Gå til innhold
Hundesonen.no

Sele-fobi


Kiyomi
 Share

Recommended Posts

Frøkna har aldri vært spesielt glad i seler. Hun går og gjemmer seg under bordet om det er mulig. Går raskt unna hvis jeg holder opp selen. Hun syns det er ekkelt å komme ut i gangen for l få på seg halsbånd, for det kan jo hende jeg tar frem selen!

Nå fikk vi ny trekksele i posten i dag, og vi har tatt den på. Godbitene ligger strødd utover gulvet, og jeg tenkte vente henne ut til hun fant ut at det gikk an å bevege seg i den. Men jeg tviler på at hun finner ut av det, nå har hun virkelig stresset seg opp og står og peser. Noen gode idèer til hvordan jeg kan hjelpe henne å bli kvitt skrekken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke bryr meg så mye om at Imouto blir litt åmete idet hun får på sele, da hun da bare venter på å få komme ut, uten noen større dramatikk. Det er ganske vanlig at shibaer

Beklager at jeg "tok det ut" på deg altså *ler*, du stod bare så lagelig til for hogg . Jeg har bare opplevd og lest en del som omtrent anklager folk som bruker halsbånd på hund som dyremishandlere, m

Siden jeg er en av de som har skrevet noe sånt: Ja, min hund har dårlig erfaring med én sele. Men den spesifikke sela skjønte jeg veldig fort at ikke fungerte, og etter det har jeg blitt veldig nøye p

Kanskje du skal vente med å ta den på henne til dere er kommet ut og hun får andre ting å tenke på? Jeg pleier feks ikke å ta på Aiko kløven før vi er der vi skal gå tur, sånn at hun glemmer at den er skikkelig ekkel med en gang. Jeg ville også droppa godbitene, vil hun ikke ha, så vil hun ikke ha, og du kan også risikere å belønne dillet hennes. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går da ikke an å bevege seg i sele, det er jo djevelens verk? Her praktiseres "fisk ut fra under bordet og ta på sela enten han vil eller ikke". Han beveger seg ikke mye med den inne, men det er jo så morsomt å være ute at det blir glemt ganske kjapt. Har desverre ingen tips til deg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det bare å være streng - hun skal :P Men som de andre sier, vent med å ta den på til dere er ute. Og de første gangene kan hun ha den på når det er med en hund til på tur, for da blir det litt "konkurranse" :) Syns ikke hun har virket brydd når K og Aïda har vært på trekktur sammen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kiyomi - Amiga gjør AKKURAT det samme. Vi har til tider måtte ha en fange musa kamp inne. Kan hun prøve å stikke unna prøver hun, vi begynte bare å ta på henne halsbåndet og holde, så ta frem sele og si stå rolig og ta på. gi godbit og gå ut. Selen var glemt på 3 sekunder utenfor døra. Vi har holdt på et halvt år nå slik, nå kan vi gå ut i gangen og hun ser på sela/refleksvesten og bare åh nei, også står hun rolig og løfter bena, og venter på godbiten og glemmer at det var så grusomt.

Det ble jo bare verre om vi lot hun få løpe avgårde og lage et stort nummer, og iallefall om vi dilla. Så løsningen ble å bare ta på uten å dille og la hun glemme at hun lagde et problem til slutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, når jeg får henne i bevegelse så glemmer hun det. Men jeg skulle ønske vi kunne bli ferdige med dilling i det hele tatt.

Må nok bare være streng som jeg nevnte.

Vida til Nirm tar gjerne på seg 5-6 seler og en kløv og vi skulle prøve noe på Amiga og vida kom og dytta hodet inni :P Foxi til mamma er også sånn, fordi sele = tur. Men mine har nå lært å slutte å rømme når jeg sa at dere må bare, jeg gidder ikke ha 50 runder i stua, dere må og dere må nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier jo "du må". Jeg ber henne gå ut i gangen foran meg, slik at hun ikke kan rømme tilbake. Men er det noe jeg kan gjøre for at hun skal slutte å syns det er SÅ fælt?

Amiga synes det er mindre fælt nå, etter vi bare sluttet dillet. Nå bare står hun og løfter labbene og godtar at det skal på også glemmer hun alt etterpå.

Tror ikke det er noen mirakelkur på at de ikke skal synes det er ekkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er favoritt tingen til hunden din. Min feks blir overlykkelig når selen kommer fram fordi for han representerer den noe kult(trekk). Går jo an og bare gjøre kule ting når dere har på sela slik at hun etterhvert kanskje forbinner sela med en spesiell aktivitet som hun liker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nansen er en selenekter, refleksdekkennekter, hva som helst som skal tres over hodet-nekter.

Å kjefte, være streng, bli bestemt eller jage rundt etter ham gjør alt mye værre. Vi passer på at han er i yttergangen før vi tar fram sela, og så tar vi den på ham der. Han syns fortsatt det er ekkelt, men han gir opp når han ikke har noen steder å rømme, og da blir det mye mindre styr og negative opplevelser. Bare står og dør litt, får på sela, hurra tur!

Men jeg skal jaggu prøve å ha på ham sele inne i et døgn. Se om det hjelper :)

Endret av Pim
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det akkurat samme, hun krymper seg med en gang selen kommer frem, men hun rømmer ikke, hun stivner og blir enda stivere når selen kommer på. Så når vi går ut døren tripper hun så vidt på gulvet og viser tydelig at selen er ekkel og heslig, men med en gang vi har kommet ut så rister hun seg og da er selen glemt gitt. Hun har hvert slik helt siden hun var lita og er nå snart 5 år. Selen har kun vært brukt på tur, men alikvell er den like ekkel når den kommer på inne. Det er samme greia med refleks og dekken, generellt alt som skal over hode er æsj mener hun.

Jeg trør det på henne alikevell også går vi. Så har ikke noe tips desverre, men du kan jo prøve det som ble nevnt over at du har den på inne til hun ikke lengre bryr seg. Har prøvd det på mi og til slutt så brydde hun seg ikke om den, men den er enda like ekkel når jeg tar den fram fra kurven hennes med utstyr. Halsbånd derimot er nada problem. Da stikker hun gledelig hode igjennom på eget initiativ. :) Rare hunden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Linus kan ikke fordra å ta på selen sin.

Om jeg ikke stenger hundeluka FØR jeg henter fram selen når vi skal ut, så kan vi være sikre på at Linus befinner seg nederst i hagen fortere enn fortest.... :w00t:

Og da kommer han ikke på innkalling.

Nytter heller ikke be han bli og hente han, da blir det katt og mus.

Når selen er på er alt bare velstand, men å ta den på er blæh...

Han vil helst gå i halsbånd, men jeg vil helst bruke sele.

Hampus og Dina går helt bananas når selen kommer fram.

Da er det tur og tur er best o verden!

Gåttfred har vel en avslappa holdning til selen, den er liksom bare der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men kjære vakre vene - dette er da ett særdeles enkelt problem å omgå. For samtlige av dere som har hunder som ikke LIKER selen sin. La den stakkars hunden få slippe å gå med sele.

Det er en grunn til at de ikke liker selene - og selv om dere synes selene ser posh og fine ut og de har kostet en million så kan det være at hundene synes det er svært ubehagelig å ha på seg og dermed forsøker å unngå ubehaget. Helt alvorlig så synes jeg det er direkte slemt å tvinge en hund til å gå med noe den ikke har lyst til å ha på seg bare fordi dere mener at det er bra.

La hunden få gå med vanlig halsbånd.

Om det at hunden trekker er grunnen til at man vil ha sele på så får man enten lære hunden å gå fint i bånd uten å trekke, eller lete etter en sele som IKKE frembringer ubehag og ugreie assosiasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier jo "du må". Jeg ber henne gå ut i gangen foran meg, slik at hun ikke kan rømme tilbake. Men er det noe jeg kan gjøre for at hun skal slutte å syns det er SÅ fælt?

Jeg har alltid lurt på det der. Må da være kjekt å slippe draing i halsen tenier jeg. Men Fanta var også sånn. Var skikkelig glad i tur, men kom vi med selen så pilte hun avgårde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kjære vakre vene - dette er da ett særdeles enkelt problem å omgå. For samtlige av dere som har hunder som ikke LIKER selen sin. La den stakkars hunden få slippe å gå med sele.

Det er en grunn til at de ikke liker selene - og selv om dere synes selene ser posh og fine ut og de har kostet en million så kan det være at hundene synes det er svært ubehagelig å ha på seg og dermed forsøker å unngå ubehaget. Helt alvorlig så synes jeg det er direkte slemt å tvinge en hund til å gå med noe den ikke har lyst til å ha på seg bare fordi dere mener at det er bra.

La hunden få gå med vanlig halsbånd.

Om det at hunden trekker er grunnen til at man vil ha sele på så får man enten lære hunden å gå fint i bånd uten å trekke, eller lete etter en sele som IKKE frembringer ubehag og ugreie assosiasjoner.

Det er vel ofte sånn at man kjenner sin egen hund best, eller? Jeg føler på ingen måte at jeg gjør urett mot min hund selv om jeg setter på henne en sele. Det samme med dekken. Hvis hun må ha på seg det fordi vi f.eks. skal gå på ski eller jogge så er det bare sånn det er. Jeg passer alltid på å kjøpe utstyr som sitter slik det skal. Og i mitt tilfelle er det aldri annet enn det å tre selen over hodet på bikkja som skaper misnøye. Ikke stikker hun og gjemmer seg og ikke viser hun redsel. Så snart selen er på er halen i gang og selen glemt. Å helt bastant si at det er slemt å tvinge en hund som ikke vil ta på seg sele til å gå med den synes i alle fall jeg blir litt unøyansert. Årsaken til at en hund ikke vil ha på sele kan være mange.. I såfall har jeg vært slem mot min hunde hele hennes liv, da vi sjelden bruker halsbånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er vel ofte sånn at man kjenner sin egen hund best, eller? Jeg føler på ingen måte at jeg gjør urett mot min hund selv om jeg setter på henne en sele. Det samme med dekken. Hvis hun må ha på seg det fordi vi f.eks. skal gå på ski eller jogge så er det bare sånn det er. Jeg passer alltid på å kjøpe utstyr som sitter slik det skal. Og i mitt tilfelle er det aldri annet enn det å tre selen over hodet på bikkja som skaper misnøye. Ikke stikker hun og gjemmer seg og ikke viser hun redsel. Så snart selen er på er halen i gang og selen glemt. Å helt bastant si at det er slemt å tvinge en hund som ikke vil ta på seg sele til å gå med den synes i alle fall jeg blir litt unøyansert. Årsaken til at en hund ikke vil ha på sele kan være mange.. I såfall har jeg vært slem mot min hunde hele hennes liv, da vi sjelden bruker halsbånd.

Seriøst?

Det er en viss forskjell på å møte litt protester når man trer selen over hodet på hunden og det å måtte jage bikkja rundt hele ***** huset for å få tak i den eller?

Og det er en viss forskjell på en hund som blir lykkelig og gal bare hodeproblematikken er over og en hund som blir stående helt stiv å bare pese i vill panikk fordi den ikke liker selen?

Og ja - jeg mener det er direkte slemt å tvinge en hund som med STORE BOKSTAVER uttrykker på en så tydelig måte at den ikke liker seg. En ting er om det er en livsviktig greie, da kan man ikke alltid ta hensyn til redsler og fobier, ei heller missnøye - men det er neppe livsviktig for hunden å gå med sele, halsbånd fungerer akkurat like bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg svarte var fordi du innledet med å henvende deg til "samtlige av dere som har hunder som ikke LIKER selen sin". Jeg vil ikke påstå at min hund LIKER selen sin, selv om hun ikke er så ille som flere her inne beskriver sine hunder. Jeg vil bare frem til at det er viktig å nøyansere og å se hvordan hunden faktisk oppfører seg i forhold til selen før man eventuelt kaller det å være slem mot hunden sin. Og det er vi jo åpenbart enige om.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...