Gå til innhold
Hundesonen.no

Utradisjonell klipp på rasen.


Guest Yellow
 Share

Recommended Posts

Jeg la merke til at mange av greyhoundene på utstillingen hadde mye arr rundt på kroppen, og den ene damen ved siden av meg fortalte at det kom av rifter fra skog og mark. Nå har jeg hørt at mynder har utrolig tynn hud i tillegg da. :P

Ellers digger jeg bildene dere legger ut her, elsker å se hunder som er klippet utradisjonelt! Har ingen bilder av det, men cocker spanielen som jeg gikk tur med i mange år ble alltid nedbarbert. Folk trodde hun enten var unghund eller fuglehundblanding. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En variant av de tidligere klipte briardene mine.... jeg stilte for øvrig bikkja i denne klippen på spesialutstillingen vår et år - han fikk blå sløyfe og kommentaren: "I have never seen them like thi

Hey, jeg hadde lyst til å se hunder med funkye sveiser i denne tråden jeg :lol: 

Som 11årig sheepdogeier har Lunah hatt endel fasong-variasjoner igjennom tidene. Alt fra bamseklipper til schnauzerklipper til puddelklipper, korte barter og lange barter, korte bein og lange bein, sa

Posted Images

Guest Snusmumrikk

De fleste aktive og helt korthåra hunder jeg kjenner får stadig vekk rifter, kutt og sår av å løpe i terrenget og leke (eller småsloss) med andre hunder. Oftest ikke noe farlig da, men veldig lite pels kan også ha ulemper. I tillegg til at de blir kalde på vinteren. Men ut i fra definisjonen tidligere her, så er alt av hunder, som ikke er helt korthåra, pelshunder som har problemer med pelsen og hadde hatt det bedre barbert/klipt. Mine terver må børstes, og de må lære å stå/ligge stille mens de børstes. Det er ikke en stor jobb, ikke noe i nærheten av pudler osv, men allikevel, de bør børstes. De har en pels som gir mye bedre dyrevelferd med de aktivitetene vi driver med og hvor vi bor, enn de helt korthåra hundene som ikke trenger å børstes. Den definisjonen blir helt idiotisk :)

De fleste pelsstellraser som puddel, vannhunder osv har det nok helt fint med pelsen sin så lenge den blir stelt. Selv om den er lang. Men det må være greit å påpeke at overdreven pels også er et ekstremt trekk som vi mennesker har avlet fram, og som, til tross for godt stell, kan være til ulempe for hundene. Uten å nevne raser, så er det små selskapsraser med ekstremt tett pels som rekker helt til bakken, størrre hunder med så ekstremt tett og tjukk pels at de sliter med overoppheting og får hudproblemer fordi det er for tett. Når en hund ikke kan leke i skogen og bade i et tjern hvis man ikke kommer rett hjem og får tørka og børsta pelsen, så er det kanskje greit å begynne å reagere på at vi har dratt forkjærligeten for pels litt for langt også? Selv om det kanskje ikke er like ille for hundene som store avvik i skjelettet, så kan overdreven pels være hemmende for en hund, til tross for at de holdes rene og flokefrie. Og disse ulempene for hundene er jo bare fordi vi syns det er pent med stor pels (jeg reagerer forøvrig også på en del oppdrett av min egen rase som har begynt å dra forkjærligheten for mye pels for langt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snusmumrikk skrev:

Når en hund ikke kan leke i skogen og bade i et tjern hvis man ikke kommer rett hjem og får tørka og børsta pelsen, så er det kanskje greit å begynne å reagere på at vi har dratt forkjærligeten for pels litt for langt også?

Akkurat det er et prioriteringsspørsmål da, ikke et helsespørsmål. Det blir jo jobb av bad og skogsturer, og en håndfull velger bort det for å slippe unna jobb. Jeg tenker på det hver gang jeg må tørke eller børste mine hunder etter en sånn tur at jeg kan til dels forstå det :P Selv om jeg mener det er feil prioritering! Bare så det ikke skal være tvil om det :)

Det er jo også de som ikke lar hundene leke sammen, av samme grunn. Fordi når de biter hverandre over nakken og lignende, så sliter det pels. Men igjen - det er et prioriteringsproblem. Jeg ville aldri stoppet lek mellom mine fordi at det sliter pels, liksom. 

1 time siden, Snusmumrikk skrev:

Selv om det kanskje ikke er like ille for hundene som store avvik i skjelettet, så kan overdreven pels være hemmende for en hund, til tross for at de holdes rene og flokefrie. Og disse ulempene for hundene er jo bare fordi vi syns det er pent med stor pels (jeg reagerer forøvrig også på en del oppdrett av min egen rase som har begynt å dra forkjærligheten for mye pels for langt).

Nå er jeg helt enig i at ekstreme pelser er unødvendig jåleri, og jeg liker en forholdsvis stram klipp på mine hunder sjøl, fordi det er mest praktisk. Men skal man snakke om sunnhet og pels/hud, så har vel de fleste pelsstellrasene grunn til å ha god samvittighet i forhold til f.eks polarhunder, som kommer på show med dotter av underull stikkende ut i hytt og pine. Eller belgere, for den saks skyld. 

Så selv om jeg er enig i at overdreven pels er for drøyt og unødvendig, så syns jeg det er verre at pudlene har steile fronter enn at de har avlet frem en pels som samler kvister, ikke tørker og ikke er spesielt effektiv i kladdevær. Pelsen kan klippes og stelles, en dårlig front er en dårlig front :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Lola Pagola skrev:

Det nevnes ofte at rifter og sår er et argument mot å barbere ned. Er det et stort problem dere andre med korthårede hunder har? Mulig jeg har hatt flaks,  men på sine 7,5 år har Casper iallefall aldri fått ett eneste sår eller rift... bortsett fra potekutt da, men der er vel alle like utsatt. Det er jo ikke slik at korthårede hunder skraper seg opp bare de løper i skogen? (og min har rast mye villmann! ) skjønner jo at lang pels gir mer beskyttelse,  men ja...

 

Uansett, artig tråd. Både bildene og diskusjonen :P

Nei, rifter og sår er ikke normalt på kortpelsede hunder. (kanskje på mynder, om de har spesielt tynn hud, det vet jeg ikke)

Jeg har kortpelsede hunder som gjør jobben sin i all slags skogsterreng, og sår er heller uvanlig. En normal jaktdag for en støver kan være 3-7 mil i tøft terreng, avhengig av om den får uttak eller ikke. I drev holder min en snittfart på 10-12 km/t, og hundene er ikke veldig forsiktige med seg selv når de jager, for å si det slik. På dachsene blir det oftest ikke mer enn 1,5-3 mil på et drev, og lavere fart, da det ikke er ønskelig med lange og raske rådyrdrev. De kan evt få litt skrubb på brystkasse ved drev i høy og stri lyng, men det er minimalt. Kort pels bidrar altså på ingen måte til skader, men hadde disse hundene hatt lang eller tykk pels, ville de vært direkte ubrukelige til formålet..

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottisen får sjeldent sår, i alle fall ikke som skyldes en whippet :P 

whippetene får litt sår innimellom, spesielt på beina.. Men jeg synes ikke det er spesielt mye, og mine løper og herjer i skogen.. Men de har ikke noe særlig tykt skinn, så det er jo fort gjort at det blir noen sår hvis de først løper på noe.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg klipte ned min gamle Babs, så klippet jeg også potene veldig korte, og da fikk hun veldig fort skrubbsår på potene (oppå tærne), så jeg måtte bruke potesokker på henne til pelsen var blitt såpass lang at den fungerte som beskyttelse igjen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Lola Pagola skrev:

Da konkluderer jeg med at Casper har hatt flaks :)

Jeg signerer @Pringlen. Dreveren har kort pels, og min har kommet hjem fra jakt med ei tynn rød stripe en gang (på innsiden av låret mener jeg å huske). Nå er han jo bare 19 måneder, men det er jo 2.sesongen hans og han har hatt en god del turer i skogen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...