Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundene mine slåss - endring i gemytt og oppførsel


Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Ingvild: Jeg vet at dette er helt pyton for deg, knott og zima nå. Men jeg syns ikke du skal bruke masse tid, penger og ressurser på dette jeg. Det er for deg nå en større belastning å ha Knott, enn å ikke ha henne. Du vet hvor jeg er om du trenger en kyniker å snakke med :console:

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En måte jeg liker å tenke på når det gjelder å få hundene til å fungere i hverdagen er; Hvordan vil DU som hundeeier ha det? All atferd som avviker fra hvordan du liker at det skal være, skal avvises

Rak: Zim blir satt vekk noen uker nå, så får jeg litt tid til å finne ut av den andre skrulla så lenge ... Krutsi: Nei, det er ikke lenge siden løpetid, så det er klart tanken har slått meg. Synes r

Tror alle ville hatt dårlig samvittighet i den situasjonen. Som du og dyrlegen sa, ingen kunne garantere at operasjon ville gi et positivt utslag, så. Det er det rette valget, selv om det uansett føle

Skrevet

Tispene mine har også hatt det med å fyke på hverandre. De verste periodene har absolutt vært når en av dem har hatt vondt.

Ellers gir jeg begge like mye skyld, de må gå å legge seg begge to. Har de vært fra hverandre går jeg alltid en tur før vi går inn. Men må likevel passe på opptil flere dager fordi de går rundt og våker på hverandre. Det tror jeg har mer med misunnelse å gjøre.

Det sies jo at dyr som har vært sammen og plutselig fyker på hverandre så er det den som er mest dominerende som har vondt eller er syk.

Men det er også mange som har hatt hundene sammen siden de var valper, men når de blir eldre tåler de ikke trynet på hverandre og sloss for å drepe uten at de finner noen grunn. Flere må holde hundene adskilt.

Jeg hadde to katter en gang, de var godt voksne da de plutselig ikke tålte trynet på hverandre. Vi søkte råd veldig mange steder, var hos veterinær osv. Så vi valgte til slutt å avlive den katten som alltid har vært nervøs av seg. Først flere år senere fant vi ut at den gjenlevende katten hadde kreft. Mange år etter det fikk jeg høre av en veterinær at det ofte er sånn at dyr som har vært sammen hele livet og plutselig ikke tåler hverandre så er den dominerende syk eller har smerter.

Skulle jeg sendt vekk en av mine ville jeg sendt vekk den som var mest dominerende. For blir den dominerende hjemme alene og den ydmyke komme hjem så vil den ydmyke være inntrenger og nederst på rangen. Sender man vekk den dominerende får den ydmyke tid til å ro seg og føle seg trygg.

Skrevet

Usj så trasig Aya.. men sykdom kan ofte trigge slikt, ikke at det gjør det noe bedre. Noen slike episoder så får man etablert et adferd - og når den ene vil på liv og død ha bort den andre - og den andre får jo ikke dratt sin vei - så blir det fort litt uutholdelig. Jeg har vært gjennom slikt med vår kjære schäferblanding og basenjien. Og det var schäferblandingen som fløy på basenjien. Vi levde med hunder adskilt i 6 måneder, kunne ha dem litt sammen men måtte vokte blandingen som en hauk for å stoppe henne når hun brygget opp til "la oss drepe basenjien idag". Det var vanvittig kjipt. Etter 6 måneder så viste det seg at stakkars kjære blandingshunden hadde hjernesvulst - kanskje var det det som gjorde at hun plutselig hatet basenjien, jeg vet ikke. Men en ting vet jeg - sånt hundehold skal jeg aldri aldri ha igjen!

Skrevet

Takk for alle svar, og beklager at jeg har vært så innmari treig med å svare dere tilbake! Her går ting som "vanlig" - Knott har gått på rimadyl en uke, men synes ikke jeg merker noen forskjell ut i fra det. Tror atferden er så etablert nå, at det egentlig ikke har så mye med vondter å gjøre lenger ... Har iallefall sånn halvveis bestemt meg for at jeg ikke kan ha begge to. I morgen skal Knott til dyrlegen, og hvis det viser seg at ryggskaden er kronisk blir hun avlivet. Hvis ikke må jeg finne et nytt hjem til Zima tror jeg. Uansett er det fryktelig vanskelig ... "Håper" nesten egentlig at ryggen hennes er full av forkalkninger, for da kan jeg la henne slippe uten dårlig samvittighet. Huff, det er en fryktelig ting å si ... Men det er jammen ikke enkelt dette!

Skrevet

Tvi tvi Aya. Masse sympati herfra. Jeg husker da vi avlivet schäferblandingen - den følelsen av dyp sorg over å ha mistet en av verdens beste hunder - men samtidig den enorme lettelsen - å slippe å leve med hunder holdt adskilt. For selv om det går, så er det slitsomt og tar vekk en del av gleden ved å ha hund der man alltid hadde dårlig samvittighet for stakkaren som til enhver tid var utestengt fra det gode selskap.

Skrevet

Knott ble undersøkt av daglig leder ved Kristiansand Smådyrklinikk i dag, og han fant rimelig sterke smerteutslag på ryggen hennes. Har selv aldri sett henne reagere sånn faktisk. Han konkluderte med at det kunne opereres, men han kunne ikke garantere resultatet. I kombinasjon med oppførselen hennes mot Zima (han var veldig tydelig på at jeg faktisk har en hund til som lider under dette og som må tas hensyn til) ble avgjørelsen tatt, og hun fikk sovne inn i fanget mitt. Helt ******. Jeg har dårlig samvittighet og savner henne forferdelig allerede.

Skrevet

Etter alle solemerker så gjorde du et 100% korrekt valg, og det er veldig mye lettere å se for oss som sitter som fluer på veggen å observerer. Jeg håper jeg klarer å være like tøff som deg når jeg en gang må ta ett sånt valg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...