Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 351
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk for alle gratulasjoner! Ble ikke rare søvnen. Får ta det igjen nå snart Det går bra med mor og valper. Kvikke og livatte små valper de som har kommet. Jeg har slept mor Denali ut på do 3

Da har værkullet ankommet og jeg er stuptrøtt så jeg skal gjøre som Denali og ta en blund De ble 6stk, 4 svart/hvite og 2 rød/hvite. Kjønn må kontrolleres på nytt når hjernen har fått seg en hvi

Nå har alle flyttet så dette blir vel siste posten her på en stund. Kan jo være fint å oppdatere en gang innimellom Bor nå på Nesodden og heter fortsatt Lune Har flyttet til Sandefjord og h

Skrevet

I dag er det 4 uker siden Denali ble paret. Jeg er veldig spendt på om hun har tatt seg!

Jeg håper virkelig at starten som hundeoppdretter skal gå litt greiere enn starten som katteoppdretter, mest med tanke på Denali selv. Min start som katteoppdretter ble mildt sagt turbulent. 1 hunnkatt lot seg overhodet ikke pare, hunnkatt nr. 2 fikk kroniske livmorsbetennelser og måtte kastreres, en annen tidlig hunnkatt viste seg å ikke være fertil. Det tok meg 4 år fra første paringsforsøk å få mitt første kattungekull, og min 4. hunnkatt. Nå kommer jeg aldri til å kjøpe 4 tisper om Denali ikke blir drektig på et tidspunkt. Men helst vil jeg jo at ting skal gå greit på første forsøk. Jeg har selvsagt mye mer erfaring nå enn når jeg forsøkte meg som katteoppdretter for første gang, og vet langt bedre hva jeg går til. Selv om det er en annen art.

Så langt har i alle fall paringsplanleggingen kort fortalt forløpt slik som dette:

I 2009 kjøpte jeg en tispevalp fra Tyskland etter å ha lett etter "den rette" i over 2 år. Jeg ønsket en med muligheter for å gjøre det bra på utstillinger og potensialer til å kanskje bli god nok til å ha et kull en gang i fremtiden. Når hun da endelig dukket opp var ikke tankene på avl det som stod i fokus, men gleden over å ha en vakker, fantastisk, djevelsk, krokodillepiraja, hyper, skjønn liten Siberian valp i huset.

Denali vokste til, roet seg noe ned etter ca. 1,5 år og har jevnt over gjort det bra på utstillinger. Startet første utstilling med å hoppe på dommeren :icon_redface: som junior, på en annen utstilling oppførte hun seg særdeles iditotisk og burde vel egentlig ha fått KIP da jeg ikke kan inbilde meg at dommeren ikke fikk sett bevegelsene til den dansende kengeruen, noe kritikken også gjenspeiler. Men hun fikk VG. Ellers har hun stort sett fått Exc med CK og har blitt N UCH

Denali_NUCH_6aug11.jpg

Allerede når frøkna var ca. 20mnd begynte jeg å se etter en passende hannhund. Valget falt ganske fort ned til 3 ulike hanner som er i noe slekt. Både oppdretteren til Denali og en oppdretter som lenge har drevet med avl av Siberians fra utstillingslinjer, men også bruker hundene til trekk, mente disse tre skulle passe henne godt. Komplimentere henne på godt og vondt.

Førstekandidat var en 10 år gammel multi CH grå dansk hannhund, andre kandidat var hans norske 10 år gamle halvbror som er rød. Begge disse hannene har flere kull fra før av, men ikke spesielt mange. Begge har gitt gode valper. Siste kandidat er en norsk svart hannhund fra en kennel som ikke lenger eksisterer så vidt jeg vet. Han er en flott hannhund med et par titler til tross for en veldig kort utstillingskarriere. Denne hannen er 5 år og har ingen kull fra før av, og valget mitt falt på denne karen ved navn Lucas.

Lucas3-jan09.jpg

(bildet er frekt lånt fra eiers side)

Lucas er en trivelig kar som går veldig bra sammen med hunder i alle aldre og av begge kjønn. Et viktig særtrekk for meg da Denalis bestemor er en heller besværlig dame med andre tisper. Denali har så langt vært grei, selv om hun er bestemt. Men ville helst ikke ta noen risikoer med å doble opp på evntuelle karaktertrekk jeg ikke ønsker at valpene skal arve. Lucas er en godt vinklet hann med gode bevegelser, begge ting noe Denali trenger mer av. Han har også litt lengre bein enn mange Siberians av utstillingslinjer. Nok en ting jeg setter pris på. Lavstilte hunder kan se veldig flotte ut i ringen, men det er en feil i hht standarden. Og jeg ser helst at det er litt bein på mine. Så får det bare være at enkelte dommere vil synes at hundene er litt langbeinte :ahappy:

Jeg visste ikke helt når jeg skulle forvente Denalis neste løpetid. Hun løp med 6mnd mellom 1., 2. og 3. løpetid. Så brukte hund 8 mnd før hun løp for 4. gang. Dette kan nok ha en viss sammenheng med forandringer her hjemme. Min gamle Siberian og Denalis samboer vandret til de evige sledespor i april, og i slutten av februar hadde Freke blitt hentet hit. Så jeg ventet løpetid en gang mellom desember og februar. Hun løp i desember (6 mnd etter forrige løpetid). Mens jeg ventet på denne hadde hun blitt HD røntget med A som resultat, øyenlyst og gonioskopert uten annmerkelser. Så nå var hun erklært både frisk og eksteriørt fin. I tillegg har hun dratt mye rundt på meg og sykkelen, vært med på mye forskjellig. Hun er en veldig nervesterk og tøff hund. Skal mye til å skremme henne, selv om hun har blitt litt mer fornuftig nå når hun er voksen :P

Trekkmessig har hun en del gode kvaliteter, men hadde trekk vært alfa og omega for meg, så hadde jeg valgt hunder som presterte bedre, og som var av helt andre linjer. Jeg ønsker å bevare rasen som en funksjonell hund som kan trekke i greit tempo over 4-5-6 mil uten problemer. Men fra det til å satse på et konkurransespann hvor prioriteringen av fart er langt høyere er et stort gap. Jeg tror det er viktig her å være ærlig ovenfor de egenskapene egne hunder har, og ikke fremstille de som noe de ikke er.

beklager kvaliteten på denne, men håndholdt mobilkamera og sykkel er ikke det letteste å filme med...

Så kom desember, og løpetiden. 22. desember hadde hun løpt i 9 dager og var inne til første sjekk for progesteronnivå og celleutstryk. Celleutstryket viste ganske høy prosent av forhornede celler, Denali viste noe stårespons. De forventet at progesteronnivået viste at paring ville være perfekt sånn ca. julaften (hurra, ikke akkurat dagen jeg håpet på....) Men de tok feil! Progesteron testen viste et nivå på 0,9. Det var så lavt at de fikk vet. høyskolen til å kjøre testen på nytt. Da fikk de 1,0 til resultat. Så da var det bare å feire jul uten å tenke på å gå glipp av de rette dagene i alle fall :)

27. desember var vi tilbake hos veterinæren. Det ble tatt et nytt utstryk siden vetten selv var så nysgjerrig. Celleutstryket viste nå 100% forhornede celler. Men Denali var absolutt ikke like samarbeidsvillig denne gangen. Gretten som hun var. Fortsatt overraskende mye blod synes vetten. Progesteron nivået viste seg å være 9,0. OK så paring om 3-4 dager kanskje 3. og 5. dag ble vettens anbefalinger. (5. dag var da tilfeldigvis nyttårsaften). Det ble paring på dag 17, 4. dag fra andre progesterontest. Fikk fikset meg fri fra jobb og reist avgårde. Denne dagen viste også min dagelige "spot test" at det var langt mindre, hvis noe, blod igjen. Denali var fortsatt ganske grinete på Freke og jeg forventet at hun ikke var bare billig og villig ovenfor Lucas.

Der tok JEG feil... Hun synes Hr. Lucas var en feiende flott kar og hadde absolutt ikke noe imot hans tilnærmelser. Det ble heng etter 10min og de hang i 10-15 min. Etter dette var hun sammen med Lucas i noen timer mens jeg skravla med eierne hans.

Så dagen var den rette, det var ingen i tvil om. Nå var det bare å vente.

og vente, det gjør jeg fortsatt

Jeg synes hun har vært litt annerledes enn etter de andre løpetidene. Litt større og mørkere rosa patter. Mistet matlysten i noen dager rundt 3 uker etter paring. Er noe roligere, og om mulig ennå mer "klengete". Men hva som er ønsketenktninger og hva som er reelt er litt vanskelig å skille.

Men nå skal jeg snart bestille time til UL, for jeg vil vite om det er noe der inne!

Denali_22jan12a.jpg

Denali, forhåpentligvis 3 uker og 2 dager drektig

  • Like 5
Skrevet

*sukk* Skulle ønske jeg var mer glad i lange turer i fjell og skog, sånn at jeg kunne hatt en siberian. De er så vakre :wub:

Lykke til med kullet, jeg håper du har tenkt å spamme oss skikkelig når de kommer :ahappy:

Skrevet

Spennende! Krysser fingrene for at det er noen der inne! :D

Lykke til :D Vakre foreldre!

Tusen takk, venter i spenning på svaret!

*sukk* Skulle ønske jeg var mer glad i lange turer i fjell og skog, sånn at jeg kunne hatt en siberian. De er så vakre :wub:

Lykke til med kullet, jeg håper du har tenkt å spamme oss skikkelig når de kommer :ahappy:

Helt enig i at de er vakre :D;)

Kommer nok til å være ganske ivrig med kameraet hvis det kommer noen små :)

Har sett igjenom egne navneforslag og de som har kommet her. Jeg er nå nede i 10 potensielle navn...

forhåpentligvis får jeg ikke brukt for alle!

Navn med snø og/eller frost vil jeg ikke benytte, synes det blir litt "smør på flesk" med Snøfrost (adjektiv) Snøfnugg o.l. :P

Kommer heller ikke til å benytte vakre ting som stjerner og nordlys i denne omgang. Elsker nattehimmelen og fenomener fra verdensrommet. Noe jeg har gjort siden jeg var veldig liten (uten at teoretisk astronomi er en stor lidenskap). Men sparer navnene til et eventuelt seinere kull. For det er fine navn!

Skrevet

Det blir en spennende dag i morgen.

Denali skal på UL :)

Hvis hun ikke er drektig så må hun i alle fall på slanker'n. Hun har lagt på seg 1,5kg (og ikke fått noe ekstra mat foreløpig)

  • Like 1
Skrevet

Litt seinere på "dagen" enn tiltenkt dette. Sånn går det når man jobber mest kvelder å er vant til og sove lenger enn til 7 om morgenen og så plutselig står opp tidlig for å dra til vetten før et dagskift ;)

Resultat: etter jobb og tur så kræsjet både jeg og Denali på sofaen.

Men tilbake til veterinærbesøket.

Første skritt var en tur på vekta, litt lettere å veie henne der enn hjemme på baderomsvekta og damen hadde lagt på seg en god del mer enn jeg trodde. 3kg!

Så nå veier hun i overkant av 22kg.

etter å ha fått damen på rygg (noe hun ikke er spesielt glad i, så hun var litt stiv i kroppen til å begynne med) og barbert litt av magen så tok det kanskje sånn ca. 1 sekund før veterinæren kunne konstantere at hun er drektig :jump:

Spørsmålet var så hvor mange sånn ca det er inni der. Hun er jo på dag 34, noe som vanskeliggjorde tellingen av fostrene. Først så han kun på en side og kom til 3-4. Så leitet han litt mer. Fikk 3 i ett og samme bilde og det var minst 1 til. Nå har jeg en veterinær som er veldig nøye og som ikke gav seg så lett med den vanskelige oppgaven med å prøve å telle disse fostrene. Så etter ca. 30min med buken i været og en heller lei hund så kom han frem til at det måtte være 5-6, minst 5 men kunne være mer enn 6 :banana:

Siden hun har kommet noe lengre enn de fleste som tar UL så var tellingen vanskeligere, men vi så jo valpene tydligere. Moro! Vi så hjerteaktivitet på 3 ulike som han leitet seg frem til, og den ene beveget seg også :wub: i følge vetten var dette visst nok en gutt (bare fleip selvsagt) :yes:

Nå kan selvsagt mye skje frem mot fødsel og noen kan jo forsvinne på veien, men drektig, DET er hun i alle fall uten tvil!

Dette blir spenende!

Nå gleder jeg meg virkelig til månedskiftet februar/mars (termindato er 2. mars). I følge den ene dyrepleieren kommer de 1. mars for det er hennes bursdag ;)

Så nå skal helgen benyttes til å fikse valpekasse, noe jeg med vilje har utsatt da jeg helst ville vite at jeg kom til å få bruk for den...

  • Like 6
Skrevet

Å kjære. Jeg må sørge for at samboer ikke ser dette her, ellers bestemmer han vel at han skal få husky-valp til bursdagen sin, siden den HELT TILFELDIG HAR BURSDAG SAMME DAG SOM MEG *tard smile*...

Du må legge ut MASSE bilder. Huskyer er bare helt utrolig nydelige hunder.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...