Gå til innhold
Hundesonen.no

Saarloos Wolfdog: Crying Wolf Orion of Ulveblikk


AG79
 Share

Recommended Posts

Veldig fin! Nydelig rett og slett. Majestetisk i landskapet :D Og ser han er fra Ulveblikk? Ble fascinert da jeg så at de hadde Saarloos, men har de ikke det lengre? Vi vurderte SH fra de nemlig :)

Takk skal du ha :)

Det ser desverre ikke ut som det blir noen flere Saarlooskull fra Ulveblikk. Hvertfall ikke med det første.

Det er synd i grunn, for det er en veldig god og seriøs oppdretter som jeg er veldig fornøyd med.

Uten at jeg skal si noe om hvorfor Ulveblikk ikke skal ha flere Saarlooskull i nærmeste framtid, så kan man vel på generelt grunnlag si at det er ikke den enkleste rasen å drive oppdrett på.

Man er svært avhengig av å finne riktige kjøpere når man driver oppdrett av en slik rase, det er man forsåvidt uansett hva slags oppdrett man driver, men som eier av en slik hund har man et stort ansvar når det gjelder rasens framtid her i landet.

Jeg har selv fått forespørsel om å bruke Orion til godt betalt avl med en polarhund, "fordi det hadde blitt pene valper"

Men det trenger jo slett ikke å bli en god blanding hva lynne og gemytt angår, og plutselig har man en miks her og en miks der også er alt ut av kontroll.

Jeg vet også at enkelte som har kjøpt Saarloos, ikke har vært godt nok forberedt, ikke har visst hva som kreves, og som rett å slett har gitt opp, og kommet tilbake med valpen etter noen mnd.

Og det er ikkje braaa.. verken for valp eller oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 473
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Halla ! 

Fint i fjellet nå[emoji108]

Posted Images

Takk skal du ha :)

Man er svært avhengig av å finne riktige kjøpere når man driver oppdrett av en slik rase, det er man forsåvidt uansett hva slags oppdrett man driver, men som eier av en slik hund har man et stort ansvar når det gjelder rasens framtid her i landet.

Jeg har selv fått forespørsel om å bruke Orion til godt betalt avl med en polarhund, "fordi det hadde blitt pene valper"

Men det trenger jo slett ikke å bli en god blanding hva lynne og gemytt angår, og plutselig har man en miks her og en miks der også er alt ut av kontroll.

Det er vel kanskje der litt av problemet ligger? At man ved å blande SW med f eks polare raser ikke vet noe om hvordan valpene blir? Skulle det skje en "hendelse" hvor SW eller blandinger er involvert, vil det iflg forarbeidene til hundeloven garantert bli vurdert om rasen har en fremtid her til lands. Ikke fordi den er "farligere" enn andre raser, snarere tvert imot vil jeg hevde, men fordi den for noen har en genetisk "belastet" fortid. Det er neppe uten grunn at den første som importerte SW til Norge skriver "aldri mer". Om det også er standpunktet til Ulveblikk har jeg ingen anelse om :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje der litt av problemet ligger? At man ved å blande SW med f eks polare raser ikke vet noe om hvordan valpene blir? Skulle det skje en "hendelse" hvor SW eller blandinger er involvert, vil det iflg forarbeidene til hundeloven garantert bli vurdert om rasen har en fremtid her til lands. Ikke fordi den er "farligere" enn andre raser, snarere tvert imot vil jeg hevde, men fordi den for noen har en genetisk "belastet" fortid. Det er neppe uten grunn at den første som importerte SW til Norge skriver "aldri mer". Om det også er standpunktet til Ulveblikk har jeg ingen anelse om :)

Ja, det er akkurat det jeg mener, og derfor ligger det et stort ansvar på både eiere og oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare en ting å si: WOW! Slike hunder (og ulver da selvsagt) er noe av det vakreste som finnes, blir rett og slett bare fasinert jeg =P

Bare til å oppdatere med mange bilder, info om rasen, og gjerne filmer? :innocent:

Takk for det :)

Blir nok en del flere bilder framover nå som dagslyset såvidt begynner å spille på lag igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en vakker hund! Eller "hulv" som jeg klarte å si til samboeren min da jeg tipset han om denne tråden, haha!

Har Saarloos blitt "litt mer vanlig" det siste halve året, eller er det jeg som legger mer merke til dem ettersom samboeren min har ekstremt lyst på en? :P

Jeg for min del er ekstremt skeptisk til å kjøpe en slik hund, nettopp av den grunn at jeg er livredd for at ting går galt. Jeg forstår ikke helt psyken på disse og har lest en del i det siste og hører både ekstremt negative erfaringer, og ekstremt positive. Men nå er Saarloos alt samboeren min klarer å tenke på, og siden vi har gjort masse research på de rasene jeg har lyst på så får vel jeg bli med ham i å finne ut om saarloos kunne vært en hund for oss.

Kanskje du har noen tips til oss? Hvor mange timer bruker du hver dag på hunden? Hva var det viktigste du fokuserte på under treningen/valpetiden? Hva bør man forberede seg på ved å ha en slik hund?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Jeg for min del er ekstremt skeptisk til å kjøpe en slik hund, nettopp av den grunn at jeg er livredd for at ting går galt.
Etter min mening er det et særdeles godt utgangspunkt :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min mening er det et særdeles godt utgangspunkt :)

Hehe, ja, det syns jeg også, og jeg føler meg iallefall ikke klar for en vanskeligere hund enn hva jeg har nå. Men så er det samboer da, som finner frem solskinnshistorier på internett og finner grunner om att hvis att jammen att, dette får vi til og så videre...

Er ikke akkurat veldig moro å være den som sier NEI, du får ikke hunden du ønsker deg, men samtidig så vil jeg være ansvarlig og se mine egne begrensninger. Og jeg vil ha blodfakta om dette faktisk er en "lett" eller "vanskelig" hund, jeg er lei oppdrettere som bare snakker gullende ord om rasen sin og glemmer å nevne alt det negative... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Er ikke akkurat veldig moro å være den som sier NEI, du får ikke hunden du ønsker deg, men samtidig så vil jeg være ansvarlig og se mine egne begrensninger. Og jeg vil ha blodfakta om dette faktisk er en "lett" eller "vanskelig" hund, jeg er lei oppdrettere som bare snakker gullende ord om rasen sin og glemmer å nevne alt det negative... :P

Det lureste ville nok vært å se hundene med egne øyne og å snakke med eierne - selv om det kanskje kan bli mye "gloria" i samme slengen :) Litt avhengig av hvor du bor vet jeg om eiere som møtes sånn dann og vann for å la hundene leke sammen. Det norske saarloos-miljøet er ikke særlig stort og det finns svjv ingen egen raseklubb i Norge slik det gjør i de fleste andre land.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det lureste ville nok vært å se hundene med egne øyne og å snakke med eierne - selv om de kanskje kan bli mye "gloria" i samme slengen :) Litt avhengig av hvor du bor vet jeg om eiere som møtes sånn dann og vann for å la hundene leke sammen. Det norske saarloos-miljøet er ikke særlig stort og det finns svjv ingen egen raseklubb i Norge slik det gjør i de fleste andre land.

Vi bor ved Lillestrøm/Oslo, og jeg er ganske sikker på at samboer ville vært villig til å reise en time eller to for å bli med på et slikt treff!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Vi bor ved Lillestrøm/Oslo, og jeg er ganske sikker på at samboer ville vært villig til å reise en time eller to for å bli med på et slikt treff!
Vet hvor du bor (det står på profilen din :) ) - jeg skal muligens møte noen litt fram i tid og gi deg beskjed :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig rase, ja det vil jeg påstå... det er nok for spesielt interesserte som på forhånd vet at det blir utfordrende.

Man bør nok ha en fasinasjon og interesse for mer enn bare utseende til disse hundene før man vurderer å anskaffe en.

Psyken på min hund er knallhard, og det tok en god stund før jeg lærte hvordan jeg skulle takle han. Jeg har gitt det hele veldig mye tid, krefter og tålmodighet, men jeg føler ikke jeg er i nærheten av der jeg skulle ønske jeg var med tanke på lydighet og oppdragelse, men jeg føler at jeg er på rett spor, og har sett mye framgang i det siste.

Heldigvis bor jeg slik til at jeg har mulighet til å ha en stor hundegård, har skogen rett utenfor døren og har mulighet til litt annet hundehold enn hva jeg hadde hatt om jeg bodde i en leilighet i byen.

Det er en rase som krever mye, og som kjeder seg lett. Som du sikkert har lest på nettet, så er ikke Saarlooser som kjeder seg

det artigste å ha med å gjøre. Understimulerte hunder blir fort destruktive, og synes det er fryktelig stas å drive hærverk.

Som Viviere skriver, så er det veldig veldig godt utgangspunkt at du er redd for at ting skal gå galt, og det lureste du kan gjøre er nok å møte noen Saarlooser når anledningen byr seg.

Det største problemet med min hund hvertfall, er at han er voldsom og uvøren, men det er rasetypisk og det var jeg klar over på forhånd.

Det virker ikke som han er klar over hvor stor og sterk han er, og slik jeg ser det så er det fordi han er såpass robust selv, og mangler derfor forståelse for at det er ubehagelig å få et saarlooshode dunket i ansiktet, selv om han bare mener å kose og leke.

Det som er interessant er at han ser ut til å dempe seg veldig når han leker med små hunder, men når han vil leke eller kose med meg, så er det voldsomme greier.

Når det gjelder trening og dressur, så har jeg prøvd en del teknikker, men funnet ut at skal han ha noe som helst interesse for det, så må det være matnyttig. Til gjengjeld ser det ut som han storkoser seg med "godbitbasert" trening, og liker problemløsning forbundet med det. Når det er sagt, så skal jeg være så ærlig å si at jeg ikke er fornøyd med hverdagslydigheten i det heletatt, selv om jeg vet at andre har hatt mer suksess med det enn hva jeg har.

Selv om jeg vet det er mange som har Saarloos som innehund, så føler jeg meg mer komfortabel med å ha han som utehund.

Det skjærer såklart i hjertet når jeg ser han gjerne vil ligge i sofaen med flokken sin, og jeg tror det kan være noe av årsaken til at han er såpass ivrig og voldsom når vi leker og koser, at han skal ta igjen for tapt leke/kosetid.

Han er en veldig glad og ekstremt energisk kosegutt og han eksploderer som et fyrverkeri av energi som jeg har brukt lang tid på å finne ut hvordan jeg skal håndtere, og jeg skal innrømme at jeg tidvis har vært sliten og lei, spesielt av valpehærverk og rampestreker som han har hatt for seg, men også pga frustrasjon over at man tilsynelatende ikke kommer noen vei med "de vanlige triksene i boka"

Men så går man på tur da, med verdens beste, mest lojale og hengivne turkamerat.. som har et kroppspråk, instinkter og utseende som gjør hver tur til en episode av Nat Geo Wild.. og da er jo alle fantestrekene og slitet glemt, og man så absolutt føler man får lønn for strevet.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man få lov å spørre om hvorfor?

Veldig pen hund. :ahappy:

Takk for det :)

Grunnen til at jeg har han som utehund er først og fremst fordi han røyter voldsomt, samt at han er så energisk og voldsom.

Vi har en katt også, og selv om de forsåvidt er venner, og kan finne på å spise av samme matskål når begge to har et rolig øyeblikk, så tør jeg ikke tenke på hva som hadde skjedd om de to skulle få herje fritt uten tilsyn innendørs.

Jeg har et nyoppusset hus, og synes det er greit å slippe å sitte med hjertet i halsen å lure på om jeg må i gang med enda en oppussingsrunde fordi Saarloosen har hatt hjemmealenefest.

Han bodde delvis inne når han var valp, men siden april har han bodd ute. Dette var en gradvis tilvenning såklart.. men det har gått problemfritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...