Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Frøkna har aldri vært spesielt glad i seler. Hun går og gjemmer seg under bordet om det er mulig. Går raskt unna hvis jeg holder opp selen. Hun syns det er ekkelt å komme ut i gangen for l få på seg halsbånd, for det kan jo hende jeg tar frem selen!

Nå fikk vi ny trekksele i posten i dag, og vi har tatt den på. Godbitene ligger strødd utover gulvet, og jeg tenkte vente henne ut til hun fant ut at det gikk an å bevege seg i den. Men jeg tviler på at hun finner ut av det, nå har hun virkelig stresset seg opp og står og peser. Noen gode idèer til hvordan jeg kan hjelpe henne å bli kvitt skrekken?

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke bryr meg så mye om at Imouto blir litt åmete idet hun får på sele, da hun da bare venter på å få komme ut, uten noen større dramatikk. Det er ganske vanlig at shibaer

Beklager at jeg "tok det ut" på deg altså *ler*, du stod bare så lagelig til for hogg . Jeg har bare opplevd og lest en del som omtrent anklager folk som bruker halsbånd på hund som dyremishandlere, m

Siden jeg er en av de som har skrevet noe sånt: Ja, min hund har dårlig erfaring med én sele. Men den spesifikke sela skjønte jeg veldig fort at ikke fungerte, og etter det har jeg blitt veldig nøye p

Skrevet

Kanskje du skal vente med å ta den på henne til dere er kommet ut og hun får andre ting å tenke på? Jeg pleier feks ikke å ta på Aiko kløven før vi er der vi skal gå tur, sånn at hun glemmer at den er skikkelig ekkel med en gang. Jeg ville også droppa godbitene, vil hun ikke ha, så vil hun ikke ha, og du kan også risikere å belønne dillet hennes. :)

Skrevet

Det går da ikke an å bevege seg i sele, det er jo djevelens verk? Her praktiseres "fisk ut fra under bordet og ta på sela enten han vil eller ikke". Han beveger seg ikke mye med den inne, men det er jo så morsomt å være ute at det blir glemt ganske kjapt. Har desverre ingen tips til deg ;)

Skrevet

Da er det bare å være streng - hun skal :P Men som de andre sier, vent med å ta den på til dere er ute. Og de første gangene kan hun ha den på når det er med en hund til på tur, for da blir det litt "konkurranse" :) Syns ikke hun har virket brydd når K og Aïda har vært på trekktur sammen? :)

Skrevet

Kiyomi - Amiga gjør AKKURAT det samme. Vi har til tider måtte ha en fange musa kamp inne. Kan hun prøve å stikke unna prøver hun, vi begynte bare å ta på henne halsbåndet og holde, så ta frem sele og si stå rolig og ta på. gi godbit og gå ut. Selen var glemt på 3 sekunder utenfor døra. Vi har holdt på et halvt år nå slik, nå kan vi gå ut i gangen og hun ser på sela/refleksvesten og bare åh nei, også står hun rolig og løfter bena, og venter på godbiten og glemmer at det var så grusomt.

Det ble jo bare verre om vi lot hun få løpe avgårde og lage et stort nummer, og iallefall om vi dilla. Så løsningen ble å bare ta på uten å dille og la hun glemme at hun lagde et problem til slutt.

Skrevet

Nei, når jeg får henne i bevegelse så glemmer hun det. Men jeg skulle ønske vi kunne bli ferdige med dilling i det hele tatt.

Må nok bare være streng som jeg nevnte.

Vida til Nirm tar gjerne på seg 5-6 seler og en kløv og vi skulle prøve noe på Amiga og vida kom og dytta hodet inni :P Foxi til mamma er også sånn, fordi sele = tur. Men mine har nå lært å slutte å rømme når jeg sa at dere må bare, jeg gidder ikke ha 50 runder i stua, dere må og dere må nå.

Skrevet

Jeg sier jo "du må". Jeg ber henne gå ut i gangen foran meg, slik at hun ikke kan rømme tilbake. Men er det noe jeg kan gjøre for at hun skal slutte å syns det er SÅ fælt?

Skrevet

Jeg sier jo "du må". Jeg ber henne gå ut i gangen foran meg, slik at hun ikke kan rømme tilbake. Men er det noe jeg kan gjøre for at hun skal slutte å syns det er SÅ fælt?

Amiga synes det er mindre fælt nå, etter vi bare sluttet dillet. Nå bare står hun og løfter labbene og godtar at det skal på også glemmer hun alt etterpå.

Tror ikke det er noen mirakelkur på at de ikke skal synes det er ekkelt.

Skrevet

Hva er favoritt tingen til hunden din. Min feks blir overlykkelig når selen kommer fram fordi for han representerer den noe kult(trekk). Går jo an og bare gjøre kule ting når dere har på sela slik at hun etterhvert kanskje forbinner sela med en spesiell aktivitet som hun liker.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Nansen er en selenekter, refleksdekkennekter, hva som helst som skal tres over hodet-nekter.

Å kjefte, være streng, bli bestemt eller jage rundt etter ham gjør alt mye værre. Vi passer på at han er i yttergangen før vi tar fram sela, og så tar vi den på ham der. Han syns fortsatt det er ekkelt, men han gir opp når han ikke har noen steder å rømme, og da blir det mye mindre styr og negative opplevelser. Bare står og dør litt, får på sela, hurra tur!

Men jeg skal jaggu prøve å ha på ham sele inne i et døgn. Se om det hjelper :)

Endret av Pim
Skrevet

Hva med å shape det inn?

Jeg driver fortiden å shaper inn bruken av elektrisk neglfil, og Casper synes det er så stas at han slenger foten oppå slipern bare jeg tar den frem :twitch:

Det tar gjerne ikke mange dagene med trening før de synes det er sikkelig stas, også slipper du konflikten.

  • Like 1
Skrevet

Opsis driver med akkurat det samme, og jeg gjør enten som Pim og lukker døra til gangen før jeg tar den frem, eller venter til vi er ute. Ikke optimalt kanskje, men da slipper vi i hvert fall å lage så mye styr ut av det.

Skrevet

Her er det akkurat samme, hun krymper seg med en gang selen kommer frem, men hun rømmer ikke, hun stivner og blir enda stivere når selen kommer på. Så når vi går ut døren tripper hun så vidt på gulvet og viser tydelig at selen er ekkel og heslig, men med en gang vi har kommet ut så rister hun seg og da er selen glemt gitt. Hun har hvert slik helt siden hun var lita og er nå snart 5 år. Selen har kun vært brukt på tur, men alikvell er den like ekkel når den kommer på inne. Det er samme greia med refleks og dekken, generellt alt som skal over hode er æsj mener hun.

Jeg trør det på henne alikevell også går vi. Så har ikke noe tips desverre, men du kan jo prøve det som ble nevnt over at du har den på inne til hun ikke lengre bryr seg. Har prøvd det på mi og til slutt så brydde hun seg ikke om den, men den er enda like ekkel når jeg tar den fram fra kurven hennes med utstyr. Halsbånd derimot er nada problem. Da stikker hun gledelig hode igjennom på eget initiativ. :) Rare hunden. :)

Skrevet

Jess da. Her beskriver dere Chessea. Hun hater sele, dekken og alt av klær, men liker halsbåndet. :P med en gang vi kommer ut er alt glemt.

Skrevet

Jess da. Her beskriver dere Chessea. Hun hater sele, dekken og alt av klær, men liker halsbåndet. :P med en gang vi kommer ut er alt glemt.

Slik er Bella også. Hun har ingenting i mot halsbåndet, men alt annet synes hun er fælt, helt til vi kommer ut.

Skrevet

Linus kan ikke fordra å ta på selen sin.

Om jeg ikke stenger hundeluka FØR jeg henter fram selen når vi skal ut, så kan vi være sikre på at Linus befinner seg nederst i hagen fortere enn fortest.... :w00t:

Og da kommer han ikke på innkalling.

Nytter heller ikke be han bli og hente han, da blir det katt og mus.

Når selen er på er alt bare velstand, men å ta den på er blæh...

Han vil helst gå i halsbånd, men jeg vil helst bruke sele.

Hampus og Dina går helt bananas når selen kommer fram.

Da er det tur og tur er best o verden!

Gåttfred har vel en avslappa holdning til selen, den er liksom bare der.

Guest Belgerpia
Skrevet

Men kjære vakre vene - dette er da ett særdeles enkelt problem å omgå. For samtlige av dere som har hunder som ikke LIKER selen sin. La den stakkars hunden få slippe å gå med sele.

Det er en grunn til at de ikke liker selene - og selv om dere synes selene ser posh og fine ut og de har kostet en million så kan det være at hundene synes det er svært ubehagelig å ha på seg og dermed forsøker å unngå ubehaget. Helt alvorlig så synes jeg det er direkte slemt å tvinge en hund til å gå med noe den ikke har lyst til å ha på seg bare fordi dere mener at det er bra.

La hunden få gå med vanlig halsbånd.

Om det at hunden trekker er grunnen til at man vil ha sele på så får man enten lære hunden å gå fint i bånd uten å trekke, eller lete etter en sele som IKKE frembringer ubehag og ugreie assosiasjoner.

Skrevet

Jeg sier jo "du må". Jeg ber henne gå ut i gangen foran meg, slik at hun ikke kan rømme tilbake. Men er det noe jeg kan gjøre for at hun skal slutte å syns det er SÅ fælt?

Jeg har alltid lurt på det der. Må da være kjekt å slippe draing i halsen tenier jeg. Men Fanta var også sånn. Var skikkelig glad i tur, men kom vi med selen så pilte hun avgårde.

Skrevet

Men kjære vakre vene - dette er da ett særdeles enkelt problem å omgå. For samtlige av dere som har hunder som ikke LIKER selen sin. La den stakkars hunden få slippe å gå med sele.

Det er en grunn til at de ikke liker selene - og selv om dere synes selene ser posh og fine ut og de har kostet en million så kan det være at hundene synes det er svært ubehagelig å ha på seg og dermed forsøker å unngå ubehaget. Helt alvorlig så synes jeg det er direkte slemt å tvinge en hund til å gå med noe den ikke har lyst til å ha på seg bare fordi dere mener at det er bra.

La hunden få gå med vanlig halsbånd.

Om det at hunden trekker er grunnen til at man vil ha sele på så får man enten lære hunden å gå fint i bånd uten å trekke, eller lete etter en sele som IKKE frembringer ubehag og ugreie assosiasjoner.

Det er vel ofte sånn at man kjenner sin egen hund best, eller? Jeg føler på ingen måte at jeg gjør urett mot min hund selv om jeg setter på henne en sele. Det samme med dekken. Hvis hun må ha på seg det fordi vi f.eks. skal gå på ski eller jogge så er det bare sånn det er. Jeg passer alltid på å kjøpe utstyr som sitter slik det skal. Og i mitt tilfelle er det aldri annet enn det å tre selen over hodet på bikkja som skaper misnøye. Ikke stikker hun og gjemmer seg og ikke viser hun redsel. Så snart selen er på er halen i gang og selen glemt. Å helt bastant si at det er slemt å tvinge en hund som ikke vil ta på seg sele til å gå med den synes i alle fall jeg blir litt unøyansert. Årsaken til at en hund ikke vil ha på sele kan være mange.. I såfall har jeg vært slem mot min hunde hele hennes liv, da vi sjelden bruker halsbånd.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det er vel ofte sånn at man kjenner sin egen hund best, eller? Jeg føler på ingen måte at jeg gjør urett mot min hund selv om jeg setter på henne en sele. Det samme med dekken. Hvis hun må ha på seg det fordi vi f.eks. skal gå på ski eller jogge så er det bare sånn det er. Jeg passer alltid på å kjøpe utstyr som sitter slik det skal. Og i mitt tilfelle er det aldri annet enn det å tre selen over hodet på bikkja som skaper misnøye. Ikke stikker hun og gjemmer seg og ikke viser hun redsel. Så snart selen er på er halen i gang og selen glemt. Å helt bastant si at det er slemt å tvinge en hund som ikke vil ta på seg sele til å gå med den synes i alle fall jeg blir litt unøyansert. Årsaken til at en hund ikke vil ha på sele kan være mange.. I såfall har jeg vært slem mot min hunde hele hennes liv, da vi sjelden bruker halsbånd.

Seriøst?

Det er en viss forskjell på å møte litt protester når man trer selen over hodet på hunden og det å måtte jage bikkja rundt hele ***** huset for å få tak i den eller?

Og det er en viss forskjell på en hund som blir lykkelig og gal bare hodeproblematikken er over og en hund som blir stående helt stiv å bare pese i vill panikk fordi den ikke liker selen?

Og ja - jeg mener det er direkte slemt å tvinge en hund som med STORE BOKSTAVER uttrykker på en så tydelig måte at den ikke liker seg. En ting er om det er en livsviktig greie, da kan man ikke alltid ta hensyn til redsler og fobier, ei heller missnøye - men det er neppe livsviktig for hunden å gå med sele, halsbånd fungerer akkurat like bra.

Skrevet

Grunnen til at jeg svarte var fordi du innledet med å henvende deg til "samtlige av dere som har hunder som ikke LIKER selen sin". Jeg vil ikke påstå at min hund LIKER selen sin, selv om hun ikke er så ille som flere her inne beskriver sine hunder. Jeg vil bare frem til at det er viktig å nøyansere og å se hvordan hunden faktisk oppfører seg i forhold til selen før man eventuelt kaller det å være slem mot hunden sin. Og det er vi jo åpenbart enige om.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...