Gå til innhold
Hundesonen.no

Det å gi til trengende og organisasjoner


KarpeSkrotum
 Share

Recommended Posts

Lager denne tråden slik at man ikke får for mye OT i "Ville du importert gatehund?":

Gir du direkte selv? Eller er du en av de som bruker det at noe av pengene ikke går til de trengende som unnskyldning til å ikke gi noe? Jeg blir alltid så oppgitt når folk hyler om at 1av4 kroner har havnet " feil" og derfor ikke vil gi mer. Hva med tre kronene som har reddet liv.. Så med mindre man da gir 4 kroner direkte selv med de utgiftene og organiseringen det medfører så er det i mine øyne ikke annet enn dårlig skjult egoisme og smålighet.

Hvis du leser hva jeg skrev, så sa jeg:

Joda, jeg liker å gi så lenge jeg vet 100% at pengene går til det de skal. De trengende - men da gir jeg heller pengene til en uteligger (ikke trafficking utlendinger), så får denne selv bestemme om det er mat, husvære, dop eller hva den vil bruke pengene til.

Så ja, jeg gir like mye nå som før jeg kuttet ut å gi til organisasjoner. Om dette er nok kan kanskje diskuteres da men ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir ikke ofte til organisasjoner. Gir gjerne litt til uteliggere, kjøper alltid gatemagasinet som selges her i byen (som jeg ikke husker hva heter, og må innrømme aldri leser). Synes det er et kjempebra tiltak, og synes alle bør kjøpe :-) Gir gjerne litt ekstra og. Jeg gir aldri etter for amnesty-masekoppene etc. jeg blir så provosert over måten de gjør det på, at de kommer med argumenter som "du har da råd til å gi 100 kr i måneden, tenk på de som ikke har noe" etc... sikkert litt feil grunnlag å ikke gi på, men da gir jeg heller på andre måter, jeg har ikke lyst til å binde meg opp mot et månedlig beløp. Jeg gir mer direkte enn jeg gjør via noe iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøper alltid =Oslo når vi er i byen. Møter jeg flere kjøper jeg flere blader - så gir jeg til venner. Jeg har studert et halvt år med bærekraftig utvikling og der hadde vi endel fokus på bistand. Derfor er jeg utrolig nøye på hvem jeg gir bistand til, hvilke saker de kjemper for og hvorfor. Støtter også mye heller saker her i Norge, som å gi julegaver til barn på barnehjem, hjelpe de som trenger et varmt måltid til jul, etc. Jeg er student selv og ikke med spesielt god råd, men jeg gir når jeg har men da til nøye utvalgte. Jeg gir ikke en hundrings her og en hundrings der når noen kommer på døra, noen står utenfor butikken, det kommer en TVreklame, etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh, dette minte meg på at jeg hater slike "Leger uten grenser" som kommer stormende etter deg og spør om du har 2 min. Sier du nei, så påstår de bastant at du selvfølgelig har det, hvem har vel ikke 2 min? Jo, det skal jeg si deg, de som skal rekke toget! Pleier bare å si at jeg er under 18 år, da stikker de :lol:

For mange studenter er det jo vanskelig å skulle binde seg til noe slikt. Selv syns jeg ikke noe om disse tiggerene som kommer med koppen sin og trøkker den opp i trynet ditt. Det er bare ubehagelig.. Heller ikke uteliggere. Men slike blader skulle jeg gjerne kjøpt. De prøver i det minste, føler jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir til organisasjoner og synes det er helt greit at en del av pengene går til de som jobber med å organisere pengene, hjelpen og reklame/kampanjer. De gjør en god jobb. Mesteparten av pengene går til de trengende.

Jeg liker best å gi til utlandet, da jeg synes det er litt merkelig at "fattigdomsgrensa" i Norge ligger så høyt at å være fattig er de som ikke har råd til 2 uker ferie i syden hvert eneste år... Kreftsyke barn drukner i leker. Leker hjelper dem ikke å bli friske, derfor vil jeg i så fall heller støtte forskning på området. Osv...

I Norge støtter jeg de som hjelper nakomane og uteliggere. I tillegg er familien min forsterket fosterhjem, så der hjelper jeg til så direkte det går an. Må forøvrig nevne at også der er det satt opp et enormt budsjett til hvor mye penger som skal gå til klær og utstyr hver måned. Det er ikke penger som mangler i fosterhjem, det er fosterforeldre som er klare til å gi barna en ny start og få oppleve hvordan det er å vokse opp i en familie! ...eller riktige holdninger hos foreldrene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det spørs det da. Man har da lest endel om de store aktørene og der deres egen internkontroll har vært litt så der - selv gaver til Fattighuset i Oslo har 0 kontroll og der det påstås at det har forsvunnet masse uten at noen har kontroll. Dessverre er det slik få har særlig kontroll, for det kommer skandale etter skandale og penger/verdier gjør noe med folk, så dessverre forsvinner store verdier i hendene på feil personer og de utnytter det.

Så det å påstå at det meste går til de trengende er vel å ta i litt. For å ta et eksempel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir til organisasjoner og synes det er helt greit at en del av pengene går til de som jobber med å organisere pengene, hjelpen og reklame/kampanjer. De gjør en god jobb. Mesteparten av pengene går til de trengende.

Jeg liker best å gi til utlandet, da jeg synes det er litt merkelig at "fattigdomsgrensa" i Norge ligger så høyt at å være fattig er de som ikke har råd til 2 uker ferie i syden hvert eneste år... Kreftsyke barn drukner i leker. Leker hjelper dem ikke å bli friske, derfor vil jeg i så fall heller støtte forskning på området. Osv...

I Norge støtter jeg de som hjelper nakomane og uteliggere. I tillegg er familien min forsterket fosterhjem, så der hjelper jeg til så direkte det går an. Må forøvrig nevne at også der er det satt opp et enormt budsjett til hvor mye penger som skal gå til klær og utstyr hver måned. Det er ikke penger som mangler i fosterhjem, det er fosterforeldre som er klare til å gi barna en ny start og få oppleve hvordan det er å vokse opp i en familie! ...eller riktige holdninger hos foreldrene..

Men hvorfor gir du til utlandet? Jeg synes at forskning på resultater ved bistand er skremmende fraværende. Selvsagt, endel er ikke mulig å måle enda, men til en viss grad bør man vite om dette faktisk fungerer. Og for det meste fungerer det ikke.

Jeg tror heller ikke noe på å gi bistand til konkrete ting som feks brønner, skoler, etc. Det jeg derimot tror på er bistand til å få folket der nede selv til å bygge skoler, brønner, etc. Jeg tror ikke at det hjelper noe å gi de ting de trenger i hendene - mennesker må jobbe for "godene" (selv om det er noe så trivielt som brønn) for å ta vare på det.

Jeg synes ikke spørsmålet er hvor mye man gir og sånn, jeg synes det er viktig å være bevisst på HVEM man gir til og hva de jobber for. Hva tror man personlig vil fungere?

Så kan jeg jo legge med denne:

"Det var en gang en gammel mann som hver morgen tok en spasertur langs stranden. En dag så han en gutt, som forsiktig løftet opp noe og kastet i havet. Han ropte: ”God morgen, hva gjør du der?” Gutten rettet seg opp og svarte: ”Jeg kaster sjøstjernen tilbake i havet. Det er lavvann og solen skinner. Hvis jeg ikke gjør det, dør de.” "Men, unge mann. Er du egentlig klar over at det er milevis med strand her. Og overalt ligger det sjøstjerner. Du kan jo ikke redde alle disse, det har jo ingen hensikt.”Gutten lytter høflig, bøyer seg, tar opp en ny sjøstjerne og kaster den på sjøen, og smiler: ”Men for denne betyr det alt.""

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir til to forskjellige formål på fast basis.

Hvert av disse formålene får 7500,-

Det ene stedet går alt direkte til arbeid jeg kan støtte uten at det er administrative kostnader forbundet med det.

Det andre stedet har minimale administrative kostnader (ca 4% av innsamlet beløp), og jobber på en måte jeg kan støtte 100%.

Jeg kjenner begge organisasjoner svært godt, og gir ikke til andre enn disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også har man jo pill råtne organisasjoner som f.eks SOS Rasisme som i bestefall er noe av det skumleste som har hendt Norge. Å lure penger ut av ungdom, samt lure de inn i en ekstremistisk kommunistisk tankegang - og ikke minst lure den norske stat for flere millioner kroner med medlemsfusk... Nei, man skal absolutt være forsiktig med hvor pengene går og hva man støtter.

Jeg gir litt til en organisasjon som noen jeg kjenner eier. På den måten får jeg både se hvordan pengene blir benyttet og "utviklingen" på lengre sikt. De store organisasjonene er jeg ikke interessert i å gi en eneste krone, da det er skremmende hvor mye penger som brukes på ansatte. Da er det ikke snakk om 1 av 4 kroner, men noen ganger opptil 3 av 4 kroner som går til "alt annet" enn det organisasjonen handler om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir ikke til tiggere uansett nasjonalitet, men kjøper = Drammen/Oslo.

Det ser jeg ikke på som veldedighet faktisk, det er en handel som støtter en god sak, bladet er bra det. Å gi til tiggere støtter bakmenn uansett om det er Norske el utenlandske tiggere, pengene går ikke til liksom. Men det er ikke derfor jeg ikke gir, det er fordi jeg omtrent aldri har kontanter.

Jeg har et plan barn i Vietnam og støtter Leger uten grenser i tillegg til andre ting som " dukker opp", dvs om det er katastrofer som skjer etc.

Jada, noe går sikkert i feil lommer, men hva så? Helt ærlig vil den ene krona som redder et barn igjennom den ene dagen være verdt de to kronene som går i feil lomme. For meg er det utenkelig å slutte å gi bare fordi jeg er redd for å bli " lurt". Så viktig er ikke stoltheten min faktisk, en annen persons liv er mye viktigere.

Jeg håper og tror jeg kan bringe slike verdier videre til guttungen, og siden faren hans har jobbet med Leger uten grenser i Nambia og VET hvor mye man kan utrette med relativt lite og at det faktisk nytter så har jeg stor tro på at det går greit. Nei, man kan ikke redde alle, men vi som sitter her hjemme i Norge - hver og en av oss - kan redde et liv eller ti med penger vi strengt tatt ikke savner særlig lenge.

Å ikke ta den muligheten fordi man er redd for å bli " lurt" eller å være naiv er for meg helt ufattelig. Jeg klarer ikke for mitt bare liv å skjønne tankegangen. Å ikke redde liv når man kan? Hvor distansert er det mulig å bli fra andre menneskers lidelse? Når jeg tenker over alle mødrene som ser barnet sitt dø av sult NÅ i mens jeg skriver dette innlegget og tenker på at flere av dødsfallene kunne vært unngått hvis vi rike hadde brydd oss litt mer så føler jeg bare maktesløshet og avmakt når jeg hører slike argumenter.

Man sponser gjerne den neste overdosen til en narkoman, men ikke pokker om man gir til de som dør av sult eller sykdommer som lett lar seg behandle, for de er tross alt ikke norske og det kan hende deler av det går til andre ting. Nei, skjønner ikke. Ikke litt en gang.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir en fast sum til Dyrebeskyttelsen Norge hvert år, og har vært frivillig på Dyrenes Hus i regi av Dyrebeskyttelsen tidligere (dumpede katter og kaniner som behøver stell, mating og tilvenning av mennesker for dem som er sky), men skal absolutt bidra mer når jeg får råd til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke, det går ikke an å ta innover seg all verdens elendighet. Skal du først begynne med slik argumentasjon kan man jo spørre hvorfor du ikke bryr deg om de sultende barnene i Kina som slavearbeider for at ungen din skal ha plastikkleker og få julegaver i år? Hvorfor bryr du deg ikke om alle dyrene i Amerika som lider som et ******* for å produsere mat til feite Amerikanere? Eller barn i India som mangler skolegang. Eller russiske barn og eldre som fryser ihjel pga manglende varme? Eller forurensningen av norske produsenter i utenlandske land, som skaper helseproblemer fra spedbarnstadiet? Sultende barn er bare fattigdomsporno, verden har mange flere problemer å ta i...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir til to forskjellige formål på fast basis.

Hvert av disse formålene får 7500,-

Det ene stedet går alt direkte til arbeid jeg kan støtte uten at det er administrative kostnader forbundet med det.

Det andre stedet har minimale administrative kostnader (ca 4% av innsamlet beløp), og jobber på en måte jeg kan støtte 100%.

Jeg kjenner begge organisasjoner svært godt, og gir ikke til andre enn disse.

Og vil du dele disse organisasjonene du går god for?

Vi velger ut en organisasjon som vi gir "julegave" til hvert år, men nå er vi snart tomme for organisasjoner vi stoler på. Ikke at vi ikke kan begynne øverst på lista igjen altså, men nye tips er jo alltid kjekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper alltid =Oslo. Jeg har gjort det så lenge jeg har reist til Oslo. Synes det er en bra ting å støtte. I tillegg så gir jeg litt når det passer. Jeg er student og gir ikke jevnlig til noen. Mye mulig det forandrer seg når jeg begynner å jobbe.

Da jeg var i Nicaragua i Februar i fjor, så underviste jeg to uker på en SOS - barneby -skole. I tillegg så besøkte jeg barnebyen tilknyttet skolen og fikk høre mye av hun som ledet det om hvordan de la det opp der. Mange barn bodde i barnebyen og i tillegg hjalp de foreldre i "slummen". Når du ser hvor mye slike organisasjoner gjør for barna og skolegangen der du er, så er det umulig å ikke gi noe. Det var en veldig spesiell følelse å se resultater av veldedighet. Man blir litt ekstra gavmild da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke, det går ikke an å ta innover seg all verdens elendighet. Skal du først begynne med slik argumentasjon kan man jo spørre hvorfor du ikke bryr deg om de sultende barnene i Kina som slavearbeider for at ungen din skal ha plastikkleker og få julegaver i år? Hvorfor bryr du deg ikke om alle dyrene i Amerika som lider som et ******* for å produsere mat til feite Amerikanere? Eller barn i India som mangler skolegang. Eller russiske barn og eldre som fryser ihjel pga manglende varme? Eller forurensningen av norske produsenter i utenlandske land, som skaper helseproblemer fra spedbarnstadiet? Sultende barn er bare fattigdomsporno, verden har mange flere problemer å ta i...

Unnskyld, men hva vet du om hva jeg bryr meg om? At jeg støtter en sak betyr ikke at jeg ikke bryr meg om andre saker? Min siste donasjon gikk til utdanningen av servicehunder. Så du mener man skal la være å gi til barn som sulter i hjel fordi andre barn må jobbe? Eller at andre barn ikke går skolegang? ( nå har jentebarn i India større utfordringer en mangel på skole forøvrig) el hva er egentlig poenget ditt?

Jeg skjønner enda mindre av tankegangen etter det siste innlegget ditt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke, det går ikke an å ta innover seg all verdens elendighet. Skal du først begynne med slik argumentasjon kan man jo spørre hvorfor du ikke bryr deg om de sultende barnene i Kina som slavearbeider for at ungen din skal ha plastikkleker og få julegaver i år? Hvorfor bryr du deg ikke om alle dyrene i Amerika som lider som et ******* for å produsere mat til feite Amerikanere? Eller barn i India som mangler skolegang. Eller russiske barn og eldre som fryser ihjel pga manglende varme? Eller forurensningen av norske produsenter i utenlandske land, som skaper helseproblemer fra spedbarnstadiet? Sultende barn er bare fattigdomsporno, verden har mange flere problemer å ta i...

Jeg bryr meg om alle de "sakene" du ramser opp der. Men som du sier kan jeg ikke ta alt innover meg. Det betyr ikke at jeg ikke kan forsøke å bidra til å bedre noen av sakene. Akkurat nå gir jeg ikke til noe, for jeg står midlertidig helt uten inntekt. Når jeg får meg jobb vil det endre seg.

Om jeg ikke kan gi til alle kan jeg i hvert fall gi til noen. Som gutten med sjøstjerne lenger opp her sa så betyr det jo alt for den for faktisk får hjelp.

Edit: og det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om de sakene jeg ikke gir til. Det betyr bare at jeg ikke kan gi til alle, desverre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Loke: At den ene krona går til det den skal, mens 2 går til de store herrer er greit? - se hvor godt de store herrer lever du - de som skal forvalte pengene sitter i villaer, dyre biler osv ... Så man bidrar til at slikt er greit. De trengende får smuler ... igjen. Bare for at du skal føle deg bedre.

Skal du først gi over grensen, så gi til private som lever for å hjelpe andre. Jeg husker ikke navn selv nå, men disse fins og de har hverken fine hus, biler eller annet selv - alt de får inn går til de trengende. Der ser man også resultat av hva pengene går til - de får til MER for de få midlene de får inn og der alt går til å hjelpe, enn disse store organisajonene der alt nesten går i adm kostnader og svinn og lønn i lommene på toppene, med flere. Selv den ene kronen utenom som skal gå til trengende og som overstiger langt over det de private engasjerte sjelene får inn, selv da får de til mindre med de. (slik det kan se ut)

Forøvrig går ikke SÅ mange penger til direkte å redde liv, men å forbedre forholdene - som en uteligger kan få husrom på lik linje. Den natta det er 30 minus, så kan like greit uteligger dø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har pose på magen (stomi) (nå blir jeg litt personlig her, men men..la gå...) og innen foreningen for oss med stomi så har en mann vært nede i Etiopia på et sykehus i Addis Abeba og sett forholdene for likesinnede der nede og det var vist veldig dårlige forhold.

Dersom man er så uheldig og får kreft i tarmen der så KAN man velge å opereres, MEN det innes ikke utstyr som poser og plater som man fester på magen, så de fleste drar hjem igjen for å dø, det er forferderlig å tenke på når man VET hvor godt liv man kan få med stomi og riktig utstyr.

Noen lar seg operere og går med brødposer på magen...noe som gir store sår på huden fordi de mangler plater som beskytter avføringen å komme nær hunden, hadde selv noen små sår i begynnelsen etter operasjonen min og jeg kan love dere at det SVIR noe inni granskauen :(

Det jeg skal frem til er at denne mannen har startet et engasjemang hvor vi som har overskuddsutstyr, enten gitt ut fra produsenter som prøver eller utstyr som ikke passer lenger (Vi har IKKE lov til å ta av vårt eget utstyr som passer og som brukes i hverdagen) sender dette til han og hvor han sender videre til sine kontakt personer i Addis Abeba.

Det blir ikke kjempe mye utstyr pr person, men alle monner drar og noen mennesker får iallefall det utstyret de trenger og får et bedre liv.

Foreningen har også hjulpet til så opererte i St Petersburg får et vist antall poser og plater i månden så de slipper å gå med brødposer som de gikk med en stund der også.

Så dette hjelper jeg til med, det gir meg mye siden jeg vet det kommer til nytte for andre som rett og slett ikke har utstyr.

Etter min siste operasjon som skjer i jan/feb 2012 så skal jeg begynne å hjelpe til frivillig på et bo og behandlingshjem for kreftrammede.

Jeg er ikke sykepleier eller utdannet innen humanomsorgen, så jeg blir en sånn person som kommer og hjelper til å gå tur med de som orker og har lyst til det, lager kaker og kaffe, snakker med dem osv osv...

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Springthing

@ Loke: At den ene krona går til det den skal, mens 2 går til de store herrer er greit? - se hvor godt de store herrer lever du - de som skal forvalte pengene sitter i villaer, dyre biler osv ... Så man bidrar til at slikt er greit. De trengende får smuler ... igjen. Bare for at du skal føle deg bedre.

Skal du først gi over grensen, så gi til private som lever for å hjelpe andre. Jeg husker ikke navn selv nå, men disse fins og de har hverken fine hus, biler eller annet selv - alt de får inn går til de trengende. Der ser man også resultat av hva pengene går til - de får til MER for de få midlene de får inn og der alt går til å hjelpe, enn disse store organisajonene der alt nesten går i adm kostnader og svinn og lønn i lommene på toppene, med flere. Selv den ene kronen utenom som skal gå til trengende og som overstiger langt over det de private engasjerte sjelene får inn, selv da får de til mindre med de. (slik det kan se ut)

Forøvrig går ikke SÅ mange penger til direkte å redde liv, men å forbedre forholdene - som en uteligger kan få husrom på lik linje. Den natta det er 30 minus, så kan like greit uteligger dø.

Dette er så uhyrlig at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Men jeg kan jo for eksempel foreslå at du underbygger disse påstandene. For meg virker det mest som du sitter og raller og lirer av deg ting du overhodet ikke har peiling på. "At den ene krona går dit den skal, mens 2 går til de store herrer?" Hva er det du mener? Hvor har du tallene fra? Og siden du uttaler deg så generelt må vi jo regne med at du står for at dette er standarden og ikke unntakene?

Og når du på toppen av kransekaka ANBEFALER folk å gi til private, ja da vet jeg nesten ikke om jeg skal le eller gråte. Det skal ikke rare researchen til for å finne ut hvor det fnnes mest korrupsjon innen bistand og nødhjelp - og det er ikke i de store organisasjonene for å si det sånn.

Gud hjelpe meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...