Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 351
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk for alle gratulasjoner! Ble ikke rare søvnen. Får ta det igjen nå snart Det går bra med mor og valper. Kvikke og livatte små valper de som har kommet. Jeg har slept mor Denali ut på do 3

Da har værkullet ankommet og jeg er stuptrøtt så jeg skal gjøre som Denali og ta en blund De ble 6stk, 4 svart/hvite og 2 rød/hvite. Kjønn må kontrolleres på nytt når hjernen har fått seg en hvi

Nå har alle flyttet så dette blir vel siste posten her på en stund. Kan jo være fint å oppdatere en gang innimellom Bor nå på Nesodden og heter fortsatt Lune Har flyttet til Sandefjord og h

Skrevet

I dag er det 4 uker siden Denali ble paret. Jeg er veldig spendt på om hun har tatt seg!

Jeg håper virkelig at starten som hundeoppdretter skal gå litt greiere enn starten som katteoppdretter, mest med tanke på Denali selv. Min start som katteoppdretter ble mildt sagt turbulent. 1 hunnkatt lot seg overhodet ikke pare, hunnkatt nr. 2 fikk kroniske livmorsbetennelser og måtte kastreres, en annen tidlig hunnkatt viste seg å ikke være fertil. Det tok meg 4 år fra første paringsforsøk å få mitt første kattungekull, og min 4. hunnkatt. Nå kommer jeg aldri til å kjøpe 4 tisper om Denali ikke blir drektig på et tidspunkt. Men helst vil jeg jo at ting skal gå greit på første forsøk. Jeg har selvsagt mye mer erfaring nå enn når jeg forsøkte meg som katteoppdretter for første gang, og vet langt bedre hva jeg går til. Selv om det er en annen art.

Så langt har i alle fall paringsplanleggingen kort fortalt forløpt slik som dette:

I 2009 kjøpte jeg en tispevalp fra Tyskland etter å ha lett etter "den rette" i over 2 år. Jeg ønsket en med muligheter for å gjøre det bra på utstillinger og potensialer til å kanskje bli god nok til å ha et kull en gang i fremtiden. Når hun da endelig dukket opp var ikke tankene på avl det som stod i fokus, men gleden over å ha en vakker, fantastisk, djevelsk, krokodillepiraja, hyper, skjønn liten Siberian valp i huset.

Denali vokste til, roet seg noe ned etter ca. 1,5 år og har jevnt over gjort det bra på utstillinger. Startet første utstilling med å hoppe på dommeren :icon_redface: som junior, på en annen utstilling oppførte hun seg særdeles iditotisk og burde vel egentlig ha fått KIP da jeg ikke kan inbilde meg at dommeren ikke fikk sett bevegelsene til den dansende kengeruen, noe kritikken også gjenspeiler. Men hun fikk VG. Ellers har hun stort sett fått Exc med CK og har blitt N UCH

Denali_NUCH_6aug11.jpg

Allerede når frøkna var ca. 20mnd begynte jeg å se etter en passende hannhund. Valget falt ganske fort ned til 3 ulike hanner som er i noe slekt. Både oppdretteren til Denali og en oppdretter som lenge har drevet med avl av Siberians fra utstillingslinjer, men også bruker hundene til trekk, mente disse tre skulle passe henne godt. Komplimentere henne på godt og vondt.

Førstekandidat var en 10 år gammel multi CH grå dansk hannhund, andre kandidat var hans norske 10 år gamle halvbror som er rød. Begge disse hannene har flere kull fra før av, men ikke spesielt mange. Begge har gitt gode valper. Siste kandidat er en norsk svart hannhund fra en kennel som ikke lenger eksisterer så vidt jeg vet. Han er en flott hannhund med et par titler til tross for en veldig kort utstillingskarriere. Denne hannen er 5 år og har ingen kull fra før av, og valget mitt falt på denne karen ved navn Lucas.

Lucas3-jan09.jpg

(bildet er frekt lånt fra eiers side)

Lucas er en trivelig kar som går veldig bra sammen med hunder i alle aldre og av begge kjønn. Et viktig særtrekk for meg da Denalis bestemor er en heller besværlig dame med andre tisper. Denali har så langt vært grei, selv om hun er bestemt. Men ville helst ikke ta noen risikoer med å doble opp på evntuelle karaktertrekk jeg ikke ønsker at valpene skal arve. Lucas er en godt vinklet hann med gode bevegelser, begge ting noe Denali trenger mer av. Han har også litt lengre bein enn mange Siberians av utstillingslinjer. Nok en ting jeg setter pris på. Lavstilte hunder kan se veldig flotte ut i ringen, men det er en feil i hht standarden. Og jeg ser helst at det er litt bein på mine. Så får det bare være at enkelte dommere vil synes at hundene er litt langbeinte :ahappy:

Jeg visste ikke helt når jeg skulle forvente Denalis neste løpetid. Hun løp med 6mnd mellom 1., 2. og 3. løpetid. Så brukte hund 8 mnd før hun løp for 4. gang. Dette kan nok ha en viss sammenheng med forandringer her hjemme. Min gamle Siberian og Denalis samboer vandret til de evige sledespor i april, og i slutten av februar hadde Freke blitt hentet hit. Så jeg ventet løpetid en gang mellom desember og februar. Hun løp i desember (6 mnd etter forrige løpetid). Mens jeg ventet på denne hadde hun blitt HD røntget med A som resultat, øyenlyst og gonioskopert uten annmerkelser. Så nå var hun erklært både frisk og eksteriørt fin. I tillegg har hun dratt mye rundt på meg og sykkelen, vært med på mye forskjellig. Hun er en veldig nervesterk og tøff hund. Skal mye til å skremme henne, selv om hun har blitt litt mer fornuftig nå når hun er voksen :P

Trekkmessig har hun en del gode kvaliteter, men hadde trekk vært alfa og omega for meg, så hadde jeg valgt hunder som presterte bedre, og som var av helt andre linjer. Jeg ønsker å bevare rasen som en funksjonell hund som kan trekke i greit tempo over 4-5-6 mil uten problemer. Men fra det til å satse på et konkurransespann hvor prioriteringen av fart er langt høyere er et stort gap. Jeg tror det er viktig her å være ærlig ovenfor de egenskapene egne hunder har, og ikke fremstille de som noe de ikke er.

beklager kvaliteten på denne, men håndholdt mobilkamera og sykkel er ikke det letteste å filme med...

Så kom desember, og løpetiden. 22. desember hadde hun løpt i 9 dager og var inne til første sjekk for progesteronnivå og celleutstryk. Celleutstryket viste ganske høy prosent av forhornede celler, Denali viste noe stårespons. De forventet at progesteronnivået viste at paring ville være perfekt sånn ca. julaften (hurra, ikke akkurat dagen jeg håpet på....) Men de tok feil! Progesteron testen viste et nivå på 0,9. Det var så lavt at de fikk vet. høyskolen til å kjøre testen på nytt. Da fikk de 1,0 til resultat. Så da var det bare å feire jul uten å tenke på å gå glipp av de rette dagene i alle fall :)

27. desember var vi tilbake hos veterinæren. Det ble tatt et nytt utstryk siden vetten selv var så nysgjerrig. Celleutstryket viste nå 100% forhornede celler. Men Denali var absolutt ikke like samarbeidsvillig denne gangen. Gretten som hun var. Fortsatt overraskende mye blod synes vetten. Progesteron nivået viste seg å være 9,0. OK så paring om 3-4 dager kanskje 3. og 5. dag ble vettens anbefalinger. (5. dag var da tilfeldigvis nyttårsaften). Det ble paring på dag 17, 4. dag fra andre progesterontest. Fikk fikset meg fri fra jobb og reist avgårde. Denne dagen viste også min dagelige "spot test" at det var langt mindre, hvis noe, blod igjen. Denali var fortsatt ganske grinete på Freke og jeg forventet at hun ikke var bare billig og villig ovenfor Lucas.

Der tok JEG feil... Hun synes Hr. Lucas var en feiende flott kar og hadde absolutt ikke noe imot hans tilnærmelser. Det ble heng etter 10min og de hang i 10-15 min. Etter dette var hun sammen med Lucas i noen timer mens jeg skravla med eierne hans.

Så dagen var den rette, det var ingen i tvil om. Nå var det bare å vente.

og vente, det gjør jeg fortsatt

Jeg synes hun har vært litt annerledes enn etter de andre løpetidene. Litt større og mørkere rosa patter. Mistet matlysten i noen dager rundt 3 uker etter paring. Er noe roligere, og om mulig ennå mer "klengete". Men hva som er ønsketenktninger og hva som er reelt er litt vanskelig å skille.

Men nå skal jeg snart bestille time til UL, for jeg vil vite om det er noe der inne!

Denali_22jan12a.jpg

Denali, forhåpentligvis 3 uker og 2 dager drektig

  • Like 5
Skrevet

*sukk* Skulle ønske jeg var mer glad i lange turer i fjell og skog, sånn at jeg kunne hatt en siberian. De er så vakre :wub:

Lykke til med kullet, jeg håper du har tenkt å spamme oss skikkelig når de kommer :ahappy:

Skrevet

Spennende! Krysser fingrene for at det er noen der inne! :D

Lykke til :D Vakre foreldre!

Tusen takk, venter i spenning på svaret!

*sukk* Skulle ønske jeg var mer glad i lange turer i fjell og skog, sånn at jeg kunne hatt en siberian. De er så vakre :wub:

Lykke til med kullet, jeg håper du har tenkt å spamme oss skikkelig når de kommer :ahappy:

Helt enig i at de er vakre :D;)

Kommer nok til å være ganske ivrig med kameraet hvis det kommer noen små :)

Har sett igjenom egne navneforslag og de som har kommet her. Jeg er nå nede i 10 potensielle navn...

forhåpentligvis får jeg ikke brukt for alle!

Navn med snø og/eller frost vil jeg ikke benytte, synes det blir litt "smør på flesk" med Snøfrost (adjektiv) Snøfnugg o.l. :P

Kommer heller ikke til å benytte vakre ting som stjerner og nordlys i denne omgang. Elsker nattehimmelen og fenomener fra verdensrommet. Noe jeg har gjort siden jeg var veldig liten (uten at teoretisk astronomi er en stor lidenskap). Men sparer navnene til et eventuelt seinere kull. For det er fine navn!

Skrevet

Det blir en spennende dag i morgen.

Denali skal på UL :)

Hvis hun ikke er drektig så må hun i alle fall på slanker'n. Hun har lagt på seg 1,5kg (og ikke fått noe ekstra mat foreløpig)

  • Like 1
Skrevet

Litt seinere på "dagen" enn tiltenkt dette. Sånn går det når man jobber mest kvelder å er vant til og sove lenger enn til 7 om morgenen og så plutselig står opp tidlig for å dra til vetten før et dagskift ;)

Resultat: etter jobb og tur så kræsjet både jeg og Denali på sofaen.

Men tilbake til veterinærbesøket.

Første skritt var en tur på vekta, litt lettere å veie henne der enn hjemme på baderomsvekta og damen hadde lagt på seg en god del mer enn jeg trodde. 3kg!

Så nå veier hun i overkant av 22kg.

etter å ha fått damen på rygg (noe hun ikke er spesielt glad i, så hun var litt stiv i kroppen til å begynne med) og barbert litt av magen så tok det kanskje sånn ca. 1 sekund før veterinæren kunne konstantere at hun er drektig :jump:

Spørsmålet var så hvor mange sånn ca det er inni der. Hun er jo på dag 34, noe som vanskeliggjorde tellingen av fostrene. Først så han kun på en side og kom til 3-4. Så leitet han litt mer. Fikk 3 i ett og samme bilde og det var minst 1 til. Nå har jeg en veterinær som er veldig nøye og som ikke gav seg så lett med den vanskelige oppgaven med å prøve å telle disse fostrene. Så etter ca. 30min med buken i været og en heller lei hund så kom han frem til at det måtte være 5-6, minst 5 men kunne være mer enn 6 :banana:

Siden hun har kommet noe lengre enn de fleste som tar UL så var tellingen vanskeligere, men vi så jo valpene tydligere. Moro! Vi så hjerteaktivitet på 3 ulike som han leitet seg frem til, og den ene beveget seg også :wub: i følge vetten var dette visst nok en gutt (bare fleip selvsagt) :yes:

Nå kan selvsagt mye skje frem mot fødsel og noen kan jo forsvinne på veien, men drektig, DET er hun i alle fall uten tvil!

Dette blir spenende!

Nå gleder jeg meg virkelig til månedskiftet februar/mars (termindato er 2. mars). I følge den ene dyrepleieren kommer de 1. mars for det er hennes bursdag ;)

Så nå skal helgen benyttes til å fikse valpekasse, noe jeg med vilje har utsatt da jeg helst ville vite at jeg kom til å få bruk for den...

  • Like 6
Skrevet

Å kjære. Jeg må sørge for at samboer ikke ser dette her, ellers bestemmer han vel at han skal få husky-valp til bursdagen sin, siden den HELT TILFELDIG HAR BURSDAG SAMME DAG SOM MEG *tard smile*...

Du må legge ut MASSE bilder. Huskyer er bare helt utrolig nydelige hunder.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...