Gå til innhold
Hundesonen.no

Liker hunder bedre sin egen rase enn andre raser?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg også er overbevist om at det handler om hva slags raser de er vant til, framfor hva slags rase de er registrert som. Om en er aktiv i raseklubben på treff, har venner med samme rase og henger mest med rasefrender vil jo hunden bli vant til den type hund - både fasong og språk.

X'en blir innmari lykkelig når hun ser engelsk springer spaniels, og tror at det må være Norma eller Orry, som hun har lekt, trent og gått mye tur med. Men når hun kommer nærme nok, innser hun at nope, det var noen andre.

Hun er også veldig glad i langhårede collies, etter mange playdates i valpetiden med Mikkel - men også der skiller hun på Mikkel og collie når de kommer nærme nok.

Foenix er foreløpig happy for alle hunder hun ser - men hun reagerer ekstra mye når hun treffer artsfrenden Gross og schäferhannen Arok, som er to av få eksterne hunder hun hadde noe forhold til allerede i valpekassa. De er fineste onklene, de!

Jeg tror virkelig det er vesentlig hvordan ulike raser kommuniserer og leker og jeg, da. Som sagt innbiller jeg meg at det ikke har vært noen særlig overvekt av portiser i Chesseas liv jevnt over, men jeg ser allikevel en annen type kjemi mellom henne og individer av samme rase enn med mange andre raser. Det tror jeg har utrolig mye med måten å leke på f.eks. Måten å si fra på, hva hunden liker å leke med osv. Selvsagt ingen regel uten unntak, men jeg innbiller meg at sannsynligheten for at hunder "klikker" med hunder som er mer lik seg selv er nok ofte større, derfor og til en viss grad rasebetinget.

Skrevet

Når jeg tenker etter går Tinka egentlig best sammen med meg :lol:

Hun er ikke så glad i større klumsete hunder, eller hunder - som Papillon sa - uten manerer. Et høflig snus og behersket logring er fint. Hvis hunden er mindre enn henne, eller gjør seg veldig liten, kan hun finne på å løpe litt rundt, men det skal foregå på en skikkelig måte. Man er da pen dame? :aww::lol:

EDIT:

Klemte topicet her litt. Vi har ikke møtt noen phaléner/papilloner på "skikkelig" vis, altså med lekemuligheter. Men hun har likt både Blondie og Loppa godt. Like høflige som henne. Kanskje det ligger til rasen?

Skrevet

Når jeg tenker etter går Tinka egentlig best sammen med meg :lol:

Hun er ikke så glad i større klumsete hunder, eller hunder - som Papillon sa - uten manerer. Et høflig snus og behersket logring er fint. Hvis hunden er mindre enn henne, eller gjør seg veldig liten, kan hun finne på å løpe litt rundt, men det skal foregå på en skikkelig måte. Man er da pen dame? :aww::lol:

Hun har jo Scilos, da :heart:

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror virkelig det er vesentlig hvordan ulike raser kommuniserer og leker og jeg, da. Som sagt innbiller jeg meg at det ikke har vært noen særlig overvekt av portiser i Chesseas liv jevnt over, men jeg ser allikevel en annen type kjemi mellom henne og individer av samme rase enn med mange andre raser. Det tror jeg har utrolig mye med måten å leke på f.eks. Måten å si fra på, hva hunden liker å leke med osv. Selvsagt ingen regel uten unntak, men jeg innbiller meg at sannsynligheten for at hunder "klikker" med hunder som er mer lik seg selv er nok ofte større, derfor og til en viss grad rasebetinget.

Joda, men om det er 400 raser i verden er det ikke 400 måter å snakke på for hund - mange raser har mye til felles i språk og uttrykk. Derfor tror jeg ikke på at en berner kun vil trives med berner, eller at en portis ikke kan leke med en annen rase. Satt på spissen.

Det er jo også nevnt flere eksempler i denne tråden på hunder som ikke helt forstår eller liker rasefrender. En må ikke glemme at hunder av samme rase også kan være forskjellige i aktivitetsnivå, lekemåte, hvor språkdyktige de er, også videre.

Våre hunder har alltid blitt dratt med på valpeshow, utstillinger og arrangement som trekker hunder av ulike raser, og jeg har i grunnen ikke opplevd veldig ofte at de har reagert på andre hunders utseende - ikke som i at de leker med alt, for de trenger ikke å leke med alt, men som at de ikke reagerer. Vi hadde ei tispe som var livredd to raser som ligner på hverandre etter at hun ble angrepet av en hund som så slik ut, og det er like beklagelig som det er forståelig.

Men ja, jeg ser at de logrer på en annen måte når vi ser en berner - men det er når vi treffer en udde på parkeringsplassen eller i køen, jeg synes ikke de viser like stor gjenkjennelsesglede når vi treffer sytti bernere ved ringen.

Det er også mange eksempler på hunder som vokser opp med andre raser som i utgangspunktet ikke minner om dem, men som er en viktig del av den tidlige sosialiseringen, og derfor noe de har meget positive assosiasjoner til.

  • Like 2
Skrevet

Ja, jeg er helt enig med deg SFX. :) Det er jo mye som ligger bak hunders relasjoner foruten rase. Selv håper jeg at jeg kan få en papillon og en vannhund til å gå overens selv om portisen er tullete og fjasete! :D

Skrevet

Mine er ikke spesielt opptatte av andre shibaer, de blir heller litt fresete om de får shibaer oppi trynet, og blir dermed akkurat så drittatale som de forventer at disse skrekkelige shibaene skal være. :P

Men de kommer veldig godt overens med mynder av alle slag (unntatt italinesk, vil jeg tro, for dem vil de nok jakte på), fordi da kan man løpe løpe løpe og course og lure hverandre! Aiko elsker bernere pga den store heltinnen X'en som var en av de første hundene hun blei kjent med som bebis, mens Imouto helst bare vil løpe og leke med alle som er med på morro.

Men det er fascinerende de gangene vi treffer på hunder som de bare klikker med umiddelbart. Imouto og jeg var ute og gikk en kveld, og på andre siden av gata gikkd et en fyr med en rar, tynn hund med dekken. Hundene stoppa og så på hverandre, Imouto lagde grevlinglyden sin, spratt ned i lekestilling, og fikk akkurat samme svar fra over gata! Hunden er en amerikansk naken-terrier som heter Pepsi, og hver gang de ser hverandre er det rett ned i lekestilling, et par klask med potene, og så er det løpe løpe løpe. :wub:

Skrevet

Ja, jeg er helt enig med deg SFX. :) Det er jo mye som ligger bak hunders relasjoner foruten rase. Selv håper jeg at jeg kan få en papillon og en vannhund til å gå overens selv om portisen er tullete og fjasete! :D

Vi har hatt shih tzu og berner sammen - det gikk så bra, så - og de har jo en del forskjeller seg i mellom. Lykke til med nykomlingen!

Skrevet

Nora er helt klart veldig begeistret for terver. Det hjelper om det er groenendael, men de er ikke like fine som terver, syns hun. Rart egentlig, for det er vel egentlig ikke andre terver hun har lekt mest med.

Dina er ikke rasist, det er samme hvilken rase de er, oppfører de seg ikke, så blir hun sur :P

Skrevet

Min siste hund var av en rase med et svært tydeliig "språk". Mitt inntrykk er at den var reservert og kanskje litt "mistenksom" ved første gangs møte med hunder som den ikke "tolket" like lett som sine rasefeller eller raser som lignet.

Skrevet

Hehe, Tia kjenner igjen en aussie når hun ser den, og hun har ikke vært mye sammen med rasen. Allikevel er den lille erfaringen hun har nok til at hun slår salto når hun ser en - spesielt blue merles. Andre aussier er liksom de eneste som liker Tia sin måte å leke på, og det husker hun :P

Skrevet

Merker det på min hund, ikke akkurat rase-messig, men at han absolutt foretrekker hunder på sin egen størrelse er det ikke tvil om!

Av en eller annen grunn har han vært fullstendig frelst i 2 Jack russell terrier-tisper han har møtt på, aldri sett på maken til styr som han flørtet! :drool: Ingen av disse tispene skulle ha løpetid ifølge eieren, og aldri opplevd at han har reagert slik på noen andre tisper enn disse to JRT'ene, merkelig, skulle tro det var akkurat "hans smak" av tisper.

Kuma har møtt to hunder han har klikket sånn med. Ene er en rottweiler på under året som aldri har hatt løpetid før, Kuma blir helt gal når vi skal besøke. Sjelden jeg føler jeg må bryte inn for å skille han fra noe som helst, men her må jeg det hele tida. Hun tar det hele som en lek og blir smådeppa hver gang Kuma må ta en pause.

Den andre hunden var en shiba vi møtte i Tromsø nå før jul. Det var kjærlighet ved første snus for Kuma sin del, hun var også ganske flørtete (på vei ut av løpetid, men ingen av de andre shibaene brydde seg noe). Han roet seg ned etterhvert, men snek seg til en ørevask når vi satt oss på kafe. <3

Ellers tror jeg det kan være noe i det at nakenhunder er sjalu på pelsen til Kuma, det hørtes jo ganske logisk ut.. de har jo bare den lille kule pelsdotten oppå hodet. Så da er det jo de som er "rasesistiske" og ikke han :)

Guest Springthing
Skrevet

Min kjenner helt klart igjen springere. Siden hun ikke har hatt nære springervenner etter at vi fikk henne, må det være rasen hun kicker på. Det jeg har lurt mye på, er om det er minner fra barndommen som forårsaker dette (at hun husker mor, onkel og søsken), eller om det er alle de gode erfaringene med springere (hun leker helt fantastisk med andre springere - uten unntak).

Ellers er hun generelt glad i fuglehunder. Settere er hun også veldig glad i å henge ut med. Dette tror jeg er så enkelt som at de liker det hun liker - mye løping og lite knuffing. Og generelt blir gruppe 8-hunder tatt godt imot. Gjetere finner hun ikke helt ut av, og alle som leker litt røft holder hun seg mer enn gjerne unna.

Skrevet

Amiga går helt av skaftet når hun ser bernere for hun har lekt masse med en venninnes berner og hengt med bernere og tjukk&go på utstilling.

Hun går også av skaftet for schæfere pga Vida.

Men når hun ser en corgi (pem eller cardi) så blir språket helt annerledes og de blir yre og danser rundt og leker på sin måte. Like barn leker best, vi kan ikke la vida og amiga herje vilt, det sier seg selv. Samme som at når Issi finner noen som vil løpppe så er det det beste i verden.

Skrevet

Blaze er enig med dronning Dina. Hunder er ok så lenge de oppfører seg og tar signaler. Gjør de ikke det er de dust..

Det eneste jeg vet med henne er at hun liker ikke Schäferhunder.. og det har hun vokst opp med. Og hunder som bomper, hun liker ikke fysisk lek.

Talli.. hun bryr seg ikke så lenge de får med seg hva hun mener og ikke plager henne.

Det enest jeg ser er at de går best sammen med andre hunder som snakker same språk. Stortsett er det gjeterhunder eller retrivere.

Hvem som er "bestis" går mer på individ. Og stortsett har de vokst opp med det inidividet eller fått lov til å oppdra den fra valp :P Blaze driter iallefall i om hunden er blå, brun eller lilla. Eller ser ut som en AK.

Skrevet

Enig med flere her, tror det kommer an på hvem de har vokst opp med.

Uta synes andre raser er ok, men de trenger ikke å være sammen med henne. Det gjelder alle raser.

Asti er schäfer og myndefantast. Han ELSKER mynder av alle slag, schäfere går han supergodt sammen med. Kommer det mynde og han må velge, så er det mynden som går av med seieren ja. Så ja, jeg tror det har noe med hva de er vant til. Mynder og schäfere er jo ikke helt kompatible sånn ellers.

Skrevet

Frøken har vokst opp med retrievere (hadde retrievere i familien), men hater dem. Collier og sheltier har hun derimot IKKE vokst opp med, men de elsker hun :) Jeg tror det har mere med at de snakker samme språk, enn at de har vokst opp sammen med enkelte raser.

  • Like 1
Skrevet

Mine ser ut til å leke godt sammen med andre corgier. Amiga på forumet her var faktisk den første hunden jeg så hundene mine leke ordentlig med fra første sekund de fikk løpe sammen.

Men ellers så er hundene mine veldig glad i små hunder. Montana er helt frelst av shetland sheepdogs og chihuahuaer. Vi har ingen i familien som har slike hunder, jeg var hundepasser for en chi i en uke da Montana var valp, men det er liksom det... :P

Men store hunder vil de ikke ha noe med å gjøre i det hele tatt..

Skrevet

Jeg ser at Blondie og andre papilloner har en egen måte å leke på, dermed foretrekker Blondie å leke med papilloner fremfor andre hunder, fordi de leker likt som henne.

Ellers har jeg opplevd flere raser som hun liker uten at hun har vokst opp med de på noen måte, eller har møtt noen gjentatte ganger av denne rasen som er hyggelige. Eks elsker Blondie tollere, av en eller annen grunn. Det har hun bare alltid gjort. Samme med pudler, de er helt fantastiske, uten noen grunn. Kelpie har vel egentlig den samme effekten. Hun bare elsker de!

  • Like 1
Skrevet

Tror ikke det går så mye på rase, men som andre har nevnt så leker de som regel best med raser/individer som har nogenlunde lik måte og leke på. Min foretrekker iallefall andre som leker litt røft, mens hunder som han kan jage er en god nr 2 :)

Skrevet

Jeg synes det er ganske naturlig jeg, fordi de er så like i språket. :)

Milla er veldig glad i og leke, og prøver og leke med de fleste hunder, men jeg ser at og til at lekingen blir feil fordi de har så forskjellige språk.. Milla er veldig vimsese, bråkete og veldig ungdomlig og glad i og leke, og det er slike hunder hun søker opp for og leke med. :)

Skrevet

Mine små liker best leke med hunder på sin egen størrelse, rase er nok ikke så viktig mer størrelsen. St. bernharden oppsøker og mest miniatyrhunder, men han begynner forstå at de færreste av dem gidder leke med ham hehe. Men han bor jo med to, så er vel derfor han søker litt ekstra til de små andre steder og. Men den hunden han leker best med er en irsk ulvehundvalp som er 1 mnd eldre enn ham, de er bestiser da.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...