Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva inneholder valpefor vs voksenfor?


Recommended Posts

Skrevet

Skjønner jo at valpefor inneholder mer energi osv, men hva inneholder da valpefor kontra høyenergi voksenfor?

Skrevet

Skal du ha hele innholdet så må du jo lese på pakningen. Valper skal jo ha mindre kalsium og fosfor, det er veldig viktig om valpen er av stor rase.. Ellers er det jo bare å lese innholdet i de forskjellige merkene, men det betyr ikke at det er det riktige fakta fordeom. Så du må heller lese deg opp på hvordan du skal fòre en valp og en voksen så finne fòr som passer best til den typen fòring. Jeg ser du har spurt om dette på Canis også. Du vil sikkert få ett bedre svar der inne. Jeg har sett rundt her inne og folk har ett merkelig forhold til hvordan fòre opp hundene sine.

Skrevet

Jeg har sett rundt her inne og folk har ett merkelig forhold til hvordan fòre opp hundene sine.

Oi, javel? Utdyp gjerne? :o

Skrevet

Skal du ha hele innholdet så må du jo lese på pakningen. Valper skal jo ha mindre kalsium og fosfor, det er veldig viktig om valpen er av stor rase.. Ellers er det jo bare å lese innholdet i de forskjellige merkene, men det betyr ikke at det er det riktige fakta fordeom. Så du må heller lese deg opp på hvordan du skal fòre en valp og en voksen så finne fòr som passer best til den typen fòring. Jeg ser du har spurt om dette på Canis også. Du vil sikkert få ett bedre svar der inne. Jeg har sett rundt her inne og folk har ett merkelig forhold til hvordan fòre opp hundene sine.

Det var da et voldsomt så bastant utsagn. Hvordan folk her inne forer hundene sine er like forskjellig som hvilket som helst annet sted.

Til TS: De fleste hundefôr har ingrediensliste og slikt på hjemmesiden til forprodusenten. Du kan jo sammenlikne det merket du er interessert i?

Skrevet

Til TS: De fleste hundefôr har ingrediensliste og slikt på hjemmesiden til forprodusenten. Du kan jo sammenlikne det merket du er interessert i?

Ja, har prøvd å kikke litt rundt, men som FranskDogge sier; det er jo ikke sikkert det er riktig hva de forskjellige produsentene putter i foret sitt. Så jeg håpet det var noen "eksperter" her inne som kunne si litt mer om hva som SKAL og IKKE SKAL være i et valpefor i forhold til en voksenfor. :)

Skrevet

Jeg har hørt det at hunder ikke har behov for å få i seg karbohydrater, men så har jeg også fått høre det at valper skal ha karbohydrater? Er usikker på hva som er riktig da Vom og Hundemat ikke inneholder karbohydrater. Noen som vet noe mer om dette?

Skrevet

Det var da et voldsomt så bastant utsagn. Hvordan folk her inne forer hundene sine er like forskjellig som hvilket som helst annet sted.

Ikke alle under en kam, av det jeg ser folk skriver her så er det en merkelig fòring.

Skrevet

Jeg har hørt det at hunder ikke har behov for å få i seg karbohydrater, men så har jeg også fått høre det at valper skal ha karbohydrater? Er usikker på hva som er riktig da Vom og Hundemat ikke inneholder karbohydrater. Noen som vet noe mer om dette?

Vanlig fòr inneholder 40-50% karbohydrater. Det omdannes lett til glukose i fordøyelsen som fører til at blodsukkeret varierer og øker. De skal ha veldig lite karbohydrater, så de skal ha det... Bare ikke i de mengdene som finnes i vanlige fòrtyper.

  • Like 1
Skrevet

Ikke alle under en kam, av det jeg ser folk skriver her så er det en merkelig fòring.

Hva er det som er som er så merkelig da? Det er vel en del som fórer på vom og hundemat, noen som fórer på norwegian polar, og en del som fórer på tørrfór. Ett par stykker fórer helt rått. Alt dette er vel rimelig normal fóring?

Skrevet

Ikke alle under en kam, av det jeg ser folk skriver her så er det en merkelig fòring.

Nå får du gi deg. Av alle de hundre brukerne her inne så mener du det er EN merkelig fôring som foregår? Du mista akkurat all kredibilitet. ;)
  • Like 1
Skrevet

Jeg skjønner jo at mine hunder burde vært døde og begravet for lenge siden, iom at de har vokst opp på det O så forhatte tørrfôret. De burde være fulle av eksem og allergier, ha dårlige mager, ha helt forjævvvlige pelser, dårlige tenner, sprukne negler, bukspyttkjertelen er nok overarbeidet så det holder i tillegg... Stakkars hundene mine :(.

Jammen er det godt de ikke vet at de blir fôret på dødskost siden de er usedvanlig friske og raske, alltid får god kritikk på pels og pelskvalitet, aldri har hatt såre poter eller sprukne negler, hoftene på alle mine briarder opp gjennom årene er avlest med A, tennene er utmerket og har sjelden tannstein, avføringen er fast og fin (ligner vel mest på elgskit de små kulene som kommer ut), magen er i orden, sjelden noe fising her i gården, godt muskulert er de jammen meg også. Gamlemor på over 11 er fortsatt med på 2-3 timers turer i ulent terreng og dyp snø uten problemer - og ser aldri stiv og støl ut etterpå engang.

Nei... jeg må vel bare forberede meg på at de snart kommer til å dø begge to siden de får bare slike gifitge tørrfôrkuler... :innocent:

  • Like 1
Skrevet

Nå får du gi deg. Av alle de hundre brukerne her inne så mener du det er EN merkelig fôring som foregår? Du mista akkurat all kredibilitet. ;)

Ikke at jeg er enig med han/hun, men jeg leste setningen litt annerledes. Prøv å lese setningen uten trykk på "en". Setningen er fremdeles rar, men jeg tror han/hun mente at det generelt er en merkelig foring, om du skjønner. Bedre kan jeg ikke forklare :lol:

Jeg skjønner jo at mine hunder burde vært døde og begravet for lenge siden, iom at de har vokst opp på det O så forhatte tørrfôret. De burde være fulle av eksem og allergier, ha dårlige mager, ha helt forjævvvlige pelser, dårlige tenner, sprukne negler, bukspyttkjertelen er nok overarbeidet så det holder i tillegg... Stakkars hundene mine :(.

Jammen er det godt de ikke vet at de blir fôret på dødskost siden de er usedvanlig friske og raske, alltid får god kritikk på pels og pelskvalitet, aldri har hatt såre poter eller sprukne negler, hoftene på alle mine briarder opp gjennom årene er avlest med A, tennene er utmerket og har sjelden tannstein, avføringen er fast og fin (ligner vel mest på elgskit de små kulene som kommer ut), magen er i orden, sjelden noe fising her i gården, godt muskulert er de jammen meg også. Gamlemor på over 11 er fortsatt med på 2-3 timers turer i ulent terreng og dyp snø uten problemer - og ser aldri stiv og støl ut etterpå engang.

Nei... jeg må vel bare forberede meg på at de snart kommer til å dø begge to siden de får bare slike gifitge tørrfôrkuler... :innocent:

Tenk, hun kunne sikkert blitt 50 år og gå 4-6 timer daglig hvis det ikke var for det forfryktelige tørrforet. :P

Skrevet

Skjønner jo at valpefor inneholder mer energi osv, men hva inneholder da valpefor kontra høyenergi voksenfor?

Valpefôret har gjerne mindre fett, litt avhengig av str på hunden. Valpefôr til miniatyrer har mer fett enn valpefôr til giganter. Valper kan gjerne få høyenergifôr, da de trenger masse protein for å bygge kroppen sin og masse fett for å holde energinivået oppe. Ang kalsium/fosfor så er alle kjente merkevarer balansert for dette, så det trenger du ikke tenke på. Om det derimot er et fôr som er kommet til Norge etter april-2011 må man være obse, for da bortfalt kravet om balanse i forholdet.

Jeg har hørt det at hunder ikke har behov for å få i seg karbohydrater, men så har jeg også fått høre det at valper skal ha karbohydrater? Er usikker på hva som er riktig da Vom og Hundemat ikke inneholder karbohydrater. Noen som vet noe mer om dette?

Nei, hverken valp eller voksen hund har behov for karbo. De eneste gangene det er virkelig nødvendig er ved sjokk/traume, total kollaps og etter hard valpefødsel. Da er druesukker en fin ting å gi for at hunden skal få en energiboost slik at den har krefter til å ete vanlig mat.

Skrevet

Ikke at jeg er enig med han/hun, men jeg leste setningen litt annerledes. Prøv å lese setningen uten trykk på "en". Setningen er fremdeles rar, men jeg tror han/hun mente at det generelt er en merkelig foring, om du skjønner. Bedre kan jeg ikke forklare :lol:

Jeg klarer å lese setningen på både den ene og den andre måten, altså, og det var helt riktig jeg som valgte å vektlegge EN, men jeg synes fortsatt utsagnet er helt idiotisk, og påpekte det ved å tydeliggjøre hva han faktisk sitter og babler om. :D
Skrevet

Jeg klarer å lese setningen på både den ene og den andre måten, altså, og det var helt riktig jeg som valgte å vektlegge EN, men jeg synes fortsatt utsagnet er helt idiotisk, og påpekte det ved å tydeliggjøre hva han faktisk sitter og babler om. :D

Jeg er fremdeles enig med deg, altså :D

  • Like 1
Skrevet
Tenk, hun kunne sikkert blitt 50 år og gå 4-6 timer daglig hvis det ikke var for det forfryktelige tørrforet. :P

Ja, for søren, DET tenkte jeg ikke på. Men hva med hun stakkars tobeinte kjærringa som skal henge med på tur da? Henne er det nok verre med :aww:

  • Like 1
Skrevet

Ja, for søren, DET tenkte jeg ikke på. Men hva med hun stakkars tobeinte kjærringa som skal henge med på tur da? Henne er det nok verre med :aww:

Huff, spiser du mange vafler?

  • Like 4
Skrevet

Ikke rart man blir forvirret. Jeg har hørt av erfarne oppdrettere at det er viktig med mat med mye fett kontra protein, mens dyrleger sier det motsatte. Mye protein ville visst ikke være gunstig for utviklingen til hunden for de ville vokse for raskt i høyden og bli hengslete (på store raser), mens noen sier at maten ikke har noe å si på utviklingen pga genene vil avgjøre hvordan hunden vil bli seende ut som voksen.

Såe,, ja hvem har fasiten? Finns det fasit? og hvorfor er det da så veldig ulike meninger ute å går.

jeg vil anta at kvaliteten på maten har litt å si på utviklingen til hunden. Det gjelder jo alle dyr/mennesker. Men hva er god kvalitet da..

Skrevet

Ikke rart man blir forvirret. Jeg har hørt av erfarne oppdrettere at det er viktig med mat med mye fett kontra protein, mens dyrleger sier det motsatte. Mye protein ville visst ikke være gunstig for utviklingen til hunden for de ville vokse for raskt i høyden og bli hengslete (på store raser), mens noen sier at maten ikke har noe å si på utviklingen pga genene vil avgjøre hvordan hunden vil bli seende ut som voksen.

Såe,, ja hvem har fasiten? Finns det fasit? og hvorfor er det da så veldig ulike meninger ute å går.

jeg vil anta at kvaliteten på maten har litt å si på utviklingen til hunden. Det gjelder jo alle dyr/mennesker. Men hva er god kvalitet da..

Denne er ganske "enkel". Oppdrettere som ser kull etter kull etter kull gjennom hele utviklingen vet vel bedre enn en vet som ser valper kun når de vaksineres eller er syke? Det ER gener som styrer veksten, både høyde og tempo, men man kan jevne ut veksten slik at de ikke blir for høye bak/foran med fôring.

Det er gjort felre forsøk bla på GD og fôring, både med mye/lite kalsium, fett, proteiner osv, og alle konkluderer med at veksten er genetisk, men feilernæring kan gjøre valpen mindre (oppnår ikke genetisk potensiale), det finnes ikke noe som heter for mye protein eller fettt, men for mye kalorier (dvs kalori inn=kalori ut, slik at hunden ikke blir fet) og så lenge kalsium og fosfor er balansert finnes ikke "for mye" kalsium. Det mange gjorde før var jo å gi tilskudd av kalsium, men økte ikke på kjøttandelen (fosforkilden) ergo ble det benvekstfeil og forkalkninger. hadde de derimot gitt kjøtt med ben, ev kjøtt og kalsium hadde problemet vært ikkeeksisterende.

Skrevet

Okei, slik å forstå er da alle valpefôr nå til dags kjøpt hos dyrleger/dyrebutikk god nok kvalitet til at man ikke trenger å "bekymre" seg for utviklingen til hunden? At de har forsket seg frem til rette mengder av det ene og det andre?

Jeg antar at det er litt viktigerer med litt høyere fettprosent i maten for mynder slik at de ikke blir for tynne som små, det er sikkert det de "maser" så mye om de oppdretterne :P " Ikke la de bli tynne, hold de gode og runde så lenge du klarer, vi har sett mange som har ødelagt et godt utgangspunkt fordi eierne bruker dårlig fôr", sier de. Jeg har også hørt at de har sagt: "nybegynnere får ofte ikke til å få en greyhound i perfekt kondisjon, det vil man få med erfaring." Så man var jo litt sånn :blink: før man fikk seg rasen, og så for meg at dette matstyret kom til å bli vanskelig. Men nå gikk jeg jo en litt annen reting enn mange greyfolk, og valgte V&H, det syns jeg har gått bare fint, selv om noen virket litt skeptisk til det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et tidsskjema fylles vanligvis med utgangspunkt i tiden per hund, og ja, ofte rundes tiden litt opp for å ha litt slingringsmonn. For kvalitetsklasse er det vanlig med ca. 3 minutter per hund, men for valper kan man bruke litt kortere tid, for eksempel 2–2,5 minutter. Konkurranseklasse påvirker ikke nødvendigvis tidsskjemaet direkte, men man bør sørge for at tidspunktene ikke overlapper hvis hundene skal vises i samme ring. Jeg ville satt opp tidsskjemaet slik at første hund starter kl. 09:00, og deretter legger til tiden per hund, runder opp til nærmeste 5-minutters intervall for enkelhet og oversikt. Eksempel: Golden retriever valp 3 hunder → 09:00–09:06, Golden retriever 14 hunder → 09:06–09:48, Labrador valp 2 → 09:48–09:52, og så videre. På denne måten får du et oversiktlig skjema hvor hver gruppe får sin tid, og du unngår at tidene blir for eksakte og uoversiktlige. 
    • Ja — det virker ikke som om pop‑up telt for utstilling er helt borte fra markedet, men utvalget har kanskje blitt mindre hos enkelte butikker, og noen farger/modeller kan være utsolgt akkurat nå. Hos norske nettbutikker kan du fortsatt finne utstillingstelt og pop‑up‑varianter som er ment for hund og konkurranser. For eksempel har petetelt i turkis stående som pop‑up‑modell hos enkelte leverandører, og det finnes også modeller i ulike størrelser og farger til hundeutstillinger. Noen steder har hatt telt som Dark Gray Green Pop‑up Camping Tent For Pets som passer som bærbart ly for hunder, og det er fortsatt mulig å finne pop‑up‑design både som mindre hundetelt og litt større varianter. Det kan være at Hundensbutikk har solgt ut de fargene du nevnte (rosa, lilla, turkis, grå og grønn), men andre butikker som VetZoo, Musti eller Hund i Norge fortsatt har pop‑up‑telt på lager — noen ganger i turkis og andre farger. Mitt tips er å sjekke flere nettbutikker og eventuelt sette deg på venteliste eller kontakte butikkene for å høre om de får inn flere farger og modeller etter hvert. Store utstillingstelt finnes også i større størrelser og mer robuste varianter hvis du trenger det til lange dager ute.
    • kan du finne fine plus‑size jakker, blazere og skjørt/kjoler hos norske og internasjonale butikker som Zizzi, Zalando, Ellos og bonprix, som har et bredt utvalg klær i store størrelser til formelle anledninger
    • Hvis hunden din er sjelden og konkurrerer alene i sin rase, kan den fortsatt få CK (certifikatkvalitet). Når den får CK, kan den også delta i konkurranser om videre titler som cert, CACIB og BIR, selv om den ikke har direkte konkurranse i sin rase. Det betyr at en sjelden hund kan oppnå de samme titlene som mer vanlige raser, men det kan oppleves annerledes. For vanlige raser som golden retriever er konkurransen ofte hardere, fordi flere hunder av høy kvalitet konkurrerer samtidig. Å vinne BIR eller cert i en stor rase kan derfor anses som mer imponerende, siden hunden har slått flere sterke konkurrenter. Men for dommeren kan det også være interessant og utfordrende å vurdere en sjelden rase, spesielt hvis de ikke ser rasen ofte. Til syvende og sist må kvaliteten på hunden vurderes ut fra rasestandarden, uavhengig av hvor mange konkurrenter den har. Så ja, både sjeldne og vanlige raser kan oppnå de samme titlene, men opplevelsen og utfordringen kan føles forskjellig.
    • Riding number holder ANKY Pins‑Velcro – enkel nummerlappholder med borrelås/pinner som kan brukes til konkurranser og trening. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – komplett sett for ryggnummer som brukes i sprang/terreng. Cameo Equine Cross Country Bib for Eventing – et annet alternativ innen eventing‑nummerlapper. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – Youth – samme type som over, men tilpasset yngre ryttere. I tillegg finnes det magnetiske bib holders og race‑magneter som du kan bestille fra internasjonale nettbutikker — de fester nummerlapper uten å bruke borrelås eller knapper, og er et godt alternativ til borrelåsalternativet som er utsolgt. Riding number holder ANKY Pins‑Velcro – enkel nummerlappholder med borrelås/pinner som kan brukes til konkurranser og trening. Den er praktisk og lett å feste på hesteryggen eller på utstyr. Den passer til både nybegynnere og erfarne ryttere. Holdere med borrelås gir rask montering og demontering, noe som sparer tid på konkurranser. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – komplett sett for ryggnummer som brukes i sprang/terreng. Dette settet inkluderer flere fester og holder nummeret godt på plass under aktiv konkurranse. Det er spesielt populært blant ryttere som deltar i utendørs arrangementer med flere hinder. Cameo Equine Cross Country Bib for Eventing – et annet alternativ innen eventing‑nummerlapper. Denne modellen er lett, slitesterk og tåler fuktighet og vind. Den gir også god synlighet av nummeret under hele konkurransen. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – Youth – samme type som over, men tilpasset yngre ryttere. Det gjør det enkelt for barn og juniorer å delta i konkurranser uten å bruke store og tunge holdere. Alle disse alternativene er laget for å sikre at nummeret sitter stabilt, uansett aktivitet. I tillegg finnes det magnetiske bib holders og race‑magneter som du kan bestille fra ші для створення картинок internasjonale nettbutikker — de fester nummerlapper uten å bruke borrelås eller knapper, og er et godt alternativ til borrelåsalternativet som er utsolgt. Magnetiske holdere er spesielt praktiske for ryttere som ønsker å spare tid under påkledning og montering. De kan brukes både på hesteryggen og på klær, og de gir en ren og enkel løsning. Noen ryttere kombinerer borrelås og magnetiske holdere for ekstra sikkerhet. Når du velger holder, bør du tenke på hvor ofte du konkurrerer og i hvilke disipliner. For eksempel kan cross‑country kreve mer slitesterke holdere enn dressur eller sprang. Det er også viktig å se på størrelsen på nummerlappen og at holderen passer til denne. Flere butikker tilbyr ulike farger og materialer, slik at du kan velge det som passer ші для створення картинок best for deg og hesten. Husk at komfort for hesten alltid bør prioriteres — ingen holder skal gnage eller sitte for stramt. Å investere i en god nummerlappholder gjør konkurransedagen enklere og mer oversiktlig. Både nybegynnere og erfarne ryttere kan dra nytte av disse praktiske løsningene. Ved å kombinere riktig holder med riktig nummerlapp, får du både funksjon og et ryddig utseende på konkurransebanen. Det finnes også spesielle holdere tilpasset ulike hesteraser og størrelser, slik at alt sitter perfekt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...