Gå til innhold
Hundesonen.no

nyttårsaften og hunden ute?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vær inne med hunden - problem solved. Husk at hundens hørsel er mange ganger så god som vår, og dette blir høyt!

Nå kjenner jeg at jeg blir sint faktisk. Dessuten - fyrverkeri på TV har et helt annet lydbilde enn fyrverkeri på alle bauger og kanter på nært hold. Å skyte opp noe smågreier i skogen for å teste?

Den mest effektive måten å gjøre bikkja livredd raketter er å ta den med ut nyttårsaften. Får man seg hund så har man valgt bort det å stå ute å se på raketter nyttårsaften faktisk. Det bør man klar

Hvem som er inne med ham spiller selvfølgelig ingen rolle, bare det er noen :)

Noen vil alltids være der. Kjenner jeg folk rett vil de fleste være der ettersom det er meldt øs pøs regnvær den dagen :(

Første tissetur med fyrverkeri unnagjort, når man snakker om sola så skinnern.. Det "kjipe" med å bo i ei bygd med rare mennsker som tydeligvis er fyrverkeriglade. Noen som fyrte av ei bombe når vi var på andre siden av skogholtet. Håper han holder seg slik på nyttårsaften for var mer nysgjerrig enn brydd, men gikk videre så fort jeg minnet han på hvor vi skulle! Så lenge han ikke får samme reaksjonen på fyrverkeri som på tordenvær, for da står han og piper, hyler og skal ut døra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen vil alltids være der. Kjenner jeg folk rett vil de fleste være der ettersom det er meldt øs pøs regnvær den dagen :(

Første tissetur med fyrverkeri unnagjort, når man snakker om sola så skinnern.. Det "kjipe" med å bo i ei bygd med rare mennsker som tydeligvis er fyrverkeriglade. Noen som fyrte av ei bombe når vi var på andre siden av skogholtet. Håper han holder seg slik på nyttårsaften for var mer nysgjerrig enn brydd, men gikk videre så fort jeg minnet han på hvor vi skulle! Så lenge han ikke får samme reaksjonen på fyrverkeri som på tordenvær, for da står han og piper, hyler og skal ut døra...

Min forrige hund reagerte sånn når han var redd høye lyder.. Alle andre trodde han likte lydene, men det var ingen tvil om at han var redd, ja bortimot hysterisk. Når det bare var helikopterlyder (rett over altså), så fikk han gå ut på verandaen, men aldri ellers. Så dette er ikke nødvendigvis en indikator på at han vil ut til lydene og at han liker det... ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal jobbe på nyttårsaften og gubben skal på fest, så jeg er nødt for å ha han med meg på jobb. greia er at han må sitte i bilen:( men jeg tror ikke det er mange kunder rundt 24 så da kan jeg sitte i bilen med han når det står på som verst. men ellers ville jeg ikke hatt han med meg ut på det tidspunktet. :) dette er også hans første nyttårsaften, så jeg håper det ikke blir for ille å sitte i bil. Er det dumt å gi han litt mat som en liten belønning hvis han ikke reagerer noe særlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal jobbe på nyttårsaften og gubben skal på fest, så jeg er nødt for å ha han med meg på jobb. greia er at han må sitte i bilen:( men jeg tror ikke det er mange kunder rundt 24 så da kan jeg sitte i bilen med han når det står på som verst. men ellers ville jeg ikke hatt han med meg ut på det tidspunktet. :) dette er også hans første nyttårsaften, så jeg håper det ikke blir for ille å sitte i bil. Er det dumt å gi han litt mat som en liten belønning hvis han ikke reagerer noe særlig?

Gubben din bør selvfølgelig holde seg hjemme med bikkja. Går det ikke an å få det inn i hodet på han så ville jeg heller prøvd å sette bort hunden til noen han kjenner godt, helst som har hunder som ikke reagerer og selvfølgelig som ikke drikker seg drita el må ut for å se på raketter.

Jeg ville aldri hatt hunden alene i bil nyttårsaften, jeg er faktisk så sær at jeg sier i fra alt på jobbintervjuer at jeg ikke jobber den dagen av hensyn til bikkjene. Det smeller hele dagen.

MÅ du så dekk til alle vinduene med sort plast så han ikke ser noe, sett på musikk og vær ute hos han så mye du kan. Sørg for at du ser bilen slik at du kan følge med om han får panikk.

Du risikerer ikke bare en hund som blir livredd raketter resten av livet, men du risikerer også at han blir livredd for å være i bilen. Er han rolig nok til å spise så er det selvfølgelig bra med godbiter, men ha i bakhodet at hunder gjerne får diaré når de blir stresset.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund reagerte sånn når han var redd høye lyder.. Alle andre trodde han likte lydene, men det var ingen tvil om at han var redd, ja bortimot hysterisk. Når det bare var helikopterlyder (rett over altså), så fikk han gå ut på verandaen, men aldri ellers. Så dette er ikke nødvendigvis en indikator på at han vil ut til lydene og at han liker det... ;)

Håper virkelig ikke det er tilfellet på bikkja mi, for det er glade lyder og de kommer også fram om jeg tar fram kløven eller nevner ordet tur :P Hysterisk er han ikke, bare veldig gira.

Hører god forskjell på hylelyder om han er redd, om han vil på do eller om han vil noe han liker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal jobbe på nyttårsaften og gubben skal på fest, så jeg er nødt for å ha han med meg på jobb. greia er at han må sitte i bilen:( men jeg tror ikke det er mange kunder rundt 24 så da kan jeg sitte i bilen med han når det står på som verst. men ellers ville jeg ikke hatt han med meg ut på det tidspunktet. :) dette er også hans første nyttårsaften, så jeg håper det ikke blir for ille å sitte i bil. Er det dumt å gi han litt mat som en liten belønning hvis han ikke reagerer noe særlig?

Uff, dette synes jeg ikke hørtes bra ut i det hele tatt.. Er det ingen som kan passe han for deg da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK postet en artikkel om dette idag. Litt forsiktig spør du meg, men her er den: Nyttårsaften - et hundemareritt

Jeg for min del forstår virkelig ikke den store greia her. Som hundeeier er det endel ting man gir avkall på, rett og slett, og det å stå ute ved midnatt nyttårsaften er en av dem. Kanskje det føles kjipt for noen, men sånn er det bare.

Deal with it.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal jobbe på nyttårsaften og gubben skal på fest, så jeg er nødt for å ha han med meg på jobb. greia er at han må sitte i bilen:( men jeg tror ikke det er mange kunder rundt 24 så da kan jeg sitte i bilen med han når det står på som verst. men ellers ville jeg ikke hatt han med meg ut på det tidspunktet. :) dette er også hans første nyttårsaften, så jeg håper det ikke blir for ille å sitte i bil. Er det dumt å gi han litt mat som en liten belønning hvis han ikke reagerer noe særlig?

Det der tror jeg kan bli et rent helv*tte for hunden. Det er ikke en god ide å ha hunden i bilen klokka tolv en nyttårsaften. Jeg føler virkelig for unghunden din :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en 6minutters snutt av Fyrverkeri, Gratis fil...

Spill av et par ganger eller sett på loop...

Har gjort dette i 8år? Å hundene har aldri hatt problemer med fyrverkeri...

Best effekt med Subb så det faktisk drønner i huset...

Lat som ingenting å fortsett til hunden(e) er rolige...

http://spor.se/filer/fyrverkeri.mp3'>http://spor.se/filer/fyrverkeri.mp3

http://spor.se/filer/

Eller gjør som meg, spill Krigsspill hver kveld i månedsvis før nyttårsaften... :shifty:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal jobbe på nyttårsaften og gubben skal på fest, så jeg er nødt for å ha han med meg på jobb. greia er at han må sitte i bilen:( men jeg tror ikke det er mange kunder rundt 24 så da kan jeg sitte i bilen med han når det står på som verst. men ellers ville jeg ikke hatt han med meg ut på det tidspunktet. :) dette er også hans første nyttårsaften, så jeg håper det ikke blir for ille å sitte i bil. Er det dumt å gi han litt mat som en liten belønning hvis han ikke reagerer noe særlig?

Skal du virkelig la det gå utover hunden at dere ikke klarer å planlegge bedre enn dette?

Dette er jo bare korttenkt og utrolig dårlig planlagt!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal jobbe på nyttårsaften og gubben skal på fest, så jeg er nødt for å ha han med meg på jobb. greia er at han må sitte i bilen:( men jeg tror ikke det er mange kunder rundt 24 så da kan jeg sitte i bilen med han når det står på som verst. men ellers ville jeg ikke hatt han med meg ut på det tidspunktet. :) dette er også hans første nyttårsaften, så jeg håper det ikke blir for ille å sitte i bil. Er det dumt å gi han litt mat som en liten belønning hvis han ikke reagerer noe særlig?

Ærlig talt, her synes jeg dere skal gå i tenkeboksen en gang til.

Gubben bør enten droppe festen eller ha med seg bikkja og ta det helt med ro hva gjelder alkohol.

Alternativt kan dere vurdere om dere rett og slett ikke bør ha hund, dersom man ikke kan tilrettelegge mer enn som så synes jeg det virker som man rett og slett egentlig ikke har mulighet til å ha hund.

Å sette hunden i bilen mens det er fyrverkeri i området er dyremishandling. Særlig når det er snakk om å muligens være alene fordi du jobber.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg som har hunder som jeg vet hvordan reagerer på raketter hadde ikke satt hundene i bilen på nyttårsaften uten å kunne være sammen med hundene hele tiden. Det er flere alternativer som er bedre enn hunden alene ute i bilen på nyttårsaften for hunden.

Mannen passer på han hjemme, Er hunden ikke engstelig i forhold til fulle folk så kan kanskje hunden være med på festen og mannen holde seg edru. 1881 sjekk om det er dyrepensjonat som holder til i gokk og plasser hunden der. Spør pent om hunden kan få være med og ligge i bur på et bakrom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal jobbe på nyttårsaften og gubben skal på fest, så jeg er nødt for å ha han med meg på jobb. greia er at han må sitte i bilen:( men jeg tror ikke det er mange kunder rundt 24 så da kan jeg sitte i bilen med han når det står på som verst. men ellers ville jeg ikke hatt han med meg ut på det tidspunktet. :) dette er også hans første nyttårsaften, så jeg håper det ikke blir for ille å sitte i bil. Er det dumt å gi han litt mat som en liten belønning hvis han ikke reagerer noe særlig?

Håpar for hundens del at dette er ein alt for tidleg April spøk. Enten må du ta deg fri, gubben din må droppe festen eller eit familiemedlem eller ein venn må passe hunden.

Er den hundens aller første nyttårsafta, og du ikkje har den vidaste aning om korleis den reagerar på lydane og blinka frå rakettane, så lar du den i vert fall ikkje vere aleine!

Lille pingla mi har opplevd ei nyttårsafta, og då sov ho for det meste. Og sånn ellers har ho sove seg gjennom både grusomme tordenbrak, lynglimt og stormen Dagmar. :w00t: MEN så snart vi bevegar oss ut er det andre saker. I fjor kvapp ho ein gong når vi hadde ein rett ut og inn luftetur, for då var det nokon som fyrte av ein rakett vel 50 - 100 meter oppi gata.

Men satsar på at mamma kan vere inne ei lita stund med ho så eg kan ta litt bilder ute :baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker for endel år siden var det en mann som tilbø folk å sette bilen sin (med hund i) i en spesiell parkeringsanlegg/garasje nede i sentrum. Sånn flere etasjer under jorden, helt stille og rolig. Han mannen skulle være der og ha kontroll med alle bilene og hundene, og jeg mener å huske at det ikke skulle koste allverden heller.

TENK så smart, da - hvis noen hadde gjort dette litt her og der. For en hundrings eller tre visste man at hunden lå trygt sin egen bil - helt vekk fra alt som heter fyrverkerilyd, under kontroll og med en tilstede som kan ringe deg hvis det var noen problemer.

Så kunne man feste alt man ville på by'n (noen må selvsagt være edru for å kjøre hjem, men, men).

Hvis det hadde vært flere på denne "jobben" skulle de selvsagt tilby folk å kjøre bilen og folka' hjem igjen etterpå - mot taxipenger for å komme tilbake..

Men det var neppe tilstrekkelig mange som utnyttet seg av det tilbudet - siden man hørte ikke noe mer om det etterpå...

Så nei, det får bli å være hjemme med hundene. Dekke til vinduer best man kan, og lide igjennom kvelden med et eller annet kjedelig TV-program på med alt for mye lyd..

Her (Oslo nordøst) smeller det jevnlig allerede regelmessig. Lille boston bjeffer febrilsk og vil ut og bjeffe ennå mere. En beardis ligger UNDER føttene mine uansett hvor jeg prøver å bevege meg i leiligheten, beardis nr 2 legger seg ved utgangsdøren og sover så godt men spretter opp ved hvert annet smell utenfra, beardis nr 3 synes de andre er dumme og prøver å få sin skjønnhetssøvn - men blir avbrutt til stadighet av en bjeffende boston og to urolige beardiser som ikke ligger stille...

NESTE år blir det hytte langt utpå landet, altså! (Men det sier jeg jo hvert år..)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal jobbe på nyttårsaften og gubben skal på fest, så jeg er nødt for å ha han med meg på jobb. greia er at han må sitte i bilen:( men jeg tror ikke det er mange kunder rundt 24 så da kan jeg sitte i bilen med han når det står på som verst. men ellers ville jeg ikke hatt han med meg ut på det tidspunktet. :) dette er også hans første nyttårsaften, så jeg håper det ikke blir for ille å sitte i bil. Er det dumt å gi han litt mat som en liten belønning hvis han ikke reagerer noe særlig?

Tuller du? Du har vel visst en stund at du skal jobbe og burde ha ordnet hundepass, siden gubben din tydligvis ikke har innsett at: Har du hund, går du ikke på fest på nyttårsaften hvis du ikke kan ta med hunden, festen er sivilisert, og du til enhver tid kan gjøre det som er best for hunden din. Er ikke festen hundevennlig, dropper du festen.

Til ditt siste spørsmål:Tror ikke mat som belønning funker på den måten der. Fravær av atferd er ikke noe man forsterker, liksom. Selv om du forventer flukt/fryktatferd, så vet ikke hunden din det. Dessuten er det veldig vanskelig å forsterke kontingent på ingenting :D

Man forebygger frykt, altså unngår å sette hunden i en situasjon der det er naturlig å forvente at den blir redd. Slik frykt generaliseres også som regel og du risikerer å få en hund som klapper sammen ved lyden av ved som spraker på bålet, skuddtrening flere kilometer unna, eksospotter som smeller etc. Dumt, når det kan unngås.

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal være aleine hjemme med bikkjedyret. Liker ikke fyrverkeri selv, så har ikke behov for å være med på noe. Aner ikke hvordan det er på boligfeltet her under nyttårsaften, da jeg kun har bodd her siden i sommer, men det flommer over av unger så tror det er endel barnefamilier som har fyrverkeri selv (håpet hadde jo selvsagt vært om alle dro og så på fellesfyrverkeriet i byen, men, akk). Troor ikke at han bryr seg noe om lydene (har vært fyrverkeri rundt her allerede i kveld, vi har både vært inne og ute (uplanlagt!) uten reaksjon), men om det er finvær har jeg uansett planer om å dra langt til skogs, bare meg og hunden, og være der til det verste er over :) Evt forskanser vi oss innendørs med film og sofakos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aller først skal det sies at jeg ikke har hatt egen hund ennå, men jeg har drevet med hest i mange år samt klatring fordi jeg har en heller sterk høydeskrekk. Hesten er et byttedyr og har derfor automatisk fobi for alt. Hvis ikke man trener bort det med eksponeringstrening og desensitivereing får man en j*vlig farlig hest! Derfor har jeg tatt med hesten ut på nyttårsaften, inn på et bad, ned på T-banestasjon for å se på da banen kom etc etc. Denne hesten har blitt veldig trygg og selv om han instinktivt burde være redd for f.eks hunder har han ingen problemer med å galoppere om kapp med min venns husky - fordi jeg har utsatt han for alt jeg kan komme på.

Selv sliter jeg veldig med høydeskrekk og begynte å bruke samme metode på meg selv for et par ås siden. Jeg klatrer opp til jeg blir nervøs og så henger jeg der til jeg er komfortabel. Deretter går jeg enten litt høyere for å gjenta prosessen eller ned og kaller det en dag. Før kunne jeg ikke stå på en gardintrapp uten at pulsen gikk i været - nå kommer jeg til 14-15 meter ganske greit. Det virker. Hvordan kan man ellers trene fluktdyret hest til å fungere som politihester i demonstrasjoner eller hunder til å søke etter miner i krigsherjede områder?

Min personlige mening er at man ikke har jobbet hardt nok hvis bikkja friker ut på nyttårsaften (så får vi se om jeg møter meg selv i døra neste år når jeg sitter der med egen hund ;) ).

Det jeg ville gjort er å vende hunden til høye lyder ved å spille mye høy musikk (gradvis øke volum, såklart), ta den med å gå mye i trafikken. - gjerne stå ved et kryss til bikkja ikke bryr seg mer. Jeg ville også skaffet en fyrverkeri cd og spilt den på lavt volum mens jeg gjør vanlige ting som å lage mat, se på tv etc. Når bikkja er komfortabel med det (gi den tid og la den være hvor den vil mens du spiller av. Overse hunden og vær helt normal, ingen belønning, straff, trøst, bare nøytrale deg) kan du øke volumet til den er komfortabel der og osv. Begynn så snart hunden har roet seg etter forrige nyttårsaften og bruk hele året på prosessen - angst tar TID!

Hvis du er redd for at hunden skal tro at eksponeringstreninga er bevis på at dette er farlig kan du bare slappe av - hvis du gjør det som en vanlig bakgrunnslyd i hverdagen ser ikke hunden på det som styr og det blir bare en lyd på samme måte som at den må tåle biler som kjører utafor huset.

Jeg mener at hunder som ikke tåler fyrverkeri enten må få hjelp til å trene det bort eller skjermes helt fra det. Personlig tror jeg ikke dop er veien å gå fordi hunden kan bli redd fordi den hører at det skjer noe skummelt der ute uten at den klarer å reagere. Det blir som de marerittene hvor man løper og løper uten å komme seg av flekken - og morderen eller monsteret bare kommer nærmere og nærmere...

Do or do not.

Med hunder er noe av min erfaring på dette alle de gangene naboen kom ned med puddelen sin fordi hun skulle støvsuge og hunden visstnok var redd for støvsugeren. Mens naboen styra med sitt tok jeg fram min egen støvsuger og la godbiter på den sånn at puddelen måtte helt bort for å få dem (her brukte jeg godbiter fordi det skumle var en konkret gjenstand som hunden måtte lokkes bort til). Etterhvert slo jeg støvsugeren på og bare venta til hun kunne hente mer godt. Etter en halvtime støvsugde jeg selv med bikkja på besøk.

Og denne sommeren passet jeg en hund som ikke liker vann. Hver gang vi gikk tur (og det var varmt nok i vannet!) lokket jeg henne lenger og lenger ut med en pølsebit. Da jeg leverte henne tilbake etter et par uker gikk hun ut i dammer på egen initiativ.

Jeg skriver ikke dette for å bevise at jeg er så flink (for det er jeg ikke - jeg er skikkelig ute av trening og ganske uerfaren), men at det virker. "The harder you work, the luckier you get".

Dette er en sak jeg brenner veldig mye for fordi jeg har erfart det selv både som den som er redd og som den som er trygg og trener dyret. Det er verdt det og det kan gjøre nyttårsaften MYE bedre (ikke nødvendigvis 100%, men levelig. Jeg kan ikke hoppe fallskjerm, men jeg kan stå på stige og male mønet på hytta - det holder for hverdagslivet ;) ).

Alle jeg kjenner som tror på og jobber aktivt med dette har suksess. Faktisk vil jeg argumentere for at det er litt som å lære hunden å være aleine hjemme fordi det også er en potensiell angst som elimineres med gradvis eksponering. Og det er noe de aller fleste jobber med til hunden er komfortabel med det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg dekker til alle vinduer og setter på musikk. jeg får ikke gubben til å holde seg hjemme, og alle andre skal ut eller reiser bort. jeg hadde egentlig fri, men pga sykdom må jeg jobbe. men jeg lurer på om ikke jeg kan få sneket han inn på bakrommet de verste timene. Jeg har akkurat fått han til å akseptere bilen, og det hadde vært veldig kjedelig om han falt tilbake nå. og sjansen er stor for det hvis jeg setter han i en slik situasjon. Det vil jeg ikke! Noen fyrte opp raketter her i går, og han ble veldig stresset av det:( vi må nesten bare gjøre det beste ut av det, og siden det er første året hans vil jeg gjøre det så trygt for han som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med hunder er noe av min erfaring på dette alle de gangene naboen kom ned med puddelen sin fordi hun skulle støvsuge og hunden visstnok var redd for støvsugeren. Mens naboen styra med sitt tok jeg fram min egen støvsuger og la godbiter på den sånn at puddelen måtte helt bort for å få dem (her brukte jeg godbiter fordi det skumle var en konkret gjenstand som hunden måtte lokkes bort til). Etterhvert slo jeg støvsugeren på og bare venta til hun kunne hente mer godt. Etter en halvtime støvsugde jeg selv med bikkja på besøk.

Jeg har en hund som er livredd støvsugeren. Om jeg tar den frem løper hun til et annet rom og gjemmer seg under stoler/sofa/seng ol. Ingen godbit i verden hadde fått henne til å gå bort til støvsugeren når den er av! Det kan jeg love deg. Hun kan ligge å gjemme seg under en stol i tre timer om jeg har støvsugd i to minutter. Da må jeg fysisk hente henne og bære henne inn i stuen igjen, og enda tar det en stund før hun er helt avslappet igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste ikke alle tilbakemeldinger før jeg postet. :P at en kollega har havnet på sykehus får man ikke akkurat planlagt. og de fleste her på jobben har unger de vil være hjemme med. Bikkja er mitt fulle ansvar, og det har det vært hele veien.. jeg har ringt rundt til pensjonater, men det er fullt:( enten må han bli alene hjemme eller her på bakrommet. jeg må bare drite litt i hva reglene sier. :) jeg vil ikke la han bli med gubben på fest. Da har jeg ikke kontroll å hva som skjer, og det kommer garantert til å være ravende fulle folk der .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste ikke alle tilbakemeldinger før jeg postet. :P at en kollega har havnet på sykehus får man ikke akkurat planlagt. og de fleste her på jobben har unger de vil være hjemme med. Bikkja er mitt fulle ansvar, og det har det vært hele veien.. jeg har ringt rundt til pensjonater, men det er fullt:( enten må han bli alene hjemme eller her på bakrommet. jeg må bare drite litt i hva reglene sier. :) jeg vil ikke la han bli med gubben på fest. Da har jeg ikke kontroll å hva som skjer, og det kommer garantert til å være ravende fulle folk der .

Det HJELPER ikke. Det kunne ALDRI falt meg inn å ha Monti (nå 5 mnd) i en bil på hans første nyttårsaften. For det første kan det skape mange problemer i ettertid, for det andre blir det fryktelig traumatisk for han og for det tredje hadde jeg aldri hatt hjerte til det. Da hadde jeg banket på hos naboene og spurt om hjelp, jeg hadde ringt sjefen og forklart at jeg MÅ få ha hunden inne på et vis, hvis ikke kan jeg ikke jobbe eller jeg hadde sagt til mannen at "vet du hva, nå trenger jeg faktisk hjelp fra deg for dette må vi fikse på et vis. " (og da hadde han for ordens skyld blitt hjemme) eller jeg hadde kjørt hunden avgårde (om det så var et godt stykke) til noen som kunne passe. Man har et ansvar når man har et dyr og det er å tilrettelegge så dyret alltid får det best mulig. Og om hunden atpåtil har reagert dårlig på LITT fyrverkeri tidligere? Vel, da...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Springthing

Her er en 6minutters snutt av Fyrverkeri, Gratis fil...

Spill av et par ganger eller sett på loop...

Har gjort dette i 8år? Å hundene har aldri hatt problemer med fyrverkeri...

Best effekt med Subb så det faktisk drønner i huset...

Lat som ingenting å fortsett til hunden(e) er rolige...

http://spor.se/filer/fyrverkeri.mp3

http://spor.se/filer/

Eller gjør som meg, spill Krigsspill hver kveld i månedsvis før nyttårsaften... :shifty:

Takk for denne!

Skal la den gå på repeat i hele morgen.

Når min hund var valp hadde vi fest hjemme hos oss på nyttårsaften, fordi jeg ville ha mulighet til å være hjemme med henne når de andre gikk ut og det tok av. Hun var så uredd utover kvelden at jeg etterhvert ble overmodig og tok henne med ut i rakettregnet, og har angret som en gærning siden. Hun gikk helt inn i seg selv, halen oppetter magen og krøllet seg sammen som en liten ball. Jeg tror jeg kunne hatt en nyttårsaften-sikker hund hadde jeg ikke gjort det der. Når hun har vært utsatt for fyrverkeri etter dette har hun vært veldig på alerten. Hun reagerer umiddelbart, men ikke med full redsel - heldigvis. Hun avreagerer ganske kjapt uten hjelp også. I fjor var vi ute på tissetur i oslo sentrum (Torshov) i halv tolv-tiden og hun greide seg tålelig bra - hun snudde seg mot alle smell og lyder men halen holdt seg oppe og hun tok seg tid til å snuse og leke med ball og virket generelt kontrollert.

Lærdommen i min historie er i alle fall at man ikke skal presse unghundene sine for langt når det kommer til raketter. Er det en dag i året man skal lese bikkja si riktig og handle deretter, er det denne. Samtidig er det ikke et poeng i seg selv å sitte inne. Er hunden uredd er det ikke noe vits i å sitte inne med den. Det gjør ingen til en bedre hundeeier at man sitter inne mens alle andre er ute hvis hunden ikke blir redd av å bli med ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...