: .

Mh gikk jeg med de to jeg har nå,og kommer til å fortsette med den neste. Mest for egen del,men oppdretter vil sikkert sette pris på det også :yes: .

Ellers kommer jeg nok til å teste/sjekke det SFX anbefaler etterhvert :D .Hun kan rasen mye bedre enn meg :yes: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg HD og AD røntger mine, uansett om dem skal brukes i avl eller ikke. De som skal brukes i avl skal også øyelyses før parring, og de skal ha L2HGA og HC status. Trym er den eneste som mangler HC status, men han er over 3 år nå så det er nok ingen fare at han er rammet. Han skal mest sannsynlig ikke brukes i avl heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg helsetester med tanke på avl, men også for oppretters skyld. Det samme gjelder MH. Selv vet jeg godt hvordan hunden min reagerer og avreagerer, men det er greit å ha på papirer for andre sin skyld. HD-røntgen o.l. har jeg personlig ikke så stort behov for å vite, da jeg kommer til å bruke bikkja til den ikke "virker" lenger uansett.

Jeg tar HD-røntgen, sjekker rygg og skal MH-teste og øyenlyse (+DNA-test). AA er så og si ikke-eksisterende hos BC, så det har jeg ikke sjekket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har tatt HD, AD og øyenlyst han jeg har nå. Forrige bernern min ble HD og AD røndka. Såvidt jeg vet er ingen grunn til å øyenlyse bernere. Terven jeg har burde vært øyenlyst igjen. Han ble øyenlyst som ettåring, blir 4 i år. Hadde han vært i avl, hadde jeg nok øyenlyst oftere. Jeg ser ingen grunn til å helseteste for ting som ikke er et problem, eller i ferd med å bli et problem, på rasen.

Jeg helseundersøker først og fremst for egen og hundens del. Han brukes tidvis ganske hardt, og jeg vil vite at hofter og albuer er bra før jeg krever noe av han fysisk og for å ikke påføre unødvendige belastninger om hunden har noe galt med skjelettet. Neste hund vil jeg antagelig røndke ryggen på også når den allikevel er neddopa. Men det er ikke noe utbredt problem på terven, og mer å benytte anledninga når den allikevel ligger der på røndkenbordet.

Dernest røndker jeg for raseavlen som helhet. Oppdretter vil selvfølgelig at jeg skal røndke og øyelyse, men jeg gjør det like mye for hele rasen. Dette er ting man ikke har 100% kontroll på nedarving på, og jo flere dyr som er undersøkt, jo enklere blir det for både oppdrettere og fremtidige valpekjøpere å velge avlsdyr og å ha kontroll på hva som faktisk er et problem på rasen. Å bare røndke avlsdyr har veldig beskjeden verdi.

Ekko har gått MH, og det kommer alle fremtidige belgere til å gjøre. Det er selvfølgelig delvis fordi det er veldig spennende og interessant og delvis fordi jeg vil konkurrere i bruks, og da må de ha kjent mentalstatus. Men det er like mye fordi jeg mener belgern er en brukshund og bør fortsette å være det. Når ikke alle bruker hundene sine, er ihvertfall MH, FA o.l. et godt hjelpemiddel i avlen som ikke krever fryktelig mye av valpekjøperne. I tillegg er det en rase hvor mentalitet bør legges veldig stor vekt på i avl, og jo flere som blir testa og beskrevet, jo enklere er det å orientere seg som valpekjøper (og sikker oppdrettere). Vil jeg ha alle andre til å mentalteste, så får jeg starte med meg selv. Ved å sette MH/FA e.l. som krav setter man ihvertfall fokus på mentalitet.

Han skal forøvrig også gå FA i år. Det er selvfølgelig mye av de samme årsakene som til at han har gått MH, men den skal jeg vel innrømme at er aller mest for min egen del. For å lære mer om mentaltesting og litt fordi det blir arti å se om han har endra seg mye siden han var ett år. Og fordi det ikke bare er en beskrivelse av hvordan hunden reagerer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tester fordi jeg synes det er viktig å føre statistikk på rasen med tanke på avl. Selvfølgelig vil jeg også vite at hunden med er fri for feks. HD og AA før jeg begynner å trene de hardt fysisk.

Jeg sjekker for HD og AA, røntger ryggen, mentaltester og øyelyser mine hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min skal helsesjekkes for det som er relevant, hofter og øyne, samt at jeg vurderer sterkt å ta albuer i samme slengen. Både for min del, hundens del, oppdretters del og for rasen generelt. Og hvem vet, kanskje han viser seg duganes nok til å kunne brukes i avl og, så da er det greit å ha gjort det.

Samtidig har jeg store planer om å gjennomgå MH, fordi jeg er nysgjerrig, og syns det er en interessant ting å gjøre (er mer enn gjennomsnittlig interessert i atferd både hos mennesker og dyr, hehe). Jeg personlig oppfatter min hund som trygg og med god avreageringsevne, men jeg har lyst til å få et objektivt blikk på det også. Samtidig som at jeg har lyst til å bruke hunden min som terapihund, og det er endel momenter i MH som er spesifikt interessante for det. Skal prøve å få gjennomført MH til sommeren, da er han halvannet år, og gleder meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...