Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor heter alle hunder Sambo? Og alle mennesker her inne TS?


Recommended Posts

Skrevet

Men på vestlandsdialekt er jo "kona mi" altså uttalt Kånå mye koseligere.

Gubben som jeg kaller han, omtaler meg som kjerringa, jaja så lenge man ikke blir kallt for "Trollet" så er vel alt greit. Når jeg er sur går han for "elskling", han har dårlig læringseffekt, for det funker ikke med ignorering :D

Edit: for meg er Sambo helt feil å si, det er jo i beste (politisk korrekthet) fall en svart katt. Jeg kan godt si samboeren min, men da er det om han i egenskap at vi deler bolig ++

Er kanskje en dårlig ting at mannen min kaller meg for Trollet... :|

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kan jo ihvertfall oppklare TS myten. Noen tror det feilaktig betyr 'trådstarter', men det er faktisk den lyden Cesar Millan bruker under korreksjon. Sånn! Nå tenker jeg dere leser en del innlegg m

Lurer på om dama til Tshawe ( madcon) omtaler han som sambo, om hun snakker om han

Skrevet

Sånn når vi er inne på det, så har jeg kalt samboeren min for klompen et par ganger, ikke fordi han er noen klomp, men jeg synes det er så koselig :lol: Han synes ikke det er like søtt da, men det bryr ikke meg *flir*

Hææ, det gjør jeg også! Noen ganger "klumpelump"/"klumpelumpen" også. :P

Men min er litt klump han da.. *flire*

Guest Kåre Lise
Skrevet

Fra spøk til "alvor", så er det veldig mange hunder som faktisk heter Sambo.

Er det meningen? Ellers er det ekstremt lite gjennomtenkt mener nå jeg, men. :ermm:

Aldri hørt det før jeg, fikk egentlig veldig lyst til å kalle neste hund Sambo etter å ha lest denne tråden. :hug:

Tenk at Sonen skulle gi meg ideer til nye kallenavn til min bedre halvdel :lol: Snuskedusken *glede seg til han kommer hjem* :lol:

Kan hende du må vente ei stund, snuskedusken her er hjemme og venter på pusen sin. :w00t:
Skrevet

Aldri hørt det før jeg, fikk egentlig veldig lyst til å kalle neste hund Sambo etter å ha lest denne tråden. :hug:

Kan hende du må vente ei stund, snuskedusken her er hjemme og venter på pusen sin. :w00t:

Næhæi, snuskedusken min sitter i sofaen her og er... snuskete :lol:

Skrevet

Kjæreste

Samboer

Forlovede

Room - mate

H*n jeg deler bad/seng/kjøkken/gang/do med

H*n som stjeler dyna mi

Drittsekken som bor her

Snuskeduska mi

Jeg blir kalt Glufsa jeg, og det er sikkert noen her inne som vet hva det betyr... verste er at hvis han (sambo altså :P) prøver å kalle meg det (når han tuller selvfølgelig) litt slemt, så tar jeg det bare som et koseord :lol:

Skrevet

Jeg ville ikke blitt kalt kona hvis jeg hadde giftet meg. huff, det passer ikke i mine ører. Vet ikke hva jeg skulle da omtales som, kanskje fruen :D Her jeg bor er det helt vanlig å kalle kona for kjærringa, men det er skikkelig stygt syns jeg :P Hadde blitt sur på samboeren min hvis han hadde sagt kjærring om meg!

Skrevet

Jeg ville ikke blitt kalt kona hvis jeg hadde giftet meg. huff, det passer ikke i mine ører. Vet ikke hva jeg skulle da omtales som, kanskje fruen :D Her jeg bor er det helt vanlig å kalle kona for kjærringa, men det er skikkelig stygt syns jeg :P Hadde blitt sur på samboeren min hvis han hadde sagt kjærring om meg!

Det som betyr kjæring! Som er sååå koselig :P Neida, jeg hadde samme meningen om det før, husker ikke hvem som fikk meg til å tenke på det som hyggelig da..

Skrevet

Må nok skuffe deg litt då, Siri. Språkhistorisk sett kjem ikkje kjerring av "kjære / kjæring", slik mange trur. Hugsar ikkje kva det kom av, då... Men heldigvis er det no sånn med språk at ein kan leggje kva ein vil i ulike ord :ahappy: . Sjølv synst eg ikkje kjerring er noko fint eller koseleg. Sambuar har eg ikkje sansen for. Kjærast har eg alltid syntest er utruleg klissete. Før sa eg alltid "ho eg er saman med", men det er jo ganske tungvindt. Det var fint då vi gifta oss, og eg kunne byrje å kalle henne kone :ahappy: .

Men på vestlandsdialekt er jo "kona mi" altså uttalt Kånå mye koseligere.

Ja, når eg seier det, så vert det jo "kånå mi" :) . Men når eg skriv det, t.d. her, så blir det kona. Kan jo ikkje drive og skrive på dialekt...

Skrevet

Må nok skuffe deg litt då, Siri. Språkhistorisk sett kjem ikkje kjerring av "kjære / kjæring", slik mange trur. Hugsar ikkje kva det kom av, då... Men heldigvis er det no sånn med språk at ein kan leggje kva ein vil i ulike ord :ahappy: . Sjølv synst eg ikkje kjerring er noko fint eller koseleg. Sambuar har eg ikkje sansen for. Kjærast har eg alltid syntest er utruleg klissete. Før sa eg alltid "ho eg er saman med", men det er jo ganske tungvindt. Det var fint då vi gifta oss, og eg kunne byrje å kalle henne kone :ahappy: .

Æsj det var teit, men men, det betyr fremdeles det samme for meg :P Ikke at snuskedusken min kaller meg det da :P :P

Skrevet

Ja jeg har veninner som syns det er koselig å bli kalt for kjærring. For meg er det helt nedlatende, selv om jeg er nordlenning. Så samboer har aldri sagt det om meg, ihvertfall ikke som jeg hører :P

Akkurat samme her - også selv om jeg er nordlenning. (Kanskje det ligger noe der? :P ) Det ble med den ene gangen han forsøkte å kalle meg det, for å si det slik.

Skjønt...Jeg omtaler min samboer som oftest som boytoy'et, da, så jeg skal kanskje ikke prate så høyt. ;)

Skrevet

Jeg ville ikke blitt kalt kona hvis jeg hadde giftet meg. huff, det passer ikke i mine ører. Vet ikke hva jeg skulle da omtales som, kanskje fruen :D Her jeg bor er det helt vanlig å kalle kona for kjærringa, men det er skikkelig stygt syns jeg :P Hadde blitt sur på samboeren min hvis han hadde sagt kjærring om meg!

Jeg blir omtalt som både kjærringa og fruen om en annen når han snakker med andre om meg jeg, å vi er ikke gift(enda), men han mener nå ikke noe vondt med det, så da får det vell få :P

Skrevet

Jeg blir kalt Glufsa jeg, og det er sikkert noen her inne som vet hva det betyr... verste er at hvis han (sambo altså :P) prøver å kalle meg det (når han tuller selvfølgelig) litt slemt, så tar jeg det bare som et koseord :lol:

Haha, jeg ble kalt glufso av en mannligvenn jeg gikk i klasse med på ungd. og vg. skole! haha.

Jeg omtaler min som sambo her inne. Til vanlig kaller jeg han vel egentlig mest dust haha :P Og han kaller meg Mikke mus. Og det tar jeg positivt, jeg synes det er søtt jeg! Sant skal sies, jeg har små ører, så jeg tar det ikke negativt av den grunn! haha :P

  • Like 1
Skrevet
Gubben som jeg kaller han, omtaler meg som kjerringa, jaja så lenge man ikke blir kallt for "Trollet" så er vel alt greit.

Kjerringa og gubben? - det høres jo ut som det går opp i opp det der altså..

Skrevet

Prøvde å kalle typen for snuskedusken.. Fikk jeg bare verdens rareste blikk så det falt ikke i smak hvertfall! Jaja, på leting videre da! Vi kan begge kalle hverandre kjære, men i størst grad går det dessverre bar ei navn.

På nettet går det derimot i typen, mannfolket, sambo... Spørs hvordan jeg skal beskrive han!

  • Like 1
Skrevet (endret)

Fikk oss en god latter i går når jeg kalte mannen for snuskedusken :lol: Han hadde tidligere på dagen kalt meg tullhøns, så jeg synes mitt forslag til navn var best! :sleep:

EDIT: Rettet til det rette navnet han kalte meg :P

Endret av Poter
Guest Gråtass
Skrevet

Kjerringa og gubben? - det høres jo ut som det går opp i opp det der altså..

nja, jeg veit ikke helt jeg altså... han er mye mer gubbete enn jeg er kjerringemne altså :D :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...