Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du importert gatehund?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Så tilfeldigvis at ei jeg gikk på vgs sammen med har laget dokumentar nå på skolen om å importere gatehund. Tenkte kanskje at den kunne være interessant for å lage et grunnlag angående import av gatehund. :) Selv ville jeg ikke importert, jeg tenker som så at uansett hvilket land man bor i så er det alltid flust av hunder som trenger hjelp og nye hjem. Det er f. eks bare å ta en kikk på finn.no så ser man mange hunder hunder som enten gis bort eller omplasseres billig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, fordi jeg ikke ville visst nok om hunden. At det er mange omplasseringshunder i norge er irrelevant for meg. Jeg skjønner ikke det argumentet overhodet faktisk, men så er jeg en av de som ser ver

Vi har en gresk gatehund. Vi fant ham, eller han fant oss. Vi fulgte mattilsynets reglement for import til punkt og prikke. Vi tok ham selv til dyrlegen for vaksinasjoner, undersøkelse og uttøysbehand

Vet du hvor vanskelig det er å få adoptere fra utlandet? Gang det med 100, SÅ vanskelig er det å adoptere et norskt barn! Tro meg, det er mange som gjerne vil adoptere norske barn, men får ikke lov!

Nå har alle hunder vi har hatt i denne familien kommet til oss uten at det var planlagt på noen måte, det samme med gatehunden. Og ja, jeg kunne gjort det igjen. Men sånn ideélt sett, vil jeg heller falle for en omplasseringshund her i Norge :lol: Lettere for alle parter, det. Har jo gjort det og.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ha gjort det da mange hunder i enkelte land blir behandlet veldig dårlig, samt lever på gaten og har lite tilgang til mat og ly. Er mange hunder som trenger et hjem her i landet også, men flesteparten blir hvertfall behandlet på en verdig måte frem til de får et nytt hjem, eller blir avlivet. Derfor kan jeg ikke reise til land som Romania, Bulgaria eller Thailand, det ville nok blitt veldig dyrt :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke tatt inn en hund fra utlandet med mindre jeg falt for en, sånn som med Scilos. Jeg er enig med det mange sier her i at det er nok hunder her hjemme som trenger hjelp. Dessuten er jeg skeptisk til at det å ta inn hund fra utlandet kan bli en slags trend blant folk og at uønskede sykdommer osv. lettere finner veien inn i Norge. Så.. Nei - jeg vil ikke ta inn gatehund fra noe annet lad enn Norge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier både ja og nei. Nei fordi det er shiba jeg vil ha, men ja fordi om det skulle dukke opp en gatehund foran meg nedi Budapest så ville jeg ikke hatt hjerte til å bare tråkke over den og gå videre.

Og jeg skjønner godt jentene i Budadogs som ønsker å hjelpe hundene i ungarn til en ny sjanse, uansett hvilket land hundene måtte ende opp i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne veldig gjerne gjort det, men ville møtt hunden og fått inntrykk av hvordan hunden var først, slik man får via f.eks Solplassen som driver seriøst med import av gatehunder fra Spania blant annet. Skal virkelig ikke se bort i fra at jeg havner med en hund derifra en dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker når jeg var 13 år gammel og var på Kreta med familien. Vi falt alle pladask for en liten valp på gaten som alle turistene sparket etter fordi den jaktet og valpebet, og jeg gjorde såklart mitt ytterste for å overtale foreldrene mine til å ta den med hjem! Hehe, vel, det ble drømmen, og jeg kommer nok aldri til å gjøre det heller. Kanskje. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bodd litt i utlandet.... der det har vært gatehunder har jeg hver gang fallt pladask for hunder jeg hadde lett importert til Norge, om det var lett. Også i mine tilfeller hadde det vært en egoistisk handling, da disse "vill" hundene slettes ikke hadde det noe vondt. selv om det ikke er en standard jeg ville gitt dem, betyr det ikke at min ville vært noe bedre uansett. Jeg vil tror det er en situasjons betinget handling, hadde jeg kommet til et land der jeg fant en hund som tydeligvis hadde fått det bedre av å kommet til Norge, hadde mitt instinkt gjort det den kunne for å fått hunden til norge, og eller fått hunden omplassert i det landet om mulig. Men jeg jobber ikke hjemmefra med at hunder i andre land skal "reddes". Man har nok av det også i Norge. Tenker mer lokalt fremfor globalt, så måtte lokalt vær der jeg er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, skulle jeg hadt en omplasseringshund hadde det blitt en herfra. For det første er det mange hunder her hjemme som trenger hjelp og for det andre så ser jeg for meg at denne trenden lett kan føre til valpefabrikker o.l. Man kan jo bare ta en titt på Julie Rescue...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg ville ikke gjort det. Ser nå en haug av folk på facebook som holder på å hente inn hunder fra Romania nå. Som nevnt tidligere så er det nok av hunder her hjemme som trenger nye,gode hjem.

I stedet for å bruke tusenvis at kroner på å hente en hund inn til landet, så kunne jo alle pengene har blitt sendt til en eller annen organisasjon i det aktuelle landet som kan da hjelpe mange flere hunder (medisinsk osv).

Jeg er jo selv ikke så stor fan av omplassering( sånn hva jeg selv kunne tenkt meg å gjøre da) , og spesiellt ikke på hunder med mer "ekstrem" baggasje som man kanskje ikke vet så mye om, ville jeg ikke tatt sjangsen på. Skal man det, må man nesten møte de først og se. Hadde ikke turt å stolt på en mellomperson som skal formmidle alt dette og itillegg skal ha masse penger for det.

Jeg kunne vurdert omplassering av løpsgreyhounder, men da måtte det ha vært slikt her i landet, ikke at jeg måtte importert ifra england eller usa.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne ikke fallt meg inn litt en gang...

Dummeste argumentet jeg har hørt er vel at " de som man ser til omplassering i Norge finner alltids ett hjem, så de trenger man ikke hjelp, mye bedre å hjelpe noen i utlandet"

Om man tilfeldig dumper over en hund som trenger nytt hjem, i utlandet det er en ting...

Men at man faktisk med viten og vilje importerer en hund fra disse omplasserings organisjasjonene har jeg null forståelse for. I utlandet er terskelen for å avlive utrolig høy, og alt av hunder skal leve videre, om den har ørten skavanker eller mangler et ben eller andre ting. Alt skal reddes. Jeg synes kanskje problemene med for mange løshunder burde vært løst på andre måter og ikke sko seg på dumme/naive rike skandinaviere som synes det er kult og status å kunne kjøpe seg en hund i fra Romania o.l

Nei, om man ønsker omplasseringshund hjelper man heller de som allerede er i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man har penger og lyst så ser jeg ikke helt problemet. En hund er en hund uansett hvilket land den kommer fra. De har like triste øyne og like mye rett på liv om de er fra Norge eller Romania. Ja, jeg synes Romania og andre land med løshundproblemer godt kunne takle det annerledes (f.eks avliving med sprøyter, ikke klubbe), men det er jo vanligvis ikke romanerne selv som omplasserer til Norge, men nordmenn som bor i de landene og selv opplever hvor ille det er.

Jeg ville nok fortsatt ikke hatt en om det ikke var en som jeg falt pladask for, men jeg kunne godt vært fosterhjem for noen mens de venter på sitt permanente hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...