Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundene mine slåss - endring i gemytt og oppførsel


Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Ingvild: Jeg vet at dette er helt pyton for deg, knott og zima nå. Men jeg syns ikke du skal bruke masse tid, penger og ressurser på dette jeg. Det er for deg nå en større belastning å ha Knott, enn å ikke ha henne. Du vet hvor jeg er om du trenger en kyniker å snakke med :console:

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En måte jeg liker å tenke på når det gjelder å få hundene til å fungere i hverdagen er; Hvordan vil DU som hundeeier ha det? All atferd som avviker fra hvordan du liker at det skal være, skal avvises

Rak: Zim blir satt vekk noen uker nå, så får jeg litt tid til å finne ut av den andre skrulla så lenge ... Krutsi: Nei, det er ikke lenge siden løpetid, så det er klart tanken har slått meg. Synes r

Tror alle ville hatt dårlig samvittighet i den situasjonen. Som du og dyrlegen sa, ingen kunne garantere at operasjon ville gi et positivt utslag, så. Det er det rette valget, selv om det uansett føle

Skrevet

Tispene mine har også hatt det med å fyke på hverandre. De verste periodene har absolutt vært når en av dem har hatt vondt.

Ellers gir jeg begge like mye skyld, de må gå å legge seg begge to. Har de vært fra hverandre går jeg alltid en tur før vi går inn. Men må likevel passe på opptil flere dager fordi de går rundt og våker på hverandre. Det tror jeg har mer med misunnelse å gjøre.

Det sies jo at dyr som har vært sammen og plutselig fyker på hverandre så er det den som er mest dominerende som har vondt eller er syk.

Men det er også mange som har hatt hundene sammen siden de var valper, men når de blir eldre tåler de ikke trynet på hverandre og sloss for å drepe uten at de finner noen grunn. Flere må holde hundene adskilt.

Jeg hadde to katter en gang, de var godt voksne da de plutselig ikke tålte trynet på hverandre. Vi søkte råd veldig mange steder, var hos veterinær osv. Så vi valgte til slutt å avlive den katten som alltid har vært nervøs av seg. Først flere år senere fant vi ut at den gjenlevende katten hadde kreft. Mange år etter det fikk jeg høre av en veterinær at det ofte er sånn at dyr som har vært sammen hele livet og plutselig ikke tåler hverandre så er den dominerende syk eller har smerter.

Skulle jeg sendt vekk en av mine ville jeg sendt vekk den som var mest dominerende. For blir den dominerende hjemme alene og den ydmyke komme hjem så vil den ydmyke være inntrenger og nederst på rangen. Sender man vekk den dominerende får den ydmyke tid til å ro seg og føle seg trygg.

Skrevet

Usj så trasig Aya.. men sykdom kan ofte trigge slikt, ikke at det gjør det noe bedre. Noen slike episoder så får man etablert et adferd - og når den ene vil på liv og død ha bort den andre - og den andre får jo ikke dratt sin vei - så blir det fort litt uutholdelig. Jeg har vært gjennom slikt med vår kjære schäferblanding og basenjien. Og det var schäferblandingen som fløy på basenjien. Vi levde med hunder adskilt i 6 måneder, kunne ha dem litt sammen men måtte vokte blandingen som en hauk for å stoppe henne når hun brygget opp til "la oss drepe basenjien idag". Det var vanvittig kjipt. Etter 6 måneder så viste det seg at stakkars kjære blandingshunden hadde hjernesvulst - kanskje var det det som gjorde at hun plutselig hatet basenjien, jeg vet ikke. Men en ting vet jeg - sånt hundehold skal jeg aldri aldri ha igjen!

Skrevet

Takk for alle svar, og beklager at jeg har vært så innmari treig med å svare dere tilbake! Her går ting som "vanlig" - Knott har gått på rimadyl en uke, men synes ikke jeg merker noen forskjell ut i fra det. Tror atferden er så etablert nå, at det egentlig ikke har så mye med vondter å gjøre lenger ... Har iallefall sånn halvveis bestemt meg for at jeg ikke kan ha begge to. I morgen skal Knott til dyrlegen, og hvis det viser seg at ryggskaden er kronisk blir hun avlivet. Hvis ikke må jeg finne et nytt hjem til Zima tror jeg. Uansett er det fryktelig vanskelig ... "Håper" nesten egentlig at ryggen hennes er full av forkalkninger, for da kan jeg la henne slippe uten dårlig samvittighet. Huff, det er en fryktelig ting å si ... Men det er jammen ikke enkelt dette!

Skrevet

Tvi tvi Aya. Masse sympati herfra. Jeg husker da vi avlivet schäferblandingen - den følelsen av dyp sorg over å ha mistet en av verdens beste hunder - men samtidig den enorme lettelsen - å slippe å leve med hunder holdt adskilt. For selv om det går, så er det slitsomt og tar vekk en del av gleden ved å ha hund der man alltid hadde dårlig samvittighet for stakkaren som til enhver tid var utestengt fra det gode selskap.

Skrevet

Knott ble undersøkt av daglig leder ved Kristiansand Smådyrklinikk i dag, og han fant rimelig sterke smerteutslag på ryggen hennes. Har selv aldri sett henne reagere sånn faktisk. Han konkluderte med at det kunne opereres, men han kunne ikke garantere resultatet. I kombinasjon med oppførselen hennes mot Zima (han var veldig tydelig på at jeg faktisk har en hund til som lider under dette og som må tas hensyn til) ble avgjørelsen tatt, og hun fikk sovne inn i fanget mitt. Helt ******. Jeg har dårlig samvittighet og savner henne forferdelig allerede.

Skrevet

Etter alle solemerker så gjorde du et 100% korrekt valg, og det er veldig mye lettere å se for oss som sitter som fluer på veggen å observerer. Jeg håper jeg klarer å være like tøff som deg når jeg en gang må ta ett sånt valg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Korthåret collie var det første som slo meg. Gjeterhundtype men stort sett avlet som selskapshund nå. Røyter en del, men er ganske førerorientert og spennende rase. Generelt vil du se på raser som er avlet for å samarbeide med fører. Det er noen typer jakthunder som ikke skal jobbe selvstendig, men på førers kommando, f.eks, apporterende o.l., som typisk retrievere og spanieler. Og så har du gjeterhunder som er de klassiske som er forholdsvis førerorienterte og lette å trene, men som også krever en del både fysisk og mental akvitisering. Så kommer det litt an på om det spiller noen rolle med bjeffing, for eksempel. Dansk/svensk gårdshund har en del jaktinstinkt men er også ganske førerorientert og lett å trene. Finsk og svensk lapphund, mye pels, mye lyd, litt mer selvstendig enn mange gjeterhunder, men morsomme hunder. Schapendoes, pumi, tibetansk terrier, bearded collie kan være alternativer. 
    • Hvilke av de sjeldne mellomstore hundene passer best til å trene lydighet og å gå skogsturer med? Skriver sjeldne da jeg er ganske kjent med de som er mest populære. Gjerne med minst mulig jakt siden jeg ikke skal trene jakt og ønsker at hunden skal gå løs på turer hvis den blir lydig nok. Pelsstell betyr ikke noe og vakt betyr heller ikke noe da vi bor på bygda. Ønsker hunderase mellom 10-30 kilo da jeg ikke har styrke nok selv og jeg ikke ønsker altfor stor hund. Kanskje prøve agility også.
    • Min golden (jakt) røyter bare to ganger i året, men de vanlige goldene jeg vokste opp med røyta helt sykt mye😅 Ellers er de veldig fine hunder, så lenge de får brukt hodet nok. 
    • Jeg har min med på trening i all slags vær, og da kan det fort bli timer i bilen. Men ved å parkere i skyggen (hvis mulig), silvershade duk og alle vinduer åpne pluss glippe på bagasjerommet (med krok) så er det alltid behagelig i bilen, selv i 30 varmegrader. 
    • Det kan være mange grunner til at en hund ikke fungerer i hundemøter. Mye av grunnlaget legges i valpekassa, hvordan mor og søsken interagerer, og sosialisering med andre hunder i valpe- og unghundtiden. I tillegg kommer rasetypisk adferd og arvelighet. Avhengig av adferden til mor og hva slags sosialisering hunden har fått i ung alder så har hunden lært seg hvordan den skal eller kan oppføre seg rundt andre. Eller ikke lært det, forsåvidt. Det er aldri for sent å trene på sosialisering, men er viktig å lese språket til alle de involverte hundene og gå inn og avbryte adferd som ikke er greit. Hvis andre hunder sier fra og setter grenser uten at hun respekterer det er det ditt ansvar som eier å fjerne henne fra situasjonen. Om hun får fortsette lærer hun jo bare at det er greit å holde på slik.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...