Gå til innhold
Hundesonen.no

Utradisjonell klipp på rasen.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg la merke til at mange av greyhoundene på utstillingen hadde mye arr rundt på kroppen, og den ene damen ved siden av meg fortalte at det kom av rifter fra skog og mark. Nå har jeg hørt at mynder har utrolig tynn hud i tillegg da. :P

Ellers digger jeg bildene dere legger ut her, elsker å se hunder som er klippet utradisjonelt! Har ingen bilder av det, men cocker spanielen som jeg gikk tur med i mange år ble alltid nedbarbert. Folk trodde hun enten var unghund eller fuglehundblanding. 

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En variant av de tidligere klipte briardene mine.... jeg stilte for øvrig bikkja i denne klippen på spesialutstillingen vår et år - han fikk blå sløyfe og kommentaren: "I have never seen them like thi

Hey, jeg hadde lyst til å se hunder med funkye sveiser i denne tråden jeg :lol: 

Som 11årig sheepdogeier har Lunah hatt endel fasong-variasjoner igjennom tidene. Alt fra bamseklipper til schnauzerklipper til puddelklipper, korte barter og lange barter, korte bein og lange bein, sa

Posted Images

Guest Snusmumrikk
Skrevet

De fleste aktive og helt korthåra hunder jeg kjenner får stadig vekk rifter, kutt og sår av å løpe i terrenget og leke (eller småsloss) med andre hunder. Oftest ikke noe farlig da, men veldig lite pels kan også ha ulemper. I tillegg til at de blir kalde på vinteren. Men ut i fra definisjonen tidligere her, så er alt av hunder, som ikke er helt korthåra, pelshunder som har problemer med pelsen og hadde hatt det bedre barbert/klipt. Mine terver må børstes, og de må lære å stå/ligge stille mens de børstes. Det er ikke en stor jobb, ikke noe i nærheten av pudler osv, men allikevel, de bør børstes. De har en pels som gir mye bedre dyrevelferd med de aktivitetene vi driver med og hvor vi bor, enn de helt korthåra hundene som ikke trenger å børstes. Den definisjonen blir helt idiotisk :)

De fleste pelsstellraser som puddel, vannhunder osv har det nok helt fint med pelsen sin så lenge den blir stelt. Selv om den er lang. Men det må være greit å påpeke at overdreven pels også er et ekstremt trekk som vi mennesker har avlet fram, og som, til tross for godt stell, kan være til ulempe for hundene. Uten å nevne raser, så er det små selskapsraser med ekstremt tett pels som rekker helt til bakken, størrre hunder med så ekstremt tett og tjukk pels at de sliter med overoppheting og får hudproblemer fordi det er for tett. Når en hund ikke kan leke i skogen og bade i et tjern hvis man ikke kommer rett hjem og får tørka og børsta pelsen, så er det kanskje greit å begynne å reagere på at vi har dratt forkjærligeten for pels litt for langt også? Selv om det kanskje ikke er like ille for hundene som store avvik i skjelettet, så kan overdreven pels være hemmende for en hund, til tross for at de holdes rene og flokefrie. Og disse ulempene for hundene er jo bare fordi vi syns det er pent med stor pels (jeg reagerer forøvrig også på en del oppdrett av min egen rase som har begynt å dra forkjærligheten for mye pels for langt).

Skrevet
1 time siden, Snusmumrikk skrev:

Når en hund ikke kan leke i skogen og bade i et tjern hvis man ikke kommer rett hjem og får tørka og børsta pelsen, så er det kanskje greit å begynne å reagere på at vi har dratt forkjærligeten for pels litt for langt også?

Akkurat det er et prioriteringsspørsmål da, ikke et helsespørsmål. Det blir jo jobb av bad og skogsturer, og en håndfull velger bort det for å slippe unna jobb. Jeg tenker på det hver gang jeg må tørke eller børste mine hunder etter en sånn tur at jeg kan til dels forstå det :P Selv om jeg mener det er feil prioritering! Bare så det ikke skal være tvil om det :)

Det er jo også de som ikke lar hundene leke sammen, av samme grunn. Fordi når de biter hverandre over nakken og lignende, så sliter det pels. Men igjen - det er et prioriteringsproblem. Jeg ville aldri stoppet lek mellom mine fordi at det sliter pels, liksom. 

1 time siden, Snusmumrikk skrev:

Selv om det kanskje ikke er like ille for hundene som store avvik i skjelettet, så kan overdreven pels være hemmende for en hund, til tross for at de holdes rene og flokefrie. Og disse ulempene for hundene er jo bare fordi vi syns det er pent med stor pels (jeg reagerer forøvrig også på en del oppdrett av min egen rase som har begynt å dra forkjærligheten for mye pels for langt).

Nå er jeg helt enig i at ekstreme pelser er unødvendig jåleri, og jeg liker en forholdsvis stram klipp på mine hunder sjøl, fordi det er mest praktisk. Men skal man snakke om sunnhet og pels/hud, så har vel de fleste pelsstellrasene grunn til å ha god samvittighet i forhold til f.eks polarhunder, som kommer på show med dotter av underull stikkende ut i hytt og pine. Eller belgere, for den saks skyld. 

Så selv om jeg er enig i at overdreven pels er for drøyt og unødvendig, så syns jeg det er verre at pudlene har steile fronter enn at de har avlet frem en pels som samler kvister, ikke tørker og ikke er spesielt effektiv i kladdevær. Pelsen kan klippes og stelles, en dårlig front er en dårlig front :) 

Skrevet
13 timer siden, Lola Pagola skrev:

Det nevnes ofte at rifter og sår er et argument mot å barbere ned. Er det et stort problem dere andre med korthårede hunder har? Mulig jeg har hatt flaks,  men på sine 7,5 år har Casper iallefall aldri fått ett eneste sår eller rift... bortsett fra potekutt da, men der er vel alle like utsatt. Det er jo ikke slik at korthårede hunder skraper seg opp bare de løper i skogen? (og min har rast mye villmann! ) skjønner jo at lang pels gir mer beskyttelse,  men ja...

 

Uansett, artig tråd. Både bildene og diskusjonen :P

Nei, rifter og sår er ikke normalt på kortpelsede hunder. (kanskje på mynder, om de har spesielt tynn hud, det vet jeg ikke)

Jeg har kortpelsede hunder som gjør jobben sin i all slags skogsterreng, og sår er heller uvanlig. En normal jaktdag for en støver kan være 3-7 mil i tøft terreng, avhengig av om den får uttak eller ikke. I drev holder min en snittfart på 10-12 km/t, og hundene er ikke veldig forsiktige med seg selv når de jager, for å si det slik. På dachsene blir det oftest ikke mer enn 1,5-3 mil på et drev, og lavere fart, da det ikke er ønskelig med lange og raske rådyrdrev. De kan evt få litt skrubb på brystkasse ved drev i høy og stri lyng, men det er minimalt. Kort pels bidrar altså på ingen måte til skader, men hadde disse hundene hatt lang eller tykk pels, ville de vært direkte ubrukelige til formålet..

 

  • Like 1
Skrevet

Rottisen får sjeldent sår, i alle fall ikke som skyldes en whippet :P 

whippetene får litt sår innimellom, spesielt på beina.. Men jeg synes ikke det er spesielt mye, og mine løper og herjer i skogen.. Men de har ikke noe særlig tykt skinn, så det er jo fort gjort at det blir noen sår hvis de først løper på noe.. 

Skrevet

Ikke noen fler rifter på Jatzy når hu er skrella, enn når hun har pels. Enda hun raser rundt i bushen som en dust innimellom... Yoshi som er korthåret m underull, får oftere sår og rifter enn Jatzy.

Skrevet

Da jeg klipte ned min gamle Babs, så klippet jeg også potene veldig korte, og da fikk hun veldig fort skrubbsår på potene (oppå tærne), så jeg måtte bruke potesokker på henne til pelsen var blitt såpass lang at den fungerte som beskyttelse igjen :)

  • Like 1
Skrevet

Hverken min pinscher eller mops har løpt på seg skader eller sår i kroppen på tross av lite pels. Pinscheren fikk forferdelig mye myggstikk på finnmarksferie, men ellers merka vi lite. Mopsen har løpt på pinner i øynene 2 ganger, men ikke skada seg som følge av kort pels.

Skrevet
9 timer siden, Lola Pagola skrev:

Da konkluderer jeg med at Casper har hatt flaks :)

Jeg signerer @Pringlen. Dreveren har kort pels, og min har kommet hjem fra jakt med ei tynn rød stripe en gang (på innsiden av låret mener jeg å huske). Nå er han jo bare 19 måneder, men det er jo 2.sesongen hans og han har hatt en god del turer i skogen. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...