Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nitro har alltid vært veldig snill og grei med alle. Rasen er kjent for å være veldig omgjenglig med andre hunder og ikke ha samkjønnsagressjon. Nå som Nitro begynner å bli voksen har jeg sett noe nytt i oppførselen hans.

En dag på utstilling i sommer gikk den en hund forbi oss og Nitro storbjeffet imot den og knurra. Jeg ble litt sånn :blink: for det kom så uventet. Tenkte at han kanskje var sliten og lei eller noe, så tenkte ikke så mye mer over det.

I hundeklubben har vi en labradorhanne som er veldig snill og grei. Han er like gammel som Nitro ca. Når Nitro så han første gangen : VOFFVOFF, grrrrrgrrrrr.. Skøyt bust og bjeffa og knurra imot han. Labradoren bare stod der litt forundret og så på han, ja litt sånn :huh: Dette gjorde han igjen andre gangen vi møttes på hundetrening igår. Vi hilse ikke, men vi bare var nært hverandre. Labradoren svarte ikke på han, han bare stod der helt rolig og skjønte ikke noe av bråker.

Syns det er litt merkelig. Men så har vel hunder noen hunder de bare ikke liker, sant? Kan det hjelpe å slippe de løs sammen på tur, istedet for i bånd. At det kan hjelpe på noe vis, eller vil det gjøre ting værre?

Jeg vil jo gjerne fortsett å ha en omgjengelig hund, så denne "oppførselen" liker jeg ikke. Han har kun gjort dette noen få ganger, men vil jo ikke at det skal eskalere på noe vis og vil isåfall ta tak i det veldig tidlig. (ikke sikkert at det vil eskalere da, men har jo ikke hatt hannhund før)

Noen tips? eller er det noe jeg ikke trenger å tenke så mye på? Når bør man bli Obs på en slik adferd, kontra at det er dårlig kjemi mellom en og annen hund?

Skrevet

Jeg hadde ikke sluppet de løs på tur. Det kan jo gå skikkelig dårlig. Det er bra Labradoren ikke reagerte ihvertfall. Jeg ville bare fortsatt å vært i nærheten av labben og ikke latt de hilse når han ikke oppfører seg. Slik at han lærer at det ikke blir resultater av å ha meningen om labben.

Ellers så ville jeg ikke hilst stillestående på fremmede, jevngamle hannhunder. Hvis du skulle fått noen nye hundevenner med jevngamle hannhunder, så gå tur med de uten at han får hilse først.

Jeg ville trent mer på kontakt med hunden og passering med en hannhund i den alderen. Så går det forhåpentligvis over. :)

Skrevet

Jeg ville ikke sluppet de sammen så lenge din reagerer. De er gjevngamle og det er da sjangsen er størst for at det smeller. Gå heller noen turer sammen, i bånd, eller tren passering også evt ta frislipp når han har sluttet og reagere..

Skrevet

Ja det er kanskje lurt å ikke la de være løs sammen.

De hilset ikke på hverandre. jeg unngår å gjøre det i bånd. Vi bare var nært hverandre (kanskje 3-4 meter) etter at jeg tok han ut av bilen.

Jeg har god kontakt med han og ingen problemer med passering på trening. Jeg kunne gå forbi den andre hunden med kontakt og avbryte Nitros sin knurring ved å gå litt unna og få kontakt. Vi gikk også side om side sammen uten problemer. Men hvis vi stoppet opp og ble uoppmerksom og jeg kom litt nært, så knurra han litt igjen. Han reagerte ikke på noen av de andre hundene, men de var alle små hunder. De ville han leke med (gikk ned i lekestilling og var ivrig)

For meg er det ikke problemet med å få han til å slutte reaksjonen, jeg lurer på hvorfor han gjør det. Og hva skal jeg gjøre for å unngå at han bjeffer på flere og flere i fremtiden. Hvordan slå seg til ro med at det er individet han ikke liker, kontra å begynne å tvile på om han skal begynne å være tøff i trynet. (han har jo aldri vært løs med hanner før som han har fått bøllet med,ja han har vel vært lite sammen med hanner i det hele store.)

Kanskje det kan være usikkerhet? Usikker hvordan han skal være rundt jevngamle hanner? At han er for lite sosialisert med hannhunder rett og slett..

Kanskje jeg overanalyserer nå.... typisk meg isåfall :P

Skrevet

Ja det er kanskje lurt å ikke la de være løs sammen.

De hilset ikke på hverandre. jeg unngår å gjøre det i bånd. Vi bare var nært hverandre (kanskje 3-4 meter) etter at jeg tok han ut av bilen.

Jeg har god kontakt med han og ingen problemer med passering på trening. Jeg kunne gå forbi den andre hunden med kontakt og avbryte Nitros sin knurring ved å gå litt unna og få kontakt. Vi gikk også side om side sammen uten problemer. Men hvis vi stoppet opp og ble uoppmerksom og jeg kom litt nært, så knurra han litt igjen. Han reagerte ikke på noen av de andre hundene, men de var alle små hunder. De ville han leke med (gikk ned i lekestilling og var ivrig)

For meg er det ikke problemet med å få han til å slutte reaksjonen, jeg lurer på hvorfor han gjør det. Og hva skal jeg gjøre for å unngå at han bjeffer på flere og flere i fremtiden. Hvordan slå seg til ro med at det er individet han ikke liker, kontra å begynne å tvile på om han skal begynne å være tøff i trynet. (han har jo aldri vært løs med hanner før som han har fått bøllet med,ja han har vel vært lite sammen med hanner i det hele store.)

Kanskje det kan være usikkerhet? Usikker hvordan han skal være rundt jevngamle hanner? At han er for lite sosialisert med hannhunder rett og slett..

Kanskje jeg overanalyserer nå.... typisk meg isåfall :P

Bare pass på så du ikke lager noe problem ut av det her. :)

Så lenge du har fin kontakt med han og han er grei ved passering, så går det nok fint. Det er bare å fortsette som du gjør og ikke press han noe med hilsing på jevngamle hunder. Han er nok bare usikker, så hvis du fortsetter å ha kontrollen, så går det nok over.

Skrevet

3 år om 6 dager :D Så han er litt i den fasen hvor han skal etablere hvem han er mentalt sett, så jeg vil jo gjerne at han ikke skal bli noe tullebukk, nå som han er så kjekk å ha med seg overalt og på turer på klubben uten å være bekymret for slik oppførsel.

Skrevet

3 år om 6 dager :D Så han er litt i den fasen hvor han skal etablere hvem han er mentalt sett, så jeg vil jo gjerne at han ikke skal bli noe tullebukk, nå som han er så kjekk å ha med seg overalt og på turer på klubben uten å være bekymret for slik oppførsel.

I mine øyne har han vært voksen lenge. Hadde tatt slik tulleoppførsel ganske kontant, jeg. Ikke noe dilling. Få ham bak deg og gi tydelig beskjed om at her er det du som passer på, det er ikke hans jobb.

Skrevet

Det er antagelig usikkerhet...hadde det vært aggresjon, ville mest sannsynlig den andre hannhunden svart...

Ikke press ham, la ham få litt rom rundt seg og ikke fokuser på det som noe problem ;)

Skrevet

I mine øyne har han vært voksen lenge. Hadde tatt slik tulleoppførsel ganske kontant, jeg. Ikke noe dilling. Få ham bak deg og gi tydelig beskjed om at her er det du som passer på, det er ikke hans jobb.

Det er antagelig usikkerhet...hadde det vært aggresjon, ville mest sannsynlig den andre hannhunden svart...

Ikke press ham, la ham få litt rom rundt seg og ikke fokuser på det som noe problem ;)

To helt forskjellige svar. Er ikke greit å være hundeeier :)

Skrevet

To helt forskjellige svar. Er ikke greit å være hundeeier :)

Og begge kan være rette ;) Råd gitt over nett (uten at man har sett hunden) må tas med en klype salt :P

Om det er aggresjon, vil Ida's råd antagelig hjelpe, men for meg høres det ut som usikkerhet, basert på hvordan hun forklarer situasjonen...

  • Like 1
Skrevet

Ja, tror vel heller det går imot usikkerhet. Slik jeg tolker det.. (har tenkt litt) Siden han går "til angrep" sånn med en gang, uten å skal teste ut på noe vis og da skal prøve å bølle/bestemme. Da har jeg ikke lyst å ta han så hardt for det, etter erfaring vil det bare gjøre vondt værre i en slik situasjon. Jeg er jo bestemt med han og sier Kutt ut, se her og når han fokuserer på meg, så godbit og flink gutt. Han får også ros når han er flink rundt andre hunder.

Jeg føler ikke at han har vært voksen lenge. Han har utviklet seg sent. Den fysiske utviklingen var litt sen, så da er nok den psykiske utviklingen også litt sen. Men nå burde han begynne å bli ferdig utviklet både her og der.

Skrevet

Det er ikke hardere enn det jeg mener du skal være, da. I tillegg ville jeg ha posisjonert meg selv mellom hundene, også under avledning, passering, whatever.

Skrevet

Jeg våger påstanden at Nitro er for gammel til å endre atferd uten direkte årsak nå. Spontant vil jeg antyde at atferdsendringen hans skyldes ikke mental usikkerhet, men kanskje heller "nye" vondter eller fysiske plager som er i ferd med å etablere seg.

Om jeg ikke husker feil har han en bruddskade fra ung alder? Han driver ikke å feilbelaster kroppen sin på noe vis som gjør at han har vondt et sted?

Forøvrig hadde jeg både gjort som Ida sier, satt bikkjedyret på plass og vist at du styrer flokken - OG jeg hadde tatt risikoen med å slippe ham løs med den han ypper seg på - så fremt du ikke merker at utageringen hans er tegn på blodig alvor...

  • Like 1
Skrevet

Han viste første tendens nå i sommer på utstillingen. Første utageringen hans. Helt plutselig mot en tilfeldig hund. (den var svart, akkurat som labradoren)

Skulle tro at hvis det var fysiske plager, ville han vel utagert mot flere hunder enn bare denne ene labradoren? Jeg tror ikke det feiler han noe, og ihvertfall ikke beinet hans som er sjekket grundig i ettertid, samt hatt kiropraktorbehandlinger for å rette opp stivheter etter dette. Han er jo vanligvis veldig rask med å vise smerte hvis det er noe, ja gjerne overdrive litt til tider, så jeg burde legge merke til endringer sånn sett. (de er kjekke sånn sett :P ) Men klart, hvis han hadde vært "sur" på flere, kunne det vel ha vært en faktor.

Min første tanke ved slik oppførsel er å sette han på plass, men holdt litt igjen da jeg ikke var helt sikker på årsaken. Jeg har også tenkt tanken på å la han få vært løs med denne hunden for å se om oppførselen er lik der kontra i bånd. Jeg har vanskelig for å se for meg han skal sloss alvorlig, slik jeg kjenner han, men jeg har jo aldri opplevd dette før med han heller, og han har ikke omgått så mange hanner før. Den labradoren er veldig grei, var ikke interessert i bråk, og har ikke vært i noe bråk tidligere ut ifra eieren. Men så er jeg redd for at det alikevel skal bli slossing, og så "får han smaken" på det, eller blir mer usikker, og blir værre.

Blææh jeg hater å være så usikker :P SIik jeg føler det nå, vil jeg ikke gjøre noe mer med det, og heller trene mer sammen med labradoren og se om hvordan det går.

Dette er jo min første hannhund så derfor er jeg litt fersk i hannhundfakter, og itilegg til å har hatt to utagerende, wannabe "tøffe" dobermenn, frister det lite med en til.

Skrevet

Hvis labbisen er veldig grei og trygg, har godt språk, og flink til å ignorere, så kan det jo være en løsning å la de være løse sammen. Som andre har nevnt, ville jeg da tatt det som en tur, ikke som et stillestående treff. Kanskje ville jeg begynt turen i bånd, og se om Nitro slapper av med det. Slik du forteller om Nitro ville det overrasket meg om han faktisk angriper labradoren. Det kan godt hende han bykser litt imot, bjeffer litt, tøffer seg litt, men det naturlige ville så vært at han stopper opp om labradoren forholder seg rolig.

Hvis Nitro ikke har vært mye med andre hanner, så kan det jo være litt usikkerhet rundt andre hanner dette bunner i... samtidig som han har laget seg en eller annen dum idé om at svarte hanner skal bjeffes på (hunder kan vel det med å lage seg slike fikse ideer).

EDIT: Husker jeg rett om Nitro har blitt angrepet tidligere? Hvilke hunder var i så fall det? Type, kjønn, farger?

Skrevet

Ja tenker litt i de banene der Hermes. Han ble angrepet av en malamute og så en leonberger (begge hanner). De er jo begge ganske store fluffye hunder, men ingen av dem er svart. Jeg kunne forstå at han reagerte negativt til slike type hunder. Tidligere har han vist redsel/usikkerhet med å trekke seg unna og vise tydelig kroppspråk at han er redd (rundt disse hundene).

Skrevet

Jeg kjenner ikke Nitro, men har selv en 3 år gammel hannhund. Når jeg fikk han da han var litt over 1 år gammel var han en liten guttevalp. Voksne hannhunder prøvde å jokke på han (de fikk ikke lov) og han gikk fint med alle. Sommeren/høsten han ble 2 år startet han å knurre til andre hannhunder som stirret på han.

Første gangen jeg opplevde dette var at han knurret og buste på hannhunden til min tante som han tidligere har gått fint sammen med. Jeg skjønte ingenting.

Utover høsten og vintern ble det verken bedre eller verre. Jeg holdt god avstand til andre hannhunder og var redd jeg hadde fått en skikkelig kranglefant. Nå i sommer har det nesten helt sluttet. Han er nå beste kompis med en annen hannhund på 3 år som han tidligere har knurret til. Han har ved to anledninger delt bur med to ukjente hannhunder. Jeg ser at han ikke liker det, men han gjør ikke noe tull. Stoler mer på han nå enn før. Han er nok usikker og har vært gjennom en fase for å finne ut hvor i verden han står.

Han vil sikkert knurre/reagere på enkelte hannhunder fortsatt, men så lenge han går greit med den store hopen er jeg fornøyd.

Ikke så mye til hjelp for deg, men jeg ville sett det ann uttover.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...