Gå til innhold
Hundesonen.no

Når det er kaldt..


AquilaWaiting
 Share

Recommended Posts

Nå viser temperaturen 21,5 minus ute og det er,surprise surprise, iskaldt ute. Bikkja har god pels,og synes ikke det er noe kaldt ute. Jeg hiver også av og til sokker på ho.

Jeg har mild astma og kjenner det veldig godt når jeg går ut og det er rundt 20 minus. Så turene våre når det er 20 minus blir heller mange,men i gjengjeld blir det få minutter.

Så hva gjør du når graderstokken viser rundt 20 minus? Kjører på som før eller tar det rolig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også slitt med astma når jeg var yngre, da kunne jeg ikke være ute i det hele tatt når det var fryktelig kaldt.

Har ikke symtomer på astma den dag i dag, men innbiller meg kanskje at jeg enda har litt ekstra "problemer" når det blir fryktelig kaldt ute, iallefall frister det ikke her å være ute på lengre turer da uansett, men blir jo selvsagt tuslerunder.

Har heldigvis en hund som takler rolige dager helt supert, men finner heller på litt koselige ting innendørs for alle, serier/filmer, peiskos, kakao osv til oss tobente, og hunden får fryst kong, litt triksetrening innendørs som han synes er veldig kult (ikke alltid han har "tid" ute til dette), gjemmer godbiter inne i forskjellige små og store esker osv. Så får man dagene til å gå selv på de verste vinterdagene, så her er det iallefall rolig da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har det enda ikke vært så kaldt hær i vinter, men da vi hadde kuldeperiode klarte jeg ikke å kjøre på som før fordi det blir iiiiis kaldt og puste inn lufta ute, pluss at jeg ikke har noen gode vintersko som holder meg varm på beina i slik kulde. Bikkja synes også det er alt for kaldt, selv om hun har bra pels, så det blir heller flere og kortere turer. Når det var den verste kuldeperioden i forfjor vinter så lå bikkja på rygg i snøen med alle beina til værs, selv med sokker på. Hvis hun var opp å sprang så ble det halting gansk fort på labbene, så det var det bare å gi opp. Så hun trives heller ikke ut når det blir sånn iiiiise kaldt, da vill hun heller være inne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare kledd på meg og holdt et ganske vanvittig tempo utendørs for at verken jeg eller bikkjene skal stoppe opp og fryse. Mine fryser ikke når de er i full pels, men det kan bli kaldt på potene, derav tempoet. :P Dessuten er det ikke noe som er kulere enn snø, visstnok. Jeg likte ikke vinter før jeg fikk jentene. :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drar på meg varmedressen, samelua og vottene mine og lar bikkja kose seg gløgg ihjel med trynet langt ned i snøen og med raptuser herfra og til månen.

Han elsker snø og kulde, og jeg elsker å se på hvor glad han blir. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær! :w00t:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: Hva er samelue?

20 stive, da frister dundyna mest, og jeg har en firfoting som selv med potesokker og varmedress foretrekker å tisse/bæsje fort og fortere enn fortest og så inn under dundyna.

Samelue er vel egentlig disse røde, sameluene, men jeg kaller lua mi for samelue. Det er navnet dens :P Det er sånn type lue med flapper ved ørene og pels som holder varmen i 40 minus. Ligner på denne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samelue er vel egentlig disse røde, sameluene, men jeg kaller lua mi for samelue. Det er navnet dens :P Det er sånn type lue med flapper ved ørene og pels som holder varmen i 40 minus. Ligner på denne :)

Det er ingen samelue, det er ei bjørnefitte:)

Når det er skikkelig kaldt (heldigvis ikke så langt denne vinteren) får hundene dekken på, jeg kler på meg lag på lag og vi er ute max 45 minutter (snakker her -20 og kaldere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei,det står ikke på hunden. Ho synes snø og 20 minus er lykken på jord! Jeg? Not so much..

Heldigvis har jeg alltid vært glad i vinteren. Men lungene og pusten min er ikke like glad i den. Heldigvis hjelper det å kle godt på seg.

Jaja,vinteren i Nord-Norge har sin sjarm :rofl:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drar på meg varmedressen, samelua og vottene mine og lar bikkja kose seg gløgg ihjel med trynet langt ned i snøen og med raptuser herfra og til månen.

Han elsker snø og kulde, og jeg elsker å se på hvor glad han blir. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær! :w00t:

Kan ikke annet enn å sitere denne - sånn har vi det her og :) Eller.. Med vannhunden vel og merke. Mini snur i døra om det er for kaldt. Maks en halvtime ute av gangen på henne sålenge det er minusgrader :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som mener at hunder har godt sv dager med lite aktivitet. Lider jeg på turen så blir den ikke lang for å si det sånn...

Trodde jeg endelig hadde fått meg en hund som var like frysepinne som meg, men neida... Går seg varm henne, det gjør ikke jeg * brrr*

-20 hadde blitt maks 10 min tur her i gården :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi går ikke langturer når det er kaldt, mest fordi jeg har to som blir fort kalde, og skal vi gå langt så må de gå endel i bånde i starten og slutten og da blir gutta kalde. Men får løpe og kose seg ute så mye de vil uansett da, inn i "skogen" til hestene og løpe til de stuper og så hive de inn før de blir kalde. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...