Tråd for de som sliter i Jula

[SusanneL]

Beklager på forhånd litt stemningsødeleggede innlegg, men..

La gjerne være med å lese - hvis du vil beholde en positiv julestemning selv!

I disse tider blir man jo så oppspilt, glad og det er julestemning over alt. Ungene gleder seg som ja, "unger", voksne sliter som dyr for å rydde, vaske, pynte, lage mat, invitere til stort selskap, reise rundt med julegaver, osv, osv. Utad sett gleder man seg, man skal "kose seg sammen" og generelt er presset for å ha de hyggelig ganske enormt akkurat nå.

Det finnes mange folk/familier som ikke har råd eller mulighet til en tradisjonel julefeiring, noen som er alene og ensomme, andre har mistet noen vesentlige i livet og såklart en hel verden full av mennesker som på så mange måter ikke har det noe godt.

Jeg er overbevist om at det er mange fler som "sliter" denne tiden av året enn ellers. Det er skikkelig tøft å se "alle gleder seg" så uhemmet mens en selv egentlig bare synes livet er ganske kjipt.

Etter at jeg ble voksen har jeg aldri vært særlig glad i julen (som barn var man jo bare glad for gavene, uansett liksom..). Det har sikkert noe med at man ikke har barn selv (eller i nær familie), og kikker på det hele litt fra "utsiden". Det er en kommersiell galskap slik man holder på i dag, og når man tenker over det er det hele ganske trist, egentlig.

I år er det rent personlig for meg ennå værre, da jeg jo mistet min mor tidligere i år. Og det er jo hun som var hele julen for oss i familien - pyntet og sto i, laget julematen og pisket oss alle til å delta i julefeiringen enten vi ville eller ikke..

Når jeg i går fikk beskjed om at min beste venninne fikk meget dårlige nyheter ift sin pågående kreftbehandling, så følte jeg liksom - hva (banneord) er vitsen, egentlig?

Nå sitter jeg her og prøver å "manne meg opp" til å gå inn til familien (flere av oss bor i samme hus), finne fram litt julepynt og starte forberedelsene til julemiddagen som man jo aldri før har engang vært med på å lage..

Julegavene er for lengs på plass, og jeg gleder meg over å ha funnet et par skikkelige "supre" gaver som jeg vet folk blir skikkelig glade for. DET er hyggelig, men likevel trist å tenke på at det til syvende og sist er det kommersielle jaget som "redder jula" også her...

Heldigvis er vi bare voksne i famillien, og alle har nok et meget nøkternt forhold til det hele, men likevel..

Håper ikke jeg ødela stemningen helt her inne, men jeg antar at jeg ikke er helt alene med slike tanker heller.

Men, men - det er jo bare å ta seg sammen, lime på smilet og bli ferdig med dagen...

God jul alle sammen!

Susanne

[ipadda]

Vet ikke helt hva jeg skal skrive jeg. Jeg har det egentlig veldig fint, kjekk familie, gode venner. Dog en veldig splittet slekt i år, men mye tull, mye rariteter, og mye dumt - som i forkant skaper litt "ødeleggelser" på julestemningen. Dog tror jeg at vi har ett veldig sunt syn på julen - den handler om samhold - den handler om å ta seg tid til å være sammen med familien, i en ellers travel hverdag (jeg flyttet jo ut for noen år siden - å det er lenge siden hele familien har vært samlet til middag feks) - jeg tror julen blir litt hva man gjør den til. Mine foreldre har alltid være "kjipe" på julegaver osv, men nå når jeg er voksen, skal kjøpe egne gaver til folk, å ser alt hysteriet, så er jeg så himla fantastisk glad for at de har vært "kjipe", (de har ikke vært kjipe i den forstand, men jeg fikk alltid mye mindre og mye billigere gaver enn alle andre) - det har lært meg noe utrolig viktig! Jeg har lært at julen ikke handler om gavene - en liten oppmerksomhet er i grunnen nok - julen handler om å være sammen, om å kose oss sammen. (Presiserer igjen, de har ikke vært kjipe på gavene, altså! Somregel har vi fått det vi ønsker oss innen en viss sum)

Jeg blir litt lei meg, av å se at julen i stor grad kun handler om gavene - å at alt er en konkurranse. Det er alltid konkurranse om å få den fineste julegaven, den dyreste julegaven - flest pakker osv. Jeg syns ikke julen skal ha et slikt fokus.... For det gjør det egentlig enda værre for de som ikke har så mye. Da jeg var liten, hadde vi ikke god råd - langt fra der mine foreldre er i dag. Idag har de råd til å gi dyre - fine gaver - å vi får nok litt mer enn hva vi gjorde (snillinger) - men det handler i størst grad om samholdet. Vi har alltid vært åpent hjem for de som ikke har hatt noen plass å være - være seg familiemedlem - venner - bekjente. Det er alltid en eller annen person utenom familien å spiser sammen med oss Slikt er hyggelig, syns jeg

Dog må jeg bare få tilføye, at det å kunne gi gaver - egentlig er den største gaven. Jeg gleder meg enormt til min mormor skal åpne gaven(e) sine i kveld, for hun får ting hun har brukt for, å har ønsket seg - å det var innen rimelighetens grenser. Hun blir glad, uansett hva hun får Sånn er mine foreldre også. Mamma får noe så kjedelig som strikkejumper til begge hundene med mariusmønster - strikket av en god vennine

Jeg gleder meg egentlig mer til at de skal åpne mine gaver, enn å åpne selv.

Vil bare gi deg en kjempestor klem og ønske deg en riktig god jul! :-)

[Siri]

Jeg har faktisk mye av de samme tankene som deg, Susanne. Jula har egentlig aldri betydd så mye annet for meg enn at det er fri fra jobb og mye god mat som jeg de siste årene etter at mamma døde har vært nødt til å lære meg å lage selv. Man blir liksom bråvoksen når man plutselig oppdager at man er "den eldste kvinnen" i familien og dermed har ansvar for jula! For det er jo gjerne sånn, tradisjonelt sett, at det er mor i huset som ordner jula, de andre bare deltar og gjør sine ting, men om mor ikke hadde vært der, så hadde det ikke blitt mye til jul. Brått står man der og er selv "mor" (selv om man ikke har barn i huset) og skal fikse alt .

Vi er bare vokse på julaften, men heldigvis har vi alle et avslappet forhold til det hele. Jeg lager maten, mens de andre dekker bordet og fikser andre ting, så spiser vi og skravler litt, får i oss desserten, ser litt på tv, leser litt - også er det noen som brått husker at oi - vi har vel noen gaver som burde vært delt ut også kanskje - så gaveåpningen skjer sånn rundt midnatt eller der omkring *ler*. Pakkeåpningen går fort da, vi har ikke så mange gaver liksom .

Heldgvis har jeg et bra liv, jeg gruer meg ikke til jul selv om jeg heller ikke gleder meg sånn overvettes, men jeg gleder meg over at ANDRE er flinke til å pynte, jeg liker å se alle lysene som er rundt omkring, jeg morer meg over filmer på TV'n og bruker dagen til å gå lang og god tur med hundene.

[simira]

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, og har vært i fare for å havne der. Jeg synes det er altfor mye kommersielt mas og jag, og det er vel i hovedsak det jeg fortsatt synes er trist.

For meg så "reddes" jula til dels av at jeg er personlig kristen og dermed tror på det den handler om. Da jeg innså at det var viktigere ble jula med en gang så mye bedre, selv om jeg må innrømme at jeg tidvis må minne meg selv på det.

En annen ting vi har gjort er å slutte med julegaver. Vi er to voksne mennesker med grei inntekt og et hus fullt av ting, og jeg misliker trenden med at ønskelister fungerer mer som bestillingslister, og stadig "krav" om dyrere gaver. Vi gir en god sum til veldedighet (ca. like mye som vi ville brukt på gaver ellers), og ønsker oss penger til velededighet. Noen i nærmeste familie gir oss likevel noen smågaver, så vi ender opp med 3-5 smågaver hver, og føler ikke noe savn etter å drukne i gaver.

En ting som har kommet av ren og skjær nødvendighet på grunn av min utbrenthet/depresjon for noen år siden, er å slappe av og ta det med ro. Kutt ned på det sosiale og matlagingen, gjør det man har lyst og overskudd til. Selvfølgelig skal man prøve å få feiret sammen med familien i løpet av jula, men man trenger ikke syv sorter og blakke seg på god mat av den grunn. Svigerfamilien har hatt en juleselskaps-tradisjon jeg liker veldig godt. Dette har vært et stort selskap med tre-fire generasjoner, som har gått på rundgang å ha hjemme hos seg. Der tar alle med en rett til koldtbord (på forhånd bestemt, dere tar med kake, dere tar med pålegg/mat, dere tar med brødmat), og alle tar med resten av sitt hjem igjen, så ikke verten sitter med mengder av rester.

Jeg tenker igrunn at det viktigste er hva julen betyr for deg, og holde på det. Gjør noe du har lyst til, som betyr noe for deg og de du bryr deg om. Glem ihvertfall hva verden synes.

En god juleklem til deg, Susanne!

[tulip]

For meg har jul betydd ekstra lønn og god mat. Dette er kun min tredje jul med ferie siden jeg var 14.. Det stammer nok fra dysfunksjonel familie som bare skulle ha det sååååååååååååååå koselig i jula, og så kræsja alt fem min før middagen :rolleyes2: Påska derimot er mer høytid og kos for meg. Jeg kjøper gjerne gaver til folk, og gjør meg flid med å finne noe både mottaker og jeg liker, men er elendig på å ønske meg noe selv, jeg har jo alt jeg trenger?

Jeg har gledet meg til å være på Rena i jula jeg, men det har ikke noe med jula å gjøre, men stedet, og det at det hjelper Rak. Det kunne like gjerne vært en uke i okt eller feb liksom.

[Guest lijenta]

Jeg helelr har ikke noen julestemning har desverre ikke klart å få julestemning over til sønn heller. Desverre så kuttet jeg ikke ut familen når han var liten da hadde vi kanskje klart å fått til noe bedre. Familien er av typen ja nååååååå skal vi kose oss og det blir bare mas og masse unødvendig mas.

Jeg har vært på jobb i natt og av de få som var innom var det mange som jeg fikk intrykk av at jul ja det kan seile sin egen sjø.

[SaraS]

Beklager på forhånd litt stemningsødeleggede innlegg, men..

Du ødelegger ikke stemningen, du setter ting i perspektiv. Det har iallefall jeg bare har godt av.

[borderen]

Det er ingen tvil om at f.eks fostersøsteren min synes julen er vanskelig. Man tenker litt ekstra på familie og hvem er egentlig familien til et barn i fosterhjem? Er det moren som skriker, drikker seg full og skjeller ut, eller er det fosterfamilien som har masse tradisjoner og gleder seg til små (og meningsløse?) detaljer som man selv ikke har noe forhold til?

Her hjemme gjør vi alt vi kan for å ha åpent hus og inkludere, men innerst inne er ikke jula den beste tiden i løpet av året for veldig, veldig mange...

[Guest Jonna]

Jeg er en av de som nesten heller kunne tenkt meg å feire julen hjemme eller iblandt likesinnende.. For jeg er hele julen "falsk", alt skal pyntes så vakkert, alle skal ha "like" gaver, alle må pyntes osv osv Problemet er at det er en i famillien som skal styre alt dette etter sine mål og meninger. Avslappet jul har ikke vært ett kjent fenomen på mange år.

Det værste er når jeg ikke får tar del med "min" famillie og min livvstil. Bikkjene er ikke velkommen mer eller mindre.. Skuffelsen over at jeg nekter gå i kirken (samme hvert år).

Jeg gleder meg faktisk til jeg kan "endre" de stress og mas tradisjonene vi har i famillien min, "glansbilde" jul faller ikke naturlig for meg.. og jeg tror det er DETTE som ødelegger for mange med dårlig råd. Man skal liksom ha "alt" for å ha en vellykket jul, inkludert min famillie og det er ikke om man koser seg, men hvor pent man er kledd, hvor mange julegaver, om maten er perfekt som bestemmer om julen har vært vellykket.

[Papillon]

Jeg er så glad for at julegavene jeg gir og får av venner i år er å gjøre noe sammen, fks. et resturantbesøk, kino etter det osv Mye kosligere det enn å få litt sminke, klær og parfyme.. Det har vi blitt enige om at er det beste

[Siri]

Kanskje man skulle organisert en Sonenjul for dem som heller vil feire jul med likesinnede? Der antrekket er HUNDEKLÆR og stress er ikkeeksisterende?

[tm100008]

Jeg kjenner ikke dere på sonen så veldig godt akkurat, men jeg sender en real klem til sonisene likevel!

God bedring til din venninne, Susanne. Jeg håper hun er under den beste behandling og at hun responderer suverent godt på den.

[Kaja]

Jeg alltid likt maten, pynten og det å være sammen med familien! Vi er en veldig liten familie og har et veldig avslappet forhold til jula:) Vi gir ikke mange gaver, men noen er det også.

Vi har bare ett barn i familien, men hun skal ikke være her i år så vi blir bare voksene! Hundene er velkommen hos alle i min familie og DET setter jeg utrolig pris på! Ja, de må ligge i valpegrind store deler av selskapene, men de får i hvertfall være med inn. Jeg nekter å feire jul uten jentene mine, det skjer faktisk ikke.

ENeste vi har hatt i mange år er at jeg liker ikke at folk drikker, men på julaften "skal" vist de voksene det. I år er jeg hørt og vi skal feire jul uten alkohol! JEG tror dette blir en fin jul jeg Ja, jeg ser at dette bli litt OT, men poenger var at de tidligere julene for meg har blitt ødelagt av fulle familiemedlemmer. Men i år blir det ikke slik!

[Raksha]

Jeg er heller ikke noe glad i jul, eneste grunnen til at jeg ikke avlyste hele greia i år og ble igjen på rena, var at mamma har vært helt fantastisk i år, og for henne er jula en av de få mulighetene hun har til å ha begge barna hos seg, så jeg er nå her og gjør mitt beste. Ble vekket med kaffe på enga, for første gang i mitt liv i dag Men jula i år er for min mor.

Og så er det ekstra deilig å vite at gjengen på rena har det fint med kyndig pass *evig takknemlig*

Edit: Jula for meg er et hav av vonde minner, med folk som mangler og mer eller minder kjipe minner. Så det er godt å komme litt unna og være på hytta og ha en mindre tradisjonell jul.

[MonicaT]

Kjenner meg veldig igjen av mye av det som skrives.

Hos oss er det ingen små barn i familien og det blir liksom ikke helt det samme med bare oss voksne.

Synes jula er koselig med fri, god mat og selskap. Men jeg synes det er litt pes med julegave handling. Det tar alltid av og man bekymrer seg for om man har funnet fine nok gaver, er det nok etc

For meg betyr egentlig ikke jula noe særlig, det er bare noe man "må".

[bikkjene]

Jeg gruer meg også veldig til jul og julaften i dag fordi føler alle må være så glade og lykkelige og å ha det så bra. Mens jeg ikke har det så bra i livet og sliter mye psykisk så blir kontrastene enda større. Og den store ensomheten er stor og fæl og jeg er masse alene, men heldigvis har jeg alle dyra her og hunden, eneste selvskap jeg har. Men i kveld skal jeg til familien men ellers i jula bare være alene. Ensomheten er fæl ved juletider men samtidig så tør jeg ikke å ta kontakt med andre heller fordi trekker meg unna pga. angsten. Men jeg hater å være alene også så er en veldig vanskelig kombinasjon som motsier seg selv. Jula er også ekstra vond og sårt fordi da tenker jeg mye tilbake på barndommen min som bestod av mobbing hver dag i 12 år og siden jula egentlig er mest for unger tenker jeg automatisk tilbake på min triste barndom og ensomhet fordi jeg hadde ingen venner på skolen. Men jeg får prøve å tenke på julematen siden jeg er veldig glad i julemat som pinnekjøtt og ribbe. Det er jo mange som har det mye værre nå i jula, de stakkars bostedsløse narkomane eller de som lever på gata stakkars, de som sliter psykisk, de som har mista en familiemedlem eller en venn som stod en nært, de ensomme på julaften, de som har mista sin kjære gjennom å holdt sammen i mange år og masse annet trist. Jeg ser fram til hverdagene og jeg prøver ikke å tenke på at det nå er jul men heller fokusere på alle dyra her og hunden og julematen som jeg digger mest med jula. Prøver å tenke positivt men det er ikke så lett. Glad jeg har mye selvskap i alle dyra her

Håper dere alle sammen får en riktig god jul.

Klem

[AnitaW]

*klippe masse fornuftig*

Det er en kommersiell galskap slik man holder på i dag

God jul alle sammen!

Enig..

For meg betyr egentlig ikke jula noe særlig, det er bare noe man "må".

Enig..

Har egentlig aldri opplevd noe negativt rundt jul i barndommen, jeg, men syns likefullt jula er oppskrytt, mentalt slitsomt, pengekrevende og påtatt sukkersøtt.

Og spesielt i år hvor jeg må "feire" med svigerfamilie.. Og det ødelegger det lille snev av velvilje jeg kanskje kunne ha, for makan til urettferdig behandling av barn på den siden gjør meg rett og slett rasende!

Jeg er en "loner", som i ikke akkurat oversosial, men det er dog selvvalg.Jeg har alt jeg trenger og enda litt til. Jeg tenker på de som sitter ensom og alene, eventuelt sliter med annet, og det er sikkert tungt - spesielt i jula, hvor alle tyter ut glede og kjærlighet. Jeg ønsker de noen fine dager nå i slutten av desember og at alt skal bli bedre i det neste året...

[trulte]

Iår er første året på leeenge jeg ikke gruer meg til julaften, selv om den blir litt trist alikevell. Har alltid villet vært alene , men aldri "fått lov". Iår ble det endel omstendigheter som gjorde at jeg sitter alene ilag med hundene og kattene.

Syns styret, og det at alle skal være såå blide har vært ett pes. I tillegg spiser jeg ikke julemat, så middagen har heller ikke vært noe å se frem til for min del. Har vært den "sære" ialle år pga maten.

Samboeren min kan ikke være hjemme iår, og er den jeg kommer til å savne...masse! Men jeg skal kose meg alikavell, med mat JEG liker, tur med hundene, tv og data. Gleder meg!

Ha en fin kveld, alle dere andre som av forskjellige grunnen ikke liker julen så godt!

[Anette]

Kanskje man skulle organisert en Sonenjul for dem som heller vil feire jul med likesinnede? Der antrekket er HUNDEKLÆR og stress er ikkeeksisterende?

Yeps Synes jeg mye om, vet Thorstein blir med gladelig.

Jeg har ikke gledet meg til jul på mange år pga noen lite hyggelige hendelser som har skjedd tidligere juler. Jul er ikke det samme, iallefall ikke etter pappa ble borte.

Thorstein synes julen bare er mas og jag (sikkert derfor han blir syk hvert år) og er lei av presset om julegaver og pene klær ol.

Jeg kjenner jeg blir litt småkvalm når jeg leser om alle soniser og venner som gleder seg så, som har tradisjoner og rutiner mens vi har ingen og jula betyr lite for meg.

Men blir nå koselig uansett å ha brodern her ikveld, men er jo ikke noe stort annerledes enn om vi er i selskap hos de.

[xxx12345]

Jeg kjenner jeg blir litt småkvalm når jeg leser om alle soniser og venner som gleder seg så, som har tradisjoner og rutiner mens vi har ingen og jula betyr lite for meg.

Dette synes jeg var veldig trist, at man synes det er plagsomt at andre gleder seg.

Her har det vært store variasjoner opp gjennom årene, med mye masete pliktløp og selskaper jeg egentlig ikke har hatt lyst til å være med i men som jeg av høflighets skyld har stilt opp på. Det er mange år siden jeg har pyntet til jul f eks. Men etterhvert som pliktoppmøtene har blitt færre så har jeg satt mer pris på julen, og i år har det faktisk kommet frem litt julepynt igjen også. men det beste med hele julen for meg er noen etterlengtede fridager etter en hektisk høst

[Tricolor]

Svaret mitt forsvant visst. Det var mest til Kathrinehunden, for det skjærer i hjertet å lese at mobbing har gitt deg slike problemer. Håper jeg likevel får lov til å ønske deg god jul.

Selv skal jeg feire med min familie og mine gamle foreldre. Svigerfar døde på julaften for flere år siden, svigermor er også borte. Og søsken har sine familier og tradisjoner.

Vil ønske dere en fin julekveld og en varm

[Mud]

Nå fikk dere meg til å huske hvor heldig jeg er.

Jeg er så heldig at jeg vokste opp i en typisk kjernefamilie hvor jula var til for barna. Julaften startet med at nissen hadde hengt julesokk på soveromsdøra vår og jeg og søstrene mine var oppe grytidlig og spiste godteri , kjente på pakkene og leste julehefter. Så vekte vi de " sure" foreldrene våre, som egentlig lå og ventet på å bli vekt, for å mase om morgengave, noe vi alltid fikk. Så var det julefeokost før vi ble jagd ut for å ake slik at vi fikk ut energi. Og så den ulidelige spenningen i mens vi maste og maste. Vi fikk aldri dyre julegaver, hvis vi fikk noe ekstra flott fikk vi bare den ene gaven. Foreldrene mine er nøye sånn. De andre i gata fikk dyrere gaver enn oss, men vi brydde oss ikke, for mamma hadde forklart at selv om de fikk dyre gaver så er det ikke sikkert alt var like koselig der julaften for det.

Ingen voksne ble noensinne fulle, ingen kranglet ( bortsett fra meg og søstrene selvfølgelig ) og all kjefting ble etterfulgt av et overbærende sukk om at det er ikke så lett å være liten og overspent på julaften, man må regne med litt mas.

Akkurat den type julaften skulle jeg ønske jeg kunne videreføre til poden, men det blir vanskelig. Faren har helt andre juletradisjoner, om man i det hele tatt kan kalle det for det. De fikk dyre gaver, men mamma hadde rett i at det ikke alltid er de som får dyrest gaver som hadde det best hjemme julaften.

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra julefrokost/ julesokkspising hos lillesøster og det var akkurat som å gjenoppleve julaften hjemme. Girede barn som spiser seg kvalme på godteri ( det gjorde vi også, alle vi søstrene ordner julesokk til oss selv hehe) og får godmodig kjeft og vage trusler om at nissen ser dem og at det er taktisk dumt å være rampete på julaften.

Jeg skulle ønske jeg kunne gi alle på sonen en familie som min og 100 julaftener fylt av mas, ståk forventninger og juleglede. Men det kan jeg ikke. Jeg kan derimot gjøre mitt beste for at Ask får den samme positive følelsen rundt juletider som meg, ved å gjøre det til hans dag selv om gavene ikke er så dyre og fine som de andre barna sine.

God jul til dere alle, også dere som synes det er litt trist! Det er lov å lage sine egne tradisjoner , om det så er å tilbringe de med hundene. Det er faktisk noe jeg misunner dere denne julen, langtur med hundene julaften formiddag er magisk og en helt egen tradisjon jeg går glipp av i år. Men til neste år...

Edit: nå kom jeg på at det muligens var slemt med et sånt innlegg i denne tråden, men det var ikke slemt ment. Jeg kom bare på at jeg tross alt er en av verdens heldigste som har en så flott familie, til tross for at ikke verden er helt slik jeg skulle ønske den var for tiden. Sorry

[Heidi og Kalizi]

Min juletradisjon har alltid bestått av å tilbringe tid sammen med familien, da jeg var lita var det opp, god frokost, tre nøtter til askepott, reisen til julestjernen, før alle måtte ordne seg, pynte seg, så middag så kaffe og gave åpning. Selvfølgelig var gavene stor stas når jeg var lita. Men det som sitter igjen som det viktige i dag er alle de tradisjonelle rutinene som gjør dagen litt anerledes. Etter mamma døde, var det stortsett jeg som har hatt ansvaret for ribbestekning og ordning av mat. Så jeg kjenner meg veldig godt igjen i det å plutselig tre inn i "mamma" rollen. Uten å ha ett eneste barn. Men rett å slett være den eldste voksne damen i huset. (Vel mormor, men hun klarte ikke lengre å lage middagen).

I fjor var jeg hjemme i mitt eget hus, så på de tradisjonelle tv programmene, ordnet meg for å så å reise 7 mil for å spise middag sammen med slekta. Før jeg reiste hjem igjen til hundene min.

I år har jeg enda to hunder i huset, så i år bestemte jeg meg for at jeg ikke orket å kjøre 7 mil for å spise middag, for så å reise hjem igjen til hundene mine. For med 4 hunder så er det helt klart ikke mange som har lyst til å ha oss på overnatiingsbesøk. Så da valgte jeg å si. Jeg vil være hjemme hos meg selv. Så her er det en ekstremt rolig jul, ingenting stress, maten er på gang og jeg har sett/ser på de tradisjonelle programmene. Og koser meg veldig faktisk.

Jeg vet at de andre i familien min er sammen med andre og vil få en fin julekveld. Så jeg har valgt å nyte dagen. Tenke på gode minner og tradisjoner.

[Malamuten]

For meg er jula bare stress og mas og noe jeg overhodet ikke har noe forhold til. Det er noe jeg gjør fordi jeg 'må', fordi mamma gjerne vil ha meg der. For meg er dette egentlig bare noen helt vanlige fridager, eller langhelg da som det blir i år, som man liksom må bruke opp på stress og mas man egentlig ikke vil ta del i. Vi har aldrig vært noen sammensveisa familie, oppveksten min har vært rævva, og jeg sliter med mye enda som følger av det. Mamma har jeg ikke noe imot, men familiefølelsen er bare borte. Jeg er vant til at alt av høytider, ferier og samlinger, ja egentlig alt vi har gjort som en familie har vært sure miner kjeft og mas noe som har gjort at jeg bare trekker meg unna og distanserer meg fra hele opplegget.

Mamma har på 'gammel dagene' begynt og bli så utrolig prippen, alt skal være perfekt osv osv og det gjør jo selvfølgelig bare til at det blir enda mere mas, og med mine psykiske problem og utbrenthet så hjelper det ikke. Vi hadde en kræsj senest i mårrest da jeg gledet meg til og ut på ski med hunden slik at han skulle få være sliten før juleselskapet, ettersom han må ligge for seg selv i gangen, og da begynner hun og mase om at jeg måtte da prioritere så jeg kom tidsnok til middagen. Jeg ble sint og sa at hunden min er pri 1 uansett og når han ikke får være med inn så skal han iallefall få seg en god tur. Og da ble selvfølgelig jeg den store stygge ulven.. jaja, what evver. Jeg har gått ned 10 kg de siste 3 ukene fordi jeg rett og slett ikke klarer og spise i disse tider, det hjelper iallefall ikke på energinivået og det er INGEN i min familie som engang ser ut til og så mye som late som de bryr seg om hvordan jeg har det og ta litt hensyn til det. Så hvorfor skal jeg egentlig feire jul..? Tja, jeg er vell for snill egentlig. Men fortsetter det slik så er det ikke mange år før jeg heller velger og sitte for meg selv på julaften.

Forøvrig skjønner jeg overhodet ikke stresset med julegaver.. Jeg synes det er greit og kjøpe til barna, alle andre kjøper jeg ikke til.

God jul alle sammen Håper alle kan klare og kose seg på en eller annen måte, uansett hvordan man feirer eller ikke feirer ! Klem

[Raksha]

Til alle! sonen er god å ha når man helst har lyst til å gjemme se og komme frem på nyåret en gang. Mamma prøver og prøver alt hun kan, så jeg fokuserer alt på at det skal være slik hun ønsker seg det.