Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du sier/har sagt feil?


Bananen
 Share

Recommended Posts

:lol: Er morsomt dette da! (Ihvertfall så lenge vi lar de fisefine og de som lever lykkelig i barndommens språk være i ro!)

Men uttale er morsom ting, og jeg må innrømme at noen ganger når man hører et feiluttalt ord, så hender det man tar det med seg og bruker det fordi det høres morsomt ut. Her hjemme har vi et par slike ord.. vi sier feks scheftisk istedenfor skeptisk (datteren min pleide å si det, og så er det blitt hengende igjen). Meg jeg opplever rett som det er at noen tar meg til side og visker til meg "Du, det heter skeptisk ikke scheftisk". Eller en gang jeg var på reise med kolleger og vi kom på hotellet og så sier den ene "Vi møtes i foiærn om et kvarter".. og jeg skjønte ingenting. Gikk til resepsjonen og spurte hvor jeg fant foiærn og resepsjonisten ante ikke. Men det var jo foajeen (OK, jeg greier ikke å stave det, men uttaler det med sånn fin fransk schvung) som var ment.. det er et ord vi har med oss. Og så bærnås for bernaise.. (blir også rettet på av andre).

Faren min var veldig pirkete med oss som barn at vi skulle lære forskjellen på kj-lyd og skj-lyd, og den regla vi måtte si, den sitter fremdeles: KjellkjørtetilKinaforåkjøpekjedeligkyllingkinnskinn. Og den ser ut å gå i arv.. sønnen min kan den også..og mine nieser. I juleselskap har vi rene koret som sier den der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 245
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftsprå

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet.

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda: Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bor

Jeg tror ikke jeg sier så mye feil lenger.. Håper det! Men jeg blander litt pent og litt "mindre pent" språk, helt klart!

Jeg sier for eksempel "føtta", "henda". Men jeg sier "elg" og jeg sier "banan".

Jeg irriterer meg litt over skikkelig vestkantnorsk, jeg. Min samboer er vokst opp på beste vestkant, og snakker typisk "pent oslosk": Greit nok å prate pent, altså. Men det heter faktisk ikke sengen, buksen eller jakken. Det heter senga, buksa og jakka - om man skal bruke hunnkjønnsformen (ja, jeg vet man liksom skal kunne velge). At kjæresten snakker sånn er en ting - han er vokst opp på Oslo vest, og sånn snakker de der. Men når min kusine som bor borti gata her snakker sånn blir det bare kunstig og tilgjort i mine ører. Jeg synes stort sett det er veldig ok at folk snakker sånn som de gjør sålenge de ikke prøver hardt å være noen annen enn de er.

Og forskjell på hun/henne... Gah! Det er helt forferdelig å høre på. Jeg er dessuten nazi på da/når.

Men igjen - folk snakker som de snakker, og det synes jeg er helt ok, sålenge det ikke dreier seg om grove grammatiske feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer ikke på noe jeg sier feil (hadde jeg visst det så hadde jeg vel ikke sagt det :P), men hører stadig folk si "infark". Det skal være en t der. :P

Jeg roter fælt med retninger da, sier at jeg kommer nedover når jeg faktisk skal opp (nord) og sånt. Alt er nedover, begge veier. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veit i vert fall at når eg var lita, så sa eg kamel i staden for kanel :P

Å, jeg har mye, men jeg kommer ikke på noe nå. :rofl:

Må bare nevne noe som irriterer meg skikkelig. Folk som sier slikt som "skjært" eller "bært" istedenfor "skåret" og "båret". Teiteste jeg vet om! Og folk som har klare hun/henne eller den/det - feil. Og sånne kj/sj/skj-feil. Dumminger! :frantics:

Var for eksempel en klassekamerat av meg som presterte med komplimentere noens skjede. Skjede og kjede (som i et smykke) er to ganske forskjellige ting.

Er både teit og dum eg då :baby: Er dei som "ikkje" forstår som er dumme :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, nå kom jeg på noe festlig jeg sa feil som liten! :lol: Leste i bøker om farlige kannibaler og sånt, og lurte fælt på hva sånne urin-vånere var for noe. :D (For de av dere som kanskje er ukjente med begrepet, så leses det altså ur-innvåner).

Haha, samme har jeg trodd! :lol: Også dalmantiner da, sa jeg før, før jeg leste på sonen at noen ble så irriterte på folk som sa dalmaNtiner..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha. Jeg husker søsteren min leste en tekst for mamma en gang. Jeg husker ikke hvor gammel hun var, men hun hadde ikke lest i mange år, for å si det sånn. Og gjennom hele stilen leste hun om hélene, altså som i en hæl/hel, flere heler. Mamma valgte å ikke si noe, men teksten handlet jo om lille Helene, da... Herregud så jeg lo (slem storesøster som jeg var)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Er morsomt dette da! (Ihvertfall så lenge vi lar de fisefine og de som lever lykkelig i barndommens språk være i ro!)

Men uttale er morsom ting, og jeg må innrømme at noen ganger når man hører et feiluttalt ord, så hender det man tar det med seg og bruker det fordi det høres morsomt ut. Her hjemme har vi et par slike ord.. vi sier feks scheftisk istedenfor skeptisk (datteren min pleide å si det, og så er det blitt hengende igjen).

Jeg sier scheptisk jeg, på tull altså, men synes det er ett sånn litt herlig ord. Bruker det mye når jeg snakker "på vegne" av Aisha, for hun er jo scheptisk til mye.

EDIT: Ellers så synes jeg forøvrig norsk ungdom språk bare er forvirrende. De eneste jeg under oppveksten stort sett har pratet norsk med er foreldrene mine og søsknene mine som har lært norsk av foreldrene mine også. Så jeg blir helt forvirret jeg når norsk ungdom begynner å prate om kleint, på dealern, begynt å or(d)ne, osv. osv. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ALDRI å si ordet "vaskekost" når jeg er full, det blir utelukkende alltid vaskeSkost! Har blitt mye humor med det der :P

Men sånn edru pleier det og gå greit. Sett bort fra at jeg er bergensk da, og at jeg egentlig tror vår dialekt utelukkende er til for at vi skal forstå hverandre! Det er liksom ikke alle som skjønner hva vi sier alltid, føler jeg :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier scheptisk jeg, på tull altså, men synes det er ett sånn litt herlig ord. Bruker det mye når jeg snakker "på vegne" av Aisha, for hun er jo scheptisk til mye.

EDIT: Ellers så synes jeg forøvrig norsk ungdom språk bare er forvirrende. De eneste jeg under oppveksten stort sett har pratet norsk med er foreldrene mine og søsknene mine som har lært norsk av foreldrene mine også. Så jeg blir helt forvirret jeg når norsk ungdom begynner å prate om kleint, på dealern, begynt å or(d)ne, osv. osv. :huh:

Nemlig! Scheftisk er et deilig ord!

Gubben min husker aldri hva de australske aboriginene kalles, han kaller dem alltid auberginer (og tror det er riktig!)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, tror ikke jeg skal begynne å tenke så hardt på det. Men som vestlending, dvs stavangermenneske, så er det naturlig å begynne spørresetninger med "om..." "om jeg kan få en is?" osv. Og jeg har fryktelig vanskelig for å si "hele tiden" blir "hele veien" :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, tror ikke jeg skal begynne å tenke så hardt på det. Men som vestlending, dvs stavangermenneske, så er det naturlig å begynne spørresetninger med "om..." "om jeg kan få en is?" osv.

Det der tror jeg er en rogalandsgreie. Tror ikke du hører det nord for Haugesund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, tror ikke jeg skal begynne å tenke så hardt på det. Men som vestlending, dvs stavangermenneske, så er det naturlig å begynne spørresetninger med "om..." "om jeg kan få en is?" osv. Og jeg har fryktelig vanskelig for å si "hele tiden" blir "hele veien" :lol:

Åjaa! :D

Jeg har bodd en del år i Stavanger, og jeg har adoptert en del fra den dialekten visst. Om du synes det er rart? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier også dedikere, men dedikere og dedisere er to litt forskjellige ting. Mange blander dette, faktisk så mange at jeg tror det er lov å bruke dedikere for dedisere.

EDIT: Dedisere kommer fra latin, dedicare. På latinsk vil c-en uttales som k. Hvis du har dedisert noe til en person, så kalles det er dedikasjon. Er det rart det blir krøll?

Fra ordboken:

Ooops - det heter ikke latinsK - det heter latin... Sorry, altså

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I likhet med "Hvem vei skal du" og sjole og sjue, er det barnespråk som har blitt en etablert del av språket i enkelte ungdomskulturer og etterhvert i voksenspråket til de samme. Det er ikke dialekt men slurv. *dukkejævlifortforalleskyllebøttenesomkommer*

Tja, faktisk er endringen i uttalen av "kj" til "sj" i norsk uttale å betrakte som en pågående språkendring (som f eks bortfallet av stemt d-lyd og th-lyd fra gammelnorsk) og en av de få som kan dokumenteres i vår levetid. Spennende, i språkhistorisk sammenheng, så får man jo mene hva man vil om årsaken.

Her kan du lese hva språkrådet sier:

http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2006/Spraaknytt_1_2006/Fonetisk_perspektiv/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dog får jeg mark når jeg hører nordmenn snakke "svensk" når de er i Sverige, når svenskene meget vel forstår norsk. Jeg synes også det er påtagelig oftere at nordmenn går over til svorsk enn motsatt.

Prøv å gjør deg forstått i Sverige med Stavanger-dialekt. :lol:

Hvis de kommer fra Skåne så er det en sjangs de forstår, men omtrent ingen andre steder.

Så svorsk er veldig nødvendig når jeg prater med svensker.

Ikke alltid jeg blir forstått i Norge heller, når jeg vandrer ut av Rogaland. ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, faktisk er endringen i uttalen av "kj" til "sj" i norsk uttale å betrakte som en pågående språkendring (som f eks bortfallet av stemt d-lyd og th-lyd fra gammelnorsk) og en av de få som kan dokumenteres i vår levetid. Spennende, i språkhistorisk sammenheng, så får man jo mene hva man vil om årsaken.

Her kan du lese hva språkrådet sier:

http://www.sprakrad...isk_perspektiv/

Interessant. Men i gruppen østnorske mennesker i alderen 29 - 61 skilte alle på kj og skj. De var ikke målgruppa, så da får vi gå ut fra at målggruppa var yngre enn 29. Jeg tror jeg har hørt han språkrådfyren Finn - Erik Vinje (er det ikke det han heter?) snakke om det på radioen for lenge siden. Så klart språket utvikler seg. Noe annet hadde vært rart. Ikke alle sider av utviklingen er like sjarmerende :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...