Gå til innhold
Hundesonen.no

Dialekttråden


madam mim
 Share

Recommended Posts

Min understrekning.

Skikkelig OT, men dette var litt rørende. Du er den første ever som jeg har hørt bruke dette ordet, bortsett fra faren min som døde for 5 år siden. :wub::)

Flere i slekta mi sier også varsku :) Og det er trøndere hele gjengen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 299
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Joining the OT-train: For meg er det et helt naturlig ord å bruke, men jeg innser at det kanskje ikke er helt 2012. Men, noen må ta ansvar for å bevare utrydningstruede ord!

Mammaer ligger ofte på ank

Nå googlet jeg for å finne en kjapp definisjon til deg, men google foreslår "å ligge med Hank", og det er det altså ikke. Å ligge på ank er når du ligger anspent og spent, negativt sitrende og for ek

Posted Images

Bestefar og hans barn sa alltid "morn igjen" når de dro fra hverandre - og jeg syntes alltid det var litt rart. Morn igjen, som om de kom inn en gang til, og det gjorde de jo ikke. Det er vel en "bondsk" versjon av på gjensyn, men likevel litt snålt rent bokstavelig.

Er det forresten flere som sier at de er låk?

Nei, det gjør dem oppi Gausdal. Da er du sjuk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, man grynner i dypsnø, og en lørk er fin å kaste på bålet. I tillegg sa denne eksen min: "E ist ikke å gjør det!" Den fant jeg igjen i norrøn ordbok. Istada betyr å orke, gidde. Gøy å finne igjen utdødde ord som har overlevd på en øde dialektøy! (Jepp, dette er en av mine nerdegreier :icon_redface: ).

Det hørte jeg mange av mine skolekameraeter i Mosjøen si da jeg gikk på landbruksskolen der :D. Pappan til Sara er ikke tilfeldigvis Helgelenning? :lol:

Ellers har jeg ei venninne fra Ålesund som stadig sier "E kjipte me"... når hun skvetter (ja, altså - ikke når hun pisser, men når hun blir redd :lol:).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her på bygda er det utrolig mange rare dialektord! Jeg er nordlenning selv, men er fra Bodø, og der er jo dialekten endel forfinet, ifohold til steder utenfor byen og på landet. Jeg flyttet til nabokommunen og her snakker det en helt annen dialekt enn meg. Jeg sier æ, dæ, mæ, ikke, og her sier det e, de`, me` itje.

Et litt morsomt uttykk de bruker her er. Ka du kuka me? Det betyr hva er det du holder på med, hva styrer du med. Og så sier det Ist her også. E ist itje.

Ellers er det mye mer banning i setningene her på bøgda enn i byen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter jeg begynte på skole i Bergen har jeg merket mer og mer at vi tydeligvis sier mange ord hjemme som ikke andre forstår.... F.eks jårple, spoa, blåkke, pøs osv... Jeg tenker ikke over det når jeg snakker, og som regel må jeg gjenta megselv fire-fem ganger, før jeg kommer på at jeg må bruke andre ord for at de skal forstå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers har jeg ei venninne fra Ålesund som stadig sier "E kjipte me"... når hun skvetter (ja, altså - ikke når hun pisser, men når hun blir redd :lol:).

Det sier min Ålesundsfamilie også.

Nei, det gjør dem oppi Gausdal. Da er du sjuk :)

Jeg bruker det også om jeg for eksempel er mørbanka og våkner helt låk i ryggen.

Her på bygda er det utrolig mange rare dialektord! Jeg er nordlenning selv, men er fra Bodø, og der er jo dialekten endel forfinet, ifohold til steder utenfor byen og på landet. Jeg flyttet til nabokommunen og her snakker det en helt annen dialekt enn meg. Jeg sier æ, dæ, mæ, ikke, og her sier det e, de`, me` itje.

Jeg har en del søskenbarn som har flyttet rundt innenfor et relativt begrenset område på Sunnmøre, og avhengig av om de er i den eller den enden av kommunen kunne det variere om bokmål eller nynorsk var hovedmålet på skolen. Det må være forvirrende. Så jeg har ei kusine som snakker nynorsk, mens hennes storebror og storesøster snakker mer bokmål, for eksempel.

Mine sunnmørske venner sier det. :) Vet ikke om det er typisk for andre deler av landet også?

Mamma og resten av slekta hennes sier låk, men de kommer fra Sunnmøre. Jeg kjenner jeg har blitt litt miljøskada av å bo på Hadeland, så nå er det på tide å flytte...

Og jeg er halvt sunnmørsk, så da er sikkert låk noe jeg har fra mamma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå, dialekttråd! Så morsomt! Da må jeg jo bare si noe, jeg også. (Hei, Sonen!)

Jeg har vokst opp med både "varsku", "grynning", og "lørk" (eller "lurk", da. Men den siste mistenker jeg at kanskje kom via Vømmøl Spelemannslag eller noe)

Ist du å hente mæ den sjokoladen, igjen typisk for vesterålen. Ikke lenger nord, allerede i harstad stopperbruken av ist. (mener jeg iallefall)

Noen som veit hva "å mølle" er for noe?

"Ist" har jeg fra min familie i hvert fall, og både de og jeg er fra ei øy mellom Harstad og Senja. Veit at de også sier det flere steder på "yttersida" (av Senja), f. eks i Medby og Gryllefjord. :)

Hørte det da jeg bodde i Harstad også, men aner ikke om det var fra innflyttere eller "byunger".

"Å mølle", derimot.... Hm. Aner ikke. :P

Jeg trodde ikke jeg hadde så mange rare dialektord jeg, men det var før jeg flytta til Tromsø. Plutselig skjønte ingen hva hverken agalaus, abala, regjere/agere eller mellabær betydde... Bare for å nevne noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå så jeg for første gang som jeg har registrert en facebookstatusoppdatering med ordet grynne - og hadde jeg ikke lest her først hva det betydde, hadde jeg nok tolket det som en skrivefeil, og at den lille hunden egentlig gryntet rundt i snøen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fysen er jeg hele tiden :innocent: Når jeg var mindre og var på besøk på Sunnmøre skjønte jeg ingenting når tante ba meg ta på hue, det satt jo på allerede liksom :lol: Eller at det var så kolse ute når vi skulle på vift, orre synes jeg alltid har vært et artig ord, særlig i orre steikje det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oooh, dialekttråd! Så morsomt! Da må jeg jo bare si noe, jeg også. (Hei, Sonen!)

Jeg har vokst opp med både "varsku", "grynning", og "lørk" (eller "lurk", da. Men den siste mistenker jeg at kanskje kom via Vømmøl Spelemannslag eller noe)

"Ist" har jeg fra min familie i hvert fall, og både de og jeg er fra ei øy mellom Harstad og Senja. Veit at de også sier det flere steder på "yttersida" (av Senja), f. eks i Medby og Gryllefjord. :)

Hørte det da jeg bodde i Harstad også, men aner ikke om det var fra innflyttere eller "byunger".

"Å mølle", derimot.... Hm. Aner ikke. :P

Jeg trodde ikke jeg hadde så mange rare dialektord jeg, men det var før jeg flytta til Tromsø. Plutselig skjønte ingen hva hverken agalaus, abala, regjere/agere eller mellabær betydde... Bare for å nevne noe.

Fortelle mæ, ongan e jo ofte agalaus i timan på skolen, og ikkje minst e dem mellabær når dem ska ut i friminuttan, og agere mene æ æ gjør når æ les avisa (altså REAGERER? det er iallefall den bruken jeg har vært bort) - og abala mener jeg er når jeg har vært på jobb og deretter gått tur med bikkja og er rød i trynet og har klærne hengende på halv åtte - med stødig kurs for krasj i soffaen.

Tromsøværingene er så forfinet vettu, de sier jo tilogmed "disse" i stedet for "å desse" :P

Å mølle = å smule :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortelle mæ, ongan e jo ofte agalaus i timan på skolen, og ikkje minst e dem mellabær når dem ska ut i friminuttan, og agere mene æ æ gjør når æ les avisa (altså REAGERER? det er iallefall den bruken jeg har vært bort) - og abala mener jeg er når jeg har vært på jobb og deretter gått tur med bikkja og er rød i trynet og har klærne hengende på halv åtte - med stødig kurs for krasj i soffaen.

Tromsøværingene er så forfinet vettu, de sier jo tilogmed "disse" i stedet for "å desse" :P

Å mølle = å smule :P

Kan ikke klandre tromsøværingene for dét, de har jo bydialekt, stakkars. Mangler ord og uttrykk for alt, jo. :innocent:(til gjengjeld gjør de seg kanskje forstått uansett hvem de snakker med)

Ååå, å MAULE! Så klart.

Agere/ajere kan i min dialekt bety enten det du sier, eller å styre/bråke/mase etc. Vi pleide i hvert fall å få beskjed om å slutte å regjere/ajere/agere når pappa eller besteforeldre lå og sov middag, mens vi sprang rundt og "aloverte" sammen med bikkja. ;)

Forresten, jeg googla "æ ist ikkje" bare for å se, og det finnes faktisk ei bok om tromsødialekten, som heter akkurat det. Har aldri hørt det her oppe, men det finnes tydeligvis lenger nord også.

"håtte e tan?"

Stilig. Det minner meg litt om norrønt/ islandsk/ færøysk det også, egentlig (blander litt, husker aldri hva som er hvilket språk :icon_redface: )?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

agere er da vel et helt vanlig norsk ord?

maule kan jeg gjøre også, men det gjør jeg hvis jeg spiser noe som vanligvis er en ingrediens av noe mer. F.eks. mauler ost istedet for å spise brødskive med ost.

Jeg blir forøvrig aldri fysen, jeg blir hol (har tjukke L'er)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

agere er da vel et helt vanlig norsk ord?

maule kan jeg gjøre også, men det gjør jeg hvis jeg spiser noe som vanligvis er en ingrediens av noe mer. F.eks. mauler ost istedet for å spise brødskive med ost.

Jeg blir forøvrig aldri fysen, jeg blir hol (har tjukke L'er)

Samme her, jeg kan godt maule kjøttboller om vi har kjøttboller og poteter til middag f.eks.

Og jeg blir også hol, om jeg har lyst på noe godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her, jeg kan godt maule kjøttboller om vi har kjøttboller og poteter til middag f.eks.

Og jeg blir også hol, om jeg har lyst på noe godt.

Er du fra Hordaland?

Moro i tilfellet at vi bruker disse ordene likt, for det er jo litt forskjell på Telemark og Hordaland sånn ellers ;)

Nå har jeg bodd 6 år i Bergen selv, men jeg var både hol og maula før den tid. hehehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du fra Hordaland?

Moro i tilfellet at vi bruker disse ordene likt, for det er jo litt forskjell på Telemark og Hordaland sånn ellers ;)

Nå har jeg bodd 6 år i Bergen selv, men jeg var både hol og maula før den tid. hehehe

Nei, jeg er fra Flekkefjord, Vest-Agder. Om jeg sier at jeg er hol her, så er det ikke så mange som skjønner meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har du sikkert rett i, jeg har bare ikke hørt det noen andre steder. Ville du uttalt det "agere" eller "ajere"? Hva med "regjere" i samme betydning?

agere uttaler jeg det.

Regjere er å "bestemme over" sånn ca. i mitt ordforåd, så det blir overhodet ikke det samme ;)

Nei, jeg er fra Flekkefjord, Vest-Agder. Om jeg sier at jeg er hol her, så er det ikke så mange som skjønner meg :P

aldri tenkt over hva de sier i Bergen så mulig de ikke forstår hva hol er for noe. hehehe

Tok med meg et par "uvaner" derfra tilbake hit, men har fått de vekk igjen nå, etter noen år "på rette siden" av Hardangervidda :P

F.eks. er duk en klut, fat en tallerken og boss er søppel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

agere uttaler jeg det.

Regjere er å "bestemme over" sånn ca. i mitt ordforåd, så det blir overhodet ikke det samme ;)

Hehe. Ja, det betyr jo egentlig det i mitt hode også. Regjere som synonym for agere er vel sånt som besteforeldrene mine sa, tror akkurat den varianten har dødd litt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...