Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du sier/har sagt feil?


Recommended Posts

Skrevet

Holdt et foredrag i naturfag på videregående. På den tiden var jeg litt blyg og gruet meg utroooolig mye til å snakke foran klassen (rak motsetning til å dag.. :lol: ) og da prestrerte jeg å snakke om "orgasmer" i stede for "organismer". Guri så pinlig når hele klassen brøt ut i latter. :lol: I dag hadde jeg ledd så jeg grein av det sjøl, men på den tiden var det bare superflaut.

  • Like 2
  • Svar 243
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftsprå

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet.

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda: Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bor

Skrevet

Det jeg synes er litt festlig, er når folk skal ha en ekspresso.

Og når de skal vise legimitasjon :ahappy:

Ja, det er nok kjempegøy :rofl:

Skrevet

Ia var irritert på sine Oslovenner med Oslospråk som sa bærte og skjærte. Glemte du det?

Tro det eller ei, men jeg er faktisk ikke så dum og selvsentrert at dette er utenfor min fatteevne. Men om du har lest noe av det jeg har skrevet i denne tråden, vet du like godt som meg at jeg snakker om folk i Oslo med Oslodialekt. Begynner å bli litt lei av å gjenta det, kjenner jeg.

Mon tro hvorfor dere blir fornærma når man svarer den ene utfra hva den andre har skrevet :P

Hva eksakt er "Oslodialekt" forresten? Jeg er forholdsvis sikker på at de ikke sier "skåret" og "båret" i hverken Groruddalen eller Prinsdalen.

Skrevet

Jeg har en tendens til å si feks: "mummi, kan du gje meg taskjo?" syns det er litt morsomt for jeg sier det nesten alltid om jeg har dårlig tid og er i nærheten av henne. Vanligvis tror jeg at jeg sier "mummi, kan du ta vesken min te meg?" (mummi er da mamma)

Jeg har også en sinnsyk vane med å kutte ord i setninger. "hva gjør du på?" blir til "ke du gjø p?" :P

Skrevet

Søsteren min har flyttet til Stavern, og har begynt å si "skrivd" istedefor "skrev/skrevet", det høres helt feil ut blandet med hennes dialekt (nordnorsk).

Noen som vet om dette er vanlig dialekt i Stavern-traktene?

Har nok endel talefeil jeg også, men kommer ikke på noen nå...

Skrevet

*flir* Jeg har adoptert noen greier fra 2ne jeg. Hun skriver av og til "henner". Som i "henner er god henner". Finnes ikke noe som heter det, men fint lell :P

Jeg sier skåret og båret, men så er jeg fra Smestad å da.

Ellers er jeg perfekt og har ikke noen talefeil. Som liten hadde jeg nok noen artige ting. Jeg kom fra Løten som 12 åring og da var "gør" ett ord vi brukte. Som i "gør kjedelig", så kom jeg til Oslo og skulle hande med min mor, fant meg en fin genser og så "gørr fin!" Damen så på meg og mor rødmet. Gørr er jo snørr her i Oslo *ler* Så det ordet forsvant fort fra mitt vokabular (hihi og nå fant stavekontrollen min ut at jeg skrev feil der, vokabulær skrev jeg først). JO også har jeg sagt evne og emne om hver andre. Husker Lotta påpekte det og dermed kunne jeg forskjellen på det. Ellers sliter jeg med å/og, samt punktsetting. Var ikke så perfekt lell jeg.

Sonen har lært meg mye :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg sier: Kan du gi meg kanalen?''

Det jeg egentlig spør etter er fjernkontrollen :innocent:

Haha, akkuratt som bestemor som sier venderen til fjernkontrollen!

Skrevet

Hei, dere!

"For det var han, ikke sant? Det var han som hadde skjært i manndommen din?" - Jo Næsbø, Hodejegerne

SKJÆRT! :frantics:

:lol:

Takk og lov at dette ordet befant seg i direkte tale, hvis ikke tror jeg jeg hadde ringt og kjeftet på han.

Skrevet

Kjeftet på ham. :aww: Nei okei, jeg innser at akkurat det nok er et tapt slag... Men jeg prøver i alle fall å bruke ordet "ham" like flittig som jeg bruker ordet "henne"!

:lol: Så sant, så sant!

Det er vel en av mine største hverdagsfeil. Er fornøyd så lenge jeg gjør det riktig i stiler, oppgavebesvarelser og mer formelle tekster :)

Skrevet

I alle år, da jeg var liten trodde jeg det het NyttårSaften.. Som i saft :P Og ikke NyttårsAften! :P

Har en kusine som aldri har klart å si ommøblere, men heller sier ombelere :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...