Gå til innhold
Hundesonen.no

En presentasjon av Tuva aka Udyret.


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Tuva kom til meg 21. desember 2010, 3 uker etter at vi måtte avlive border collien vår som ble veldig syk.

Jeg kom over henne på finn.no, det som fanget interessen min var utseende hennes, om jeg skal være helt ærlig. Tuva skulle være min hund, men foreldrene mine ville ha noe å si på rase. Selv ville jeg ha schäfer, men det fikk jeg ikke. Mamma var gira på schäfer (vi hadde en for 10 år siden), men stefar min ville har en ny border collie, evt en BC mix. Jeg ville ikke ha en ren border collie, da den ville ligne for mye på hunden jeg hadde.

Annonsa sa noe som: 1,5 år gammel tispe, blanding av border collie og boston terrierLitt skvetten av seg, bjeffer litt, men ikke gneldrete. Er litt kjeftet i møte med andre hunder i starten til hun får hilse.

Vel, det var en underdrivelse. Hun er veldig usikker på andre hunder, og jeg har brukt mye tid på å lære henne å være sammen med andre hunder, både løs og i bånd. Samt vi trener på å passere andre hunder uten at hun trenger å signalisere at hun dreper den som våger seg nærmere oss.

Vi sliter også en del med stress, så i perioder med høyt stressnivå er bjeffingen hennes et sant helvette.

Så jeg har lært leksa mi. Ikke kjøp bikkje på impulskjøp what so ever. Uansett hvordan alt er, så elsker jeg henne høyest i verden, og kunne ikke fått en bedre hund, om man ser bort i fra den noe problematiske bagasjen.

Og sånn egentlig, hvem kan dømme meg for å ha falt for henne?

788977-7-1326126134349.jpg

788977-7-1326126180789.jpg

788977-11-1324839856683.jpg

788977-11-1324839939345.jpg

788977-9-1325441465955.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, nei, du kan ikke se så mye boston terrier i henne, hun er 75% BC og 25 BT. Hun har arvet noen syltynne bakben samt størrelsen nok er noe påvirket. Hun er ikke så høy og veier 15 kg. Hun har en del mer jaktinstinkt enn BCn også. Sånn utenom det er hun vanvittig lettlært og grei å ha med å gjøre. Hun har arvet BCns snapping, så når hun blir veldig usikker på andre hunder eller barn, så napper hun etter dem. Barn og eldre menn er dritskummelt :P Eldre menn er dog skumlest, de må knurres og bjeffes på. Hun blir også noe destruktiv alene hjemme om hun ikke får nok aktivisering. Blant annet har et teppe, ei kameraveske-reim og 4 headset måtte bøte med livet :P

Hun er vanvittig myk, og selv om hun ikke ble sosialisert eller miljøtrent av forrige eier, så hadde hun det ikke direkte vondt. Dog det kunne ikke ha skadet at de gikk en tur med henne i ny og ne. Så jeg tror mye av usikkerheten og stresset er genetisk desverre. Det vil nok aldri bli borte, men vi må jo bare trene og tilrettelegge slik at hun takler hverdagen best mulig.

Eierene hun hadde var mest på utkikk etter en kosehund. En sofasliter. DET er ikke Tuva. Her er det gassen i bånd hele dagene om hun får lov til det. De måtte hovedsakelig gi henne i fra seg pga. de måtte flytte, og ikke fant leilighet til å ha hund i, og de var veldig glade i henne. Nå i ettertid har de selv sagt at de ikke kunne funnet bedre eier til henne...(Det vet jeg nå ikke :P) Men de var ikke spesielt kritiske, de spurte meg ikke om noen ting. Planer, bosted, treningsmetoder, erfaring...ingenting. Jeg ringte på henne på kvelden, morgenen etter satt vi i bilen på vei for å hente henne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...