Gå til innhold
Hundesonen.no

The dark side of the equestrian world


soelvd
 Share

Recommended Posts

http://www.youtube.com/watch?v=J6gvZuu3kNg&feature=related

Hva tror dere hestefolk? Selv er jeg litt delt. Ingen tvil om at det er MYE som er unødvendig. Men å kutte ut bitt? Pisk? Vel, nå har jeg ridd på hackamore i flere år, men det er jo akkurat samme prinsippet, hesten påføres ubehag for å stanses. Pisken har jeg aldri brukt hardt, men jeg synes det er mye bedre å legge pisken lett på rumpa til hesten enn å sparke den 10 ganger hardt i siden. Nå skal det sies at jeg sjeldent har ridd hester det er nødvendig på.

Jeg er enig i det aller meste i filmen - men kanskje er den litt veeeel drøy for min del. Synspunkter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye utstyr som er unødvendig, men det er enda mer utstyr som blir brukt feil, og det er der eg mener største problemet ligger. En pisk kan være ett veldig nyttig verktøy, men ikkje når den tidligere har blitt brukt på en måte som skremmer hesten.

Det er fullt mulig å ri en hest med å bruke pust og små bevegelser, men det krever en utdanning av både hest og rytter som de færreste er villig til å bruke tid og penger på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drev med hest for mange år siden. Ting har forandret seg i hesteverden siden da, og idag er det mange mange fler som har hester og som rir (hadde tiden strukket til så skulle jeg gjerne fortsatt gjort det selv). Jeg har brukt både pisk, sporer og bitt. Men selv når jeg lærte de første ting om riding (startet på rideskole) så var det høy fokus på at man IKKE skal "henge i bittet". Jeg har aldri ridd med noe annet enn et forholdsvis tykt trinsebitt. Sporene mine er av den mildeste varianten, og det var ikke mye jeg brukte de. Pisken er derimot et godt hjelpemiddel synes jeg, for å styre bakparten på hesten på en måte som sjenkler ikke alltid strekker til.

Denne videoen som mener at alle disse hjelpemidlene er grusomheten selv, sidestiller jeg med de som mener at halsbånd til hunder er drepen. Som med et halsbånd kan dette lett brukes feil, men brukt riktig kan jeg ikke se at de skal være så grusomme. (stjernesporer, stangbitt, uhemmet pisking osv har jeg alltid ment er galt og for kraftige "hjelpemidler")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sporer og pisk ser jeg lite behov for. Jeg har brukt milde sporer innimellom, på dønn sjenkeldøve skolehester, fordi jeg er veldig svak i bena pga. HD. Men jeg vil vel sammenligne det med bruk av helstrup og positiv straff generelt. Det går helt fint å trene hest med det, og de tradisjonelle trenerene mener at det ikke er noe galt i det når man bruker det "riktig", men det er fortsatt å påføre hesten ubehag for å få den til å gjøre som man vil.

Bitt kan jo være så mangt, og som nevnt over trenger ikke bittløst å være noe bedre. Vanlige, tykke bitt og riktig ridning uten å henge i tøylene er ikke noe ille. Dessverre er det altfor mange som er for lite flink til å lære bort dette, og alt for mange som mener at bare man drar nok i tøylene så gjør hesten det man vil. Som med halsbånd kan det altfor lett misbrukes. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt av hjelpemidler og utstyr er jo potensielt skadelig og ubehagelig for hesten. Jeg mener at man skal strebe etter å bruke så få og milde hjelpemidler som mulig. Men det betyr ikke at alle skal ri rundt på bittløst og legge pisk og sporer i søppelkassa. Jeg kan ta min hest som et eksempel, en sta og egenrådig kaldblodsvalakk på snart femten år. Han gir klare beskjeder på ting, dersom jeg har nesereimen et hakk for stramt under dressurtrening, protesterer han. Og når jeg har ridd han med hack eller sidpull har han også protestert.. Dette må vel bety at det trykket han føler på neseryggen og rundt hodet, er mer ubehagelig for ham enn når jeg rir på trinsebitt.

All ridning går vel ut på å gi små signaler som hesten lystrer med en gang. Det er ihvertfall mitt mål. Det aller værste jeg ser er disse unge, fremadstormende sprangrytterne som rir ponniene sine på pessoa bitt, med pisk og sporer. Hvor blir det av grunnridningen? Dersom man må ta i bruk så sterke hjelpemidler for å kunne ri hesten sin gjennom en sprangbane, er det ikke på tide å ta et steg tilbake i treningen og ri på bakken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt med måte..

Ponnien min ble både ridd uten noen ting og med alt av utstyr :)

Han trivdes helt klart best slik:

892710.jpg

At mye av utstyret brukes feil er jeg helt enig i, men et pessoa bitt trenger ikke være døden om det brukes riktig. Da vil jeg si at et trinesbitt som blir dratt og rykket i er værre.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et pessoabitt er i mine øyne ikke spesielt brukenes til noen ting, fordi det er et bitt med vektstang-effekt, men som mangler hakekjedet. Hva er logikken? Et pelhambitt har samme funksjonen, men her stoppes det av hakekjedet. Et pessoabitt vil jo skape et stort press over nakken til hesten, samtidig som det hever seg i munnen på hesten. Uten hakekjedet er det jo fryktelig ustabilt .Med f.eks. et pelham vil man ikke kunne "dra og dra", effekten stoppes av hakekjedet Også med pelham vil hesten få trykk over nakken, men også under haken.Det ligger stabilt, og trykket over nakken kan ikke økes mer enn hakekjedet tillater. Signalene fra tøylene blir mer presise.

Meget dårlig på å forklare, og litt OT, men interessant tema :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse utstyr blir jo brukt feil. Men på den andre siden, om du kan og ri, mener jeg at du fint klarer og ri uten bitt.

Jada, man klarer nok det. Jeg for min del har kjørt mye. Der bruker jeg stangbitt. Alltid. Og det kommer av en ting: jeg MÅ ha kontroll på vogna om hesten løper ut. Hvis ikke er det livsfarlig for meg, hesten og alle rundt oss. Men jeg kan ikke si jeg liker det. På den andre siden så fører jo det til at jeg blir ekstremt mild i hånda. Kanskje bedre enn å sitte og dra hjelpeløst i et trinsebitt i tide og utide..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det ligger mye mer på rytteren enn utstyret. Jeg har sett god ridning med bitt og pisk, og ubehagelig håndtering av hest med bittløst.

Selv trives jeg best med bittløst. Jeg har ridd noen svært viltre og ulydige hester med sidepull, barbak, uten å måtte bruke "makt". Hvis du har en viss peiling på hva du gjør, og gir de rette signalene, er det aller meste av menneskenes utstyr unødvendig. Det handler også ekstremt mye om tillit. Det er viktig å huske at det er levende vesener en jobber med, og en gjensidig respekt gir mye mer tilbake enn smertefull tvang.

Men, klart, det tar tid og trening å skape denne tilliten. Det er ikke alle som tar seg tid til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye utstyr som er unødvendig, men det er enda mer utstyr som blir brukt feil, og det er der eg mener største problemet ligger. En pisk kan være ett veldig nyttig verktøy, men ikkje når den tidligere har blitt brukt på en måte som skremmer hesten.

Det er fullt mulig å ri en hest med å bruke pust og små bevegelser, men det krever en utdanning av både hest og rytter som de færreste er villig til å bruke tid og penger på.

Jeg er helt enig!

Jeg har den formeningen at det beste er å bruke minst mulig utstyr, men såpass mye at det er nødvendig for å oppdrett holde sikkerheten rundt deg selv, hesten og samfunnet.

Men det har helt klart blitt litt "mote" for mange og skal ha mest mulig utstyr på hesten osv., og mangelen av kunnskap for å bruke utstyret er like stor. Trist, men sant.

Det skal også sies at jeg har ikke tro at det hjelper å kutte ut alle hjelpemidler heller. Holdninger og kunnskap vil alltid være det som utgjør mest..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Argumentet med tid og interesse for å lære seg grunnleggende (samt å lære hesten det!) var godt, syns jeg. Vet at f. eks moren min har brukt masse masse tid på å lære seg kropsspråk for å kunne enkelt holde styr på de tre som står hjemme hos oss (en er hennes, to andre leier plass).

Kan hende jeg er litt rask til å dømme nå, men jeg tror at om man har hesten sin ett annet sted som feks stående hos en rideskole, så vil man ikke bruke den sammen tiden og få det samme båndet til hesten som om hvis man faktisk har den gående hjemme og lærer den å kjenne ordentlig. Selvfølgelig vil noen være unntaket, og det er ikke de jeg mener (bare før noen begynner med "jamen jeg gjør ikke det" osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksemplene i filmen er stygge, det er det vel liten tvil om. Trenger ikke være dyrlege for å skjønne hvor vondt det er å bli rykket i munnen med harde bitt.

Ellers er jeg enig i at noe av dette utstyret kan forsvares om man bruker det r i k t i g.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt med måte..

Ponnien min ble både ridd uten noen ting og med alt av utstyr :)

Han trivdes helt klart best slik:

892710.jpg

At mye av utstyret brukes feil er jeg helt enig i, men et pessoa bitt trenger ikke være døden om det brukes riktig. Da vil jeg si at et trinesbitt som blir dratt og rykket i er værre.. ;)

Nå går ikke denne til deg personlig, men som en kommentar til alle frelste jenter og gutter som mener at å ri hesten uten sal er både naturlig og sunt. Salen er der for en grunn, og det er å fordele trykket av rytteren over flest mulig rygghvirvler uten å komme i konflikt med hestens bevegelser. Mye barbakridning på en normalt (dvs. som regel for dårlig trent) trent A4hest kan gjøre skade nettopp pga. vektkonsentrasjonen på få rygghvirvler. Nå greier jeg ikke for bare mitt liv å huske navnet på forkalkninger/sammenvoksninger i ryggraden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå går ikke denne til deg personlig, men som en kommentar til alle frelste jenter og gutter som mener at å ri hesten uten sal er både naturlig og sunt. Salen er der for en grunn, og det er å fordele trykket av rytteren over flest mulig rygghvirvler uten å komme i konflikt med hestens bevegelser. Mye barbakridning på en normalt (dvs. som regel for dårlig trent) trent A4hest kan gjøre skade nettopp pga. vektkonsentrasjonen på få rygghvirvler. Nå greier jeg ikke for bare mitt liv å huske navnet på forkalkninger/sammenvoksninger i ryggraden...

Dette er jeg helt og holdent klar over :) Men på MIN ponni som hadde blitt ridd med for trang sal tidligere og derfor ikke likte salen så likte HAN best å bli ridd uten sal (hadde dårlige minner til sal).

Jeg selv som rytter foretrekker både sal og hodelag (med bitt), men har ridd med mye forskjellig oppigjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jeg helt og holdent klar over :) Men på MIN ponni som hadde blitt ridd med for trang sal tidligere og derfor ikke likte salen så likte HAN best å bli ridd uten sal (hadde dårlige minner til sal).

Jeg selv som rytter foretrekker både sal og hodelag (med bitt), men har ridd med mye forskjellig oppigjennom.

Det er godt, for akkurat den biten går "de frelste" hus forbi. En god basiskunnskap burde være påkrevd når man holder dyr- men det er en annen diskusjon...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt, for akkurat den biten går "de frelste" hus forbi. En god basiskunnskap burde være påkrevd når man holder dyr- men det er en annen diskusjon...

Ja mange som missforstår der! Om jeg nå engang skal bli frelst så skal jeg uansett bruke sal :) Bedre for stumpen min er det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pussig at du skulle nevne dette akkurat nå - jeg har nemlig de siste dagene tenkt litt på nettopp dette med positiv straff/negativ forsterkning i trening av hest. Nå er det over fire-fem år siden jeg red fast, men jeg ser mange hester og ryttere på tur i området her jeg bor, og jeg kjenner at jeg savner hestelivet en smule...

Men så begynte jeg å tenke: skulle jeg hatt hest i dag, etter alle de bøkene jeg har lest om positiv trening av dyr (Don't Shoot the Dog, The Culture Clash m.m.) gjennom bruk av positiv forsterkning og negativ straff, kunne jeg aldri ha gått tilbake til bruk av aversiver (som jo pisk og sporer er...), og negativ forsterkning (hesten snur til venstre ved at vi drar i venstre tøyle, for å slippe ubehaget i munnen). Dette er ikke den type samspill jeg ønsker å ha med et så majestetisk og flott dyr i mitt eie. Med mindre jeg legger ned mye tid og energi i å lære meg å håndtere hest på samme måte som jeg håndterer og trener mine hunder, vil jeg faktisk ikke ha noen hest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Argumentet med tid og interesse for å lære seg grunnleggende (samt å lære hesten det!) var godt, syns jeg. Vet at f. eks moren min har brukt masse masse tid på å lære seg kropsspråk for å kunne enkelt holde styr på de tre som står hjemme hos oss (en er hennes, to andre leier plass).

Kan hende jeg er litt rask til å dømme nå, men jeg tror at om man har hesten sin ett annet sted som feks stående hos en rideskole, så vil man ikke bruke den sammen tiden og få det samme båndet til hesten som om hvis man faktisk har den gående hjemme og lærer den å kjenne ordentlig. Selvfølgelig vil noen være unntaket, og det er ikke de jeg mener (bare før noen begynner med "jamen jeg gjør ikke det" osv).

Kommer jo veldig an på hvilke avtaler man har. Jeg er vant til at man når man har hest på stall kanskje må stå for enten innslipp eller utslipp + kanskje møkking. Da er man endel i stallen allerede da, så har du ridningen og alt det i tillegg.

Selv husker jeg supergodt den gangen jeg fikk en personlig beskjed skrevet inn i medlemsbladet til klubben om jeg kunne tenke meg å være stalljente. Snakker om ei som var fornøyd. Så i alle år har jeg kommet opp i stallen et par dager i uka, møkka en god del, slippet inn hester, pussa endel hester og ridd en hest eller to. Vi gjorde enkelte ganger mye stallarbeid og red lite - andre ganger omvendt. Det viktigste var at vi jobba i stallen og hjalp til, så fikk vi ri gratis de hestene vi ville og fikk i grunn ganske frie tøyler. Selv om jeg var der bare et par ganger i uka vil jeg påstå jeg fikk et utrolig godt bånd med hesten som ganske fort ble min favoritt. Så nei, er ikke helt enig i det med bånd altså ;) Den dama, som nå begynner å dra på åra, skal jeg selv kjøre i hest og kjerre fra bryllupet vårt. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...