Gå til innhold
Hundesonen.no

Meninger om valg av rase - hva opplever du, og hvem mener det?


mene
 Share

Recommended Posts

Mine eter to kg (rått) tilsammen pr dag :P Har ikke gitt begge tørrt, så aner ike hva de ville spist av det.

Det går selvsagt med mye mer i kg av rått her også, er jo mye vann i rått. Men hundene digger det og totalprisen er absolutt ikke høyere. Det er bare tilgangen som ikke er helt stabil så hundene her må også spise tørt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 176
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Får endel kommentarer fra hundefolk faktisk,som går i retningen : "de der er vel ingenting å drive lydighet med akkurat". Riktig det,svarer jeg-" like lite som det går å drive lure coursing med din".

Jeg får stadig vekk høre at dalmisen ikke kan noen verdens ting, så hva skal jeg med den? Prikkedyret mitt kan ganske mye hun! Da jeg var og skulle ta C-godkjenningen til redningshundene sto ene instr

Husker en gammel, lignende tråd engang, ett eller annet sted. Der leste jeg at det var endel som trodde at når en mynde først begynte å løpe, så stoppet den ikke før den kræsjet i et tre, eller før de

Jeg tror at hvis jeg skal være skikkelig dømmende og overfladisk noen sekunder, hadde jeg tatt en person med saluki mest seriøst. Store, flotte, vakre dyrene! Er få hunder det stråler mer verdighet og respekt av :)

Men her i gokk så tror alle at det er en gordonsetter gone wrong - eller noe sånt. :lol:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men her i gokk så tror alle at det er en gordomsetter gone wrong - eller noe sånt. :lol:

:lol: !

Vet du hva, for et par uker siden fikk jeg spørsmål om hva slags setter Tinka var, siden hun var så liten. Og da jeg sa at hun ikke var en setter, avbrøt mannen setningen min med: "Jaja, retriver, da."

Så, okei, gordonsetter gone wrong kan jeg forstå :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste kommentarene jeg får på mine er positivt. Vel, nå er i grunn Bamse ganske usynlig ved siden av en lundehund, og bare det stikker litt faktisk. De fleste kaster seg over Shensi da, og må prate leeenge om denne fantastiske fine norske rasen osv osv! Og dette er hvermansen egentlig. En gang har jeg møtt negativ omtale av lundehund og det såret faktisk så ille at jeg holdt på å koke over...

Jeg siterer, for det sitter som støpt 5 år etter: "Har du lundehund??? Du vet den kommer til å dø ved fylte fire år av sykdommer, det er bare sykdommer på rasen. Samtidig er di stygge som bare det. Seriøst jeg kunne aldri hatt lundehund altså, stygge og syke hele tiden!" Ulrik var alt for meg han, så den stakk virkelig langt inn i hjertet... Han ble forsåvidt bare 5 år da, av sykdom, men ikke av sykdommene hun bablet om... I tillegg så var det noen i direkte omgangskrets som rett og slett ikke likte Ulrik, men det var mer på individ tror jeg.. Noen som generelt ikke har så mye til overs for Shensi også forsåvidt, men det er også individ, ikke rase...

Utenom den kommentaren er folk genrelt bare helt tussete etter Shensi og jeg har til og med fått spørsmål om noen kunne få kjøpe henne, for hun var så pen :blink: Jo det var en annen gang også, da ei svær lausbikkje kom galoperende mot oss og sprang rett i Shensi! Bamse klikket fullstendig for å forsvare damen sin og Shensi fikk hysterisk anfall fordi hun skvatt.. jeg ropte til dama at har hun ikke kontroll så kan hun ha bikkja i bånd. Da fikk jeg til svar at vi fikk nå heller skaffe oss ordentlige bikkjer da, og ikke små krek! :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får stadig vekk høre at dalmisen ikke kan noen verdens ting, så hva skal jeg med den? Prikkedyret mitt kan ganske mye hun! Da jeg var og skulle ta C-godkjenningen til redningshundene sto ene instruktøren å lo meg opp i fjeset og sa lykke til da jeg sa jeg hadde dalmis ... Da var det ekstra gøy å komme tilbake til ham om søndagen og si at vi var C-godkjente!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok mye på uvitenhet.

Folk tror at de og de rasene er kamphunder som er farlige for mennesker og selvfølgelig er det bra at de er forbudte, uten å vite at de er blandt de mest menneskesosiale rasene vi har.

Men det er en ting at mannen i gata er uvitende og tror mye rart om forskjellige raser, noe helt annet når det gjelder myndighetene og lovendringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meg: Jeg har en australian shepherd og en australsk gjeterhund

Folk flest: Gjeterhunder?! OI. Sånn som border collie sant? De krever utroolig mye da. *vantro blikk*

Det hender at jeg må forklare at det fint går an å ha gjeterhunder og fortsatt ha et liv utenom også, og at de ikke trenger 4 timers løpetur og 4 timers "hjernetrim" hver dag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg fôrer med vom og hundemat, får hun et kilo per dag.

Det er det samme som dalmatineren min får det :-)

Jeg får ofte høre at dalmatineren er sta, vanskelig, aggressiv, i det hele tatt har endel folk en ganske negativ innstilling til rasen (men heldigvis reagerer folk flest med "omg en kjendis" reaksjon, og skal klappe, peke, stirre, og gjerne ta bilde... men bortsett fra de som tror at det er en monsterrase så er veldig mange oppriktig nysgjerrige, det virker som alle vet at det er en dalmatiner, men de færreste vet hvordan de faktisk er. Og det er litt synd, hadde flere visst det tror jeg nok rasen ville vært mer populær i dag (men forsåvidt er det greit slik det er nå og, ikke bra når en rase blir mote.).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hørt så mye egentlig, det meste går i at "alle bcer er så utrolig lydige" eller at alle bcer kommer til å bli galne en dag å bite alt og alle. Med Chihuahua er det jo en selvfølge, "trenger bare å gå til postkassa med den jo", "har du ikke veske til den?", "de småbikjene bare gneldrer og biter".. osv. Husker spessielt godt når jeg kom med han første gang på ag-banen der jeg pleide å trene, der ble rasen dømt gitt, men kanskje litt forstålig når jeg kommer med en chi som neste agility hund. Å de planene gikk forresten som alle forventa, rett i båss. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det er svar på spørsmålene dine, men jeg får av og til høre at det må være deilig å ha berner, for rasen krever jo ingenting. Altså at det må være deilig å ha en hund som er fornøyd om den får ligge i sofaen hele dagen og servert mat etter behov. Og det synes jeg er en veldig urettferdig holdning mot rasen, som synes det er sååå moro å få jobbe, som fortjener å være i aktivitet, og som faktisk er ganske greie å jobbe med på et ikke altfor ambisiøst nivå.

Det er leit at folk ikke ser potensialet i rasen, og tror det er utelukkende en stor kosebamse.

Det er artig at man kan få såpass like tilbakemeldinger på en mops som en berner, bortsett fra størrelsen. At Sita ikke er stilt i lydighet handler om at jeg ikke strekker til, ikke hun. Hun både evner og elsker å trene, lille tøtta. Og samtidig er jeg litt for sky for folks fordommer til å noensinne tørre å møte opp med en mops i noe konkurranse. Sad, but true. Men hun elsker å gå tur. Hun elsker å løpe, og i tiden hun fortsatt var glad i å leke var det mangt en hundeeier som fikk hakeslepp av at lille mopsen tok innersvingen på deres golden/terv/fuglehund/kongepuddel. Og faktisk hadde mer energi å gi enn disse store. Samboeren jogger med mopsen, og møter stadig vekk folk som gjør store øyne over synet av dem.

Det er mange som skaffer seg mops på basis av at de "ikke behøver noe som helst", og disse hundene synes jeg så inderlig synd på. Jeg kan ikke fatte at noen har samvittighet til å la dem ha dårlig kondis og overvekt, de har da mer enn nok å hanskes med av fysiske utfordringer om ikke eierne skal svikte dem også..

Jeg skal ikke komme her og påstå at kapasitet og potensiale er tilsvarende for en mops som en berner, jeg kjenner ingen bernere. Men opplevelsen av folks fordommer virker å være overraskende lik :)

Forøvrig måtte jeg innse mine egne fordommer den dagen jeg møtte en aggressiv berner. Jeg ble så utrolig tatt på senga, for jeg har selvfølgelig alltid bare "visst" at alle bernere er glade, snille og koselige. Jaggu er de ikke like forskjellige individer som alle andre raser gitt... :aww:

Ingen tvil om at malamuten trekker til seg oppmerksomhet fra mange forskjellige folk. Vi var på bytur senest i dag, og det er virkelig endel som stopper og ser, eller peker. Det er den positive oppmerksomheten som dominerer heldigvis :D Men tror nok at fordommer kommer til å følge med så lenge jeg har rasen (som forhåpentligvis blir i flere år framover!).

Samme her og, faktisk. Mopsen får alltid masse oppmerksomhet i byen, og da mest positiv. Folk blir glade av å se dem, peker og roper og vil gjerne hilse :)

Pinscheren er såpass uvanlig at vi sjeldent får mye respons på henne. Noen kan si at hun er en vakker hund, og det er hun jo. Majoriteten av tilbakemeldinger er faktisk at folk kommer springende og synes det var en fiiiin dobber-valp, hvor gammel er den? :P

De krasseste tilbakemeldingene jeg har opplevd var faktisk på valpekurset, fra instruktørene. Hver eneste kurskveld fikk vi vite at pinschere bare har søppelgemytt, at vi kom til å slite med henne, at alle de mange pinscherne de hadde hatt på kurs er håpløse hunder. Rart det der, at de har hatt så mange bedritne hunder på kurs, med tanke på at det bor kanskje 20 pinschere i hele Trøndelag.. Forøvrig var Uva den valpen med mest tålmodighet, minst lyd og best språk av alle valpene på kurset, men det la man ikke merke til gitt :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med to schäfere fikk jeg stort sett gå i fred,og standard kommentaren var : Åh,du går trygt du.... :no: Det er i tilfelle ikke hundene som er farlige svarte jeg alltid :D

Nå med en berner og en schäfer er det mest sånn: Kan vi få hilse,det gjelder berneren... Schäferen er det flest som vil si hei til på lang avstand :gaah:

Og som SFX sier,hvor mye spiser de der? :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meg: Jeg har en australian shepherd og en australsk gjeterhund

Folk flest: Gjeterhunder?! OI. Sånn som border collie sant? De krever utroolig mye da. *vantro blikk*

Det hender at jeg må forklare at det fint går an å ha gjeterhunder og fortsatt ha et liv utenom også, og at de ikke trenger 4 timers løpetur og 4 timers "hjernetrim" hver dag.

haha du kan se forvirringen når jeg går med alle 3, også sier jeg at jeg har australsk kelpie, welsh corgi cardigan (den lille søte blandingen :rolleyes2: evnt dronning hund :P ) og en border collie.

alle vet hva borderen er da, og den må få gjete og den er vanskelig. Også forstår ingen hva de to andre er, så sier jeg de er gjeterhunder de også så triller nesten øya ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*på tur på fjellet med 2 Schäfere i bånd og min med sammensvorene med en N.buhund i bånd*

Damen med to hundener, en cocker og puddel som gjør utfall, går først forbi buhunden som har mest lyst å spise de tilbake, gneldrer, hyler og viser alle tennene og mine to schäfere går med slakt båndt ved min venstre side rolig og avslappet.

Damen stopper ved meg, med sine to hunder som fortsatt gjør utfall: "Du har ikke tenkt å slippe de to der, de kommer jo til å spise alle hunder og sauene på fjellet" :|

Hvor min medsammensvorene svarer: "De der har ikke og kommer ikke til å spise noen, men denne har tatt 1 katter, 1 kanin og ett lam." (noe som forresten stemte :lol: ) Damen ble helt satt ut og var nesten på vei til å snu og gå opp fjellet igjen, men kom fort på at hun var på vei ned. :lol:

Å kjøpe seg en Schäferhund er ett valg man gjerne må forklare mer enn en gang. Både pga de ofte ikke går overrens med andre hunder, lyd, sykdom, mentalitet o.l.

Og jeg er så fordumsfull etter å ha eid det selv og skiftet rase at jeg til tider lurer jeg også.... :blink:

Fordom eller erfaring? Det er en annen diskusjon :P

Med AK har jeg ikke opplevd så mange fordommer egentlig, største problemet er at de blander det med Working Kelpie i hist og pist.

Jo brukshund folket har hatt litt fordommer når det kommer til lydighet og AK. Kommentarene var gjerne "Ja gode hunder i skogen, men de går jo ALDRI bra lydighet." Det har vel vi klart å motbevise, så det hører jeg ikke noe om lengre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg hører mest er vel spørsmål som "har den ikke pels eller?" og om jeg må kle på den om vinteren. Det om den fryser hele tiden er også en gjenganger, på sommeren spør alle om hun blir solbrent.

Det er egentlig få som stopper oss på tur, mest unger og eldre. Fikk veldig mange spørsmål og oppmerksomhet når hun var liten, men nå har det roet seg helt. Vil tro det hadde noe med at hun så ut som en alien med hockey som liten. Husker samboeren ventet utenfor apoteket med henne når hun var valp mens jeg handlet noe. Han ble nesten overfalt av damer! :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med dobberen var det mye pes før jeg fikk hundene. Veldig mye det klassiske om at de er så vanskelige hunder, aggressive osv. Da jeg skulle få min andre var jeg innom en dyrebutikk i Oslo og skulle kjøpe litt utstyr og så spurte jeg dem om en av tingene jeg skulle ha, kunne passe en dobber. Og da fikk jeg den lange historien om at de har hatt dobermann i alle år, og hvor krevende og vanskelig det var og om vi var sikker på at vi skulle ha dobber og om at vi visste hva vi gikk til osv. Spesiellt det at jeg er relativt ung (og på den tiden) gjorde at folk ble litt skeptisk på om vi faktisk visste hva vi gjorde.

Har jo hørt endel ganger at folk spør om de er farlige når jeg jeg har sagt hvilken rase jeg har. Så det henger fortsatt litt igjen det der med at dobber er farlige hunder.

Når jeg fikk greyhound var det mye snakk om hvor utrolig mye mosjon de måtte ha og hvor mye vil gikk tur og på hvilken måte jeg klarte å trimme hunden på. Om jeg måtte løpe masse, eller sykle hver dag. Det hører jeg fortsatt egentlig.

Og så det evige "maset" om hvor utrolig tynne de er, staaaakkars får du ikke mat?? Skal de være sånn? Spesiellt i oppveksten til Nitro fikk jeg høre det. Da var han litt tynn og skranglete. Nå er han i veldig bra hold og ikke tynn, så da hører jeg ikke det så ofte lengere. Men ja, de fleste syns han er tynn. Ikke så rart, med tanke på at folk flest er vant til hunder som er helt annet bygd. Jeg hadde ikke ville ha hatt en tynnere type mynderase, pga alle reaksjoner og at det kan være negative reaksjoner. Har ikke lyst å bli sett på om noen som ikke gir hunden sin mat.

Ellers får man jo kommentarene: WOW han var svææær! Steike så stor han er! Hehe. Ja han er jo faktisk ganske så stor. Og arti er det :D

I de siste årene har det vært ganske lite belæring ovenfor meg, slik det var i begynnelsen. Her jeg bor har jeg nå blitt "hundeeksperten", og alle kommer til meg for råd (bor landlig). Jeg er leder i hundeklubben så da blir man jo en slags frontperson. Også med tanke på hvilke typer hunder jeg har, har folk det innrykket at jeg faktisk kan litt om hund. (også fordi dyrene oppfører seg bra)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At de er sære, enormt raske (racerbil), trenger mye mosjon, stygge, spiser ikke <------ alt dette går igjen OFTE.

Husker en gammel, lignende tråd engang, ett eller annet sted. Der leste jeg at det var endel som trodde at når en mynde først begynte å løpe, så stoppet den ikke før den kræsjet i et tre, eller før den døde av utmattelse :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endel? Det går da vel ikke an å være så dum? :P 1 kanskje, men fler?? hehe

Ja, eller tror ikke noen i tråden trodde det egentlig (bortsett fra meg), men så vidt jeg husker var det en ganske etablert vandrehistorie, så tror nok det var mer enn en som trodde det. (Men det er lenge siden da, og var veldig mye morsomt om andre raser og, husker bare denne, fordi jeg holdt på å le meg ihjel :lol: ) Og folk er jo overraskende dumme og, så forundrer meg ikke om noen faktisk tror på det *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det følger nok med en del fordommer på kjøpet når man velger en bestemt rase, sånn vil det nok desverre bare være. Selv om jeg har småhunder merker jeg lite fordommer egentlig, og faktisk en del interesse fra uventet hold. (Menn utrolig nok.) Mulig det hviskes og tiskes bak ryggen min der hundene kommer i hjemmestrikket genser i skogen, men jeg er nok for opptatt av at hundene skal ha det bra enn å legge merke til hva andre tenker :)

Så skal jeg ærlig innrømme at jeg selv sikkert har en del 'fordommer' også, spesielt mot visse type eiere :innocent:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er artig at man kan få såpass like tilbakemeldinger på en mops som en berner, bortsett fra størrelsen. At Sita ikke er stilt i lydighet handler om at jeg ikke strekker til, ikke hun. Hun både evner og elsker å trene, lille tøtta. Og samtidig er jeg litt for sky for folks fordommer til å noensinne tørre å møte opp med en mops i noe konkurranse. Sad, but true. Men hun elsker å gå tur. Hun elsker å løpe, og i tiden hun fortsatt var glad i å leke var det mangt en hundeeier som fikk hakeslepp av at lille mopsen tok innersvingen på deres golden/terv/fuglehund/kongepuddel. Og faktisk hadde mer energi å gi enn disse store. Samboeren jogger med mopsen, og møter stadig vekk folk som gjør store øyne over synet av dem.

Under Nordisk Mesterskap i Heelwork to Music var det en mopseekvipasje som deltok nå i november i Lillestrøm - en sort liten sak som gjorde et Star Wars-nummer med sin eier. Kjempeherlig!

Jeg blir så glad når jeg ser ulike raser konkurrerer i lydighet, HTM, freestyle og slikt - og med min ringe erfaring er det ikke et eneste stevne jeg har deltatt på hvor det har vært kun jaktgolden, bc (det er jo de to rasene som dominerer i NM og eliteklasse) og meg. Det ER mange forskjellige raser som deltar, og jeg er glad for å kunne bidra til at folk ser at flere raser kan starte. Ikke alle må på landslaget. For et år siden var det en fellesdekk med irsk ulvehund og italiensk mynde ved siden av hverandre - veldig gøy. Jeg synes også det relativt ofte er fire-fem-seks ulike raser i fellesdekkene. Med unntak av bernerspesialen i pinsa, hvor det som regel er 12 bernere og en annen påmeldt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...