Gå til innhold
Hundesonen.no

Meninger om valg av rase - hva opplever du, og hvem mener det?


mene
 Share

Recommended Posts

Starter denne tråden da jeg ikke ønsker å kuppe denne meget aktuelle tråden. Som eier av boerboel har jeg møtt mange som mener noe om rasevalget mitt, og derfor har jeg blogget om dette. Her er kopi av innlegget jeg skrev i forannevnte tråd:

Da har jeg latt meg inspirere (!) til å blogge om bakgrunnen for mitt rasevalg - og jeg har tillatt meg å linke til denne tråden. :)

Her er'n, hvis noen gidder :)http://www.nurkonnet.blogspot.com/ - og det er ikke noe forsøk på å kuppe tråden altså.

Jeg opplever at "alle" (og med "alle" her mener jeg folk fra alle samfunnslag og alle miljø) mener noe om mitt valg av rase. Ofte får jeg spørsmål om hvorfor jeg valgte en så tøff hund. Det aksepteres overhodet ikke at Ilunga ikke er tøff, han ser jo tøff ut. Det aksepteres heller ikke at målene mine for mitt hundehold da jeg skaffet meg en boerboel passet rasens egenskaper som hånd i hanske. Jeg har en opplevelse av at hvis jeg nå engang har skaffet meg denne typen hund, så er det fordi jeg har behov for å hevde meg på en eller annen måte, gjennom hvordan hunden min ser ut???

Til orientering var min forrige rase cocker spaniel. Jeg har hatt to. Da var synspunktene at det var verdens søteste og snilleste hunder - hvilket mine også var.

Jeg er en smule sjokkert over hvordan folk tillater seg å uttale seg om mitt rasevalg jeg. Nå opplever vi ikke dette lenger, det skjedde mest før jeg fikk Nurk i hus, og mens han var valp. I dag trur jeg rett og slett ikke folk tør å uttale seg lenger. Men, det hender noen sniker seg innpå mannen min, når jeg og Nurk er en bit unna, og hvisker konspiratorisk gjennom munnviken; "Er ikke helt god den der vet du..." Kommer til å bli gal en dag. Må ikke leke med den - da kommer den til å bite etterhvert." osv. osv.

Så. Har dere lignende opplevelser - eller opplever dere det motsatte?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 176
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Får endel kommentarer fra hundefolk faktisk,som går i retningen : "de der er vel ingenting å drive lydighet med akkurat". Riktig det,svarer jeg-" like lite som det går å drive lure coursing med din".

Jeg får stadig vekk høre at dalmisen ikke kan noen verdens ting, så hva skal jeg med den? Prikkedyret mitt kan ganske mye hun! Da jeg var og skulle ta C-godkjenningen til redningshundene sto ene instr

Husker en gammel, lignende tråd engang, ett eller annet sted. Der leste jeg at det var endel som trodde at når en mynde først begynte å løpe, så stoppet den ikke før den kræsjet i et tre, eller før de

Jeg vet ikke om det er svar på spørsmålene dine, men jeg får av og til høre at det må være deilig å ha berner, for rasen krever jo ingenting. Altså at det må være deilig å ha en hund som er fornøyd om den får ligge i sofaen hele dagen og servert mat etter behov. Og det synes jeg er en veldig urettferdig holdning mot rasen, som synes det er sååå moro å få jobbe, som fortjener å være i aktivitet, og som faktisk er ganske greie å jobbe med på et ikke altfor ambisiøst nivå.

Det er leit at folk ikke ser potensialet i rasen, og tror det er utelukkende en stor kosebamse.

De som sier sånt, er skremmende nok av og til folk som er interessert i valp av den rasen - men det kan også være random turgåere vi møtte i Oslo med hunder som er for mye for dem, som ikke oppfører seg på tur og som sto i sterk kontrast til min hund som hadde lært seg hvordan jeg ønsket å passere andre hunder (ignorere de andre, søke kontakt med meg). Men at min hund hadde lært det, betyr jo ikke at den ikke er interessert i lek med andre, ikke kan løpe fort, ikke har nysgjerrighet, etc.

For de som er interessert i rasen og har den innstillingen, smører jeg kanskje litt på, og legger ut om krevende tenåringstid, sta bernere med mye meninger og noen skremselshistorier - de kan få tenke seg to ganger om. Jeg prøver også å beskrive mitt hundehold, og understreke hvor GODT det er for hunden å få brukt hode og kropp på alle måter.

Ellers er selvfølgelig en klassisk holdning en kan bli møtt med at de sikler mye, røyter hele tiden og spiser enorme mengder mat. De som tror de sikler mye, tror som regel også at det er en st. bernhardshund, så... Det er nok mest ikke-hundefolk som er opptatt av røytingen, men jeg har også diskutert pels og røyting med eiere av korthårshunder som aldri opplever o store hybelkaniner utover hele gulvet to ganger i året, men kanskje må plukke korte hår ut av sofa og klær hele året.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers er selvfølgelig en klassisk holdning en kan bli møtt med at de sikler mye, røyter hele tiden og spiser enorme mengder mat.

men jeg har også diskutert pels og røyting med eiere av korthårshunder som aldri opplever o store hybelkaniner utover hele gulvet to ganger i året, men kanskje må plukke korte hår ut av sofa og klær hele året.

Den første biten der er bare sååååååå velkjent :D Samt at jeg må jo bo i slott iom at jeg har TO stykker.. Klassikeren er også at de har alle leddproblemer pga størrelsen, og så dør de jo så unge. Vel, ikke alle har leddproblemer, og ja, det er et problem med kort levealder. Man må veie fordelene opp mot ulempene.

Ang pels, så klarer jeg ikke hybelkaniner jeg, mens et fint tynt lag med korte stikkehår på gulvet er helt okei :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Mennesker får seg virkelig til å være frekke, er ingen tvil om det.

Men tror de ALLER fleste som uttaler seg, rett og slett ikke har peiling generelt på hund, og iallefall ikke om de større rasene som dette.

Har kun en eneste erfaring med en Boerboel, en diger hanne vi møtte inne hos veterinæren, og for å si det slik, var det ingen bekymring iforhold til min hund, for den hannen var verdens mest rolige og bedagelige hund som såvidt gadd å ense min som kom inn, langt ifra en skummel hund med andre ord.

Moren min (f.eks) er vel noe lik dette med negative holdninger til store/"skumle" raser, men igjen, hun har ikke kunnskap til å uttale seg, og hun vet ikke selv hva hun prater om, eneste hun (og sikkert utrolig mange andre) mener, er at en slik hund kunne de ikke tenkt seg SELV, og sikkert derav ikke forstår hvorfor noen annen kunne tenkt seg en slik rase, må jo være det mye kommer av?

I noe likhet med deg, bare stikk motsatt, har jeg også fått en del ekle kommentarer, kanskje spesielt når han var valp.

Mennesker med større raser spesielt, eller jakthunder, som selv ikke forstår mitt rasevalg, "Hvorfor har du ikke anskaffet deg en ordentlig hund?", kommentarer som "små drittbikkjer" og andre ting, ble en gang også skjelt ut av en veterinær da jeg kom med valpen som den gang hadde skikkelig dårlig mage, og han klandret oss (meg og min mor) for at det var vår feil, for "slike" hunder tåler ingen ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen forstår jeg ville ha st.bernhard, røytete siklende beist hehe. De er store og dumme og bare ligger der..hørt dette av mange. Med de små er det jo helst det at de såvidt klarer gå selv, møtte faktisk en fyr som var forbausa over at papillonen min kunne løpe. Så tydeligvis valgt meg hunder som må bæres eller bare ligger i sitt eget sikkel hehe. Jeg bryr meg lite om sånt da, folk får mene hva de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stapper inn svaret mitt fra andre tråden:

"Må bare få kommentere at mine erfaringer i forhold til liknende rasevalg (canario) er nærmest stikk motsatt. Jeg hadde forventet kommentarer om kamphund, farlig hund osv. Men de kom ikke. Tror ikke jeg har møtt et menneske som har sagt noe annet enn positive ting om fleskedyret - hjemme, ute på tur, på sporprøver og i LP-ringen. Så disse fordommene mot "slike" raser må jo komme fra høyere hold? Og kanskje ikke så mye fra mannen i gata? "

Og fortsetter litt på den:

TS: det høres jo ut som om du har vært borte i nok "rasister". Vet ikke helt hvorfor vi har unngått dem. Det gjelder liksom alle typer folk; hundefolk, naboer, ikke hundevandte, hundevandte. Negative er de i hvertfall ikke. Tvert i mot; mange som ønsker seg tilsvarende bikkje (også alle typer folk) noe jeg på ingen måte anbefaler dem :D De værste reaksjonene er liksom: Oi, den var stor.... Da hun var valp fikk jeg riktignok enkelte spørsmål om det var en pitbull. De spørsmålene kom utelukkende fra tøffe smågutter, som nok håpet at hun var det:)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers er selvfølgelig en klassisk holdning en kan bli møtt med at de sikler mye, røyter hele tiden og spiser enorme mengder mat. De som tror de sikler mye, tror som regel også at det er en st. bernhardshund, så... Det er nok mest ikke-hundefolk som er opptatt av røytingen, men jeg har også diskutert pels og røyting med eiere av korthårshunder som aldri opplever o store hybelkaniner utover hele gulvet to ganger i året, men kanskje må plukke korte hår ut av sofa og klær hele året.

Sånne ting er jo relativt, for iforhold til mine hunder, så gjør de det. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne ting er jo relativt, for iforhold til mine hunder, så gjør de det. :)

Joda, men folk tror de spiser gigantiske mengder - og lurer fælt på hvor mye penger det går med for å holde en berner med mat. De ser for seg abnorme mengder og store summer.

Jeg ser du også uthevet sikling i forhold til din hund, og da kan jeg jo opplyse deg om at berner ikke er en siklerase. Hvis papillon heller ikke er det, betyr det at de sikler like mye.

De få bernerne som sikler, har ikke korrekt hode - de er for løse i leppene/har for mye hodehud.

Jeg tenker da ikke på utsondring av væske i forbindelse med mat og fôring - men en berner skal ikke sikle seige strimler, de kan derimot dryppe fukt.

Mens andre raser sikler uavhengig av mat, og det er seigt slim de sikler. Dette forventer enkelte at en berner også gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal plutselig belæres om hund og kan ingen ting. Jeg har å redgjøre for mitt seneste rasevalg i det vide og brede. Dessuten skal jeg ha valpen i veska fordi jeg går gjennom en fase..

Jada, at en med over gjennomsnittlig interesse for hund skaffer seg papillon er nemlig veldig spesielt og uforståelig for enkelte. Sånne marsvin - hva skal man med dem da?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men folk tror de spiser gigantiske mengder - og lurer fælt på hvor mye penger det går med for å holde en berner med mat. De ser for seg abnorme mengder og store summer.

Jeg ser du også uthevet sikling i forhold til din hund, og da kan jeg jo opplyse deg om at berner ikke er en siklerase. Hvis papillon heller ikke er det, betyr det at de sikler like mye.

De få bernerne som sikler, har ikke korrekt hode - de er for løse i leppene/har for mye hodehud.

Jeg tenker da ikke på utsondring av væske i forbindelse med mat og fôring - men en berner skal ikke sikle seige strimler, de kan derimot dryppe fukt.

Mens andre raser sikler uavhengig av mat, og det er seigt slim de sikler. Dette forventer enkelte at en berner også gjør.

For mange er helt sikkert mengden en berner spiser gigantisk :) Fortsatt skeptisk, sier vel seg selv at en hund med mye løsere lepper har lettere for å sikle enn en hund med helt stramme.. Men du må gjerne overbevise meg om det motsatte, jeg har ikke møtt så veldig mange bernere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden kjenner jo alle til, og det er hunden de fleste er oppvokst med (virker det som) eller har hatt i nær familie. Ingen stygge kommentarer der naturlignok.

Malamuten derimot. På tur møter vi mange ulike folk. Mange er veldig fasinert, og syns min tispe er aldeles nydelig. Jeg har faktisk møtt hunderedde to ganger som har bett meg holde hunden godt, men de vil gjerne se litt på henne på avstand, for det er jo ett flott dyr :lol: Det syns jeg bare er morro! De skal få se så mye de vil, og jeg skal ikke skremme vannet av noen ved å tvinge på dem min overlykkelige, sosiale hund.

Desverre møter jeg også ofte barnefamilier eller folk med små hunder som trekker ungene eller hundene sine inntil seg, og er tydelig engstelig for hva min hund kan gjøre. Hun er ikke blandt de største, men tydelig at hun kan skremme folk med sitt utseende.

Jeg har fått en rekke kommentarer på mitt siste rasevalg. Jeg har faktisk fått høre at jeg helst må bo ute eller i en hytte i skogen for å ha den hunden. Den er så nært beslektet med ulv, at den ikke kan befinne seg i siviliserte områder (hørte det på sosialiseringstur i Oslo sentrum :P ). Det er også endel unge gutter som skal være litt tøffe som har spurt hvor jeg har hunden fra, hvor mye den koster og hvor store de kan bli. På Oslo S ble jeg spurt av en tigger om han ikke kunne få hunden til å beskytte seg litt med (hun var da 4 mnd eller noe).

Ingen tvil om at malamuten trekker til seg oppmerksomhet fra mange forskjellige folk. Vi var på bytur senest i dag, og det er virkelig endel som stopper og ser, eller peker. Det er den positive oppmerksomheten som dominerer heldigvis :D Men tror nok at fordommer kommer til å følge med så lenge jeg har rasen (som forhåpentligvis blir i flere år framover!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk har meninger om det meste. Folk kan blant annet ikke forstå hvorfor jeg vil ha liten hund når jeg behandler den som stor. Hvis man skal ha liten hund, er det jo for å putte den i veska! :D

Men av og til sier jo folk ting av fornuft også. Jeg hadde nok for eksempel bedt og tips her på sonen om jeg skulle skaffe meg valp. Det betyr ikke at man skal høre på eller bry seg om alle som snakker, men noen folk har peiling. Hadde noen jeg har respekt for kommet med en konkret og spesifikt svar på mine tanker om hva som passer/ikke passer meg, hadde jeg latt det ha en inflytelse på valget. Men når alt kommer til alt er det mitt, og bare mitt, valg.

Allikevel tror jeg Havanaislove har litt rett - de aller fleste som mener ting, har egentlig ikke peilig. Det gjelder å skille mellom hvem som vet hva de snakker om, og hvem som tror at de vet det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For mange er helt sikkert mengden en berner spiser gigantisk :) Fortsatt skeptisk, sier vel seg selv at en hund med mye løsere lepper har lettere for å sikle enn en hund med helt stramme.. Men du må gjerne overbevise meg om det motsatte, jeg har ikke møtt så veldig mange bernere!

Nå begynner du å minne meg om noen av de en må diskutere sitt rasevalg med!

Men jeg skal gi deg det med teskje: Folk som tror en berner spiser giganitske mengder, ser for seg fem kilo med mat om dagen og slike mengder. De har noen absurde forestillinger om hvor mye en hund på femti kilo spiser, som ikke samsvarer med de klare tallene jeg kan gi for mine hunder. Ja, min berner spiser garantert mer enn din papillon, men det er ikke slike sammenligninger jeg snakker om her - folk ser vel mer for seg et villdyr fra Animal Planet som hiver seg over en nedlagt antilope og gulper nedpå en slik per dag (og nå sier ikke jeg at en tiger spiser en antilope per dag, jeg prøver å gi et bilde av folks vrangforestillinger/manglende kunnskap).

Og som jeg sa i forrige innlegg: En berner SKAL IKKE SIKLE, den skal være strammere i huden enn som så.

Jeg skjønner du ikke har møtt mange bernere, men hvordan skal jeg få overbevist deg når du ikke leser/forstår det jeg skriver?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir jo noe ala golden feks som vi har. Eller tolleren vi hadde. Der er det riktignok positive holdninger vi får - men det kan være like dustete og dumt det også. Om vi sa at "IKKE ta fra Fanta det der, hun er mataggressiv, la oss gjøre det" så sa de at "åååh, men hun er jo så søt og liten, du gjør vel ikke noen noe?" I mitt hode blir i alle fall sånne holdninger fordommer - de er ofte ganske upraktiske for oss.

Ang det du spør om i din rase så skjønner jeg ikke hvorfor folk spør sånn. Det er vel uvitenhet de lider av, tipper jeg. Og jeg tenkte sånn selv før jeg innså mer fornuftige ting. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begynner du å minne meg om noen av de en må diskutere sitt rasevalg med!

Men jeg skal gi deg det med teskje: Folk som tror en berner spiser giganitske mengder, ser for seg fem kilo med mat om dagen og slike mengder. De har noen absurde forestillinger om hvor mye en hund på femti kilo spiser, som ikke samsvarer med de klare tallene jeg kan gi for mine hunder. Ja, min berner spiser garantert mer enn din papillon, men det er ikke slike sammenligninger jeg snakker om her - folk ser vel mer for seg et villdyr fra Animal Planet som hiver seg over en nedlagt antilope og gulper nedpå en slik per dag (og nå sier ikke jeg at en tiger spiser en antilope per dag, jeg prøver å gi et bilde av folks vrangforestillinger/manglende kunnskap).

Og som jeg sa i forrige innlegg: En berner SKAL IKKE SIKLE, den skal være strammere i huden enn som så.

Jeg skjønner du ikke har møtt mange bernere, men hvordan skal jeg få overbevist deg når du ikke leser/forstår det jeg skriver?

Nei, for det tror jeg blir vanskelig rent geografisk. :ustol:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange er veldig fasinert, og syns min tispe er aldeles nydelig. Jeg har faktisk møtt hunderedde to ganger som har bett meg holde hunden godt, men de vil gjerne se litt på henne på avstand, for det er jo ett flott dyr :lol: Det syns jeg bare er morro! De skal få se så mye de vil, og jeg skal ikke skremme vannet av noen ved å tvinge på dem min overlykkelige, sosiale hund.

Desverre møter jeg også ofte barnefamilier eller folk med små hunder som trekker ungene eller hundene sine inntil seg, og er tydelig engstelig for hva min hund kan gjøre. Hun er ikke blandt de største, men tydelig at hun kan skremme folk med sitt utseende.

Jeg har fått en rekke kommentarer på mitt siste rasevalg. Jeg har faktisk fått høre at jeg helst må bo ute eller i en hytte i skogen for å ha den hunden. Den er så nært beslektet med ulv, at den ikke kan befinne seg i siviliserte områder (...). Det er også endel unge gutter som skal være litt tøffe som har spurt hvor jeg har hunden fra, hvor mye den koster og hvor store de kan bli. På Oslo S ble jeg spurt av en tigger om han ikke kunne få hunden til å beskytte seg litt med (hun var da 4 mnd eller noe).

Ingen tvil om at malamuten trekker til seg oppmerksomhet fra mange forskjellige folk. Vi var på bytur senest i dag, og det er virkelig endel som stopper og ser, eller peker. Det er den positive oppmerksomheten som dominerer heldigvis :D Men tror nok at fordommer kommer til å følge med så lenge jeg har rasen (som forhåpentligvis blir i flere år framover!).

Kunne skrevet akkurat dette om reaksjonen på mine Siberians også!

Dessuten MÅ de jo bo ute, for noe annet er dyreplaging (tror ikke hundene er enige i det).

Ang. matmengde og Berner sennen, hvor mye spiser de egentlig?

mine to Siberians spiser 15kg for til sammen på ca. 6-7 uker. Den forsekken jeg har nå åpnet jeg i begynnelsen av desember, og det er minst 2 uker til med mat oppi der.

OT: jeg møtte en Boerboel valp i Bergen for ca. 12 år siden (bodde der da) og det var verdens herligste "lille" tispevalp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så mange som sier så mye om mine raser lenger. :lol: Men om jeg kommer med en av gutta, så blir jeg ikke tatt like seriøst som om jeg kommer med riesendyret. Ligger visst mer tyngde og tilsynelatende kunnskap bak når man har en riesen enn saluki eller basenji. Og så er det jo helt klart flere som ikke liker riesen, både som rase og individ. Det siste har jeg litt, ok periodevis veldig, såre tær for, så der prøver jeg alt jeg kan å lukke øra og tenke at de bare ikke skjønner snuppa mi. Myrsnipe anyone?

Men da Snusern var valp og vi bodde i litt mer siviliserte strøk, så fikk jeg stadig høre hvor hardt jeg måtte "ta den der!" så den ikke skulle bli sjef og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, for det tror jeg blir vanskelig rent geografisk. :ustol:

Men tenk den appetitten de får ved å måtte svømme og løpe så langt hver gang de skal nedlegge en antilope - da går det kanskje med en hel bukk også?

Edit:

Ang. matmengde og Berner sennen, hvor mye spiser de egentlig?

mine to Siberians spiser 15kg for til sammen på ca. 6-7 uker. Den forsekken jeg har nå åpnet jeg i begynnelsen av desember, og det er minst 2 uker til med mat oppi der.

Hvorfor er det interessant? Det finnes sikkert tråder her inne om hvor mye hver enkelts hund spiser, i fall du lurer på flere raser enn berner.

Men for å svare deg, så vil dette variere mye, da det er en rase med stort spekter i størrelse - en liten tispe kan veie 35 kilo og en stor hannhund kan veie godt over 60. Aktivitetsnivå og forbrenning vil også spille inn.

Men når jeg fôrer på kun tørrfôr holder en atten kilos sekk i cirka fire uker for den voksne tispa på drøye 50 kilo.

Når jeg fôrer med vom og hundemat, får hun et kilo per dag.

Ny edit, rettet feil uketall etter å ha tenkt meg om, jeg har aldri fôret med kun tørrfôr og glemte at halve matinntaket også var vom, altså måtte ukesmengden for en sekk halveres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begynner du å minne meg om noen av de en må diskutere sitt rasevalg med!

Men jeg skal gi deg det med teskje: Folk som tror en berner spiser giganitske mengder, ser for seg fem kilo med mat om dagen og slike mengder. De har noen absurde forestillinger om hvor mye en hund på femti kilo spiser, som ikke samsvarer med de klare tallene jeg kan gi for mine hunder. Ja, min berner spiser garantert mer enn din papillon, men det er ikke slike sammenligninger jeg snakker om her - folk ser vel mer for seg et villdyr fra Animal Planet som hiver seg over en nedlagt antilope og gulper nedpå en slik per dag (og nå sier ikke jeg at en tiger spiser en antilope per dag, jeg prøver å gi et bilde av folks vrangforestillinger/manglende kunnskap).

Og som jeg sa i forrige innlegg: En berner SKAL IKKE SIKLE, den skal være strammere i huden enn som så.

Jeg skjønner du ikke har møtt mange bernere, men hvordan skal jeg få overbevist deg når du ikke leser/forstår det jeg skriver?

Jepp, da ble jeg en smule mere overbevist ang siklegreiene, det er ikke jeg som kjenner rasen best :) Det eneste du skrev var at folk trodde de spiste gigantiske mengder mat, og jeg svarte på det. Og jeg er tildels enig, for, for MEG er det mye mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så mange som sier så mye om mine raser lenger. :lol: Men om jeg kommer med en av gutta, så blir jeg ikke tatt like seriøst som om jeg kommer med riesendyret. Ligger visst mer tyngde og tilsynelatende kunnskap bak når man har en riesne enn saluki eller basenji. Og så er det jo helt klart flere som ikke liker riesen, både som rase og individ. Det siste har jeg litt, ok periodevis veldig, såre tær for, så der prøver jeg alt jeg kan å lukke øra og tenke at de bare ikke skjønner snuppa mi. Myrsnipe anyone?

Men da Snusern var valp og vi bodde i litt mer siviliserte strøk, så fikk jeg stadig høre hvor hardt jeg måtte "ta den der!" så den ikke skulle bli sjef og sånt.

Jeg tror at hvis jeg skal være skikkelig dømmende og overfladisk noen sekunder, hadde jeg tatt en person med saluki mest seriøst. Store, flotte, vakre dyrene! Er få hunder det stråler mer verdighet og respekt av :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, da ble jeg en smule mere overbevist ang siklegreiene, det er ikke jeg som kjenner rasen best :) Det eneste du skrev var at folk trodde de spiste gigantiske mengder mat, og jeg svarte på det. Og jeg er tildels enig, for, for MEG er det mye mat.

Jeg var dum, jeg antok at leserne ville forstå at de gigantiske forslagene var definert som gigantiske ut fra min opplevelse i møtet med disse menneskene satt opp mot hvor mye hundene mine faktisk får. Kontekst, kontekst, kontekst, jeg tok for gitt at forumets brukere så den. My bad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mine to Siberians spiser 15kg for til sammen på ca. 6-7 uker. Den forsekken jeg har nå åpnet jeg i begynnelsen av desember, og det er minst 2 uker til med mat oppi der.

OT, men eter de virkelig bare 1 kg hver i uka?? DET var billlig hundehold det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tenk den appetitten de får ved å måtte svømme og løpe så langt hver gang de skal nedlegge en antilope - da går det kanskje med en hel bukk også?

Edit:

Hvorfor er det interessant? Det finnes sikkert tråder her inne om hvor mye hver enkelts hund spiser, i fall du lurer på flere raser enn berner.

Bare generelt nysgjerrig ;) siden noen begynte å snakke om dette.

Har aldri hatt STOR hund, og selv om ikke Berner er den største så er den jo ganske mye større enn mine. Forøvrig synes jeg absolutt ikke at de spiser store mengder i forhod til størrelse ut fra hva du beskrev. Som forventet.

OT, men eter de virkelig bare 1 kg hver i uka?? DET var billlig hundehold det :lol:

Hm... aldri tenkt over det på den måten 1kg hver i uka. Men de gjør nok det for sekken varer i 6-7 uker den, hvis jeg kun forer på tørrfor. Vanligvis får de jo også vom & hundemat så da varer sekken ennå lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...