Gå til innhold
Hundesonen.no

Saarloos Wolfdog: Crying Wolf Orion of Ulveblikk


AG79
 Share

Recommended Posts

  • Svar 473
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Halla ! 

Fint i fjellet nå[emoji108]

Posted Images

Vakker kar! :wub:

Rasetypisk på godt og vondt? Kan du utdype? :D

Takk for det :)

Rasen er stor, sterk og egenrådig.. og jeg skulle ønske han var like lett å dressere som andre hunder jeg har hatt.

Eller for å si det på en annen måte, skulle ønske jeg fikk til denne rasen på samme måte som jeg har fått til å dressere andre hunder. For det er jo til syvende og sist det det handler om, at man må finne ut hva som funker og ikke.

At det ikke kom til å gå på skinner var jeg klar over når jeg valgte rasen, og jeg ville ha en utfordring også, så ingenting uventet sånn sett.

Han er også veldig sterk og robust, og han kan med sine 45kg være ganske..i mangel av et bedre ord.. voldsom under lek.

Og da mener jeg ikke at han er agressiv på noen måte, men mere uvøren og uforsiktig. 45 kg i full fart har jo en viss slagkraft, og han er ikke klar over at det å smelle hodet sitt midt i nesa mi, ikke nødvendigvis er så særlig behagelig for min del.

Ellers er han en glad og sprudlende type med veldig mye energi :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det :)

Rasen er stor, sterk og egenrådig.. og jeg skulle ønske han var like lett å dressere som andre hunder jeg har hatt.

Eller for å si det på en annen måte, skulle ønske jeg fikk til denne rasen på samme måte som jeg har fått til å dressere andre hunder. For det er jo til syvende og sist det det handler om, at man må finne ut hva som funker og ikke.

At det ikke kom til å gå på skinner var jeg klar over når jeg valgte rasen, og jeg ville ha en utfordring også, så ingenting uventet sånn sett.

Han er også veldig sterk og robust, og han kan med sine 45kg være ganske..i mangel av et bedre ord.. voldsom under lek.

Og da mener jeg ikke at han er agressiv på noen måte, men mere uvøren og uforsiktig. 45 kg i full fart har jo en viss slagkraft, og han er ikke klar over at det å smelle hodet sitt midt i nesa mi, ikke nødvendigvis er så særlig behagelig for min del.

Ellers er han en glad og sprudlende type med veldig mye energi :)

Takk for svar! Spennende å høre hvordan det er å ha en rase som ikke er så vanlig :) Tror ikke det er en rase for meg ihvertfall,jeg synes dachsen min er sterk liksom :sweat:

Kjempeflott ulv! :D:wub: Tør du å gå med han løs i skogen? Du er ikke redd for at noen skyter han? (vet jo ikke hvor du bor da, men hører jo om de som skyter ulv hvis de ser dem)

Tenkte også litt på det. Hadde jeg truffet han i skogen,så hadde ikke jeg sett forskjell tror jeg. Men nå går ikke jeg rundt å skyter noe heller da,så det hadde bare vært skummelt for meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott han er!

En ting jeg lurer litt på er hva slags reaksjoner du får fra "den vanlige mannen i gata"? Er det mange som blir redde? Tenker på at jeg har opplevd at folk har vært redde fordi jeg går med en rev, og min ligner jo ikke noe særlig på en rev engang. Så kan tenke meg at du får noen reaksjoner når din hund faktisk ligner en ulv ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

WOW, det var en vannvittig vakker hund!

Kan ikke du fortelle litt om hvordan de er og leve med? Spennende, spennende rase :D

Takk for positiv feedback :)

Jeg synes ikke de er noe annerledes å leve med enn andre hunder egentlig, bortsett fra at han som sagt er stor og litt uvøren.

Han er en utforskende type som gjerne vil snuse på, dytte borti og gjerne smake på absolutt alt. Han er også mer krevende både fysisk og psykisk enn hva jeg har vært borti tidligere. Til tross for lange turer i dyp snø i skog og fjell så har jeg til gode å se han bli skikkelig sliten. Han kan ha behov for å hente seg inn såklart, men aldri slik at han blir liggende å late seg hele kvelden etter en langtur. Psykisk så må han også stimuleres så det holder. Han liker problemløsing og er ganske så god på det. Den største forskjellen jeg merker i forhold til den forrige hunden jeg hadde, er at han har et større jaktinnstinkt. Men når det er sagt, så har vi en katt også, og når begge dyrene er rolige kan de finne på å stå sammen å spise av samme matskål. Så noe problem i det dagligdagse er det jo ikke.

Når det gjelder spørsmålet om hva slags reaksjoner jeg får, så er det stort sett positive kommentarer.

Det handler nok litt om å vite hva man har, og prøve å tilrettelegge litt også.

Uansett hva slags hund man har bør man jo være klar over at folk man møter i turområder, ikke nødvendigvis er så glad i hunder. Og jeg ser jo helt klart forskjellen på å møte en Saarloos på 45 kg som ser ut som en ulv og en Pomeranian på 3 kg. Det blir straks litt værre om man i utgangspunktet er redd, eller ikke liker hunder.

Jeg slipper ikke hunden i områder hvor jeg vet det er mye folk eller andre hunder.

Ikke fordi jeg ikke stoler på hunden min, men fordi jeg ikke vil vekke noen negative reaksjoner hos folk. Er jeg langt til skogs eller til fjelles slipper jeg han, men han holder seg i nærheten, og stort sett aldri ut av synsvidde. Det virker som han får tilnærmet panikk om han ikke ser eller hører meg, og da kommer han veldig fort tilbake for å se hvor jeg er.

Det hender at vi plutselig kommer over rådyr eller lignende og da løper han det han makter, helt til han skjønner at .. aj aj ..matfar løper jo ikke ..hvor ble det av han ? .. og da kommer han tilbake med en gang.

Møter jeg hundevante folk er det mange som vil vite mer og gjerne ta bilder osv, og det er jo alltid hyggelig med postitiv oppmerksomhet.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hvordan folk reagerer på "slike hunder" er litt avhengig av hvor man bor eller befinner seg. De første SW som jeg møtte engang i forhistorien var de første som ble importert og født i Norge. Oppdretteren som som dengang bodde midt i "ulvereviret" og som jeg fortsatt har kontakt med fortalte at han alltid følte seg "overvåket" av en spesiell gruppe mennesker som stort sett hadde full kontroll med hundene hans. Han mistenkte også at to friske hunder som ble funnet døde i hundegården var blitt forgiftet.

Idag er det kanskje enklere å holde "slike hunder" fordi man også har fått inn endel andre ulveliknende raser. Samtidig kan det også være en ulempe for eiere av SW at det er komme flere raser som ligner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hvordan folk reagerer på "slike hunder" er litt avhengig av hvor man bor eller befinner seg. De første SW som jeg møtte engang i forhistorien var de første som ble importert og født i Norge. Oppdretteren som jeg fortsatt har kontakt med fortalte at han alltid følte seg "overvåket" av en spesiell gruppe mennesker som stort sett hadde full kontroll med hundene hans. Han mistenkte også at to friske hunder som ble funnet døde i hundegården var blitt forgiftet.

Idag er det kanskje enklere å holde "slike hunder" fordi man også har fått inn endel andre ulveliknende raser. Samtidig kan det også være en ulempe for eiere av SW at det er komme flere raser som ligner.

Ja, det har du nok helt rett i .. Jeg kjenner til saken du nevner, og selv om det har skjedd en del i hundenorge siden den tid, kan man jo fortsatt lese diverse innlegg på ymse nettfora, som viser at man har enkeltindivider og små grupperinger i samfunnet som vi strengt tatt burde vært skånet for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har du nok helt rett i .. Jeg kjenner til saken du nevner, og selv om det har skjedd en del i hundenorge siden den tid, kan man jo fortsatt lese diverse innlegg på ymse nettfora, som viser at man har enkeltindivider og små grupperinger i samfunnet som vi strengt tatt burde vært skånet for.
Etter min mening er det slett ingen små grupperinger slik du som skriver :) - tvert imot er gruppen ganske stor, har stor støtte i store deler av befolkningen og har folk som både er skriveføre og har kontakter langt inn i "systemet". At de ikke har latt høre fra seg i de senere årene betyr ikke at de ikke vil dukke opp når det rette tidspunktet kommer :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min mening er det slett ingen små grupperinger slik du som skriver :) - tvert imot er gruppen ganske stor, har stor støtte i store deler av befolkningen og har folk som både er skriveføre og har kontakter langt inn i "systemet". At de ikke har latt høre fra seg i de senere årene betyr ikke at de ikke vil dukke opp når det rette tidspunktet kommer :)

Det er nok mange som ikke liker ulvehunder og hadde helst sett rasen forbudt, men at det er så veldig mange som sitter å planlegger å forgifte naboens hunder, det tror jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mange som ikke liker ulvehunder og hadde helst sett rasen forbudt, men at det er så veldig mange som sitter å planlegger å forgifte naboens hunder, det tror jeg ikke.
Det tror ikke jeg heller, og det var ikke det jeg mente :) Men nå skal jeg ikke nevne raseforbud og slik styggedom med ett eneste ord mer. Fin bisk :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...