Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du sier/har sagt feil?


Recommended Posts

Skrevet

Ja! Hva pleier du å si feil? Eller hva HAR du sagt feil, og rettet deg inn igjen, fordi noen har kommentert det?

Jeg har alltid sagt "rugende" - som i "rugende JA" f. eks, inntil noen ristet på hodet og hvisket "ruNgende", så det blir et "rungende ja!". :lol:

Hva sier du, eller hva har du sagt feil?

EDIT: Jeg har det bra nå, altså!

  • Svar 243
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftsprå

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet.

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda: Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bor

Skrevet

Hm, husker når jeg var mindre sa jeg alltid "DalmaLtiner" helt til en hundeperson rettet på meg, ellers sier jeg alltid EN strikk, for meg blir det iallefall feil å si "et strikk" og "strikket", selvom mange mener det er det det heter..

Samboeren min sier alltid "peis", som i "ditt staPEIS", men jeg er helt sikker på at det er "beist"! :lol:

Huff, husker en venninne av meg for mange år siden ropte ut: "We have sprite!" på en fest med spritflasken i hånden der det befant seg noen som ikke snakket norsk.

Og faren til kjæresten til min mor som syntes han hørte ugler når de hadde besøk av engelske slektninger: "That must be a ugly bird!"

Bestemor på ferie og stoppet en taxi og sier til sjåføren: "Are you lady?" :aww:

Skrevet

Det var vel her på sonen alle mine illusjoner ble blåst i filler. Det heter nemlig ikke Henning-Olsen is - men Hennig! Ikke søttan om jeg kommer til å lære meg og skrive Henning, eller si det for den saks skyld. :lol:

  • Like 2
Skrevet

Å, jeg har mye, men jeg kommer ikke på noe nå. :rofl:

Må bare nevne noe som irriterer meg skikkelig. Folk som sier slikt som "skjært" eller "bært" istedenfor "skåret" og "båret". Teiteste jeg vet om! Og folk som har klare hun/henne eller den/det - feil. Og sånne kj/sj/skj-feil. Dumminger! :frantics:

Var for eksempel en klassekamerat av meg som presterte med komplimentere noens skjede. Skjede og kjede (som i et smykke) er to ganske forskjellige ting.

Skrevet

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet. Så jeg måtte få noen til å lese spesifikk korrektur på det for ikke å drite meg ut. Det er stor forskjell på å ønske mer mangfold i samfunnet og å ønske seg mer mannfolk i samfunnet.

  • Like 10
Skrevet

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda:

Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bort til ei som jobber der og spør "excuse me, do you sell elevators here?". Fulgt av en facepalm fra meg og et "I don't speak english" fra damen.. heldigvis.

Edit:

Må bare nevne noe som irriterer meg skikkelig. Folk som sier slikt som "skjært" eller "bært" istedenfor "skåret" og "båret".

Jeg sier "skjært" og "bært" fordi jeg prater dialekt og "Æ har skjært" er naturlig for meg.. "Æ har skåret" høres jo bare merkelig ut ;)

  • Like 6
Skrevet

Å, jeg har mye, men jeg kommer ikke på noe nå. :rofl:

Må bare nevne noe som irriterer meg skikkelig. Folk som sier slikt som "skjært" eller "bært" istedenfor "skåret" og "båret". Teiteste jeg vet om! Og folk som har klare hun/henne eller den/det - feil. Og sånne kj/sj/skj-feil. Dumminger! :frantics:

Var for eksempel en klassekamerat av meg som presterte med komplimentere noens skjede. Skjede og kjede (som i et smykke) er to ganske forskjellige ting.

Det handler vel litt om dialekt også? Det er ikke naturlig for min dialekt å si "båret" :P

  • Like 3
Skrevet

Og jeg synes det er fisefint og teit å si båret og skåret :P

Samme her. Hadde følt meg dum om jeg hadde sagt det.

Guest Michellus
Skrevet

Jeg sier tatovrering og overforsvømmelse. Det har jeg alltid gjort og kommer alltid til å gjøre :baby:

Er ikke det riktig da? :icon_redface:

Må bare nevne noe som irriterer meg skikkelig. Folk som sier slikt som "skjært" eller "bært" istedenfor "skåret" og "båret". Teiteste jeg vet om! Og folk som har klare hun/henne eller den/det - feil. Og sånne kj/sj/skj-feil. Dumminger! :frantics:

Da kommer jeg til å irritere vettet ut av deg :rofl:

Edit: Jeg kjenner forøvrig ingen som sier "skåret" og "båret". Er det vanlig å si det?

Den feilen som er mest framtredende hos meg er vel at jeg sier "faktis" istedenfor "faktisk" :P

Skrevet

Da kommer jeg til å irritere vettet ut av deg :rofl:

Edit: Jeg kjenner forøvrig ingen som sier "skåret" og "båret". Er det vanlig å si det?

Ja, det er det. Er iallefall riktig! Kjenner ikke så mange som sier det feil, og jeg må seriøst konsentrere meg for ikke å rette på dem all the time :lol:

(Som nevnt, tenker bare på folk som snakker bokmål her.)

Skrevet

Hva er bokmål? Det er da ingen som prater 100% bokmål? Jeg kommer jo fra et bokmål sted (Kløfta) og jeg kjenner ikke en kjeft som sier skåret og båret, det eneste stedet jeg har hørt det er på Oslos beste vestkant.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...