Gå til innhold
Hundesonen.no

nyttårsaften og hunden ute?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vær inne med hunden - problem solved. Husk at hundens hørsel er mange ganger så god som vår, og dette blir høyt!

Nå kjenner jeg at jeg blir sint faktisk. Dessuten - fyrverkeri på TV har et helt annet lydbilde enn fyrverkeri på alle bauger og kanter på nært hold. Å skyte opp noe smågreier i skogen for å teste?

Den mest effektive måten å gjøre bikkja livredd raketter er å ta den med ut nyttårsaften. Får man seg hund så har man valgt bort det å stå ute å se på raketter nyttårsaften faktisk. Det bør man klar

*klippe langt innlegg*

Tja hva skal man si? Her var det mange kloke ord. Men altså, svært mange her har trent hester og hunder for å tilvenne dem ulike saker og ting.

Vår ene hund kom som ettåring fra en verden der han visste hva sure folk og søppel var og det var omtrent det. Første gangen vi kom til en bekk på tur, bråsnudde han og sprang hjemover med halen mellom beina. Nå plumper han uti det meste, uten å bry seg. T-bane var også noe svært ekkelt første gangen, men nå vet han jo at T-bane betyr trening i Frognerparken eller noe annet gøy, så etter et par turer var den skrekken over.

Sånn kan jeg også male om alt jeg har gjort for å eksponere mine hunder, andres hester osv. for å tilvenne dem ting som de fra naturens side ville vært redd for, eller kanskje allerede var redde for. Dessuten er min erfaring at hester er ganske flinke til å sortere ut lyder som ikke er farlige. Naturen er de fortrolig med, så tordenvær og vind er vel blant de ting en hest takler med stoisk ro, mens enkelte hunder syns det er skummelt. Utegangshestene vi stulla med, dreit langt i nyttårsraketter også. Nå holder de nok ikke til midt i nyttårshelvete, men likevel.

Nyttårsaften kommer som tredje verdenskrig på hundene og er en konsentrert kavaskade av smell, hvining og lysflash. Like brått som det starter, er det over. Vår eldste tispe ble redd raketter fordi en idiot sendte opp en fra hagen sin i det vi gikk forbi ved tretiden om ettermiddagen. Èn rakett ødla min eldste hund for flere år og jeg har brukt mange juler på å få henne så trygg at hun nå tåler disse slengerne som duster sender opp i hytt og pine hele romjula. Men altså, selve hovedsmellinga rundt midnatt, kan man skåne hundene fra (så godt det lar seg gjøre) uten problemer, ved å selv være inne med dem. Det smeller ikke rundt oss på alle kanter hele året, det er ikke noe hunden tåle for å fungere i hverdagen. Dessuten kan (som jeg sa i et tidligere innlegg) en panikk som er utløst av en slik massiv smelling som nyttårsaften, eller en rakett fyrt av rett ved hunden, bli generalisert til lignende lyder og da sitter du plutselig med en hund som er rimelig handicapet i hverdagen.

Å få en redd hund trygg igjen (jaja, desensitiviseringstrening, eksponeringsterapi) er en svært lang vei å gå, med usikkert utfall. Hvorfor i all verden utsette hunden for den ultimate panikkutfordringen og seg selv for å måtte bruke uante mengder av krefter og tid på å få hunden nogenlunde trygg igjen, når man kan forebygge hele greia ved å være inne?

Jeg har også hatt dønn trygge hunder som har vært med ut innimellom, men da har vi også vært langt unna oppfyringsplasser. Dessuten tror jeg Bimbo bedlington var unntaket, ikke regelen :D

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ville gjort er å vende hunden til høye lyder ved å spille mye høy musikk (gradvis øke volum, såklart), ta den med å gå mye i trafikken. - gjerne stå ved et kryss til bikkja ikke bryr seg mer. Jeg ville også skaffet en fyrverkeri cd og spilt den på lavt volum mens jeg gjør vanlige ting som å lage mat, se på tv etc. Når bikkja er komfortabel med det (gi den tid og la den være hvor den vil mens du spiller av. Overse hunden og vær helt normal, ingen belønning, straff, trøst, bare nøytrale deg) kan du øke volumet til den er komfortabel der og osv. Begynn så snart hunden har roet seg etter forrige nyttårsaften og bruk hele året på prosessen - angst tar TID!

Hvis du er redd for at hunden skal tro at eksponeringstreninga er bevis på at dette er farlig kan du bare slappe av - hvis du gjør det som en vanlig bakgrunnslyd i hverdagen ser ikke hunden på det som styr og det blir bare en lyd på samme måte som at den må tåle biler som kjører utafor huset.

Med hunder er noe av min erfaring på dette alle de gangene naboen kom ned med puddelen sin fordi hun skulle støvsuge og hunden visstnok var redd for støvsugeren. Mens naboen styra med sitt tok jeg fram min egen støvsuger og la godbiter på den sånn at puddelen måtte helt bort for å få dem (her brukte jeg godbiter fordi det skumle var en konkret gjenstand som hunden måtte lokkes bort til). Etterhvert slo jeg støvsugeren på og bare venta til hun kunne hente mer godt. Etter en halvtime støvsugde jeg selv med bikkja på besøk.

Og denne sommeren passet jeg en hund som ikke liker vann. Hver gang vi gikk tur (og det var varmt nok i vannet!) lokket jeg henne lenger og lenger ut med en pølsebit. Da jeg leverte henne tilbake etter et par uker gikk hun ut i dammer på egen initiativ.

Å trene en redd hund på ting den er redd for - og som man har KONTROLL PÅ - det er jo rimelig greit og enkelt, men fyrverkeri har man faktisk ikke kontroll over, ikke vet man når det skytes og ikke vet man hvor det skytes. All verdens CD'er eller lyd innendørs kan ikke sammenlignes med situasjonen som oppstår når det fyres av hyl, hvin og smell helt ukontrollert. Den settingen som oppstår nyttårsaften greier man ikke å gjenskape i en treningssituasjon, og en skuddredd hund er det svært vanskelig å trene. Det er i så fall et langvarig prosjekt som ikke fikses på kort tid før en nyttårsafte iallefall.

Å skuddtrene en hund er ikke noe man overlater til amatører - det er så usigelig lett å gjøre feil slik at hunden bare blir enda reddere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det slemt? Hunder må jo luftes om man kan? Jeg regner med at du ikke lufter hunden kl 24 nyttårsaften liksom? Jeg lufter gjerne mine hunder i 9-tida på kvelden, jeg - så får de siste lufting rundt 1-2-tida. Det går jo selvsagt helt fint det?

Det var en som skrev tidligere i tråden at h*n ikke skjønte vitsen med å lufte hunden på kvelden i det hele tatt, at hunden klarer fint å holde seg. Så noen mener jo at det er slemt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<p>Jeg mener ikke at man nødvendigvis trener hunden for å være med ut på nyttårsaften, men mange blir jo kjemperedde inne også. Da mener jeg at man har to alternativer: trene på det eller unngå hele situasjonen. Og det er virkelig ingen quick-fix! Som jeg sa bør man begynne veldig tidlig.&nbsp;</p>

<p>&nbsp;</p>

<p>Vi får se hva jeg sier neste år :P&nbsp;</p>

<div id="myEventWatcherDiv" style="display:none;">&nbsp;</div>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hundene her har ikke tidligere reagert på raketter, min eldste på snart 13 år er tryggheten selv, men jeg har aldri testa henne med å ha henne ute, er fornøyd med at hun og de andre har det bra inne. Det holder for meg. Har en unghund som var 8 mndr. i fjor og det gikk helt greit, men man vet aldri hvordan de kan reagere fra år til år. Forlater aldri hundene nyttårsaften eller har de med ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea er livredd raketter, hun. Derfor valgte jeg å ta henne med på hyttetur med venner fremfor å la henne være hjemme der det stort sett smeller hele dagen. Her skøt folk opp raketter klokken tolv og det holdt på en halvtimes tid. Da lå Chessea under senga! Og jeg lå oppå senga for å være sammen med henne. Det synes jeg er greit. Så snart det var helt ferdig lokket jeg henne med ut i stua, satte igang litt godbitsøk og koste litt med henne på gulvet. Klokken ett var hun seg selv igjen og var ute og tisset. Så aldri verden om hun hadde fått være med ut! Jeg får utrolig vondt av henne den lille tiden det holder på, så heldigvis var vi ikke hjemme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...