Tråd for de som sliter i Jula

[Stine]

Jeg synes det er trist at noen/mange ikke har fått oppleve julen som jeg har. Det har "alltid" kun vært mamma,pappa, søstra mi og meg på julaften, og farmor innimellom. Vi har hatt den tradisjonelle julen med alt det hører til, uten kjas og mas. Jeg husker barndommens jul som en gledens dag (jeg veit det høres kvalmt ut) men sånn er det. Og jeg begynner å glede meg til jul så tidlig som i november Alle forberedelsene er det beste jeg veit, nå har hverken Christian eller jeg stor familie, og vi har heller ikke noe stort gavepress. så kosen for meg er å gå rundt i butikkene å finne en gave som jeg veit vil falle i smak, selv om den ikke er så dyr og flott.

Dette er 2 julen vi to feirer aleine hjemme, jeg synes det er veldig kos og. Selv om folk lurer på hvorfor vi ikke vil feire med tante/onkel ungene våre (har 2 på hver side) så vi blir egentlig sett på som sære, men so what? Vi koser oss, og det er vel det viktigste? Jeg orker ikke det kjaset og maset med unger og bikkjer, og det er ikke aktuelt å sette dem igjen hjemme siden familiene våres bor et stykke fra oss. så da blir det uansett tidlig kvelden for å dra hjem, og det gidder jeg ikke.

Så nå sitter vi begge her i stilongsen etter å ha gått en god tur med bikkjene, pinnekjøttet står å putrer og det lukter jul Reisen til julestjernen surrer i bakgrunnen og livet er herlig. Det beste er at vi kan kaste finstaen tidlig og hoppe i pysjen mens det er et salig rot her når bikkjer og i overivirige "voksne" pakker opp gaver

Red:Leif

Endret 24. Desember 2011 av Trym&Tuva

[Anette]

Dette synes jeg var veldig trist, at man synes det er plagsomt at andre gleder seg.

Det er jo ikke som jeg går rundt og sier det til alle men når jeg ikke har noen stor glede med jul selv og bare ønsker unngå krangler og slitsomme ting så stikker det å se alle som har det så koselig og gleder seg så mye. Kunne jo ønske at det var problemfritt en jul og at det var koselig

Har iallefall gode venner som er koselige å besøke og være hos i jula

Jeg gruer meg til første dag for jeg har en dårlig følelse om hvilke krangler og temaer som dukker opp..

[Benedicte]

Sender over en stor klem til dere alle. Det setter ting i perspektiv å lese om deres historier.

Jeg liker julen, og har en lillebror som gleder seg ihjel. Vi samles alle sammen; meg og brødrene mine, mamma og pappa - selv om de er skilt og ikke verdens beste venner, så legger de det bort og gir hverandre gaver på julaften. Hundene er også velkommen. På formiddagen går jeg og min bror tur med mine og hans hunder, og akkurat nå er det noe av det jeg gleder meg mest til.

Jeg kjenner ikke så godt alt presset, muligens fordi jeg enda lever som en unge rundt juletider. Jeg liker å handle julegaver på lillejulaften, mens alle andre stresser rundt.

Men jeg må innrømme at jeg ikke har hatt julestemning de siste årene. Vi har sluttet med noen tradisjoner, jeg bor litt hos min mor og litt hos min far, to av brødrene mine har flyttet ut og juleferie handler egentlig aller mest om at eksamen er ferdig

[Malamuten]

Jeg synes det er trist at noen/mange ikke har fått oppleve julen som jeg har. Det har "alltid" kun vært mamma,pappa, søstra mi og meg på julaften, og farmor innimellom. Vi har hatt den tradisjonelle julen med alt det hører til, uten kjas og mas. Jeg husker barndommens jul som en gledens dag (jeg veit det høres kvalmt ut) men sånn er det. Og jeg begynner å glede meg til jul så tidlig som i november Alle forberedelsene er det beste jeg veit, nå har hverken Christian eller jeg stor familie, og vi har heller ikke noe stort gavepress. så kosen for meg er å gå rundt i butikkene å finne en gave som jeg veit vil falle i smak, selv om den ikke er så dyr og flott.

Dette er 2 julen vi to feirer aleine hjemme, jeg synes det er veldig kos og. Selv om folk lurer på hvorfor vi ikke vil feire med tante/onkel ungene våre (har 2 på hver side) så vi blir egentlig sett på som sære, men so what? Vi koser oss, og det er vel det viktigste? Jeg orker ikke det kjaset og maset med unger og bikkjer, og det er ikke aktuelt å sette dem igjen hjemme siden familiene våres bor et stykke fra oss. så da blir det uansett tidlig kvelden for å dra hjem, og det gidder jeg ikke.

Så nå sitter vi begge her i stilongsen etter å ha godt en god tur med bikkjene, pinnekjøttet står å putrer og det lukter jul Reisen til julestjernen surrer i bakgrunnen og livet er herlig. Det beste er at vi kan kaste finstaen tidlig og hoppe i pysjen mens det er et salig rot her når bikkjer og i overivirige "voksne" pakker opp gaver

Dette hørtes ut som en drømme jul i mine ører

[Symra&Pippin]

Kjempeklem til Susanne og tusen takk for at du satte ting i perspektiv for oss. (Jeg ble forresten også ganske utslått av de dårlige nyhetene vår felles bekjente fikk rett før jul). Jeg er av dem som har vært veldig heldig med veldig mye her i livet, men jeg tenker faktisk en god del på de som ikke har det så lett. Jeg jobber daglig med ungdommer som har opplevd utrolig mye vondt, som kanskje ikke vet hvor familiemedlemmene deres er og som derfor sliter med psykiske plager av alle slag. Jeg blir ofte minnet på at jeg har mye å takke for.

Stoooor klem til alle dere som kan trenge en klem akkurat i dag!

[AnnChristin]

Jeg er vel også en av de som sliter litt i jula! Har alltid elska jula, alltid likt tiden, og jeg er også en av de som pynter, styrer, og roter det til for å få det julete rundt meg. Men de siste to-tre årene har jeg bare ikke julestemning lengre (mistenker depresjonen)! I år har jeg kun vært sammen med typen i nesten tre måneder, så feirer fortsatt med foreldrene mine. Men neste år vurdere jeg tanken med å si til kjæresten at jeg er hos foreldrene, og andre veien der, så jeg rett og slett kan få bli alene på julaften, bare meg og bikkja! Sliter med disse forventingene om at man skal være så glad og fornøyd fordi det er julaften! Jeg pleier også å la gaver fra venner ligge hjemme slik at jeg får mindre å pakke opp hos foreldrene mine og dermed går også tiden der fortere.

Jeg kan gjerne ha julestmening hele november/desember og januar, men selve julaften blir jeg bare deppa, uvist hvorfor. Samme hvor jeg er, samme hva jeg gjør o.s.v

[L8 L]

For en trist men likevel fin tråd.. Det er faktisk litt fint å lese at andre har det litt som en selv.

Jeg liker ikke desember, nettopp pga julen og alt maset som følger.. Det er kjipt når hjemmesituasjonen er langt ifra optimal, for man får jo høre om alle andre som er så vellykkede og har det sååå koselig. Jeg har liten familie og en familiesituasjon som ikke er så stas liksom. Og alkohol, for en kjempeoppfinnelse! Spesielt rundt juletider...

Alle følelser blir liksom påtvunget, og det gir meg en følelse av å være falsk. Liker ikke.

Ifjor var jeg og noen av hundene på en hytte helt aleine og det høres kanskje stusselig ut- men herregud det var nydelig! Minuset var jo at det var veeldig kaldt og at jeg hadde feber. Men den avslappede følelsen og atmosfæren var nydelig.

Dette ble jo bare usammenhengende ord fra meg, men godt å skrive det likevel.

Men en fin ting er det jo og det er at man finner ut at man har faktisk mange fine venner som man er glad i og som stiller opp! Selv om man noen ganger har følelsen av å være helt alene i verden.

[SusanneL]

Tusen takk for egne historier og virtuelle klemmer!

Det er på en måte godt å se at det ikke bare er en selv som er helt sær som har slike følelser omkring dette "fenomenet", selv om jeg selvsagt skulle ønske at dere alle hadde en slik "glansbildejul" som man leser om!

Jeg husker godt alle barndommens juler hjemme hos mormor og morfar i Sverige, av og til tante og onkel + deres barn, den virkelige "galskapen" i gavene man fikk, alt godteriet og den herlige forventningen man hadde hele dagen når man var barn.

Nå er vi kun en liten familie med meg, 2 brødre og en far som lider av Altzheimer, så neste år antar jeg det bare er meg og brødrene som skjønner hva som foregår.

I år er det lillebror (33 år) og jeg som skal sørge for maten - han er langt flinkere enn meg, så det går sikkert greit... Heldigvis er vi ikke så kresne heller, så det får bli som det blir!

Desserten har allerede blitt seendes ut som den var igjennom krigen - men smaksprøven var fortreffelig! Juleskinken smaker superb - selv om den er litt skakk og rar... (Lurer på om moder'n jukset litt og "spikket" den så jevn og fin??)

Julepynten har dog ikke kommet fram... Får se om man får fikset NOE, litt julete, også finne fram juleduken, så.... Juletre har vi droppet for mange år siden, og det er jo helt greit. Hvem trenger egentlig et tre innendørs, liksom? LOL

Vi får finne styrke i hverandre, kjøre pliktløpet helt ut - og håpe at man finner noe kos i kvelden uansett hvor trist man egentig synes det er. Og hvis alt det feiler, så har jeg og lillebror en avtale om Harry Potter maraton i morgen (ingen av oss har sett de to siste filmene!) - det BLIR hyggelig!

Også har jeg og en venninne en tradisjon med å gå ut og spise på 1.juledag - og den kom etter at HUN slet skikkelig første julen etter brudd med mannen sin for 10-12 år siden, eller når det nå var.. Sånne ting er det jo kjempeviktig å holde liv i synes jeg. Og vi prøvde de første årene å trekke med så mange om mulig av venner og kjent, men det har nå dabbet av til kun henne, hennes mann og meg. Kjempekoselig uansett...

Ha en riktig fin julekveld alle sammen - ingen av oss er tydeligvis alene om å tenke på dette litt utradisjonelt i alle fall!

Susanne

[Bellare]

Julestemninga er lik null. Jul er kun stress og eg kunne gjerne vert alt forutan, så hadde ikkje gjort med noko om vi hadde hoppa over heile greia. Og med tanke på Pia's reaksjon, så gruar eg meg berre hundre gangar meir til alle folka kjem. Såg berre korleis ho reagerte på brodern (som ho uansett ikkje likar sidan han skremmer ho ved å trampe i golvet og snakke med sint stemme til ho), så ho reagerar ved å bjeffe, bjeffe, bjeffe ooooog bjeffe. Og det blir ikkje akkurat betre av at pappa og dama blir såpass sinte at dei brølar til ho og fysisk tek ho. Ikkje hjelper det om eg seier noko heller

Sånn ellers minnar jula meg hos pappa om mykje kjefting. Og det ser ut til at det blir det i år også, pga. Pia's usikkerhet...

[Carro92]

Jula er for meg bare herk, gruer meg til hver eneste desember.. Familien min reiser fra meg og jeg ender opp alene med hundene mine.. og før da jeg var mindre så var det flere dårlige episoder på julaften... Det ender med at hver jul får jeg depresjoner, sliter ekstra med spiseforstyrrelsene mine osv..

I år har bestevennina mi vært så kos å gitt meg en adventskalender og hjulpet meg i å prøve å holde meg oppe i hele desember. Så jeg har i år bestemt meg for å prøve være litt positiv til julaften, som jeg skal feire hos en god vennine m/familie Men kjenner det uansett sliter litt på, når alle er glade og omtrent jubler over julaften, så syns jeg det bare er vanskelig og gleder meg til nyåret, når alt er over..

[jaktlykke]

Jeg har ikke noe spesielt godt forhold til jul. Gjennom 16 år hvor min samboers barn aldri fikk lov til å feire med oss pga et **** kvinnfolk som boikotta alt så føler jeg at det er godt når jula endelig er over. Min sønns tilstedeværelse ble en konstant påminner for samboeren om hva som manglet så det var ikke noe gøy i det hele tatt å se hvor trist han ble.

Nå er jeg alene - moren min døde i fjor og jeg har kun sønnen min som nær slektning. Men jeg henger ikke med hodet av den grunn; jula er bare en ekstra fridag og noe som jeg helst vil bli ferdig med. Jeg har overhodet ikke noe problem med å være i mitt eget selskap; faktum er at jeg synes det er deilig å slippe unna alt maset og stresset

Treet er pynta, koselige lys står i vinduskarmen og i morgen kommer sønnen min og kjæresten hans på middagsbesøk. Det skal bli veldig kjekt

Men julestemning? Næsj. Det er for kommersielt blitt hele greia så jeg ser bare framover mot nytt år og nye muligheter

God Jul alle sammen!

[Poter]

Ja, nei, jula er ikke noen favoritthøytid. Nå gleder jeg meg bare til romjula hvor min mann og jeg skal gå på kino (er tre filmer jeg vil se) og til januar og hverdagen kommer. Det skal bli godt! Bare 8 dager nå til 1. januar.

[Symra&Pippin]

Jeg synes det er så trist at så mange føler det sånn. Vi kunne hatt godt av en fest midt på vinteren alle sammen, være sammen, være snille mot hverandre, spise god mat. Hvorfor skal det være så vanskelig og komplisert bestandig?

[Evelzz]

Har ikke feiret jul i Norge siden min høyst elskede mentor og guru - mormor - døde i 04, før i år... Vi skulle liksom prøve igjen da, men det gikk ikke veien i år heller gitt!

For det første synes jeg det er skremmende når jeg ser hvordan julen er for ungene nå. For ti år siden, når jeg var liten, mormor levde, og alt var et lite hakk mer normalt enn nå, fikk man masse små, billige ting som betydde noe liksom. I år hadde bl.a. min søster Iphone, Ipad, Pc og Wii på ønskelisten - hallo? Det er jo en liste til 15 000 - og det verste er jo at de små mer eller mindre regner med at "nissefar" - som da er hardtarbeidende mennesker - skal varte opp med alt dette her! Reklamene til bl.a. Expert har jeg lyst til å sette fyr på. "Har du lyst på en ny dockingstasjon til Iphonen din? BARE 3000 kroner, ønsk i vei!". Hallo? Skal det være sånn liksom? Maken til materialisme...

(Jeg har "feiret" mine siste 5-6 juler med barnehjemsbarn i Kenya, og har gjerne et litt annet perspektiv på ting etter det..)

Vel, tilbake til det jeg SKULLE sutre om. Julen i år, ble som vanlig rar. Klein stemning, og for latskapens skyld (og fordi jeg desperat søker LITT sympati), quoter jeg meg selv fra AN;

Dagen begynte med en tur til min kjære mormor (på graven hennes). Vi pratet litt etter gammelt (jeg stod forsåvidt for snakkingen), og det var like godt som alltid å få sagt hei til henne...

Så gikk turen til mamma. Koselig frokost, og for første gang på mange år, øynet jeg håpet om en koselig jul. Men så måtte vi på tur med den ***** hunden da (var ikke han skyld, men kaos ble det!). Satt min søster til å spille litt fotball med ham på en bane nedi her, og der gikk det jo selvfølgelig til h*lvete. Hunden tråkker på den eneste lille 5x5 cm'en i hele Bergen som er klink isbelagt - og går på trynet som det SYNGER etter. Sånt skjer jo, så panikken tok meg i grunn ikke. Vel, ikke før jeg så at han ikke tråkket på ene fremfoten, hadde hele venstre siden full i blod, og at hele ansiktet var en blodpøl...

Han har altså et minikutt (smådypt) MIDT frempå munnen (som blødde noe vannvittig), et lite kutt på insiden av munnen, sikkert 10 småskrap her og der, og et skikkelig ekkelt sår på insiden av albuen på venstre fremme. Vurderte sterkt og bare krype til korset, og dra til med en dyrlegetur, men etter å ha studert alt litt, konkluderte jeg med at vi får se det an noen dager. Det største er nok ikke dypt nok til å syes, men må passes litt på. Har vasket, smurt med salve, og polstret det frem til ny titt i morgen. Passer helt flott med sånne sår nå, siden jeg drar om 7 dager liksom

Jeg er glad det er leeenge til neste jul jeg!

[Guest lijenta]

Nå begynner jeg å få juleroen over meg. Rart mede natt til 1 juledag da blir alt så mye bedre. Sikkert fordi at vi var liten familie og alt med jul var ferdig på julaften. Sitter ehr og hører på musikk og nyter livet. I morgen natt skal jeg på jobb igjen. Så kommer pliktløpet 2 dags jul men da er stresset i familien nede så det blir faktisk greit. I år kommer jeg til å være død trøtt da men pytt san det eneste dem har forståelse for er jobb og jeg har da vært på jobb natta føre.

Drømmer om å kunne ha råd/anledning til å ta hele juleheløgen på ei hytte jeg.

I dag fikk jeg en bok av sønnen min hvor jeg har tenket endel om en som voks opp på samme plass som meg og hva gjorde at han ble morder og jeg noe helt annet?