Gå til innhold
Hundesonen.no

Når det er kaldt..


AquilaWaiting
 Share

Recommended Posts

Nå viser temperaturen 21,5 minus ute og det er,surprise surprise, iskaldt ute. Bikkja har god pels,og synes ikke det er noe kaldt ute. Jeg hiver også av og til sokker på ho.

Jeg har mild astma og kjenner det veldig godt når jeg går ut og det er rundt 20 minus. Så turene våre når det er 20 minus blir heller mange,men i gjengjeld blir det få minutter.

Så hva gjør du når graderstokken viser rundt 20 minus? Kjører på som før eller tar det rolig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også slitt med astma når jeg var yngre, da kunne jeg ikke være ute i det hele tatt når det var fryktelig kaldt.

Har ikke symtomer på astma den dag i dag, men innbiller meg kanskje at jeg enda har litt ekstra "problemer" når det blir fryktelig kaldt ute, iallefall frister det ikke her å være ute på lengre turer da uansett, men blir jo selvsagt tuslerunder.

Har heldigvis en hund som takler rolige dager helt supert, men finner heller på litt koselige ting innendørs for alle, serier/filmer, peiskos, kakao osv til oss tobente, og hunden får fryst kong, litt triksetrening innendørs som han synes er veldig kult (ikke alltid han har "tid" ute til dette), gjemmer godbiter inne i forskjellige små og store esker osv. Så får man dagene til å gå selv på de verste vinterdagene, så her er det iallefall rolig da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har det enda ikke vært så kaldt hær i vinter, men da vi hadde kuldeperiode klarte jeg ikke å kjøre på som før fordi det blir iiiiis kaldt og puste inn lufta ute, pluss at jeg ikke har noen gode vintersko som holder meg varm på beina i slik kulde. Bikkja synes også det er alt for kaldt, selv om hun har bra pels, så det blir heller flere og kortere turer. Når det var den verste kuldeperioden i forfjor vinter så lå bikkja på rygg i snøen med alle beina til værs, selv med sokker på. Hvis hun var opp å sprang så ble det halting gansk fort på labbene, så det var det bare å gi opp. Så hun trives heller ikke ut når det blir sånn iiiiise kaldt, da vill hun heller være inne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare kledd på meg og holdt et ganske vanvittig tempo utendørs for at verken jeg eller bikkjene skal stoppe opp og fryse. Mine fryser ikke når de er i full pels, men det kan bli kaldt på potene, derav tempoet. :P Dessuten er det ikke noe som er kulere enn snø, visstnok. Jeg likte ikke vinter før jeg fikk jentene. :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drar på meg varmedressen, samelua og vottene mine og lar bikkja kose seg gløgg ihjel med trynet langt ned i snøen og med raptuser herfra og til månen.

Han elsker snø og kulde, og jeg elsker å se på hvor glad han blir. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær! :w00t:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: Hva er samelue?

20 stive, da frister dundyna mest, og jeg har en firfoting som selv med potesokker og varmedress foretrekker å tisse/bæsje fort og fortere enn fortest og så inn under dundyna.

Samelue er vel egentlig disse røde, sameluene, men jeg kaller lua mi for samelue. Det er navnet dens :P Det er sånn type lue med flapper ved ørene og pels som holder varmen i 40 minus. Ligner på denne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samelue er vel egentlig disse røde, sameluene, men jeg kaller lua mi for samelue. Det er navnet dens :P Det er sånn type lue med flapper ved ørene og pels som holder varmen i 40 minus. Ligner på denne :)

Det er ingen samelue, det er ei bjørnefitte:)

Når det er skikkelig kaldt (heldigvis ikke så langt denne vinteren) får hundene dekken på, jeg kler på meg lag på lag og vi er ute max 45 minutter (snakker her -20 og kaldere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei,det står ikke på hunden. Ho synes snø og 20 minus er lykken på jord! Jeg? Not so much..

Heldigvis har jeg alltid vært glad i vinteren. Men lungene og pusten min er ikke like glad i den. Heldigvis hjelper det å kle godt på seg.

Jaja,vinteren i Nord-Norge har sin sjarm :rofl:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drar på meg varmedressen, samelua og vottene mine og lar bikkja kose seg gløgg ihjel med trynet langt ned i snøen og med raptuser herfra og til månen.

Han elsker snø og kulde, og jeg elsker å se på hvor glad han blir. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær! :w00t:

Kan ikke annet enn å sitere denne - sånn har vi det her og :) Eller.. Med vannhunden vel og merke. Mini snur i døra om det er for kaldt. Maks en halvtime ute av gangen på henne sålenge det er minusgrader :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som mener at hunder har godt sv dager med lite aktivitet. Lider jeg på turen så blir den ikke lang for å si det sånn...

Trodde jeg endelig hadde fått meg en hund som var like frysepinne som meg, men neida... Går seg varm henne, det gjør ikke jeg * brrr*

-20 hadde blitt maks 10 min tur her i gården :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi går ikke langturer når det er kaldt, mest fordi jeg har to som blir fort kalde, og skal vi gå langt så må de gå endel i bånde i starten og slutten og da blir gutta kalde. Men får løpe og kose seg ute så mye de vil uansett da, inn i "skogen" til hestene og løpe til de stuper og så hive de inn før de blir kalde. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...