Gå til innhold
Hundesonen.no

Meninger om valg av rase - hva opplever du, og hvem mener det?


mene
 Share

Recommended Posts

Hadde akkurat flyttet til ny by, og skulle på den lokale hundeklubben for første gang. Det første jeg møter er en eier(som senere viser seg å være instruktør) med sine 2 bc'er.

Hvor hun kommenterer da hun ser Simba: ''Åååå, jeg har alltid ønsket meg hund med stort hode, men føler ikke jeg har kunnskap nok til å ha en enda'' :blink:

Da jeg hadde am.staff og lovforslaget kom, fikk jeg veldig mange kommentarer, men mest unngikk jo folk meg. Med Simba har det vell egentlig ikke vært så mange, og nå i dag så opplever jeg at folk flest har litt kunnskap om at hund er hund, og raser er ikke bare særegne egenskaper, alt er fortsatt hund :twitch:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 176
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Får endel kommentarer fra hundefolk faktisk,som går i retningen : "de der er vel ingenting å drive lydighet med akkurat". Riktig det,svarer jeg-" like lite som det går å drive lure coursing med din".

Jeg får stadig vekk høre at dalmisen ikke kan noen verdens ting, så hva skal jeg med den? Prikkedyret mitt kan ganske mye hun! Da jeg var og skulle ta C-godkjenningen til redningshundene sto ene instr

Husker en gammel, lignende tråd engang, ett eller annet sted. Der leste jeg at det var endel som trodde at når en mynde først begynte å løpe, så stoppet den ikke før den kræsjet i et tre, eller før de

Klippet:

En av de morsomste med belgerene var på en hundetrening en gang, hvor ei schäferdame lurte på hva slags rase jeg hadde, og responderte med "åja, det er de nervøse, det" når jeg sa jeg hadde belger. Jeg spurte henne om det samme, hvorpå hun (selvsagt) svarte at hun hadde schäfer, hvorpå jeg responderte med "åja, det er de sjuke, det?". Gjett hvem av oss som fyra mest? :lol:

(Nei, det var ikke meg :P )

Tro'kke på deg... :innocent: men at AH kom til å drepe deg og spise deg opp, den var kanskje en smule drøy altså...nå flira jeg godt gitt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klippet:

Tro'kke på deg... :innocent: men at AH kom til å drepe deg og spise deg opp, den var kanskje en smule drøy altså...nå flira jeg godt gitt! :)

Når jeg var i Gambia hadde famillien sin schäferhund blitt avlivet pga den hadde fått tak i rått kjøtt. Dette var bare uker før jeg besøkte de.

De trodde 100% på at om hunden fikk smaken på blod så kom den til å bite/spise alle i famillien så den ble faktisk avlivet dagen etter. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var i Gambia hadde famillien sin schäferhund blitt avlivet pga den hadde fått tak i rått kjøtt. Dette var bare uker før jeg besøkte de.

De trodde 100% på at om hunden fikk smaken på blod så kom den til å bite/spise alle i famillien så den ble faktisk avlivet dagen etter. :blink:

Da jeg søkte om å få begynne på terapihundutdanning med Aiko, måtte jeg juge på det ene punktet. Det er nemlig ikke tillatt med råfôra hunder i terapihundsammenheng... :blink:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg søkte om å få begynne på terapihundutdanning med Aiko, måtte jeg juge på det ene punktet. Det er nemlig ikke tillatt med råfôra hunder i terapihundsammenheng... :blink:

Er denne overtroen så godt befestet?

skulle jo tro at folk som er instruktører for diverse hunde"jobber" hadde litt mer kunnskap...

Når jeg fikk min første SH fikk jeg forøvrig beskjed om at det var veldig vanskelige og til dels farlige hunder, så de håpet jeg hadde hjelp i bakhånd den dagen hunden ble gal. For det var jo ikke noen tvil engang om at han kom til å bli det når han ble eid av en ung jente som ikke drev med hundekjøring :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg søkte om å få begynne på terapihundutdanning med Aiko, måtte jeg juge på det ene punktet. Det er nemlig ikke tillatt med råfôra hunder i terapihundsammenheng... :blink:

Hvilken organisasjon var dette? Send gjerne på PM om du ikke vil svare i tråden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: :lol: Den tok kaka! :lol:

Den der var ikke så ille. Jeg syns det var verre at slektninger mente at stakkar'n kom til å spise opp babyen når jeg gikk gravid første gangen (de var jo mer avslappa andre gangen, for eldstemann har jo overlevd), det var jo å leke med livet til ungen å beholde en så farlig hund :aww: Som at den bikkja noen gang hadde spist 4 kg på en gang, samma hva det var? Han var jo hobbyanorektiker han :icon_confused:

Klippet:

Tro'kke på deg...

Etter nesten 13 år med livsfarlig halvulv, så er en nervøs belger eller to bare en befrielse, skal jeg si deg :lol:

Det er jo akkurat det samme folk sier om grønnlandshunder og akitaer.

Men akitaer er jo farlige! Jeg har kjent 1 hel en, og den lagde mange hull i ei jente :aww::P

Da jeg søkte om å få begynne på terapihundutdanning med Aiko, måtte jeg juge på det ene punktet. Det er nemlig ikke tillatt med råfôra hunder i terapihundsammenheng... :blink:

:lol: Tror de sånt i dag og? Det verste er at jeg blir ikke overraska engang.. hehe

fakeEDIT: Snøfrost, den holdninga ble jeg møtt med og. Husker jeg snakket med instruktører fra Nordenstam, i håp om å lære et triks eller tre om hvordan jeg kunne få AH-saken til å gå pent i bånd. Joda, det var enkelt det - jeg måtte tvinge han til å underkaste seg, så jeg burde legge han på rygg med jevne mellomrom, sånn at han skjønte hvem av oss som var sjefen! Så da veit du det, hvis bikkjene dine trekker, så er det fordi du ikke er sjef nok. Poenget med trekkhunder er jo ikke at de skal TREKKE, må vite! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er denne overtroen så godt befestet?

skulle jo tro at folk som er instruktører for diverse hunde"jobber" hadde litt mer kunnskap...

Hvilken organisasjon var dette? Send gjerne på PM om du ikke vil svare i tråden :)

Jeg søkte til NODAT, og fikk også være med i tredje runde av utdanninga. Da hadde de riktignok innført et depositum på 5000 kr som gjorde at jeg ikke hadde mulighet til å delta, så jeg kunne fortsette å råfôre bikkjene med god samvittighet. :P

Hele utdanninga og opplegget er av amerikansk modell, så det kan godt være at spørsmålene nærmest bare er oversatt derfra, uten at det har blitt stilt noen kritiske spørsmål til utforminga. Jeg skal på årsmøtet om ei uke, da skal jeg jammen huske på å ta det opp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg søkte til NODAT, og fikk også være med i tredje runde av utdanninga. Da hadde de riktignok innført et depositum på 5000 kr som gjorde at jeg ikke hadde mulighet til å delta, så jeg kunne fortsette å råfôre bikkjene med god samvittighet. :P

Hele utdanninga og opplegget er av amerikansk modell, så det kan godt være at spørsmålene nærmest bare er oversatt derfra, uten at det har blitt stilt noen kritiske spørsmål til utforminga. Jeg skal på årsmøtet om ei uke, da skal jeg jammen huske på å ta det opp!

Er tilknyttet organisasjonen i Trondheim og har absolutt planer om å ta det opp selv, men jo flere jo bedre :P Jeg har for ung hund til å ta utdannelsen selv, derfor hadde jeg ikke hørt noe om dette, men høres absolutt på trynet ut. Hjelp, nå ble jeg flau på egne av "min" organisasjon!

Edit: ble såpass irritert at jeg spurte om det på facebooksiden deres med det samme, jeg, eheh. Beklager OT.

Endret av Aslan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er tilknyttet organisasjonen i Trondheim og har absolutt planer om å ta det opp selv, men jo flere jo bedre :P Jeg har for ung hund til å ta utdannelsen selv, derfor hadde jeg ikke hørt noe om dette, men høres absolutt på trynet ut. Hjelp, nå ble jeg flau på egne av "min" organisasjon!

Jeg sjekka søknadsskjemaet nå, og det finnes ikke lenger en post for fôring, så da har de tatt til vettet! Vi kan åpenbart begrave stridsøksa. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sjekka søknadsskjemaet nå, og det finnes ikke lenger en post for fôring, så da har de tatt til vettet! Vi kan åpenbart begrave stridsøksa. :)

Ååh, så bra. Nå ble jeg letta igjen. Begynte virkelig å lure! Hehe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom gående med Chicka i kobbel på en sti i området hvor jeg bor og oppdaget et mann sammmen setteren sin som stod inne i skogkrattet som var veldig tett.

"Er DET DER en blandingshund?"

"Ja" Sier jeg

"Min hund får ikke lov til å hilse eller leke med blandingshunder, kun renrasede hunder"

"Ja vel, vi vil ikke hilse eller leke med dere heller" sier jeg og går videre...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har DEN gneldrebikkja jeg, så sinnsykt og. Ikkje kan hun være med andre hunder heller...

... hun bjeffer ikke engang når det ringer på døren. Og passeringer skjer uten at hun bryr seg om de andre hundene. Gud forby at man SOSIALISERER en Cairn. Hun kan jo bli normal :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom gående med Chicka i kobbel på en sti i området hvor jeg bor og oppdaget et mann sammmen setteren sin som stod inne i skogkrattet som var veldig tett.

"Er DET DER en blandingshund?"

"Ja" Sier jeg

"Min hund får ikke lov til å hilse eller leke med blandingshunder, kun renrasede hunder"

"Ja vel, vi vil ikke hilse eller leke med dere heller" sier jeg og går videre...

Oi, den var ny! Og jeg som trodde du hadde den eksklusive rasen Norsk tyttebærhund ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg søkte om å få begynne på terapihundutdanning med Aiko, måtte jeg juge på det ene punktet. Det er nemlig ikke tillatt med råfôra hunder i terapihundsammenheng... :blink:

Så nå lenger nede at det punkter var fjernet, men det var jo bare sykt.

Jeg kom gående med Chicka i kobbel på en sti i området hvor jeg bor og oppdaget et mann sammmen setteren sin som stod inne i skogkrattet som var veldig tett.

"Er DET DER en blandingshund?"

"Ja" Sier jeg

"Min hund får ikke lov til å hilse eller leke med blandingshunder, kun renrasede hunder"

"Ja vel, vi vil ikke hilse eller leke med dere heller" sier jeg og går videre...

Så utrolig herlig, her snakker vi rasisme på hundens vegne:)

Minner meg om den gangen de trodde at hvis hunden hadde fått valper med en annen rase, så kunne ho aldri brukes i avl mer, fordi hun kunne allikavel få blandingsvalper pga forrige kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ærlig innrømme at jeg overhodet ikke ser på det som noen "myte" at bernere sikler og røyter mye, at polarhunder ikke er spesielt begeistret for varme, at mops har pusteproblemer, at en del gjeterhunder er nervøse eller at dalmatinere har mye allergier... Dessverre...

Jeg synes det er verdt å kritisere kjøp av en hund hvis rasen har fysiske problemer som medfører smerte. F.eks når man velger en rase med ekstremt eksteriør som dermed har store problemer ift fødsel, leddproblemer, ørebetennelse, øyeproblemer, er ekstremt tunge, har allergier, har så tette og ødelagte luftveier at de knapt orker å løpe, dør tidlig (av ulike sykdommer) osv. Mange hunderaser er avlet til det ekstreme for å se artige eller søte ut og det å kjøpe slike raser støtter oppunder avl på disse.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meg: Jeg har en australian shepherd og en australsk gjeterhund

Folk flest: Gjeterhunder?! OI. Sånn som border collie sant? De krever utroolig mye da. *vantro blikk*

Det hender at jeg må forklare at det fint går an å ha gjeterhunder og fortsatt ha et liv utenom også, og at de ikke trenger 4 timers løpetur og 4 timers "hjernetrim" hver dag.

Eller som jeg fikk høre da jeg hadde Tia med til Hemsedal.

"Is that a border collie?"

"No, it's an australian shepherd."

"Oh, so it's a mini border collie?"

"Sure..."

Og rett bak oss var det en Border Collie :lol:

Utrolig mye rart og morsomt folk får høre :P Mamma presterte å si dette da jeg passet Kamar og han lekte i lag med Joya.

"Du ser jo at han er en urhund."

"Åh? Hvordan det da?"

"Han er jo ikke sosial med mennesker!"

"Mamma, se på urhunden din du. Hun er heller ikke sosial med mennesker.. Hun er opptatt med å leke sammen med den andre urhunden."

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ærlig innrømme at jeg overhodet ikke ser på det som noen "myte" at bernere sikler og røyter mye, at polarhunder ikke er spesielt begeistret for varme, at mops har pusteproblemer, at en del gjeterhunder er nervøse eller at dalmatinere har mye allergier... Dessverre...

Jeg synes det er verdt å kritisere kjøp av en hund hvis rasen har fysiske problemer som medfører smerte. F.eks når man velger en rase med ekstremt eksteriør som dermed har store problemer ift fødsel, leddproblemer, ørebetennelse, øyeproblemer, er ekstremt tunge, har allergier, har så tette og ødelagte luftveier at de knapt orker å løpe, dør tidlig (av ulike sykdommer) osv. Mange hunderaser er avlet til det ekstreme for å se artige eller søte ut og det å kjøpe slike raser støtter oppunder avl på disse.

Jeg skal ikke uttale meg om annet enn egen rase, for det er den jeg kjenner. Og jeg synes jeg kjenner rasen godt. Vi er nå på tolvte og trettende berner, så vi har vært gjennom noen på nå 30 år.

Sikkel definerer jeg som seigt slim, som henger i lange snorer - for meg er ikke flytende drypp sikling. Bare for å avklare det.

Og med den definisjonen til grunn, så er det kun EN enkelt av de 13 bernerne vi har hatt som har siklet. Den siklingen skjer for øvrig ikke når som helst og hvor som helst, det er ofte knyttet til mat, godbiter, forventninger om dette, eller situasjoner med litt stress.

Om du for eksempel satt deg ned ved en bernerring og studerte de som stilte, vil du se at 299 av 300 hunder stilles uten håndkle - mens i st. bernhardshundringen og newfoundlandshundringen - for eksempel, jeg kunne nevnt andre molossere også - er det mer vanlig at handler har et håndkle på baklomma så de kan tørke hunden innimellom i ringen, og hunden går med håndkle rundt halsen før den skal inn for ikke å søle til pelsen sin.

I helga var jeg på MyDog og det var én berner som fikk tørket lepper og munn mens den var inne i ringen. Og det er et unntak, og det er en hund som da ikke har et fullstendig korrekt hode. Jeg innrømmer lett at jeg også tørker leppene på min hund før jeg går inn i ringen, siden hun kan sikle litt og bli våt når hun drikker og når hun ser jeg finner fram godbitene - men hun står ikke med langt sikkel inni ringen av den grunn, og hun har et altfor "skinny" hode for min og mange andres smak, det er en av hennes feil. Men det er ikke et rasetrekk, det er ikke noe som beskriver rasen. Og det er noe jeg jobber med å forbedre i mitt oppdrett - foreløpig ser datter ut til å få et tørrere hode, og det setter jeg stor pris på.

Så nei, en korrekt berner sikler ikke mye om en er enig om hvordan en definerer sikkel og setter i kontekst med andre molossere. Veldig mange tror at det eneste som skiller de ulike molosserne er fargene, og derfor er det viktig for meg å framheve forskjellene. Berner skal ha tørt hode, og skal ikke være så løs i leppa at den sikler. Jeg vil tro en terv eller chi er enda tørrere i hodet - så ja, det kommer sikkert mer fukt ut av et bernerhode. Men det er forskjell på det, og at det er en rase som sikler MYE.

Om dette er et fysisk problem som medfører smerte, gidder jeg ikke gå innpå en gang.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om det ikke har noe med mitt rasevalg å gjøre, så har jeg hørt noe lignende det mannen med setteren sa flere ganger. Dvs det jeg har hørt (mer for 18 år siden enn idag, heldigvis) er at man ødelegger en rasehund hvis den får blandingsvalper (uhell eller ei) for da er den ikke rein etterpå, og man kan derfor heller ikke vite hva slags valper hunden vil få i fremtiden.

Forøvrig, hvem har sagt at polarhunder LIKER varme? Men de tåler altså varme like godt som mange andre raser, og antagelig bedre enn enkelte svært godt pelsede langhårshunder siden de gjerne går i "bikini" på sommeren :P Men jeg trener ikke med hundene hvis det er mer enn 15 grader ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...