Gå til innhold
Hundesonen.no

Presenter sonen


Rødhette&Ulven
 Share

Recommended Posts

Sonen er en herlig plass, synes jeg. Jeg skriver nok ikke så mye, har ikke så mye å komme med, føler jeg ikke er en del av kjernen, til tross for at jeg har vært her en stund nå. Men det er artig å diskutere med vilt fremmede, i tillegg til de man kjenner/ vet hvem er.

Det er fint å sitte her og bli kjent med "hundenorge" (selv om de som henger her inne tilhører de mer entusiastiske og kunskapsrike folkene). Det er noen her jeg ser veldig opp til selv om jeg ikke kjenner dem i det hele tatt eller har sett dem i virkeligheten. Disse personene leser jeg alltid innleggene til, uansett hva det er snakk om.

Det er spennende å lære av andre hundefolk.

Det jeg er spesielt glad for er at vi er såpass mange, samtidig som tonen oss imellom er god.

Det er som det har blitt skrevet før, at man krangler som busta fyker i en tråd, mens man i en annen tråd kan trøste og sonen-kose.

Vi er som en liten by, vi. En egen liten Kardemommeby der ingen plager andre, men skal være greie og snille og for øvrig kan man gjøre hva man vil ;)

Elsker sonen!

Edit: fikset skrivefeil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror det er veldig viktig det du sier der Pippin, ikke prøv så hardt! Les, lær, spør og grav, fortell, lær bort. Om noen ber deg om å gi flere detaljer, gjør det. Om noen ber om dokumentasjon,

Trenger du hundepass stiller sonen opp. Er du trist stiller sonen opp. Hvisker du at du kanskje kunne tenkt deg en undulat, sitter du brått med to stk. Trenger du sjåfør stiller sonen opp. Skal d

Jeg har ikke vært her så lenge, men innbiller meg at jeg er en del av gjengen. Er jeg ikke det så ikke si noe!

hundesonen er en plass med mye kunnskap og erfaringer. Er det noe jeg lurer på, er det bare og spørre, det er skjeldent det er noen "uleste/usvarte" tråder her. Jeg blir interessert i alle de saklige diskusjonene og de forskjellige synspunktene. Jeg liker også og delta og det er noe som interesserer meg. Samt jeg har møt mange hyggelige sonenmedlemer in real life. :)

Edit: Jeg har også lært veldig mye på hundesonen. Alt fra hundehold til ukjente raser. AN tråden er vell litt intern.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

denne gjengen/kjernen, hvordan vet man at man er inne i den? JEG føler meg som en del av sonen, men ikke som en del av en klikk/gruppe/kjerne innen forumet..

Der jeg kommer fra er det en ganske stor gruppe mennesker som bruker forumet fast, og flere mindre fraksjoner som også treffer hverandre fra tid til annen, pga av man deler interesser. Man treffes kanskje på seminarer, kurs, arrangementer etc. Og det er klart at når man kjenner hverandre privat vil det gjenspeile seg i omgangstonen på forum også. Man kommenterer på en annen måte, fordi man kjenner mer bakgrunnsinfo, evt kjenner språket til den andre på en annen måte (blir færre misforståelser), evt deler interne morsomheter etc etc. På et forum hvor mange treffes privat, er det klart at det er lett for å bli klikkete. Uten at det er noe galt i det, det er bare greit å vite om. Fordi det påvirker trådene.

Man får litt av det samme selv når man ikke treffes IRL, etter en stund på forum, fordi man har lest hverandres innlegg over tid og dermed får en viss forståelse for hverandres måte å formulere seg på, man plukker opp info underveis som gir et mer helhetlig bilde av personene bak nickene osv osv.

På Canis følte jeg med som en del av forumet, nettopp av denne grunnen. Jeg kjenner stort sett ingen fra Canis privat. Og jeg har ikke for vane å dele info på nettet som gjør at jeg er lett gjenkjennbar for andre enn et lite fåtall. Men jeg hadde vanket der lenge nok til at jeg hadde et greit bilde av en god del forumbrukere, og andre hadde også et greit bilde av meg som forumbruker.

Edit: endret litt på avsnittsinndelingen

Endret av Rødhette&Ulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan krangle så busta fyker i en tråd og gi hverandre klemmer og gratulasjoner i en annen.

Innen denne tror jeg det er mange missforståelser.. (desverre) Om man er ny (gamle medlemmer og da, men generelt nye) og noen er uenig med deg i en tråd, er det mange som tror det er "personlig". Men det er det ikke. Jeg kan inndrømme at jeg har fått flere meldinger om det er personlig Nei, det er det ikke.

Om jeg har en heftig diskusjon med X om hvilken hund som kan gjøre blabla. i en tråd, har jeg ingen problemer med og gå inn i en annen tråd X har laget om et resultat og gratulere og ønske det beste videre.... Det er skjeldent det er noe personlig her inne. (tror jeg)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innen denne tror jeg det er mange missforståelser.. (desverre) Om man er ny (gamle medlemmer og da, men generelt nye) og noen er uenig med deg i en tråd, er det mange som tror det er "personlig". Men det er det ikke. Jeg kan inndrømme at jeg har fått flere meldinger om det er personlig Nei, det er det ikke.

Om jeg har en heftig diskusjon med X om hvilken hund som kan gjøre blabla. i en tråd, har jeg ingen problemer med og gå inn i en annen tråd X har laget om et resultat og gratulere og ønske det beste videre.... Det er skjeldent det er noe personlig her inne. (tror jeg)

Denne er viktig ja :) Er det noe jeg har lært av å være på forum flere år er å ha på sek skylappene... ikke ta alt personlig! :) Det er sjeldent personlig. Folk kjenner ikke hverandre personlig henner, de uttaler seg om sin mening utifra de opplysningene man får utdelt. Og som du sier :) Om jeg er uenig med en person i en tråd så kan jeg være kjempeenig i en annen tråd!

Forum er nok ikke for hårsåre folk som tar alt personlig? :/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonen har det meste, kan man oppføre seg og formulere seg såpass saklig at man ikke tråkker hele forumet på tærne, så passer man inn her. :ahappy:

Og ønsker man det, så kan man få et fantastisk nettverk, man får kontakter innen hundemiljøet man ikke får ellers, man får venner for livet, og kanskje også uvenner? :lol: Men de aller aller aller fleste finner sin plass på sonen, og trives, enten man poster en gang halvåret, eller 10 ganger pr dag.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til det første, så prøver jeg jo å si noe om det i startinnlegget mitt. Jeg er på forum for å utveksle meninger, teste holdninger, og lære gjennom debatt med andre. Ellers er det jo fint å ha et forum for mer praktiske ting, som tips om andres erfaringer med det og hint, og alt annet som man plukker opp ved å "vanke i et miljø". Men først og fremst det første, ja. Debattere. Men ikke for krangelens skyld, jeg er ikke av typen som gidder engasjere meg voldsomt iver stormer i vannglass, liksom...

Nå er det et eget underforum som heter "Debattkjelleren" der det debatteres. Er forum er ikke nødvendigvis et diskusjonsforum (ihvertfall ikke bare det).

Jeg er (dessverre) av den typen som koker inni meg av å diskutere... Derfor holder jeg meg stort sett unna diskusjoner som provoserer meg og vil heller komme inn med dokumentert fakta. Jeg er på forumet fordi det er koselig å bli mer kjent med hundefolk, følge blogger/min hund-sidene, komme med/få trenings- og utstyrstips eller dele erfaringer ift helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett sted må man begynne, og begynner man å bli aktiv på et forum, vil man kjenne igjen fler og flere andre aktive. Jeg har sett mange nye medlemmer som har kommet inn her og blitt nesten mer kjent enn det jeg er :P Så det kommer litt an på hvor mye man deler, gir av seg selv og hvor mye man vil engasjere seg. Jo mer man engasjerer seg , jo mer vil man gli inn her på sonen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at det er trist hvis nye medlemmer ikke foeler seg velkommen, men samtidig vet jeg ikke helt hva man kan gjoere for aa endre det. Maa sonen bli et mindre personlig forum for at folk ikke skal foele seg utenfor?

Jeg tenker ikke paa meg selv som en del av en hard kjerne. Jeg kjenner ikke andre soniser privat og deltar ikke aktivt paa konkurranser eller utstillinger. Men jeg har jo vaert her en stund og har faatt med meg en del informasjon om andre medlemmer paa veien.

Synes bare at det er trivelig med nye medlemmer jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det et eget underforum som heter "Debattkjelleren" der det debatteres. Er forum er ikke nødvendigvis et diskusjonsforum (ihvertfall ikke bare det).

Jeg er (dessverre) av den typen som koker inni meg av å diskutere... Derfor holder jeg meg stort sett unna diskusjoner som provoserer meg og vil heller komme inn med dokumentert fakta. Jeg er på forumet fordi det er koselig å bli mer kjent med hundefolk, følge blogger/min hund-sidene, komme med/få trenings- og utstyrstips eller dele erfaringer ift helse.

streket under den delen av innlegget ditt som jeg svarer på :) Godt poeng! Og det er derfor jeg startet denne tråden her, for å sjekket status på dette forumet. Er det et kose-moseforum, eller er det er diskusjonsforum, eller er det begge deler, og hvordan fungerer i så fall det? Og jeg synes strengt tatt at jeg har fått mye nyttig info så langt i denne tråden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at det er trist hvis nye medlemmer ikke foeler seg velkommen, men samtidig vet jeg ikke helt hva man kan gjoere for aa endre det. Maa sonen bli et mindre personlig forum for at folk ikke skal foele seg utenfor?

Jeg tenker ikke paa meg selv som en del av en hard kjerne. Jeg kjenner ikke andre soniser privat og deltar ikke aktivt paa konkurranser eller utstillinger. Men jeg har jo vaert her en stund og har faatt med meg en del informasjon om andre medlemmer paa veien.

Synes bare at det er trivelig med nye medlemmer jeg. :)

også måååå jeg bare poengtere at jeg på ingen måte føler meg lite velkommen her! på ingen måte! Jeg er bare ute og sjekker trykket og gjør meg kjent, jeg :innocent:

edit: kritisk ordfeil.

Endret av Rødhette&Ulven
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt på det flere ganger gjennom årene jeg har fulgt med her at Sonen er et interessant fenomen :) Det er ikke "bare" et forum, men et samfunn. Og som alle andre samfunn så har det jo sine skrevne og uskrevne normer og regler som medlemmer/brukere sosialiseres inn i(der kom samfunnsviteren i meg fram ja :icon_redface: ). "Alle" som har vært her en liten stund vet hvilkne tema som er brannfakler (f.eks burbruk i hjemmet og blandingsavl), mens dette kanskje kan komme litt uforberedt på en ny bruker som lager en tråd om dette, hehe.

Jeg kjenner igjen dette med en "indre kjerne" men jeg ser over hodet ikke på dette som negativt. Mer som en gjeng med fastboende som ønsker innflyttere velkommen :) De fastboende kjenner terrenget og snakker språket flytende for å si det sånn. Ikke noe galt med det. Det tar bare litt tid for nykommere å bli like kjent.Og jo mer nykommerne omgås de fastboende jo fortere går denne prosessen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt på det flere ganger gjennom årene jeg har fulgt med her at Sonen er et interessant fenomen :) Det er ikke "bare" et forum, men et samfunn. Og som alle andre samfunn så har det jo sine skrevne og uskrevne normer og regler som medlemmer/brukere sosialiseres inn i(der kom samfunnsviteren i meg fram ja :icon_redface: ). "Alle" som har vært her en liten stund vet hvilkne tema som er brannfakler (f.eks burbruk i hjemmet og blandingsavl), mens dette kanskje kan komme litt uforberedt på en ny bruker som lager en tråd om dette, hehe.

Jeg kjenner igjen dette med en "indre kjerne" men jeg ser over hodet ikke på dette som negativt. Mer som en gjeng med fastboende som ønsker innflyttere velkommen :) De fastboende kjenner terrenget og snakker språket flytende for å si det sånn. Ikke noe galt med det. Det tar bare litt tid for nykommere å bli like kjent.Og jo mer nykommerne omgås de fastboende jo fortere går denne prosessen.

Nettopp. Og som den gode nybyggeren jeg er, leser jeg meg litt opp når jeg kommer til nye steder, og orienterer meg om samfunnsstrukturer m.v. Jeg synes det er en høflig måte å entre sitt "nye" land på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Canis følte jeg med som en del av forumet, nettopp av denne grunnen. Jeg kjenner stort sett ingen fra Canis privat. Og jeg har ikke for vane å dele info på nettet som gjør at jeg er lett gjenkjennbar for andre enn et lite fåtall. Men jeg hadde vanket der lenge nok til at jeg hadde et greit bilde av en god del forumbrukere, og andre hadde også et greit bilde av meg som forumbruker.

Interessant egentlig, for jeg tror at minst halvparten av de jeg kjenner her på sonen, er folk jeg ble kjent med den gangen vi var aktive på canis. For meg så er det et pluss til hundesonen og et minus til canis at det ikke er sånn der at man kan møtes IRL og trene hund eller whatever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg handler sonen mest av alt om det sosiale nå. Vi fikk vanvittig mye støtte og hjelp da vi trengte det. Nå er det vonde over for lengst, og det er for det meste kos å være her. Jeg har møtt mange venner gjennom sonen, og fått mange gode minner. Størst av alt er hunden jeg fikk gjennom forumet i sommer. :wub:

Jeg har vært her siden jeg var elleve. Sonen er... Sonen :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler egentlig litt for å si at jeg tror det er mange klikker her, men det er som regel fordi de har truffet hverandre på privaten, og at det ikke nødvendigvis er noen indre kjerne, men da flere klumper som henger sammen hverandre, noen er i flere klumper, andre i en, og andre igjen er i mange klumper.. guri det hørtes bare klumpete ut når jeg skrev det, men håper noen skjønner.

Men dette gjelder altså da mest Akkurat nå, og også kanskje Min hund.

Om man ønsker å bli en del av det samfunnet, så er det bare som flere har nevnt, å henge litt i Akkurat nå tråden. Dersom man heller vil diskutere/snakke om hund, så er resten av forumet til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant egentlig, for jeg tror at minst halvparten av de jeg kjenner her på sonen, er folk jeg ble kjent med den gangen vi var aktive på canis. For meg så er det et pluss til hundesonen og et minus til canis at det ikke er sånn der at man kan møtes IRL og trene hund eller whatever.

tja, det har vel både plusser og minuser, det? Hvis det man ønsker primært er å få seg nye venner og treningskompiser, så virker det som Sonen er best egnet. Hvis man er mest opptatt av å prokrastrinere og debattere, så er det kanskje ikke så dumt å skille mellom privaten og nettlivet? Jeg er i hvert fall mye mildere IRL enn jeg er på nett, og det tror det ville virket hemmende på min frimodighet i diskusjonen om jeg hadde kjent alle personene bak nick jeg debatterer med på nettfora. Ved å bare kjenne brøkdelen av en person bak et nick synes jeg også det er enkelt å holde seg til sak, og føre saklig diskusjon. Argumentasjonen er da ike farget av utenforliggende faktorer. Dog, når det kommer til å rådgi i enkeltsaker, som "hva bør jeg gjøre når hunden min..." er det seff en fordel at man kjenner mer enn øyeblikksbildet. Så både og, og hvert til sitt bruk, vil jeg si :)

Det jeg konkluderer med er i hvert fall at skal jeg henge ut her på Sonen må jeg trå litt varsomt, basert på de kotymene som fremkommer i denne tråden. Så på forhånd unnskyld, hvis jeg oppfører meg klønete i den første tiden, jeg er i nytt farvann :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja, det har vel både plusser og minuser, det? Hvis det man ønsker primært er å få seg nye venner og treningskompiser, så virker det som Sonen er best egnet. Hvis man er mest opptatt av å prokrastrinere og debattere, så er det kanskje ikke så dumt å skille mellom privaten og nettlivet? Jeg er i hvert fall mye mildere IRL enn jeg er på nett, og det tror det ville virket hemmende på min frimodighet i diskusjonen om jeg hadde kjent alle personene bak nick jeg debatterer med på nettfora. Ved å bare kjenne brøkdelen av en person bak et nick synes jeg også det er enkelt å holde seg til sak, og føre saklig diskusjon. Argumentasjonen er da ike farget av utenforliggende faktorer. Dog, når det kommer til å rådgi i enkeltsaker, som "hva bør jeg gjøre når hunden min..." er det seff en fordel at man kjenner mer enn øyeblikksbildet. Så både og, og hvert til sitt bruk, vil jeg si :)

Dette blir en litt høna eller egget-problemstilling for meg. Nei, jeg er i utgangspunktet på et diskusjonsforum for å diskutere, men det å få venner fra disse forumene, er en direkte konsekvens av mitt engasjement på sånne forum (samme hva de heter). Vi blir venner fordi vi har mye av de samme meningene og holdningene, og vi fortsetter å ha mye av de samme meningene og holdningene fordi vi diskuterer og lærer oss i mellom - både på forum og IRL.

For meg så er det heller ikke noe stort skille mellom "privaten og nettlivet", det jeg sier her på sonen, er det samme som jeg ville gjort om vi diskuterte det på en klubbtrening.. Eller, kanskje ikke helt, for på en klubbtrening ville jeg antageligvis ikke hatt muligheten til å hoste opp en link for å bevise at jeg nok en gang har rett :P Men, poenget er at jeg diskuterer like mye hund UTENFOR nett som på. Minst. På omtrent samme måte.

Jeg liker å diskutere, men nå i det siste så har diskusjonene vært svekket av usaklig bråk og/eller uinteressante temaer. Jeg ser ikke på dokumentasjon og kildehenvisninger som en uting, mest fordi jeg er mer interessert i å diskutere ting som faktisk kan lære meg noe, enn å diskutere bare for å diskutere. Interessant nok, i og med at jeg har blitt kalt kverulant mer enn en gang, jeg burde jo hilst muligheten til å være skikkelig usmakelig kverulant velkommen, men jeg syns faktisk det er greit å ha litt hold i det man sier, jeg. Og, jeg er nesten 100 % sikker på at jeg har diskutert ganske heftig med samtlige av de jeg kaller vennene mine også, både her og RL. At vi treffes RL gir neppe noen noen fredningsstatus, sier de noe jeg er uenig med dem i, så pleier jeg å protestere :P

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir en litt høna eller egget-problemstilling for meg. Nei, jeg er i utgangspunktet på et diskusjonsforum for å diskutere, men det å få venner fra disse forumene, er en direkte konsekvens av mitt engasjement på sånne forum (samme hva de heter). Vi blir venner fordi vi har mye av de samme meningene og holdningene, og vi fortsetter å ha mye av de samme meningene og holdningene fordi vi diskuterer og lærer oss i mellom - både på forum og IRL.

For meg så er det heller ikke noe stort skille mellom "privaten og nettlivet", det jeg sier her på sonen, er det samme som jeg ville gjort om vi diskuterte det på en klubbtrening.. Eller, kanskje ikke helt, for på en klubbtrening ville jeg antageligvis ikke hatt muligheten til å hoste opp en link for å bevise at jeg nok en gang har rett :P Men, poenget er at jeg diskuterer like mye hund UTENFOR nett som på. Minst. På omtrent samme måte.

Jeg liker å diskutere, men nå i det siste så har diskusjonene vært svekket av usaklig bråk og/eller uinteressante temaer. Jeg ser ikke på dokumentasjon og kildehenvisninger som en uting, mest fordi jeg er mer interessert i å diskutere ting som faktisk kan lære meg noe, enn å diskutere bare for å diskutere. Interessant nok, i og med at jeg har blitt kalt kverulant mer enn en gang, jeg burde jo hilst muligheten til å være skikkelig usmakelig kverulant velkommen, men jeg syns faktisk det er greit å ha litt hold i det man sier, jeg. Og, jeg er nesten 100 % sikker på at jeg har diskutert ganske heftig med samtlige av de jeg kaller vennene mine også, både her og RL. At vi treffes RL gir neppe noen noen fredningsstatus, sier de noe jeg er uenig med dem i, så pleier jeg å protestere :P

Det er det som er det fine med nettet, all støttende empiri og teori er bare noen få tastetrykk unna :D

Når det er sagt tenker jeg at det er greit å holde den gylne middelveien. Det må kunne gå an å diskutere teori og forskning uten at man kan motgå det med mer "anerkjent" teori. Det er sånn man blir gode retorikere og utvikler sin egne kritiske evne. Men derfra til å synes at all dokumentasjon er en uting... vel...

Personlig er jeg nok mer påståelig og kritisk på nett enn jeg fremstår IRL. Det har noe med at jeg IRL oftere treffer hundefolk i læringssammenheng (har ingen hundenerder i vennekretsen. Ennå?) og da er det liksom lyttehatten som kommer på som default. Så går jeg på nett når jeg har tenkt meg om og tester sannhetsgehalten i det jeg har hørt eller tenkt om det jeg har hørt, gjennom diskusjon. Jeg er litt treg på avtrekkeren sånn, er ikke særlig øvet på hundefaglig spontandebatt :D

(Og bare så dere vet det, har jeg nå delt mer personlig info med dere enn jeg har gjort på Canis på de tre årene jeg har vært fast inventar der...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis med sonifisering Rødhette :w00t: .

Synes selv det er ett helt annet miljø her enn det jeg er vant til, og virker som det er mye internt.

Ta ett eksempel, når noen svarer i en tråd så kan de plutselig skrive feks: ikke sant Heidi.

Scrolle oppover, ingen heter Heidi til brukernavn, og da er man like langt, skjønner ingenting.

Ellers så synes jeg forumet i seg selv er koselig, man får fort hjelp hvis man spør, men det virker som det er mange uskrevne regler

( kanskje en ide å skrive de ned så nye medlemmer kan finne ut av de).

Også synes jeg alle er så opptatt av at sonen er så snilt, kan være det har vært spesielt her i det siste, men SÅ snilt syns jeg ikke det er, koselig ja, men oversnilt...nja

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...