Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du importert gatehund?


Recommended Posts

Skrevet

Nei, fordi jeg ikke ville visst nok om hunden. At det er mange omplasseringshunder i norge er irrelevant for meg. Jeg skjønner ikke det argumentet overhodet faktisk, men så er jeg en av de som ser verden som helhet. Jeg føler ikke noe større ansvar for en norsk hund enn en spansk liksom, like lite som med mennesker. Landegrenser er menneskeskapt.

  • Like 6
  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, fordi jeg ikke ville visst nok om hunden. At det er mange omplasseringshunder i norge er irrelevant for meg. Jeg skjønner ikke det argumentet overhodet faktisk, men så er jeg en av de som ser ver

Vi har en gresk gatehund. Vi fant ham, eller han fant oss. Vi fulgte mattilsynets reglement for import til punkt og prikke. Vi tok ham selv til dyrlegen for vaksinasjoner, undersøkelse og uttøysbehand

Vet du hvor vanskelig det er å få adoptere fra utlandet? Gang det med 100, SÅ vanskelig er det å adoptere et norskt barn! Tro meg, det er mange som gjerne vil adoptere norske barn, men får ikke lov!

Skrevet

Nei. Det eneste unntaket måtte være en hund jeg kom over mens jeg var i det aktuelle landet, men det ser jeg på som heller lite sannsynlig.

Er virkelig mer enn nok hunder som trenger nytt hjem her til lands, trenger ikke å importere flere.

Skrevet

Nei, fordi jeg ikke ville visst nok om hunden. At det er mange omplasseringshunder i norge er irrelevant for meg. Jeg skjønner ikke det argumentet overhodet faktisk, men så er jeg en av de som ser verden som helhet. Jeg føler ikke noe større ansvar for en norsk hund enn en spansk liksom, like lite som med mennesker. Landegrenser er menneskeskapt.

Enig.

Skrevet

Jeg er faktisk så kynisk at jeg hadde nok ikke tatt i mot en "gatehund" i Norge en gang.

Kunne tatt en omplasseringshund om jeg viste om fortiden og den så ut som den kunne brukt den til noe.

Men gatehund? Ikke aktuelt.. Det er nok av normale omplasseringshunder dere ute som kan bli brukt.

Skrevet

for noen mnd siden var jeg krisehjem for en liten stakkars som var hentet fra gata i spania, også hadde eierne her i Norge gått lei han etter et par uker...

Makan til fantastisk hund, smart, snill som dagen var lang, lærevillig, leken, herlig rett og slett.... JEg hadde han ca 8 uker, og ble fryktelig knyttet til han..han ble omplassert til en kjempe snill dame, og han har det veldig god tder han er...men jeg savner han veldig fortsatt :(

Skrevet

Nei.

Men, i Tyrkia en gang var det en svart labradomix (tror jeg) som fulgte meg i to uker, sov uten for hotellet, var med meg på stranda og hit og dit! Hun var det vanskelig å reise fra..

Skrevet

Aldri i livet. På hver utenlandstur treffer jeg skjønne, sjarmerende hunder, men har aldri tenkt tanken på,å ta dem hjem. Hva vet jeg om hvilke skumle sykdommer de bærer på? Hva vet jeg om den mentale bagasjen deres? Kanskje hunden har en eier et sted, få land er vel så båndtvangsfanatiske som Norge? Naive, dumsnille nordmenn er i verste fal med på å holde liv i valpefabrikker, ved å imprtere gatehunder. Nå er det rumenske gatehunder, i forrige runde spanske, før det irske veddeløpshunder.... og i bakgrunnen sitter noen kyniske mennesker og teller penger og gnir seg i hendene.

  • Like 1
Skrevet

Hvis det hadde vært en galgo fra Spania, så kanskje...

Tror det skal mye til for at jeg ville gjort det. Er større sjanse for at jeg adopterer en racing greyhound enn at jeg adopterer gatehund.

Skrevet

patricia, så enkelt er det ikke. Du finner ikke en hund og putter den i kofferte, liksom, det er litt av hvert man må gjennom før man får en utenlandsk gatehund hjem til Norge. Sykdommer er jo det første som blir sjekket og eventuelt kurert, og den mentale helsen kommer ganske godt frem iløpet av ukene med hunden, samt gjennom de mange månedene man må vente.

Man undersøker naturligvis også om hunden har en eier.

Og hvordan kan du si at noen sitter og gnir seg i hendene, hvis du er så heldig å få muligheten til å rede livet til en liten, utsultet valp? Hvem andre enn deg selv om valpen tjener noe på det?

Folkens, ting er ikke svart/hvitt.

Folk adopterer barn fra utlandet, selv om det finnes barn i Norge uten hjem. Folk donerer penger til barn i Afrika, selv om folk her hjemme også sliter. For meg handler det om å hjelpe, uansett nasjonalitet. Som Loke sier, landegrenser er menneskeskapt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er faktisk så kynisk at jeg hadde nok ikke tatt i mot en "gatehund" i Norge en gang.

Kunne tatt en omplasseringshund om jeg viste om fortiden og den så ut som den kunne brukt den til noe.

Men gatehund? Ikke aktuelt.. Det er nok av normale omplasseringshunder dere ute som kan bli brukt.

Samme her. Jeg kjøper hund fordi jeg har en plan om å bruke de til noe, ikke for å "redde" hunden. Men for all del - det er flott at mange skal ha hund for kosens skyld og da kan gi forlatte hunder en sjanse :)

Skrevet

Husker når jeg var 13 år gammel og var på Kreta med familien. Vi falt alle pladask for en liten valp på gaten som alle turistene sparket etter fordi den jaktet og valpebet, og jeg gjorde såklart mitt ytterste for å overtale foreldrene mine til å ta den med hjem! Hehe, vel, det ble drømmen, og jeg kommer nok aldri til å gjøre det heller. Kanskje. :P

Åååh, samme her! Akkurat det samme. En valp som fløy rundt på Kreta og "plaget" alle (den var jo bare valpen). Den fulgte etter oss overalt. Sukk, som jeg maste om å få ta den med hjem, men nei...

Skrevet

Tja, om det var en pen og sunn berner med god stamtavle?

:D

Nei, selv om mine hunder er høyt elskede familiemedlemmer som sover i sofa og seng, som er med meg på masse, som får justert mitt liv til sitt beste, som koster meg flesk og er kanskje det viktigste jeg har i hverdagen - så skal de fremdeles være noe utover "en hund" - som aktiv utstiller, oppdretter i lav skala og ellers engasjert hundedame ønsker jeg meg spesifikke og konkrete egenskaper i en hund, og da for eksempel at den er av rasen jeg driver med og har stamtavle er en så basic og uuttalt premiss at jeg ikke kan se for meg en setting hvor jeg får lyst på en random hund.

  • Like 2
Skrevet

Folk adopterer barn fra utlandet, selv om det finnes barn i Norge uten hjem.

Vet du hvor vanskelig det er å få adoptere fra utlandet? Gang det med 100, SÅ vanskelig er det å adoptere et norskt barn! Tro meg, det er mange som gjerne vil adoptere norske barn, men får ikke lov!

Folk donerer penger til barn i Afrika, selv om folk her hjemme også sliter.

Barn i Afrika dør som fluer, bla pga det vi i Vesten har gjort med økonomien, landbruket og naturressursene deres. Det gjør ikke barn i Norge.

  • Like 3
Guest Gråtass
Skrevet

Det største problemet jeg ser med eksport av hitte-hunder er at det nå i skandinavia skapes et marked for "stakkars hjemløse hunder", slik at de som selger disse hjemløse hundene, på et tidspunkt begynner å produsere blandingshunder for å dekke et marked som er villig både til å donere en sum penger til "rescuesenteret" og betale kostnadene for import til hjemlandet sitt. I enkelte tilfeller, så dukker ikke hunden opp en gang, fordi den er solgt flere ganger.. Dette er for meg en svindlerhandling, det er umoralsk og det ødelegger i hvertfall for det seriøse omplasseringsmarkedet som eksisterer i skandinavia fra før. En hund inn fra Romania= ett hjem mindre for en skandinavisk hund. I mange tilfeller burde nok flere av hundene helller vært avlivet enn omplassert.

At folk velger å gjøre det, for stå for deres regning, men å snakke om verden som en global enhet er i beste fall naivt.

Skrevet

Jeg for min del synes det er mer enn naivt å tro at Norge ikke er en del av verden.. Jeg vet det er mange som tror det, av en eller annen helt merkelig grunn, men jeg har kommet til det punktet at jeg har gitt opp å forklare at hele kloden påvirkes av hverandre, både kulturellt, økonomisk og miljømessig.

  • Like 3
Skrevet

For meg er det forskjell på hund og menneske også. Jeg får f.eks julegaver fra Unicef sånn at pengene går til andre land, men jeg ville ikke adoptert en hjemløs hund fra utlandet. Å ta en omplasseringshund fra landet man bor i vil koste mye mindre i ressurser og penger enn hva de vil gjøre å importere fra et annet land (tar utgangspunkt i at man ikke velger den dyreste omplasseringshunden i sitt eget land, men tenker på alle disse som f. eks gis bort, valper som selges til skampris osv).

Når det kommer til nødhjelp osv så er jeg uenig med de som sier "hjelp dine egne først, vi har fattige i Norge også (eller England, hvor jeg jo bor nå)". Vi skal ikke slutte å hjelpe andre fordi de bor i et annet land, sånn fungerer det ikke for meg. MEN, for meg er det som sagt forskjell på hund og menneske. Sender gladelig penger og myggnetting til et barn som lever i slummen, men jeg vil ikke bruke de samme pengene på å importere en gatehund.

  • Like 1
Skrevet

Ja, det er forskjell på hund og menneske, og det er forskjell på grader av fattigdom. Poenget mitt var bare at når man tar til seg en hjemløs, og på den måten redder et liv, så hjelper man, Uansett hvor i verden man gjør det.

Skrevet

Å adoptere disse gatehundene hit til Norge gjør dessverre veldig lite for situasjonen for de hundre tusen andre hundene som lider samme skjebne. Da ville jeg heller gitt støtte til en organisasjon som drev med holdningsarbeid og arbeid med å kastrere/sterilisere disse hundene i det landet de er i. Det er kanskje også en dråpe i havet, men i forhold til det å adoptere hunden til Norge er det i det minste en bøtte full av vann i sammenligning.

Men ja, det var skrekkelig vanskelig å flytte tilbake fra England uten å ta med seg en hund fra et rescue-senter der, når vi visste at vi skulle ha hund nr. 2...

  • Like 2
Skrevet

Klart det gjør veldig lite for de andre hundre tusen hundene, men det gjør alt for den ene hunden. Og det er poenget mitt.

Jeg prøver ikke å forsvare noe nå, altså, bare så det er klart. De fleste kjenner situasjonen til Scilos. Og, nei, jeg ville ikke gjort det igjen, om det ikke skulle dukke opp en spesiell en. Men at det er bedre å hjelpe hundene i Norge enn hundene i utlandet er jeg ikke enig i.

Skrevet

Jeg har sluttet helt med å gi penger til trengende gjennom slike organisasjoner jeg - grunnen er at det er såååå mange millioner som går til helt andre ting enn hva de skal gjøre. Hva var det det sto om siste store TV innsamling - var det 5 mill som bare gikk bort i adm kostnader osv? Så er det slik at man kan ikke redde hele verden dessverre. Man kan f.eks gi penger til psykisk helsevern, så kanskje man unngår at en(1) ikke får den hjelpen denne trenger, så kanskje denne ikke dreper noen her i Norge.

Joda, jeg liker å gi så lenge jeg vet 100% at pengene går til det de skal. De trengende - men da gir jeg heller pengene til en uteligger (ikke trafficking utlendinger), så får denne selv bestemme om det er mat, husvære, dop eller hva den vil bruke pengene til.

Kunne sikkert godt importert en gatehund hvis jeg først skulle fått en 'omplasseringshund', men da skulle jeg vært der selv og ordnet alt, for tror det er mye 'tjene seg godt med penger på andres empati' ute å går.

Skrevet

Jeg har sluttet helt med å gi penger til trengende gjennom slike organisasjoner jeg - grunnen er at det er såååå mange millioner som går til helt andre ting enn hva de skal gjøre. Hva var det det sto om siste store TV innsamling - var det 5 mill som bare gikk bort i adm kostnader osv? Så er det slik at man kan ikke redde hele verden dessverre. Man kan f.eks gi penger til psykisk helsevern, så kanskje man unngår at en(1) ikke får den hjelpen denne trenger, så kanskje denne ikke dreper noen her i Norge.

Joda, jeg liker å gi så lenge jeg vet 100% at pengene går til det de skal. De trengende - men da gir jeg heller pengene til en uteligger (ikke trafficking utlendinger), så får denne selv bestemme om det er mat, husvære, dop eller hva den vil bruke pengene til.

Kunne sikkert godt importert en gatehund hvis jeg først skulle fått en 'omplasseringshund', men da skulle jeg vært der selv og ordnet alt, for tror det er mye 'tjene seg godt med penger på andres empati' ute å går.

Så da er det bedre at INGEN ting går til de som trenger det? Jeg synes ikke det er rart at det går med masse penger til selve organisasjonen. Det er vanlige mennesker der som skal ha normal lønn. De gjør er flott arbeide med å vise oss uvitende om hva som trengs å gjøres og i det hele tatt opplyse oss. Veldedighetsoganisasjoner bidrar masse og hver eneste krone hjelper.

  • Like 2
Skrevet

Det finnes undersøkelser og oversikter over hvor stor andel av beløp som går til administrasjon og hva som går videre til målet. Jeg er også veldig nøye på hva vi gir til og vi har noen "svartelistede" organisasjoner, men vi gir til de vi ser gjør det bra og har lite "svinn", og lokal veldedighet der det forsvinner mindre i administrasjon.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...