Ting du sier/har sagt feil?

[Ingvild]

Jeg irriterer meg litt over de som sier "overigår". Forigårs dere, forigårs. Ingen av uttrykkene er helt logiske spør du meg, men det er i det minste forigårs som er riktig. Forigårs og overimorgen.

[Gjest]

Jeg sier forgårs, tilogmed

[HeleneFS]

Jeg fordrar når folk sier de "mast" ting.... MISTET!

Ellers så har jeg noen fine feil selv, jeg har bikka 23 år men lærte forrige uke at

imponert egentlig er iNponert.

Så jobber jeg jo som sikkerhetskontrollør og her er en kommentar jeg aldri kommer til å glemme

"Can I have a titt in your bag?"

Jeg har mye talefeil, spesielt etter jeg gikk ut av videregående og ikke hadde norsk noe mer, merker at jeg formulerer meg som en tulling.

edit: imponert skal være ambefales

skrev feil ord!

[SFX]

Ellers så har jeg noen fine feil selv, jeg har bikka 23 år men lærte forrige uke at

imponert egentlig er iNponert.

Nope, det heter imponert.

[HeleneFS]

HAHAHAH JEG SKREV FEIL!!! jeg mente

ambefales men som egentlig er aNbefales

herregud, skjønner ikke at jeg klarte å skrive feil ord

[Kensington Gate]

Haha! Busted!

Jeg har brent meg så mange ganger når jeg har begitt meg utpå grammatiske diskusjoner, at jeg ikke tørr å kritisere andre som gjør feil. (Med mindre det er en lærer da, selvfølgelig .)

Det har jeg gjort også. Jeg vet jeg gjør feil av og til og jeg har jo absolutt ikke noe jeg skulle ha sagt med tanke på at jeg ikke har studert språk eller noe slikt. Men av og til kan jeg ikke dy meg...

Åh, nå kom jeg på at jeg i tale har en tendens til å bytte på "i går" og "i fjor". Det kommer helt spontant og automatisk ut at jeg ikke har sovet siden i fjor, for eksempel. Hvilket er drøyt om det ikke er helt i begynnelsen av januar.

Hva gjorde du i fjor kveld?

Jeg irriterer meg litt over de som sier "overigår". Forigårs dere, forigårs. Ingen av uttrykkene er helt logiske spør du meg, men det er i det minste forigårs som er riktig. Forigårs og overimorgen.

Enig!

Jeg tar meg ofte i å stusse på om det heter verst/værst eller verre/værre - akkurat den klarer jeg ikke å "føle". Ellers vrir jeg meg av ubehag når jeg hører ordet "ressigør".

[SFX]

HAHAHAH JEG SKREV FEIL!! jeg mente

ambefales men som egentlig er aNbefales

herregud, skjønner ikke at jeg klarte å skrive feil ord

Hehehe, du inponerer!

Hva gjorde du i fjor kveld?

Drakk?

[Guest 2ne]

Si hva dere vil! I mine øyne (og ordboka sine) er dette korrekt "oslosk" ( ).

Tro det eller ei, men mesteparten av Norges befolkning bor utenfor Oslo, og snakker derfor ikke "Oslosk"

[Bananen]

Ja! Også husker jeg det var en på ungdomsskolen som sa at han var IMPRIGNERT, ikke imponert.

[SFX]

Lille nevø syntes forresten at veldig mye var vaskelig da han var liten, så det har blitt en slags familiegreie av og til - ting er litt vaskelig.

[KristinR]

De har ingen skrift komma rett og slett.

Flerparten (er "flerparten" egentlig et ord? Heter det ikke "flesteparten"?) av mine elever har ikke pennal komma en gang engang.

Skyldig

[ida]

Hehe, å si gidde i stedet for gav du tenkte på? det er ganske utbredt i hele møre og romsdal blidde skjønner jeg ikke hva skal bety! Men ja, maaaange merkelige ord som dukker opp utenfor storbyene, heldigvis vet vi somoftest at det ikke er "ekte" ord, og formulerer oss derfor litt annerledes når vi skriver

Blidde for ble, gidde for ga (ikke noen v i ga). Det er et oppvakt menneske med master i spesped, så jeg tror ikke et øyeblikk at hun ikke kan skrive korrekt, men i mine ører er gidde og blidde barnespråk, som en del annet

Nei, jeg bytter nok på, hører jeg. (Har nå prøvesnakka litt for meg sjøl på kontoret). Jeg kan si "skar du deg i finger'n?" og "skjærte du deg", men jeg vil aldri si at jeg bærte noe.

Dø, jeg sier "Nå har det skjært seg", jeg også. "Nå har det skåret seg", blir aldeles feil Vi snakket om disksjonen på kveldstur i går, og kom på den

Tro det eller ei, men mesteparten av Norges befolkning bor utenfor Oslo, og snakker derfor ikke "Oslosk"

Ia var irritert på sine Oslovenner med Oslospråk som sa bærte og skjærte. Glemte du det?

Ja! Også husker jeg det var en på ungdomsskolen som sa at han var IMPRIGNERT, ikke imponert.

Er det ikke det varulver blir på sine utkårete? Eller er det sånn vi gjør med skoa så de skal vare lenge? Det surrer seg til her nå, kjenner jeg

[Artemis]

Nå kom jeg på at min tysklærer på videregående snakket mye om disse bergenserne som ikke skjønte forskjellen på ligg og legg Bergenserne sier ofte: Gå og LIGG i ommen, mens vi andre helst sier: gå og LEGG i ovnen.

I know! Mange bergensere sier at de skal "sitte seg ned" eller "ligge seg ned". Ugh!

[Kaja]

Blidde for ble, gidde for ga (ikke noen v i ga). Det er et oppvakt menneske med master i spesped, så jeg tror ikke et øyeblikk at hun ikke kan skrive korrekt, men i mine ører er gidde og blidde barnespråk, som en del annet

Dø, jeg sier "Nå har det skjært seg", jeg også. "Nå har det skåret seg", blir aldeles feil Vi snakket om disksjonen på kveldstur i går, og kom på den

Ia var irritert på sine Oslovenner med Oslospråk som sa bærte og skjærte. Glemte du det?

Er det ikke det varulver blir på sine utkårete? Eller er det sånn vi gjør med skoa så de skal vare lenge? Det surrer seg til her nå, kjenner jeg

Sko blir det så de ikke skal bli våte! Varulver inprinter seg (eller hvordan det skrives).

[Pim]

Vet ikke helt om det teller, men jeg er helt håpløs på å skille tre ord: ostehøvel, støvsuger og hårføner.

Jeg kan godt finne på å si at jeg trenger hårføneren når jeg skal støvsuge, og det hender jeg skjærer osten med støvsugeren. Ostehøvelen kan fint brukes på håret Nå skjønner jeg jo at det er feil, men hjernen min bare fikser det ikke

Forresten hester det brenn-hessle. Ikke brennesle. Så det.

[Ia]

Tro det eller ei, men mesteparten av Norges befolkning bor utenfor Oslo, og snakker derfor ikke "Oslosk"

Tro det eller ei, men jeg er faktisk ikke så dum og selvsentrert at dette er utenfor min fatteevne. Men om du har lest noe av det jeg har skrevet i denne tråden, vet du like godt som meg at jeg snakker om folk i Oslo med Oslodialekt. Begynner å bli litt lei av å gjenta det, kjenner jeg.

[Malamuten]

Heter nok Hennig Olsen.

Er du seriøs nå?

Hvis ikke det står Hennig Olsen der, så vet ikke jeg...

Haha, der ser man.. Er ikke så inne på is egentlig, men trodde det sto det i postene lenger opp på siden

[Maria]

RetriEVer - den er det mange som ikke kan. Det er veldig mange som tror det heler retriver. Dessuten er det utrolig mange som tydelig vis ikke vet at toller egentlig heter Nova Scotia osv. Tilogmed folk som har rasen selv tror den heter toller retriever. (gjelder selvsagt ikke sånne opplyste hundefolk som er her på sonen, da)

[ida]

RetriEVer - den er det mange som ikke kan. Det er veldig mange som tror det heler retriver. Dessuten er det utrolig mange som tydelig vis ikke vet at toller egentlig heter Nova Scotia osv. Tilogmed folk som har rasen selv tror den heter toller retriever. (gjelder selvsagt ikke sånne opplyste hundefolk som er her på sonen, da)

Minner meg på han fyren vi møtte i Bogstadveien som kastet seg over Scilos og lurte på om han var en sånn Nova Scotia og en av jentene svarte: "Nei, men hun er" og pekte på Solo (mamman til Fibi som også faktisk er halvt min)

[Hermes]

RetriEVer - den er det mange som ikke kan. Det er veldig mange som tror det heler retriver.

Det er ikke bare en fornorsking, dette?

Jeg skriver retriever, men jeg reagerer ikke på at folk skriver retriver.

[SandyEyeCandy]

RetriEVer - den er det mange som ikke kan. Det er veldig mange som tror det heler retriver.

Snakker du nå om hvordan folk snakker eller skriver? For man sier ikke retriEve på engelsk, altså, man sier at hunden skal retriv something. Så at folk sier at de har en retriver, det synes jeg ikke er rart i det hele tatt.

Det jeg derimot synes er morsomt, er dem som har helt feil trykk når de snakker. Som feks snakker om hunderasen toller som toller (altså de som sjekker om vi smugler eller ikke). To av mine hundevenninner sier det, og jeg fniser for meg sjøl hver gang.

[Maria]

Snakker du nå om hvordan folk snakker eller skriver? For man sier ikke retriEve på engelsk, altså, man sier at hunden skal retriv something. Så at folk sier at de har en retriver, det synes jeg ikke er rart i det hele tatt.

Det jeg derimot synes er morsomt, er dem som har helt feil trykk når de snakker. Som feks snakker om hunderasen toller som toller (altså de som sjekker om vi smugler eller ikke). To av mine hundevenninner sier det, og jeg fniser for meg sjøl hver gang.

Nei, nei. Jeg tenkte på skrivemåten. Selv sier jeg selvsagt retriver. E'en er jo stum.

[Lotta]

Min mor. Hun "bryter" på samisk i tonefallet da. Mine onkler, tanter, søskenbarn. Venner og kjente. Ja, de fleste som har oppvokst i Finnmark. På kysten er pronomene endret, det er sant, men ellers snakker de bokmål, ja.

Jeg gjorde det selv som barn, men plukket opp for mange dialekter fra andre, og snakker nå et skikkelig sammensurium at dialekter, men tonefallet/sangen er fortsatt fra finnmark.

Fra språkrådets hjemmeside:

Bokmål og nynorsk i dag

Bokmål er fleirtalsmålforma, brukt i skrift av 85–90 % i alle landsdelar, i tale av atskilleg færre pga. den utbreidde dialektbruken. Bokmålet dominerer på dei aller fleste samfunnsområde. Nynorsk blir brukt i skrift av 10–15 %, mest konsentrert om Vestlandet og tilgrensande område. Nynorsk står sterkt innanfor litteraturen, i humanistiske fag, i primærnæringane, og har ei rimeleg sterk stilling i offentleg forvaltning, etermedia og pressa (særleg i ”kjerneområdet” på Vestlandet), i kyrkja, i lokalt næringsliv, og i skolen, der alle som tek vidaregåande utdanning, må lære begge målformer som hovudmål eller sidemål (etter eige val). Nynorsk står veikast innanfor populærkultur, teknologi og økonomi. Det er samtidig dei områda der bokmålet er hardast pressa av engelsk.

(Lars S. Vikør er professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Oslo)

Se om du finner et klipp med Ole Henrik Magga. Selv Norsk Språkråd sier han snakker bokmål. Slik snakker alle i min gen og eldre på hjemplassen min.

Finner ingen uttalelse om Ole Henrik Magga fra Språkrådet jeg, men han kan selvsagt snakke bokmål (som forøvrig navnet sier er et bok - (dvs skrift)språk - det kan f eks komme av dette (hentet fra det store norske leksikon):

"Det er blitt hevdet at Finnmark ikke har egentlige dialekter, men det er ikke riktig. Grunnmønsteret i finnmarksmålet er nedarvet og stedbundet som dialekter andre steder. Talemålet til innflyttere sørfra har satt visse spor etter seg, og det kan i noen grad finnes påvirkning fra samisk og kvensk. I indre Troms har det østnorske talemålet til innflytterne fra Nord-Gudbrandsdalen og Nord-Østerdalen holdt seg godt.

Bymålene har i regelen de samme målmerkene som bygdene omkring byen, men de har større indre forskjeller enn bygdemålene. Disse forskjellene har helst sosialt grunnlag, men kan også vise seg geografisk, jfr. østkant- og vestkantmål i Oslo. Talemålet i de høyere sosiale lag i byene knytter seg gjerne nærmere til skriftmålet enn til stedets dialekt. Typisk er denne forskjellen f.eks. i Stavanger. I Bergen har alle sosiale klasser svært tydelige avvik fra dialektene omkring byen, f.eks. infinitiv på -e, endelsen -en i hunkjønnsord: boken, fortidsformer på -et: kastet. Bymålene viser stor evne til å trenge inn på bygdemålenes område, både på grunn av sin høyere sosiale prestisje, og som en følge av den større befolkningskonsentrasjonen i byene. Særlig urbaniseringen i tiden etter siste krig har fremskyndet denne utviklingen."

Det store norske leksikon sier forøvrig dette om språk i Finnmark:

"Finnmark – språk. Det er et klart språkskille mellom indre og ytre Finnmark. Det viktigste skillemerket er at indre Finnmark, Loppa i Vest-Finnmark og Kiby og Ekkerøy i Øst-Finnmark (sammen med noen kommuner i Nord-Troms) har e-mål. Det vil si at både infinitiv og ubestemt form av svake hunkjønnsord ender på -e (å vise, ei vise). Kyststrøkene i Finnmark har for det meste e-/a-mål (å vise, men ei visa). Kystmålet utvider området sitt nå. Grunnen til utviklingen av e-mål kan være at språkbrukere med samisk eller finsk som morsmål har lært norsk fra boken. Andre trekk som kan bygge på samisk eller finsk, er at p, t, k blir uttalt uten pustelyd (aspirasjon), og at substantiver kan ha vaklende kjønn.

Det er ingen tydelig språkgrense mellom Nord-Troms og Finnmark. Bare ett trekk faller omtrent sammen med fylkesgrensen: I Nord-Troms har førstepersons pronomen i entall formen eg, i Finnmark æ (noe æg i eldre kystmål). I flertall er pronomenet som ellers i Nord-Norge vi. Pronomenet for andre person er dåkker (i genitiv dåkkers) og for tredje person dæm, også som subjekt (i genitiv dæmmes).

Det er for det meste vokal og ikke diftong i ord som høre, drømme, høst, hete, ett. Som nordnorsk ellers har Finnmark palatal uttale (j-klang) av tannlydene nn, nd, ll, ld, tt, dt, dd i ord som finn, land, troll, kveld, nytt, vidt, odd. I Øst-Finnmark finnes også rene tannlyder.

I bestemt form entall har alle hunkjønnsord endelsen a: gryta, sola. I bestemt form flertall ender substantivene på -an: gutan, kveitan, skålan, husan, eplan (men det er trestavelsesformer som båtane, grytene i Kiby og Ekkerøy). Ubestemt form flertall av substantiver og presens av svake verb har ikke -r: båta, bygda (bygde i vest), kasta, leve. Noen sterke verb har omlyd i presens (dræg, fær, græv), andre ikke (kommer, tar, holder).

I det meste av Finnmark og e-målsområdet i Troms skilles det ikke mellom to tonelag, men det er lik uttale av en ordform som rota både når den er bestemt form av rot og fortidsform av verbet rote, og det er lik uttale av substantivet huset og infinitiv huse.

Nektingsadverbet ikkje/ikke får gjerne en utmerkingsfunksjon i talemålet. I Finnmark og noe av Nord-Troms har det formen ikke mot ikkje lenger sør. Tilsvarende geografisk fordeling har støkke i forhold til stykkje. Adverbformen no er noe vanligere enn nu. For noko (noe) brukes både nåkka, nå og nåt.

Værene Kiby og Ekkerøy i Vadsø skiller seg på mange måter ut språklig (med e-mål, etterleddsaksent, formen ikkje og andre trekk). Grunnen er gammel innflytting fra Nord-Vestlandet.

De fleste som taler samisk i Norge, bor i Finnmark eller kommer derfra. Dialekten hører til nordsamisk (se samer, språk). En stor finskspråklig befolkning ble redusert tallmessig i mellomkrigstiden. Ny innflytting fra Finland etter krigen har ikke forandret på dette."

Og plutselig kom jeg på at jeg må lese meg opp på svarabakti-vokalen igjen... Den har gått helt i glemmeboka! Språk er gøy og god jul!

[Guest LXT]

Det jeg synes er litt festlig, er når folk skal ha en ekspresso.

Og når de skal vise legimitasjon

Endret 22. Desember 2011 av LXT

[Bananen]

Ja, også SIER jeg defansivt, men skriver defensivt. Defensivt ligger liksom ikke rett i munnen min overhode, eller skal man egentlig uttale det defansivt på godt norsk? Hm!