Gå til innhold
Hundesonen.no

Presenter sonen


Rødhette&Ulven
 Share

Recommended Posts

Grattis med sonifisering Rødhette :w00t: .

Synes selv det er ett helt annet miljø her enn det jeg er vant til, og virker som det er mye internt.

Ta ett eksempel, når noen svarer i en tråd så kan de plutselig skrive feks: ikke sant Heidi.

Scrolle oppover, ingen heter Heidi til brukernavn, og da er man like langt, skjønner ingenting.

Ellers så synes jeg forumet i seg selv er koselig, man får fort hjelp hvis man spør, men det virker som det er mange uskrevne regler

( kanskje en ide å skrive de ned så nye medlemmer kan finne ut av de).

Også synes jeg alle er så opptatt av at sonen er så snilt, kan være det har vært spesielt her i det siste, men Så snilt syns jeg ikke det er, koselig ja, men oversnilt...nja

Nei, det er ikke bare snilt, takk gud for det :lol:

Da hadde jeg forsvunnet relativt fort, jeg liker direkte tilbakemeldinger. Så lenge de er saklige :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror det er veldig viktig det du sier der Pippin, ikke prøv så hardt! Les, lær, spør og grav, fortell, lær bort. Om noen ber deg om å gi flere detaljer, gjør det. Om noen ber om dokumentasjon,

Trenger du hundepass stiller sonen opp. Er du trist stiller sonen opp. Hvisker du at du kanskje kunne tenkt deg en undulat, sitter du brått med to stk. Trenger du sjåfør stiller sonen opp. Skal d

Jeg har ikke vært her så lenge, men innbiller meg at jeg er en del av gjengen. Er jeg ikke det så ikke si noe!

Også synes jeg alle er så opptatt av at sonen er så snilt, kan være det har vært spesielt her i det siste, men SÅ snilt syns jeg ikke det er, koselig ja, men oversnilt...nja

Det har nok ganske bestemt med de siste ukenes bruduljer og gjøre, en motvekt. For så snille kozemoze dulledikke er vi da helt klart ikke :lol: Her kan det krangles på sak så fillene fyker i en tråd, og i en annen er kranlefantene gode venner og vel forlikte - nettopp fordi man går på sak og ikke på person.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har nok ganske bestemt med de siste ukenes bruduljer og gjøre, en motvekt. For så snille kozemoze dulledikke er vi da helt klart ikke :lol: Her kan det krangles på sak så fillene fyker i en tråd, og i en annen er kranlefantene gode venner og vel forlikte - nettopp fordi man går på sak og ikke på person.

Hørtes flott ut :) Vil jo gjerne lære og diskutere (sak) Kozemozing er ikke den store greia mi, og liker godt at man skiller sak og person, og fra tråd til tråd :D Og at man får hjelp her inne er helt klart, det har jeg fått allerede og er storfornøyd :)

Så takk sonen for NILIF tips :D

Edit: feil smiley

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes selv det er ett helt annet miljø her enn det jeg er vant til, og virker som det er mye internt.

Ta ett eksempel, når noen svarer i en tråd så kan de plutselig skrive feks: ikke sant Heidi.

Scrolle oppover, ingen heter Heidi til brukernavn, og da er man like langt, skjønner ingenting.

Det syntes jeg faktisk er en uting, og er noe jeg forstår hender litt i Akkurat nå-tråden, da den ER intern, men i andre tråder bør folk holde seg til nick. Nettopp fordi ikke alle vet hva man heter på ordentlig.

Det er jo greit om personen f.eks. Kaja-T&A, da skjønner man dersom noen skriver Kaja, eller meg selv som ofte blir kalt SiriE, men igjen, det sier seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at det nevnes at mye virker internt og klikkete.. men så har det seg slik at henger man rundt her lenge nok, så lærer man de andre og kjenne. Man behøver faktisk ikke å ha møtt noen IRL eller trent sammen med noen for å føle det altså.. Og det gir litt pussige situasjoner når man så treffer på soniser IRL.

Nå skal jeg være små intern her men for å demonstrere poenget. Ifjor møtte jeg IRL en sonis som jeg kun har sett på bilder her på sonen , men som jeg synes jeg "kjenner" allikevel. På daværende tidspunkt hadde det aldri vært noe bilde av meg på sonen. Men jeg så nå henne og styrtet frem uberglad (veldig veldig hyggelig artig person hun..) og hilste og pludret i vei. Og hun stakkar, ante jo ikke hvem jeg var, hun så bare denne hypervennlige innpåslitne kjerringa som skulle egle seg innpå henne (men hun hentet seg fort inn, kjapp i tankegangen der). Og det er litt typisk tror jeg, etterhvert blir man veldig kjent på nettet sånn at når man møter noen i virkeligheten, så er det som man har kjent dem siden tidenes morgen.. men det er jo litt rart også da. Man kjenner mange men aner ikke hvordan de ser ut, hva slags dialekt, hvordan stemmene deres lyder osv.

Og det er så moro med nye som kommer, og er her, og blir "sonifisert", har kjent dem siden tidenes morgen også..

Jeg kan takke sonen for min lille kelpie-øyensten.. og oppdretteren hans er på sonen, det var takket være hennes beskrivelse av sine små ekorn underveis som gjorde at jeg fikk øynene opp for kelpie. Så det har følger å være her!

Selv er jeg sånn innimellom aktiv, diskuterer noen ganger og noen ganger ikke. Følger dog alltid med, og AN tråden må jeg bare sjekke daglig.

I det siste har det vært litt ubehag her, akkurat som det ideelle demokrati, så blir man sårbar for slike som vil, eller kanskje ikke mener det men gjør det allikevel, lager kvalm.

Kunnskapsnivået her er enormt, og det gjelder ikke bare hund, man kan spørre om allverdens her og stortsett får man ikke bare svar, men riktige svar også! Går uttapå Wikipedia så det griner her.

Her får man et nettverk, man kan dra på utstilling og treffe soniser.. eller kjenne dem igjen på hundene deres (er ikke så mange jeg vet hvordan ser ut..) Vanvittig hyggelig sted sonen altså!

edit: rettet føler til følger

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes Sonen virker veldig seriøs, Bortsett fra "det vi ikke behøver å rippe opp i" fra de seneste ukene, så er det ikke mye krangel. Det er også et veldig godt "språk", jeg mener at man for det meste svarer høflig og greit.

Det underforumet jeg synes virker mest "klikkete", er faktisk "avl og oppdrett". Men det er kanskje naturlig siden oppdrettere vel har mye med hverandre å gjøre ellers også, som utstilinger, treff, finne egnede partnere til sine hunder o.s.v.

Jeg er mest aktiv i fotoforumet, det er helt topp for meg. Enkelt og oversiktlig og mange erfarne å få svar av. Er ganske aktiv med kamera selv. Og istedetfor et spesiaforum for foto så er Sonens fotoforum helt passe avansert.

Holder forøvrig en knapp på ignoreringsmetoden overfor forumtroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom hit for et års tid siden, og forsvant omtrent like fort :D

Fant vel ikke helt "plassen min" fort nok...

Var da helt ny i forumverdenen.

Jeg tror jeg kan finne på å trives godt her NÅ :) mye fordi jeg er mindre "hårsår" nå enn da?

Litt mere laid back kanskje :)

Liker at det er mulig å poste bilder her (det er utrolig mange flinke fotografer her inne *misunnelig*), og at det virker som om folk streber etter å gi gode og saklige svar.

Jeg er her for å lære mer, for jeg har enormt mye mer å lære!

Synes det er spesielt interessant å lese om andres erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er Sonen er sted der jeg lærer utrolig mye. Ikke at jeg sluker alt rått, for det er nettopp det som er så kjekt med nettforum: man får et innblikk i de forskjellige uenighetene som er om hundetrening, hundehold, etc og kan lettere gjøre seg opp en mening selv. Utallige linker til kilder gir også utrolig mye kunnskap. I tillegg er det som det blir nevnt her kjekt å se andre hunder i bildeforum, presentasjoner av nye hundeeiere, etc, etc.

I tillegg var sonen helt uvurderlig når vi satt med en aggressiv hund, ganske uten kontakt med andre enn en og annen adferdsterapeut og sånn. Uten sonen hadde vi nok enten sitti med fillebikkja enda eller følt oss totalt mislykka og uten hund (i stede kjøpte vi ny med en gang). Og det er spesielt i sånne situasjoner det er kjekt med et forum der folk bryr seg og ikke minst: man får ærlige meninger.

I tillegg merker jeg at jeg for min del får et myye bredere nettverk av mennesker i hundeverden. Tips om kommende kurs, info om uoffisielle stevner, etc.

Ellers synes jeg det er helt glimrende at jeg nå har barnevakt på søndag av en sonis mens jeg selv hilser på det nyeste tilskuddet i familien. Kjempekjekt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er veldig viktig det du sier der Pippin, ikke prøv så hardt!

Les, lær, spør og grav, fortell, lær bort. Om noen ber deg om å gi flere detaljer, gjør det. Om noen ber om dokumentasjon, gjør det (det er lov å si at du poster det senere, du har det ikke tilgjengelig akkurat nå). Sier noen at det var bra, nyttig, lærerikt, flott ta det til deg :)

Som ny kan det være en fordel å gå inn og lese tråder som er både ett og to år gamle, da ser du hvilket tonefall som brukes av div soniser og kan slippe unna sjokket av et direkte spørsmål, svar eller sleivspark. Tonen kan bli røff, ingen tvil om det, men det er ikke farlig ;)

Kunnskapsmengden her inne er ENORM, og de mange som vrir og vrenger hjernen sin til alles beste gjør dette forumet til noe helt unikt! Det er ikke uten grunn at man kan poste et spørsmål til SonenOrakelet, og man får svar. Korrekte svar! (det er vel bare et spm fra Margrete (ang ulv??) som ikke har blitt besvart, ellers er det alltid noen som vet :) Og her kommer man igjen innom det med å dokumentere/ha kildeanvisninger, man lærer etter kort stund hvem man skal spørre om man vil vite/lære om a, b, c, x, y, z. Om de ikke har svaret selv, vet de hvor svaret finnes :yes:

I tillegg er vi et herlig minisamfunn som kan krangle så busta fyker, men som stiller opp for hverandre i tykt og tynt, både via tastaturet og irl. For som et samfunn er det ikke den ting vi ikke har vært igjennom og som vi ikke kan relatere til.. Enten det er misbruk, sykdom, angrep, bryllup, fødsel, kjærlighetssorg, arbeidsledighet, eksamen, søke drømmejobben, ferien som gikk dit høna sparker, og ferien som var så bra at du grein når du reiste hjem. "Vi" har vært der, og vet akkurat hvordan du har det. "Vi" gir deg støtte, en hjelpende hånd, trøst, en oppstrammer, et spark i baken, låner deg bilen, passer hunden din, sender deg en anonym gave i posten, deler vår overflod, deler vår siste femøring, skryter, roser, kjefter, korrigerer og klemmer. Masse masse sonenklemmer!

Dette er sonen for meg i nøtteskall :):heart:

Sonen er hva du vil det skal være. Det kan være et rent diskusjonsforum, det er bare å holde seg unna alt mulig det, og akkurat nå tråden.

Akkurat nå tråden er (Nesten flaut å innrømme det!) en stor del av hverdagen min. Man kommer nær på mennesker, og følger dem igjennom alt.

Forøvrig så er sonen ekstremt vanedannende og avhengende... Min bedre/verre halvdel (Alt etter dagshumøret :D ) mutrer ofte "Skal du dele det på sonen nå". Får han var det vanskelig i begynnelsen å akseptere at jeg brukte så mye tid og energi på dette forumet, det var rett og slett litt merkelig- Men han forstod ganske raskt at det var mer enn et forum, det er et nettverk. (Han synes enda det var merkelig å sende avgårde en pakke saus til en annen sonis :lol: Eller sende blomster på bursdagen til noen som trenger det... ) Sonen rører meg ofte til tårer, latterutbrudd og det som er :) Iår har jeg vært medlem i... 7 år (grøss) og har hatt uten tvil mine ups and downs her. Men menneske her inne er med deg igjennom det, gir deg en klem eller en spark bak - Alt etter hva man trenger! Jeg hadde ikke klart meg igjennom denne flyttingen opp til Nord uten sonen til å holde motivasjonen og motet oppe, eller for litt siden når jeg fant ut litt ting som jeg ikke ville finne ut av!

:flowers::hug: til hele sonen som forum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...