Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du importert gatehund?


Recommended Posts

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, fordi jeg ikke ville visst nok om hunden. At det er mange omplasseringshunder i norge er irrelevant for meg. Jeg skjønner ikke det argumentet overhodet faktisk, men så er jeg en av de som ser ver

Vi har en gresk gatehund. Vi fant ham, eller han fant oss. Vi fulgte mattilsynets reglement for import til punkt og prikke. Vi tok ham selv til dyrlegen for vaksinasjoner, undersøkelse og uttøysbehand

Vet du hvor vanskelig det er å få adoptere fra utlandet? Gang det med 100, SÅ vanskelig er det å adoptere et norskt barn! Tro meg, det er mange som gjerne vil adoptere norske barn, men får ikke lov!

Skrevet

Jeg tror ikke jeg er impulsiv nok. Jeg liker å bruke et par år på å bestemme meg for rase, og så bruke en god del tid på å bestemme hvilken oppdretter. Hitil har jeg ikke hatt nok greie på hund til å tenke linjer, men det vil jeg nok gjøre neste gang.

Men selvfølgelig, hvem kan ikke forelske seg hodestups og miste hodet?

Skrevet

Nei, jeg kommer ikke til å importere en gatehund fra et annet land. For det første er jeg nøye på hva jeg ønsker meg i en hund og for det andre er det nok av omplasseringshunder her hjemme.

Skrevet
Så da er det bedre at INGEN ting går til de som trenger det?

Ehhh vil heller si at ALT går til trengende når man gir de det direkte selv.

Men la oss starte en egen tråd om emnet hvis vi skal diskutere det ;)

Skrevet

patricia, så enkelt er det ikke. Du finner ikke en hund og putter den i kofferte, liksom, det er litt av hvert man må gjennom før man får en utenlandsk gatehund hjem til Norge. Sykdommer er jo det første som blir sjekket og eventuelt kurert, og den mentale helsen kommer ganske godt frem iløpet av ukene med hunden, samt gjennom de mange månedene man må vente.

Man undersøker naturligvis også om hunden har en eier.

Og hvordan kan du si at noen sitter og gnir seg i hendene, hvis du er så heldig å få muligheten til å rede livet til en liten, utsultet valp? Hvem andre enn deg selv om valpen tjener noe på det?

Folkens, ting er ikke svart/hvitt.

Folk adopterer barn fra utlandet, selv om det finnes barn i Norge uten hjem. Folk donerer penger til barn i Afrika, selv om folk her hjemme også sliter. For meg handler det om å hjelpe, uansett nasjonalitet. Som Loke sier, landegrenser er menneskeskapt.

Nei, det er ikke svart hvitt. Det er avslørt at flere jukser med veterinær kontrollene, og noen har startet 'oppdrett' (les- valpefabrikk) som de selger til bla skandinaviske land som 'gatehunder'. Finnes det et marked så er det alltids noen som vil benytte seg av det. Samt at det også er dokumentert mindre gode bo forhold hos flere av de som driver med eksport av 'gatehunder'.. Så skal man tenke på hundene så synes jeg det er en bedre løsning med seriøse aktører man kan donere penger til som sørger for kastrering/sterilisering og evt mat, ly og/eller omplassering.

Edit: Det hjelper liksom ikke og redde den ene viss det på sikt skaper 3 nye..

  • Like 2
Skrevet

Nei, det er ikke svart hvitt. Det er avslørt at flere jukser med veterinær kontrollene, og noen har startet 'oppdrett' (les- valpefabrikk) som de selger til bla skandinaviske land som 'gatehunder'. Finnes det et marked så er det alltids noen som vil benytte seg av det. Samt at det også er dokumentert mindre gode bo forhold hos flere av de som driver med eksport av 'gatehunder'.. Så skal man tenke på hundene så synes jeg det er en bedre løsning med seriøse aktører man kan donere penger til som sørger for kastrering/sterilisering og evt mat, ly og/eller omplassering.

Ja, da, det er jeg klar over. Det er ikke alt som er bra, og man må passe på hva man velger å støtte.

Men gjør man ting på en klok og riktig måte, mener jeg fortsatt at det er en veldig god gjerning. Folk der ute vil faktisk hjelpe. Vi møtte så utrolig mange gode mennesker da vi fant Scilos. Så mange fantastiske folk som hjalp oss og støttet oss, og jeg mener at det de folkene gjør - å ta til seg dyr, for så å finne hjem til dem - det er en veldig, veldig god ting. Folk som bruker livet sitt på å redde utsultede hunder, og gi dem liv. Hvordan kan det være negativt?

Jeg er iallefall stolt over alle jeg kjenner nede på Kreta, som fortsatt gjør slike gode ting daglig. Jeg angrer ikke på noe av det jeg har vært med på å støtte der nede, verken penger eller tid. Når man ser bilder av katten man reddet som liten i et nytt hjem, helt sunn og frisk.. da vet man at det er riktig.

Jeg mener nå at man skal hjelpe de man kan, der man trengs. Og av og til velger man ikke dyrene, av og til velger dyrene for oss :)

EDIT:

Må bare presisere meg selv litt, igjen. Jeg mener ikke at alle burde ta til seg gatehunder, all the time. Men jeg beundrer det når det skjer, og jeg beundrer som sagt alle de som bor der nede og bruker livene sine på å hjelpe. Som det har blitt nevnt tidligere, er det forskjellig hva man ønsker i en hund. Og hvis det er en hjemløs hund som viser seg å være perfekt for en persons hundehold, synes jeg ikke det spiller noen stor rolle hvor den kommer fra :)

Skrevet

Jeg vet faktisk ikke realiteten hvor mye disse hundene lider. Jeg er fra Ungarn og tillbrakte alle mine barndomsommere hos min bestemor som også var utpreget hundemenneske. Jeg tillbragte dag og natt i parken utenfor leiliheten hvor alle hadde hund. Det var i basisen ca 10 løshunder som bodde i parken som ble foret regelmessig av hundeierne i parken de fikk vaksiner og ble sett til av dyrlege som ble gjort gratis Vi var alltid en liten gjeng som møttes både unge og pensjonister og mange ganger ble mange av løshundene med oss på tur. de var blitt kastrert og sterilisert som ett tilltak som ble gjort mot løshunder. En dag fant jeg en bitte liten valp som viste seg å være blanding av enten amstaff eller pitbull blandet med dachs. Den beholdt mine besteforeldre og den lever sine glade dager ennå i en alder av 12 år har den ikke vert syk en dag og er løs sammen med de andre hundene i parken både løshunder og eide hunder dette kan være alt fra blandingshunder til høyt premierte utstillingshunder. Det har faktisk ikke forekommet en gang på de 15 årene jeg har vert der. jeg kan ikke telle en gang hvor mange ganger jeg har møtt på agressive hunder her når jeg har gått tur med mine. Så jeg er faktisk ikke sikker på at de skrekk bildene som florerer på internett er realtiten. Jeg vet om mange pensjonister som elsker å ta seg av gate hundene og gate kattene i øst europa og mange annser det som er særdeles viktig arbeid de gjør. De anser dem nesten som familien sin og tilbringer mange stunder sammen med de. Så at en hund faktisk lever i frihet er det menneskelig gjøring av hunden? Er det ikke dette de er lagt til. De ble jo født der de ble ikke sluppet ut av ett godt hjem i voksen alder. Og det skall sies avliving har fenomenalt høyt terskel i østeuropa det er veldig veldig få personer som avliver bare fordi de ikke gidder mer.

Skrevet

Ehhh vil heller si at ALT går til trengende når man gir de det direkte selv.

Men la oss starte en egen tråd om emnet hvis vi skal diskutere det ;)

Gir du direkte selv? Eller er du en av de som bruker det at noe av pengene ikke går til de trengende som unnskyldning til å ikke gi noe? Jeg blir alltid så oppgitt når folk hyler om at 1av4 kroner har havnet " feil" og derfor ikke vil gi mer. Hva med tre kronene som har reddet liv.. Så med mindre man da gir 4 kroner direkte selv med de utgiftene og organiseringen det medfører så er det i mine øyne ikke annet enn dårlig skjult egoisme og smålighet.

Skrevet

Eneste utenlandske omplasseringshund jeg kunne tatt inn var en hund med kjent bakgrunn. F.eks. hvis en kenneleier må redusere eller opphøre hundeholdet pga egen sykdom og slike ting. Jeg hadde aldri tatt inn en gatehund med ukjent fortid fra en av sentrene i sør Europa. Hadde hundene gått gjennom en del mentaltester som det de bruker på enkelte, gode, fasiliteter i noen vestlige land. Så kanskje.

Men i bunn og grunn ønsker jeg kun å ha hunder som oppfyller mine ønsker for en hund. Og det inkluderer en stamtavle.

Skrevet

Jeg har omplasseringshund, norsk, med kjent bakgrunn. Jeg kunne aldri tenkt meg å importere en omplasseringshund fra utlandet. Jeg er skremt over det jeg hører om triksing med veterinærpapirer.

Skrevet

Nei. Grunnen er at innførsel av slike hunder kan medføre risiko for å få inn sykdommer som vi enda ikke har i Norge (det finnes andre sykdommer enn rabies og bendelorm..), hjelper situasjonen i det landet svært lite om jeg tar til meg en hund (kastrering eller avliving ville vel sannsynligvis hjulpet mer), risiko for å lage valpefabrikker (som noen andre var inne på). Og til slutt min mest egoistiske grunn, nemlig at jeg vil ha en hund å trene og konkurrere med, og vil derfor vite mye om bakgrunnen.

Skrevet

Vi har en gresk gatehund. Vi fant ham, eller han fant oss. Vi fulgte mattilsynets reglement for import til punkt og prikke. Vi tok ham selv til dyrlegen for vaksinasjoner, undersøkelse og uttøysbehandling. Det som sto igjen da vi dro, var blodprøven etter rabiesvaksinen og den tabletten for hva det nå er som alle hunder må ta i løpet av de ti siste dagene før de kommer hit. Både veterinæren, shelteret som passet ham mens vi ventet og mattilsynet var ryddige i både informasjon og behandling (dyrlegen). Han ble bragt kostnadsfritt til Kiel for oss og fikk spasere ombord på fergen med oss, som eneste hund. Crewet hadde fått høre historien vår av crewet på båten vi seilte ned med og sto linet opp for å ta oss i mot, da vi kom ombord.

I grunnen har vi bare opplevd støtte og glede rundt vår lille bastardimport, bortsett fra hos enkelte (i mine øyne) trangsynte og fordomsfulle rasefanatikere her på sonen (nei, jeg mener ikke at det er galt å ønske, velge og fremme ulike raser, men kanskje man kunne se hvordan hundehold andre har med litt åpnere sinn :) ). Vi er mange som ikke trenger stamtavle for å oppfostre og ta godt vare på en hund. Det gjør oss ikke mindre ansvarsfulle, men det er viktig at vi er vårt ansvar bevisst. Blandt annet er jeg for massekastrering av løshunder i middelhavsområdene (sikkert andre steder også, men det vet jeg ikke noe om). Om hundene eksporteres, eller blir der nede, spiller liten rolle, men det er en human måte å begrense antall løshunder på. Noen av dem har det relativt godt, særlig i turistsesongen, men de aller fleste lever et liv der de blir jaget, mishandlet, er fulle av flått, utøy og sykdommer. De dør av påkjørsel, forgiftning eller blir druknet, slått ihjel eller skutt av mennesker. De sulter i hjel og fryser i hjel. Det er ikke omplasseringshunder der mor i huset er blitt allergisk, men hunder som virkelig lider. Ingen av hundene på Noahs Ark var plassert der fra private hjem. Samtlige var forlatt, prøvd tatt livet av, bar spor av mishandling og vanskjødsel. For de aller fleste besto de første ukene eller månedene av livreddende førstehjelp.

Selvfølgelig ville jeg gjort det samme igjen. Om det er vi eller noen andre som plukker opp hunden fra gata, spiller liten rolle for meg. Når det er sagt, har jeg også hørt mye rart om JR og vet ingenting om hvordan omsorgen (eller mangel på denne) for gatehunder foregår i Spania. På Kreta er det veldig vanskelig å eksportere hunder, de får ingen støtte fra andre enn frivillige og dem er det ikke så mange av, og alle hundene blir fratatt reproduksjonsevnen. Kattene også. Det er minst like mange av dem.

Det er ikke noen større grunn til at importerte gatehunder skulle ha med seg noen skumle sykdommer, enn andre importerte hunder. Stamtavle gir ingen beskyttelse mot sykdom. Den eneste sykdommen Scilos kunne ha hatt med seg, husker jeg ikke lenger hva heter. Det er en mygg som kan gi hundene en sykdom. Denne bryter ut etter et år og man kan ikke behandle den forebyggende. Antibiotika tar knekken på den om hunden skulle få den og den er ikke smittsom.

Når det gjelder mentalitet må jeg bare si at den mentalt ustabile hos oss er hun med stamtavle. De to andre er mentalt og fysisk sunne, begge to. Skulle tro vi har hatt ekstremt flaks :D

  • Like 4
Skrevet

I grunnen har vi bare opplevd støtte og glede rundt vår lille bastardimport, bortsett fra hos enkelte (i mine øyne) trangsynte og fordomsfulle rasefanatikere her på sonen (nei, jeg mener ikke at det er galt å ønske, velge og fremme ulike raser, men kanskje man kunne se hvordan hundehold andre har med litt åpnere sinn :) ). Vi er mange som ikke trenger stamtavle for å oppfostre og ta godt vare på en hund. Det gjør oss ikke mindre ansvarsfulle, men det er viktig at vi er vårt ansvar bevisst. Blandt annet er jeg for massekastrering av løshunder i middelhavsområdene (sikkert andre steder også, men det vet jeg ikke noe om). Om hundene eksporteres, eller blir der nede, spiller liten rolle, men det er en human måte å begrense antall løshunder på. Noen av dem har det relativt godt, særlig i turistsesongen, men de aller fleste lever et liv der de blir jaget, mishandlet, er fulle av flått, utøy og sykdommer. De dør av påkjørsel, forgiftning eller blir druknet, slått ihjel eller skutt av mennesker. De sulter i hjel og fryser i hjel. Det er ikke omplasseringshunder der mor i huset er blitt allergisk, men hunder som virkelig lider. Ingen av hundene på Noahs Ark var plassert der fra private hjem. Samtlige var forlatt, prøvd tatt livet av, bar spor av mishandling og vanskjødsel. For de aller fleste besto de første ukene eller månedene av livreddende førstehjelp.

Selvfølgelig ville jeg gjort det samme igjen. Om det er vi eller noen andre som plukker opp hunden fra gata, spiller liten rolle for meg. Når det er sagt, har jeg også hørt mye rart om JR og vet ingenting om hvordan omsorgen (eller mangel på denne) for gatehunder foregår i Spania. På Kreta er det veldig vanskelig å eksportere hunder, de får ingen støtte fra andre enn frivillige og dem er det ikke så mange av, og alle hundene blir fratatt reproduksjonsevnen. Kattene også. Det er minst like mange av dem.

Det er ikke noen større grunn til at importerte gatehunder skulle ha med seg noen skumle sykdommer, enn andre importerte hunder. Stamtavle gir ingen beskyttelse mot sykdom. Den eneste sykdommen Scilos kunne ha hatt med seg, husker jeg ikke lenger hva heter. Det er en mygg som kan gi hundene en sykdom. Denne bryter ut etter et år og man kan ikke behandle den forebyggende. Antibiotika tar knekken på den om hunden skulle få den og den er ikke smittsom.

Det her handler ikke om stamtavle, eller mangel på sådan. Det er ikke snobberi som er årsaken til at jeg ikke vil importere en gatehund. Jeg har veldig mye i mot planlagt blandingsavl som feks diverse svært populære puddelblandinger, men jeg har ingenting i mot blandingshunden når den er født. Uten kjent fortid (nå tenker jeg på når man får hunden sendt til Norge, uten å treffe den på forhånd) innebærer for meg at det overhode ikke er kjent hva hunden har opplevd tidligere, hva den kan ha med i bagasjen av traumer. Jeg er ikke så veldig glad i altfor store overraskelser.

Selv om en stamtavle ikke gjør en hund immun mot smittsomme sykdommer og parasitter så vil jeg likevel påstå at rasehunder som importeres antakeligvis har vært utsatt for mindre smittepress enn hunder som har levd på gata. Når det er sagt så kan det trikses med veterinærattester til hunder med stamtavle også...og hundene kan være fra valpefabrikker..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...