Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du importert gatehund?


Recommended Posts

Skrevet

Så tilfeldigvis at ei jeg gikk på vgs sammen med har laget dokumentar nå på skolen om å importere gatehund. Tenkte kanskje at den kunne være interessant for å lage et grunnlag angående import av gatehund. :) Selv ville jeg ikke importert, jeg tenker som så at uansett hvilket land man bor i så er det alltid flust av hunder som trenger hjelp og nye hjem. Det er f. eks bare å ta en kikk på finn.no så ser man mange hunder hunder som enten gis bort eller omplasseres billig.

  • Like 2
  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, fordi jeg ikke ville visst nok om hunden. At det er mange omplasseringshunder i norge er irrelevant for meg. Jeg skjønner ikke det argumentet overhodet faktisk, men så er jeg en av de som ser ver

Vi har en gresk gatehund. Vi fant ham, eller han fant oss. Vi fulgte mattilsynets reglement for import til punkt og prikke. Vi tok ham selv til dyrlegen for vaksinasjoner, undersøkelse og uttøysbehand

Vet du hvor vanskelig det er å få adoptere fra utlandet? Gang det med 100, SÅ vanskelig er det å adoptere et norskt barn! Tro meg, det er mange som gjerne vil adoptere norske barn, men får ikke lov!

Skrevet

Jeg hadde nok ikke gjort det. Med mindre jeg hadde vært i det landet og falt for en spesiell hund da. Hvis jeg skal ta en omplasseringshund så tar jeg likså godt en norsk en, mange som trenger det her og.

Skrevet

Nå har alle hunder vi har hatt i denne familien kommet til oss uten at det var planlagt på noen måte, det samme med gatehunden. Og ja, jeg kunne gjort det igjen. Men sånn ideélt sett, vil jeg heller falle for en omplasseringshund her i Norge :lol: Lettere for alle parter, det. Har jo gjort det og.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt en bunke med omplasseringshunder, men kan trygt si at heretter kommer det kun valper inn i huset...og OM jeg skulle tatt til meg en hund, så hadde det blitt en fra Norge (som de foregående)

Skrevet

Ville ha gjort det da mange hunder i enkelte land blir behandlet veldig dårlig, samt lever på gaten og har lite tilgang til mat og ly. Er mange hunder som trenger et hjem her i landet også, men flesteparten blir hvertfall behandlet på en verdig måte frem til de får et nytt hjem, eller blir avlivet. Derfor kan jeg ikke reise til land som Romania, Bulgaria eller Thailand, det ville nok blitt veldig dyrt :rolleyes2:

Skrevet

Jeg hadde ikke tatt inn en hund fra utlandet med mindre jeg falt for en, sånn som med Scilos. Jeg er enig med det mange sier her i at det er nok hunder her hjemme som trenger hjelp. Dessuten er jeg skeptisk til at det å ta inn hund fra utlandet kan bli en slags trend blant folk og at uønskede sykdommer osv. lettere finner veien inn i Norge. Så.. Nei - jeg vil ikke ta inn gatehund fra noe annet lad enn Norge.

  • Like 1
Skrevet

Sier både ja og nei. Nei fordi det er shiba jeg vil ha, men ja fordi om det skulle dukke opp en gatehund foran meg nedi Budapest så ville jeg ikke hatt hjerte til å bare tråkke over den og gå videre.

Og jeg skjønner godt jentene i Budadogs som ønsker å hjelpe hundene i ungarn til en ny sjanse, uansett hvilket land hundene måtte ende opp i.

Skrevet

Kunne veldig gjerne gjort det, men ville møtt hunden og fått inntrykk av hvordan hunden var først, slik man får via f.eks Solplassen som driver seriøst med import av gatehunder fra Spania blant annet. Skal virkelig ikke se bort i fra at jeg havner med en hund derifra en dag!

Skrevet

Husker når jeg var 13 år gammel og var på Kreta med familien. Vi falt alle pladask for en liten valp på gaten som alle turistene sparket etter fordi den jaktet og valpebet, og jeg gjorde såklart mitt ytterste for å overtale foreldrene mine til å ta den med hjem! Hehe, vel, det ble drømmen, og jeg kommer nok aldri til å gjøre det heller. Kanskje. :P

Skrevet

Har bodd litt i utlandet.... der det har vært gatehunder har jeg hver gang fallt pladask for hunder jeg hadde lett importert til Norge, om det var lett. Også i mine tilfeller hadde det vært en egoistisk handling, da disse "vill" hundene slettes ikke hadde det noe vondt. selv om det ikke er en standard jeg ville gitt dem, betyr det ikke at min ville vært noe bedre uansett. Jeg vil tror det er en situasjons betinget handling, hadde jeg kommet til et land der jeg fant en hund som tydeligvis hadde fått det bedre av å kommet til Norge, hadde mitt instinkt gjort det den kunne for å fått hunden til norge, og eller fått hunden omplassert i det landet om mulig. Men jeg jobber ikke hjemmefra med at hunder i andre land skal "reddes". Man har nok av det også i Norge. Tenker mer lokalt fremfor globalt, så måtte lokalt vær der jeg er.

Guest Belgerpia
Skrevet

Nei, det finnes nok av uønskede hunder her hjemme om jeg skulle få det for meg at jeg skulle "redde" noen faktisk.

Skrevet

Nei, jeg hadde ikke tatt over en gatehund. Ikke det at det frister på noen måte en omplasseringshund i det hele tatt, etter mine erfaringer, men hadde det vært en spesiell hund for en spesiell grunn osv., så hadde jeg nok gjort det. Men hund ifra Norge ja...

Skrevet

Nei. Som andre har sagt, det er plenty hunder i Norge som trenger et nytt hjem, sonen har allerede hjulpet flere med det, og et nytt tilfelle er vel på gang nå :)

  • Like 2
Skrevet

Nei, skulle jeg hadt en omplasseringshund hadde det blitt en herfra. For det første er det mange hunder her hjemme som trenger hjelp og for det andre så ser jeg for meg at denne trenden lett kan føre til valpefabrikker o.l. Man kan jo bare ta en titt på Julie Rescue...

Skrevet

Nei, kun dersom jeg hadde truffet en på ferie som jeg falt pladask for.

Chicka er jo omplasseringshund fra her i Norge og det kunne jeg gjerne gjort igjen, med forbehold om at hunden er normalt skrudd sammen ;)

Skrevet

Nei jeg ville ikke gjort det. Ser nå en haug av folk på facebook som holder på å hente inn hunder fra Romania nå. Som nevnt tidligere så er det nok av hunder her hjemme som trenger nye,gode hjem.

I stedet for å bruke tusenvis at kroner på å hente en hund inn til landet, så kunne jo alle pengene har blitt sendt til en eller annen organisasjon i det aktuelle landet som kan da hjelpe mange flere hunder (medisinsk osv).

Jeg er jo selv ikke så stor fan av omplassering( sånn hva jeg selv kunne tenkt meg å gjøre da) , og spesiellt ikke på hunder med mer "ekstrem" baggasje som man kanskje ikke vet så mye om, ville jeg ikke tatt sjangsen på. Skal man det, må man nesten møte de først og se. Hadde ikke turt å stolt på en mellomperson som skal formmidle alt dette og itillegg skal ha masse penger for det.

Jeg kunne vurdert omplassering av løpsgreyhounder, men da måtte det ha vært slikt her i landet, ikke at jeg måtte importert ifra england eller usa.

  • Like 2
Skrevet

Kunne ikke fallt meg inn litt en gang...

Dummeste argumentet jeg har hørt er vel at " de som man ser til omplassering i Norge finner alltids ett hjem, så de trenger man ikke hjelp, mye bedre å hjelpe noen i utlandet"

Om man tilfeldig dumper over en hund som trenger nytt hjem, i utlandet det er en ting...

Men at man faktisk med viten og vilje importerer en hund fra disse omplasserings organisjasjonene har jeg null forståelse for. I utlandet er terskelen for å avlive utrolig høy, og alt av hunder skal leve videre, om den har ørten skavanker eller mangler et ben eller andre ting. Alt skal reddes. Jeg synes kanskje problemene med for mange løshunder burde vært løst på andre måter og ikke sko seg på dumme/naive rike skandinaviere som synes det er kult og status å kunne kjøpe seg en hund i fra Romania o.l

Nei, om man ønsker omplasseringshund hjelper man heller de som allerede er i Norge.

Skrevet

Om man har penger og lyst så ser jeg ikke helt problemet. En hund er en hund uansett hvilket land den kommer fra. De har like triste øyne og like mye rett på liv om de er fra Norge eller Romania. Ja, jeg synes Romania og andre land med løshundproblemer godt kunne takle det annerledes (f.eks avliving med sprøyter, ikke klubbe), men det er jo vanligvis ikke romanerne selv som omplasserer til Norge, men nordmenn som bor i de landene og selv opplever hvor ille det er.

Jeg ville nok fortsatt ikke hatt en om det ikke var en som jeg falt pladask for, men jeg kunne godt vært fosterhjem for noen mens de venter på sitt permanente hjem.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...