Gå til innhold
Hundesonen.no

The dark side of the equestrian world


soelvd
 Share

Recommended Posts

http://www.youtube.com/watch?v=J6gvZuu3kNg&feature=related

Hva tror dere hestefolk? Selv er jeg litt delt. Ingen tvil om at det er MYE som er unødvendig. Men å kutte ut bitt? Pisk? Vel, nå har jeg ridd på hackamore i flere år, men det er jo akkurat samme prinsippet, hesten påføres ubehag for å stanses. Pisken har jeg aldri brukt hardt, men jeg synes det er mye bedre å legge pisken lett på rumpa til hesten enn å sparke den 10 ganger hardt i siden. Nå skal det sies at jeg sjeldent har ridd hester det er nødvendig på.

Jeg er enig i det aller meste i filmen - men kanskje er den litt veeeel drøy for min del. Synspunkter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye utstyr som er unødvendig, men det er enda mer utstyr som blir brukt feil, og det er der eg mener største problemet ligger. En pisk kan være ett veldig nyttig verktøy, men ikkje når den tidligere har blitt brukt på en måte som skremmer hesten.

Det er fullt mulig å ri en hest med å bruke pust og små bevegelser, men det krever en utdanning av både hest og rytter som de færreste er villig til å bruke tid og penger på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drev med hest for mange år siden. Ting har forandret seg i hesteverden siden da, og idag er det mange mange fler som har hester og som rir (hadde tiden strukket til så skulle jeg gjerne fortsatt gjort det selv). Jeg har brukt både pisk, sporer og bitt. Men selv når jeg lærte de første ting om riding (startet på rideskole) så var det høy fokus på at man IKKE skal "henge i bittet". Jeg har aldri ridd med noe annet enn et forholdsvis tykt trinsebitt. Sporene mine er av den mildeste varianten, og det var ikke mye jeg brukte de. Pisken er derimot et godt hjelpemiddel synes jeg, for å styre bakparten på hesten på en måte som sjenkler ikke alltid strekker til.

Denne videoen som mener at alle disse hjelpemidlene er grusomheten selv, sidestiller jeg med de som mener at halsbånd til hunder er drepen. Som med et halsbånd kan dette lett brukes feil, men brukt riktig kan jeg ikke se at de skal være så grusomme. (stjernesporer, stangbitt, uhemmet pisking osv har jeg alltid ment er galt og for kraftige "hjelpemidler")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sporer og pisk ser jeg lite behov for. Jeg har brukt milde sporer innimellom, på dønn sjenkeldøve skolehester, fordi jeg er veldig svak i bena pga. HD. Men jeg vil vel sammenligne det med bruk av helstrup og positiv straff generelt. Det går helt fint å trene hest med det, og de tradisjonelle trenerene mener at det ikke er noe galt i det når man bruker det "riktig", men det er fortsatt å påføre hesten ubehag for å få den til å gjøre som man vil.

Bitt kan jo være så mangt, og som nevnt over trenger ikke bittløst å være noe bedre. Vanlige, tykke bitt og riktig ridning uten å henge i tøylene er ikke noe ille. Dessverre er det altfor mange som er for lite flink til å lære bort dette, og alt for mange som mener at bare man drar nok i tøylene så gjør hesten det man vil. Som med halsbånd kan det altfor lett misbrukes. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt av hjelpemidler og utstyr er jo potensielt skadelig og ubehagelig for hesten. Jeg mener at man skal strebe etter å bruke så få og milde hjelpemidler som mulig. Men det betyr ikke at alle skal ri rundt på bittløst og legge pisk og sporer i søppelkassa. Jeg kan ta min hest som et eksempel, en sta og egenrådig kaldblodsvalakk på snart femten år. Han gir klare beskjeder på ting, dersom jeg har nesereimen et hakk for stramt under dressurtrening, protesterer han. Og når jeg har ridd han med hack eller sidpull har han også protestert.. Dette må vel bety at det trykket han føler på neseryggen og rundt hodet, er mer ubehagelig for ham enn når jeg rir på trinsebitt.

All ridning går vel ut på å gi små signaler som hesten lystrer med en gang. Det er ihvertfall mitt mål. Det aller værste jeg ser er disse unge, fremadstormende sprangrytterne som rir ponniene sine på pessoa bitt, med pisk og sporer. Hvor blir det av grunnridningen? Dersom man må ta i bruk så sterke hjelpemidler for å kunne ri hesten sin gjennom en sprangbane, er det ikke på tide å ta et steg tilbake i treningen og ri på bakken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt med måte..

Ponnien min ble både ridd uten noen ting og med alt av utstyr :)

Han trivdes helt klart best slik:

892710.jpg

At mye av utstyret brukes feil er jeg helt enig i, men et pessoa bitt trenger ikke være døden om det brukes riktig. Da vil jeg si at et trinesbitt som blir dratt og rykket i er værre.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et pessoabitt er i mine øyne ikke spesielt brukenes til noen ting, fordi det er et bitt med vektstang-effekt, men som mangler hakekjedet. Hva er logikken? Et pelhambitt har samme funksjonen, men her stoppes det av hakekjedet. Et pessoabitt vil jo skape et stort press over nakken til hesten, samtidig som det hever seg i munnen på hesten. Uten hakekjedet er det jo fryktelig ustabilt .Med f.eks. et pelham vil man ikke kunne "dra og dra", effekten stoppes av hakekjedet Også med pelham vil hesten få trykk over nakken, men også under haken.Det ligger stabilt, og trykket over nakken kan ikke økes mer enn hakekjedet tillater. Signalene fra tøylene blir mer presise.

Meget dårlig på å forklare, og litt OT, men interessant tema :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse utstyr blir jo brukt feil. Men på den andre siden, om du kan og ri, mener jeg at du fint klarer og ri uten bitt.

Jada, man klarer nok det. Jeg for min del har kjørt mye. Der bruker jeg stangbitt. Alltid. Og det kommer av en ting: jeg MÅ ha kontroll på vogna om hesten løper ut. Hvis ikke er det livsfarlig for meg, hesten og alle rundt oss. Men jeg kan ikke si jeg liker det. På den andre siden så fører jo det til at jeg blir ekstremt mild i hånda. Kanskje bedre enn å sitte og dra hjelpeløst i et trinsebitt i tide og utide..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det ligger mye mer på rytteren enn utstyret. Jeg har sett god ridning med bitt og pisk, og ubehagelig håndtering av hest med bittløst.

Selv trives jeg best med bittløst. Jeg har ridd noen svært viltre og ulydige hester med sidepull, barbak, uten å måtte bruke "makt". Hvis du har en viss peiling på hva du gjør, og gir de rette signalene, er det aller meste av menneskenes utstyr unødvendig. Det handler også ekstremt mye om tillit. Det er viktig å huske at det er levende vesener en jobber med, og en gjensidig respekt gir mye mer tilbake enn smertefull tvang.

Men, klart, det tar tid og trening å skape denne tilliten. Det er ikke alle som tar seg tid til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye utstyr som er unødvendig, men det er enda mer utstyr som blir brukt feil, og det er der eg mener største problemet ligger. En pisk kan være ett veldig nyttig verktøy, men ikkje når den tidligere har blitt brukt på en måte som skremmer hesten.

Det er fullt mulig å ri en hest med å bruke pust og små bevegelser, men det krever en utdanning av både hest og rytter som de færreste er villig til å bruke tid og penger på.

Jeg er helt enig!

Jeg har den formeningen at det beste er å bruke minst mulig utstyr, men såpass mye at det er nødvendig for å oppdrett holde sikkerheten rundt deg selv, hesten og samfunnet.

Men det har helt klart blitt litt "mote" for mange og skal ha mest mulig utstyr på hesten osv., og mangelen av kunnskap for å bruke utstyret er like stor. Trist, men sant.

Det skal også sies at jeg har ikke tro at det hjelper å kutte ut alle hjelpemidler heller. Holdninger og kunnskap vil alltid være det som utgjør mest..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Argumentet med tid og interesse for å lære seg grunnleggende (samt å lære hesten det!) var godt, syns jeg. Vet at f. eks moren min har brukt masse masse tid på å lære seg kropsspråk for å kunne enkelt holde styr på de tre som står hjemme hos oss (en er hennes, to andre leier plass).

Kan hende jeg er litt rask til å dømme nå, men jeg tror at om man har hesten sin ett annet sted som feks stående hos en rideskole, så vil man ikke bruke den sammen tiden og få det samme båndet til hesten som om hvis man faktisk har den gående hjemme og lærer den å kjenne ordentlig. Selvfølgelig vil noen være unntaket, og det er ikke de jeg mener (bare før noen begynner med "jamen jeg gjør ikke det" osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksemplene i filmen er stygge, det er det vel liten tvil om. Trenger ikke være dyrlege for å skjønne hvor vondt det er å bli rykket i munnen med harde bitt.

Ellers er jeg enig i at noe av dette utstyret kan forsvares om man bruker det r i k t i g.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt med måte..

Ponnien min ble både ridd uten noen ting og med alt av utstyr :)

Han trivdes helt klart best slik:

892710.jpg

At mye av utstyret brukes feil er jeg helt enig i, men et pessoa bitt trenger ikke være døden om det brukes riktig. Da vil jeg si at et trinesbitt som blir dratt og rykket i er værre.. ;)

Nå går ikke denne til deg personlig, men som en kommentar til alle frelste jenter og gutter som mener at å ri hesten uten sal er både naturlig og sunt. Salen er der for en grunn, og det er å fordele trykket av rytteren over flest mulig rygghvirvler uten å komme i konflikt med hestens bevegelser. Mye barbakridning på en normalt (dvs. som regel for dårlig trent) trent A4hest kan gjøre skade nettopp pga. vektkonsentrasjonen på få rygghvirvler. Nå greier jeg ikke for bare mitt liv å huske navnet på forkalkninger/sammenvoksninger i ryggraden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå går ikke denne til deg personlig, men som en kommentar til alle frelste jenter og gutter som mener at å ri hesten uten sal er både naturlig og sunt. Salen er der for en grunn, og det er å fordele trykket av rytteren over flest mulig rygghvirvler uten å komme i konflikt med hestens bevegelser. Mye barbakridning på en normalt (dvs. som regel for dårlig trent) trent A4hest kan gjøre skade nettopp pga. vektkonsentrasjonen på få rygghvirvler. Nå greier jeg ikke for bare mitt liv å huske navnet på forkalkninger/sammenvoksninger i ryggraden...

Dette er jeg helt og holdent klar over :) Men på MIN ponni som hadde blitt ridd med for trang sal tidligere og derfor ikke likte salen så likte HAN best å bli ridd uten sal (hadde dårlige minner til sal).

Jeg selv som rytter foretrekker både sal og hodelag (med bitt), men har ridd med mye forskjellig oppigjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jeg helt og holdent klar over :) Men på MIN ponni som hadde blitt ridd med for trang sal tidligere og derfor ikke likte salen så likte HAN best å bli ridd uten sal (hadde dårlige minner til sal).

Jeg selv som rytter foretrekker både sal og hodelag (med bitt), men har ridd med mye forskjellig oppigjennom.

Det er godt, for akkurat den biten går "de frelste" hus forbi. En god basiskunnskap burde være påkrevd når man holder dyr- men det er en annen diskusjon...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt, for akkurat den biten går "de frelste" hus forbi. En god basiskunnskap burde være påkrevd når man holder dyr- men det er en annen diskusjon...

Ja mange som missforstår der! Om jeg nå engang skal bli frelst så skal jeg uansett bruke sal :) Bedre for stumpen min er det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pussig at du skulle nevne dette akkurat nå - jeg har nemlig de siste dagene tenkt litt på nettopp dette med positiv straff/negativ forsterkning i trening av hest. Nå er det over fire-fem år siden jeg red fast, men jeg ser mange hester og ryttere på tur i området her jeg bor, og jeg kjenner at jeg savner hestelivet en smule...

Men så begynte jeg å tenke: skulle jeg hatt hest i dag, etter alle de bøkene jeg har lest om positiv trening av dyr (Don't Shoot the Dog, The Culture Clash m.m.) gjennom bruk av positiv forsterkning og negativ straff, kunne jeg aldri ha gått tilbake til bruk av aversiver (som jo pisk og sporer er...), og negativ forsterkning (hesten snur til venstre ved at vi drar i venstre tøyle, for å slippe ubehaget i munnen). Dette er ikke den type samspill jeg ønsker å ha med et så majestetisk og flott dyr i mitt eie. Med mindre jeg legger ned mye tid og energi i å lære meg å håndtere hest på samme måte som jeg håndterer og trener mine hunder, vil jeg faktisk ikke ha noen hest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Argumentet med tid og interesse for å lære seg grunnleggende (samt å lære hesten det!) var godt, syns jeg. Vet at f. eks moren min har brukt masse masse tid på å lære seg kropsspråk for å kunne enkelt holde styr på de tre som står hjemme hos oss (en er hennes, to andre leier plass).

Kan hende jeg er litt rask til å dømme nå, men jeg tror at om man har hesten sin ett annet sted som feks stående hos en rideskole, så vil man ikke bruke den sammen tiden og få det samme båndet til hesten som om hvis man faktisk har den gående hjemme og lærer den å kjenne ordentlig. Selvfølgelig vil noen være unntaket, og det er ikke de jeg mener (bare før noen begynner med "jamen jeg gjør ikke det" osv).

Kommer jo veldig an på hvilke avtaler man har. Jeg er vant til at man når man har hest på stall kanskje må stå for enten innslipp eller utslipp + kanskje møkking. Da er man endel i stallen allerede da, så har du ridningen og alt det i tillegg.

Selv husker jeg supergodt den gangen jeg fikk en personlig beskjed skrevet inn i medlemsbladet til klubben om jeg kunne tenke meg å være stalljente. Snakker om ei som var fornøyd. Så i alle år har jeg kommet opp i stallen et par dager i uka, møkka en god del, slippet inn hester, pussa endel hester og ridd en hest eller to. Vi gjorde enkelte ganger mye stallarbeid og red lite - andre ganger omvendt. Det viktigste var at vi jobba i stallen og hjalp til, så fikk vi ri gratis de hestene vi ville og fikk i grunn ganske frie tøyler. Selv om jeg var der bare et par ganger i uka vil jeg påstå jeg fikk et utrolig godt bånd med hesten som ganske fort ble min favoritt. Så nei, er ikke helt enig i det med bånd altså ;) Den dama, som nå begynner å dra på åra, skal jeg selv kjøre i hest og kjerre fra bryllupet vårt. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...