Gå til innhold
Hundesonen.no

Utradisjonell klipp på rasen.


Guest Yellow
 Share

Recommended Posts

Jeg la merke til at mange av greyhoundene på utstillingen hadde mye arr rundt på kroppen, og den ene damen ved siden av meg fortalte at det kom av rifter fra skog og mark. Nå har jeg hørt at mynder har utrolig tynn hud i tillegg da. :P

Ellers digger jeg bildene dere legger ut her, elsker å se hunder som er klippet utradisjonelt! Har ingen bilder av det, men cocker spanielen som jeg gikk tur med i mange år ble alltid nedbarbert. Folk trodde hun enten var unghund eller fuglehundblanding. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En variant av de tidligere klipte briardene mine.... jeg stilte for øvrig bikkja i denne klippen på spesialutstillingen vår et år - han fikk blå sløyfe og kommentaren: "I have never seen them like thi

Hey, jeg hadde lyst til å se hunder med funkye sveiser i denne tråden jeg :lol: 

Som 11årig sheepdogeier har Lunah hatt endel fasong-variasjoner igjennom tidene. Alt fra bamseklipper til schnauzerklipper til puddelklipper, korte barter og lange barter, korte bein og lange bein, sa

Posted Images

Guest Snusmumrikk

De fleste aktive og helt korthåra hunder jeg kjenner får stadig vekk rifter, kutt og sår av å løpe i terrenget og leke (eller småsloss) med andre hunder. Oftest ikke noe farlig da, men veldig lite pels kan også ha ulemper. I tillegg til at de blir kalde på vinteren. Men ut i fra definisjonen tidligere her, så er alt av hunder, som ikke er helt korthåra, pelshunder som har problemer med pelsen og hadde hatt det bedre barbert/klipt. Mine terver må børstes, og de må lære å stå/ligge stille mens de børstes. Det er ikke en stor jobb, ikke noe i nærheten av pudler osv, men allikevel, de bør børstes. De har en pels som gir mye bedre dyrevelferd med de aktivitetene vi driver med og hvor vi bor, enn de helt korthåra hundene som ikke trenger å børstes. Den definisjonen blir helt idiotisk :)

De fleste pelsstellraser som puddel, vannhunder osv har det nok helt fint med pelsen sin så lenge den blir stelt. Selv om den er lang. Men det må være greit å påpeke at overdreven pels også er et ekstremt trekk som vi mennesker har avlet fram, og som, til tross for godt stell, kan være til ulempe for hundene. Uten å nevne raser, så er det små selskapsraser med ekstremt tett pels som rekker helt til bakken, størrre hunder med så ekstremt tett og tjukk pels at de sliter med overoppheting og får hudproblemer fordi det er for tett. Når en hund ikke kan leke i skogen og bade i et tjern hvis man ikke kommer rett hjem og får tørka og børsta pelsen, så er det kanskje greit å begynne å reagere på at vi har dratt forkjærligeten for pels litt for langt også? Selv om det kanskje ikke er like ille for hundene som store avvik i skjelettet, så kan overdreven pels være hemmende for en hund, til tross for at de holdes rene og flokefrie. Og disse ulempene for hundene er jo bare fordi vi syns det er pent med stor pels (jeg reagerer forøvrig også på en del oppdrett av min egen rase som har begynt å dra forkjærligheten for mye pels for langt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snusmumrikk skrev:

Når en hund ikke kan leke i skogen og bade i et tjern hvis man ikke kommer rett hjem og får tørka og børsta pelsen, så er det kanskje greit å begynne å reagere på at vi har dratt forkjærligeten for pels litt for langt også?

Akkurat det er et prioriteringsspørsmål da, ikke et helsespørsmål. Det blir jo jobb av bad og skogsturer, og en håndfull velger bort det for å slippe unna jobb. Jeg tenker på det hver gang jeg må tørke eller børste mine hunder etter en sånn tur at jeg kan til dels forstå det :P Selv om jeg mener det er feil prioritering! Bare så det ikke skal være tvil om det :)

Det er jo også de som ikke lar hundene leke sammen, av samme grunn. Fordi når de biter hverandre over nakken og lignende, så sliter det pels. Men igjen - det er et prioriteringsproblem. Jeg ville aldri stoppet lek mellom mine fordi at det sliter pels, liksom. 

1 time siden, Snusmumrikk skrev:

Selv om det kanskje ikke er like ille for hundene som store avvik i skjelettet, så kan overdreven pels være hemmende for en hund, til tross for at de holdes rene og flokefrie. Og disse ulempene for hundene er jo bare fordi vi syns det er pent med stor pels (jeg reagerer forøvrig også på en del oppdrett av min egen rase som har begynt å dra forkjærligheten for mye pels for langt).

Nå er jeg helt enig i at ekstreme pelser er unødvendig jåleri, og jeg liker en forholdsvis stram klipp på mine hunder sjøl, fordi det er mest praktisk. Men skal man snakke om sunnhet og pels/hud, så har vel de fleste pelsstellrasene grunn til å ha god samvittighet i forhold til f.eks polarhunder, som kommer på show med dotter av underull stikkende ut i hytt og pine. Eller belgere, for den saks skyld. 

Så selv om jeg er enig i at overdreven pels er for drøyt og unødvendig, så syns jeg det er verre at pudlene har steile fronter enn at de har avlet frem en pels som samler kvister, ikke tørker og ikke er spesielt effektiv i kladdevær. Pelsen kan klippes og stelles, en dårlig front er en dårlig front :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Lola Pagola skrev:

Det nevnes ofte at rifter og sår er et argument mot å barbere ned. Er det et stort problem dere andre med korthårede hunder har? Mulig jeg har hatt flaks,  men på sine 7,5 år har Casper iallefall aldri fått ett eneste sår eller rift... bortsett fra potekutt da, men der er vel alle like utsatt. Det er jo ikke slik at korthårede hunder skraper seg opp bare de løper i skogen? (og min har rast mye villmann! ) skjønner jo at lang pels gir mer beskyttelse,  men ja...

 

Uansett, artig tråd. Både bildene og diskusjonen :P

Nei, rifter og sår er ikke normalt på kortpelsede hunder. (kanskje på mynder, om de har spesielt tynn hud, det vet jeg ikke)

Jeg har kortpelsede hunder som gjør jobben sin i all slags skogsterreng, og sår er heller uvanlig. En normal jaktdag for en støver kan være 3-7 mil i tøft terreng, avhengig av om den får uttak eller ikke. I drev holder min en snittfart på 10-12 km/t, og hundene er ikke veldig forsiktige med seg selv når de jager, for å si det slik. På dachsene blir det oftest ikke mer enn 1,5-3 mil på et drev, og lavere fart, da det ikke er ønskelig med lange og raske rådyrdrev. De kan evt få litt skrubb på brystkasse ved drev i høy og stri lyng, men det er minimalt. Kort pels bidrar altså på ingen måte til skader, men hadde disse hundene hatt lang eller tykk pels, ville de vært direkte ubrukelige til formålet..

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottisen får sjeldent sår, i alle fall ikke som skyldes en whippet :P 

whippetene får litt sår innimellom, spesielt på beina.. Men jeg synes ikke det er spesielt mye, og mine løper og herjer i skogen.. Men de har ikke noe særlig tykt skinn, så det er jo fort gjort at det blir noen sår hvis de først løper på noe.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg klipte ned min gamle Babs, så klippet jeg også potene veldig korte, og da fikk hun veldig fort skrubbsår på potene (oppå tærne), så jeg måtte bruke potesokker på henne til pelsen var blitt såpass lang at den fungerte som beskyttelse igjen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Lola Pagola skrev:

Da konkluderer jeg med at Casper har hatt flaks :)

Jeg signerer @Pringlen. Dreveren har kort pels, og min har kommet hjem fra jakt med ei tynn rød stripe en gang (på innsiden av låret mener jeg å huske). Nå er han jo bare 19 måneder, men det er jo 2.sesongen hans og han har hatt en god del turer i skogen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...