Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor heter alle hunder Sambo? Og alle mennesker her inne TS?


Recommended Posts

Skrevet

Men på vestlandsdialekt er jo "kona mi" altså uttalt Kånå mye koseligere.

Gubben som jeg kaller han, omtaler meg som kjerringa, jaja så lenge man ikke blir kallt for "Trollet" så er vel alt greit. Når jeg er sur går han for "elskling", han har dårlig læringseffekt, for det funker ikke med ignorering :D

Edit: for meg er Sambo helt feil å si, det er jo i beste (politisk korrekthet) fall en svart katt. Jeg kan godt si samboeren min, men da er det om han i egenskap at vi deler bolig ++

Er kanskje en dårlig ting at mannen min kaller meg for Trollet... :|

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kan jo ihvertfall oppklare TS myten. Noen tror det feilaktig betyr 'trådstarter', men det er faktisk den lyden Cesar Millan bruker under korreksjon. Sånn! Nå tenker jeg dere leser en del innlegg m

Lurer på om dama til Tshawe ( madcon) omtaler han som sambo, om hun snakker om han

Skrevet

Sånn når vi er inne på det, så har jeg kalt samboeren min for klompen et par ganger, ikke fordi han er noen klomp, men jeg synes det er så koselig :lol: Han synes ikke det er like søtt da, men det bryr ikke meg *flir*

Hææ, det gjør jeg også! Noen ganger "klumpelump"/"klumpelumpen" også. :P

Men min er litt klump han da.. *flire*

Guest Kåre Lise
Skrevet

Fra spøk til "alvor", så er det veldig mange hunder som faktisk heter Sambo.

Er det meningen? Ellers er det ekstremt lite gjennomtenkt mener nå jeg, men. :ermm:

Aldri hørt det før jeg, fikk egentlig veldig lyst til å kalle neste hund Sambo etter å ha lest denne tråden. :hug:

Tenk at Sonen skulle gi meg ideer til nye kallenavn til min bedre halvdel :lol: Snuskedusken *glede seg til han kommer hjem* :lol:

Kan hende du må vente ei stund, snuskedusken her er hjemme og venter på pusen sin. :w00t:
Skrevet

Aldri hørt det før jeg, fikk egentlig veldig lyst til å kalle neste hund Sambo etter å ha lest denne tråden. :hug:

Kan hende du må vente ei stund, snuskedusken her er hjemme og venter på pusen sin. :w00t:

Næhæi, snuskedusken min sitter i sofaen her og er... snuskete :lol:

Skrevet

Kjæreste

Samboer

Forlovede

Room - mate

H*n jeg deler bad/seng/kjøkken/gang/do med

H*n som stjeler dyna mi

Drittsekken som bor her

Snuskeduska mi

Jeg blir kalt Glufsa jeg, og det er sikkert noen her inne som vet hva det betyr... verste er at hvis han (sambo altså :P) prøver å kalle meg det (når han tuller selvfølgelig) litt slemt, så tar jeg det bare som et koseord :lol:

Skrevet

Jeg ville ikke blitt kalt kona hvis jeg hadde giftet meg. huff, det passer ikke i mine ører. Vet ikke hva jeg skulle da omtales som, kanskje fruen :D Her jeg bor er det helt vanlig å kalle kona for kjærringa, men det er skikkelig stygt syns jeg :P Hadde blitt sur på samboeren min hvis han hadde sagt kjærring om meg!

Skrevet

Jeg ville ikke blitt kalt kona hvis jeg hadde giftet meg. huff, det passer ikke i mine ører. Vet ikke hva jeg skulle da omtales som, kanskje fruen :D Her jeg bor er det helt vanlig å kalle kona for kjærringa, men det er skikkelig stygt syns jeg :P Hadde blitt sur på samboeren min hvis han hadde sagt kjærring om meg!

Det som betyr kjæring! Som er sååå koselig :P Neida, jeg hadde samme meningen om det før, husker ikke hvem som fikk meg til å tenke på det som hyggelig da..

Skrevet

Må nok skuffe deg litt då, Siri. Språkhistorisk sett kjem ikkje kjerring av "kjære / kjæring", slik mange trur. Hugsar ikkje kva det kom av, då... Men heldigvis er det no sånn med språk at ein kan leggje kva ein vil i ulike ord :ahappy: . Sjølv synst eg ikkje kjerring er noko fint eller koseleg. Sambuar har eg ikkje sansen for. Kjærast har eg alltid syntest er utruleg klissete. Før sa eg alltid "ho eg er saman med", men det er jo ganske tungvindt. Det var fint då vi gifta oss, og eg kunne byrje å kalle henne kone :ahappy: .

Men på vestlandsdialekt er jo "kona mi" altså uttalt Kånå mye koseligere.

Ja, når eg seier det, så vert det jo "kånå mi" :) . Men når eg skriv det, t.d. her, så blir det kona. Kan jo ikkje drive og skrive på dialekt...

Skrevet

Må nok skuffe deg litt då, Siri. Språkhistorisk sett kjem ikkje kjerring av "kjære / kjæring", slik mange trur. Hugsar ikkje kva det kom av, då... Men heldigvis er det no sånn med språk at ein kan leggje kva ein vil i ulike ord :ahappy: . Sjølv synst eg ikkje kjerring er noko fint eller koseleg. Sambuar har eg ikkje sansen for. Kjærast har eg alltid syntest er utruleg klissete. Før sa eg alltid "ho eg er saman med", men det er jo ganske tungvindt. Det var fint då vi gifta oss, og eg kunne byrje å kalle henne kone :ahappy: .

Æsj det var teit, men men, det betyr fremdeles det samme for meg :P Ikke at snuskedusken min kaller meg det da :P :P

Skrevet

Ja jeg har veninner som syns det er koselig å bli kalt for kjærring. For meg er det helt nedlatende, selv om jeg er nordlenning. Så samboer har aldri sagt det om meg, ihvertfall ikke som jeg hører :P

Akkurat samme her - også selv om jeg er nordlenning. (Kanskje det ligger noe der? :P ) Det ble med den ene gangen han forsøkte å kalle meg det, for å si det slik.

Skjønt...Jeg omtaler min samboer som oftest som boytoy'et, da, så jeg skal kanskje ikke prate så høyt. ;)

Skrevet

Jeg ville ikke blitt kalt kona hvis jeg hadde giftet meg. huff, det passer ikke i mine ører. Vet ikke hva jeg skulle da omtales som, kanskje fruen :D Her jeg bor er det helt vanlig å kalle kona for kjærringa, men det er skikkelig stygt syns jeg :P Hadde blitt sur på samboeren min hvis han hadde sagt kjærring om meg!

Jeg blir omtalt som både kjærringa og fruen om en annen når han snakker med andre om meg jeg, å vi er ikke gift(enda), men han mener nå ikke noe vondt med det, så da får det vell få :P

Skrevet

Jeg blir kalt Glufsa jeg, og det er sikkert noen her inne som vet hva det betyr... verste er at hvis han (sambo altså :P) prøver å kalle meg det (når han tuller selvfølgelig) litt slemt, så tar jeg det bare som et koseord :lol:

Haha, jeg ble kalt glufso av en mannligvenn jeg gikk i klasse med på ungd. og vg. skole! haha.

Jeg omtaler min som sambo her inne. Til vanlig kaller jeg han vel egentlig mest dust haha :P Og han kaller meg Mikke mus. Og det tar jeg positivt, jeg synes det er søtt jeg! Sant skal sies, jeg har små ører, så jeg tar det ikke negativt av den grunn! haha :P

  • Like 1
Skrevet
Gubben som jeg kaller han, omtaler meg som kjerringa, jaja så lenge man ikke blir kallt for "Trollet" så er vel alt greit.

Kjerringa og gubben? - det høres jo ut som det går opp i opp det der altså..

Skrevet

Prøvde å kalle typen for snuskedusken.. Fikk jeg bare verdens rareste blikk så det falt ikke i smak hvertfall! Jaja, på leting videre da! Vi kan begge kalle hverandre kjære, men i størst grad går det dessverre bar ei navn.

På nettet går det derimot i typen, mannfolket, sambo... Spørs hvordan jeg skal beskrive han!

  • Like 1
Skrevet (endret)

Fikk oss en god latter i går når jeg kalte mannen for snuskedusken :lol: Han hadde tidligere på dagen kalt meg tullhøns, så jeg synes mitt forslag til navn var best! :sleep:

EDIT: Rettet til det rette navnet han kalte meg :P

Endret av Poter
Guest Gråtass
Skrevet

Kjerringa og gubben? - det høres jo ut som det går opp i opp det der altså..

nja, jeg veit ikke helt jeg altså... han er mye mer gubbete enn jeg er kjerringemne altså :D :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...