Betale for seg hjemme - er det slutt med det?

[schnart]

Det kommer jo an på hvordan hele familiesituasjonen er. Etter videregående bodde jeg hjemme et halvt år mens jeg jobbet. Jeg jobbet ikke fulltid, men hadde en inntekt på ca. 10 000 i måneden (varierte etter hvor mye jeg jobbet). Det meste av dette gikk rett til sparing. Mat stod foreldrene mine for (det vil si - det hendte jeg dro på butikken og tok med handlelista og kjøpte det som stod der i samme slengen). Bilen deres fikk jeg disponere fritt så lenge ikke de brukte den, uten at jeg trengte å betale noe spesielt for det (men jeg fylte selvsagt på tanken hvis den begynte å bli tom mens jeg var ute og kjørte). Husleie var det ikke snakk om at jeg skulle betale.

Jeg tror tanken på å kreve penger fra meg det halvåret ikke var i nærheten av å streife foreldrene mine engang. De har begge gode nok inntekter til at de ikke ville trengt et par tusenlapper av meg for å få det til å gå rundt. Dessuten vet de at jeg ikke ville hatt samvittighet til å snylte på dem unødvendig - jeg bodde og jobbet hjemme i et halvt år for å spare penger til noe konkret (flere måneders utenlandsopphold) men også for å i det hele tatt legge meg opp litt mer penger (det er veldig kjekt å være student og vite at jeg har litt penger i bakhånd om noe uforutsett skulle skje). Foreldrene mine hadde ikke noe ønske om å frata meg penger jeg ellers ville ha spart.

Men i det hele tatt er foreldrene mine nokså rause og spandable, og de vil heller at jeg og søsteren min (som begge er unge og lever på studielån) skal få det litt romsligere enn at de selv skal legge opp masse sparepenger som de egentlig ikke trenger. Indirekte støttet de oss økonomisk så vi begge skulle få et friår etter videregående, i tillegg til at de etter eget ønske bidrar med penger til større utgifter og andre ting (for eksempel betalte de flybillettene mine da jeg var hjemme en helg i høst, selv om jeg helt fint hadde råd til de billettene selv). Hvis noe alvorlig skulle skje med Tinka i morgen og jeg plutselig satt der med en veterinærregning på 20 000, hadde de ikke latt meg betale alt det selv av mine egne sparepenger (men nå er forsåvidt Tinka like mye deres hund som min - de kommer ikke til å betale en eneste krone for utgifter til min neste hund, for den er det jeg som kjøper og eier).

For meg handler det ikke om at familien stiller opp for hverandre i tykt og tynt og derfor bør ungen betale for seg med en gang han har fylt atten. Eller kanskje det er nettopp det det gjør? I mine øyne blir det i alle fall merkelig at foreldrene skal "melke" penger ut av ungene sine hvis de selv har en romslig og stabil økonomi. Da er det bedre å oppfordre og hjelpe til med sparing. Men så er det ikke alle ungdommer som er like flinke og fornuftige til å se at man overhodet ikke trenger å bruke opp alt man får inn på kontoen hver måned. Da er det kanskje greit med slike tiltak som er nevnt tidligere i tråden - for eksempel at foreldrene får et par tusen i måneden som går direkte inn på BSU-konto e.l.

Jeg har vokst opp i et hjem hvor det i grunnen ikke har vært mangel på penger. For all del - foreldrene mine er ikke styrtrike, men vi har alltid hatt tilgang på det vi trenger. Det betyr ikke at jeg ikke ser verdien av penger. Det er liksom ikke så svart-hvitt at man blir ureflektert og sløsende med en gang foreldrene har brukbar inntekt.

Min utheving. Det tror ikke jeg heller nødvendigvis, men det er ofte en sammenheng mellom foreldre som gir barna alt og foreldre som ikke fokuserer på å lære barna at ingenting kommer av seg selv. Legger merke til at det for deg er en selvfølgelighet å fylle på tanken når du f.eks låner bilen og at du setter pris på flybilletter. Det er sånn det burde være, men det er langt ifra alle som gjør det. Det er de "barna" jeg snakker om, de som mener det bare skulle mangle.

Jeg har ei god venninne som satt på et vorsåiel for en stund siden og sa at foreldre som ikke kan gi barna sine startkapital til å starte sitt eget firma ikke burde fått barn/burde fått færre barn, siden de ikke kan gi barna sine best mulig utgangspunkt i livet. Det er et ekstremtilfelle, men for meg virker det som om det blir stadig flere av dem. Voksne mennesker som ikke gjør noe hvis ikke de får noe igjen for det.

Jeg vet ikke hvordan det blir sånn og jeg tror det er mange faktorer som spiller inn, ikke vet jeg hvordan man finner riktig balansegang heller. Jeg syns rett og slett det er litt skummelt.

Endret 28. November 2011 av schnart

[Raksha]

Jeg betalte aldri for meg hjemme, men har ikke bodd hjemme mens jeg har hatt jobb heller. Fikk stipend på vgs, 800kr i mnd eller så, det gikk til skoleting og sånt, ellers har jeg alltid fått penger for å gjøre ting hjemme om jeg ville ha penger til ting. Aldri bare fått penger rett i hånda. Vi hadde aldri spesielt god råd, og etter mamma ble eneforsørger så var det rimelig stramt i perioder, selv om hun aldri sa noe om det til oss, så trenger man ikke være rakettforsker for å skjønne at det er vanskelig å få ting til å gå rundt når man er alene med to tenåringer og kun jobber 50%. Bror bodde hjemme etter at han begynte å jobbe, men han flyttet ut da mamma sa at hun måtte begynne å kreve husleie.

Betalte stort sett hundekurs selv fra jeg var 15. Før det dekket mamma det, mamma betalte også forsikringen på cavalieren min etter at jeg flyttet hjemmefra, den fikk jeg da jeg bodde hjemme, og mamma mente det var greit å fortsette å betale det for meg.

Nå er jeg derimot ganske bortsjemt med en mamma jeg kan gå og spørre om økonomisk hjelp, det er selvsagt kjempeflaut å spørre mamma om penger når man nærmer seg 30 med stormskritt, men hun hjelper gladelig til for nå har hun økonomien til det.

[SandyEyeCandy]

Jeg betalte for meg sjøl de periodene jeg bodde hjemme mens mamma bodde aleine. Jeg betalte også da jeg kom hjem fra Ghana i 1999 og bodde hos mamma og stefaren min. Det som irriterer meg noe grønnjævlig nå i ettertid er at søstra mi på 26 har bodd hjemme hos mamma de siste årene, og betaler knapt ei krone.

[Bananen]

Jeg betalte ingenting hjemme, men jeg fikk stipend på videregående, og jobbet litt ved siden av. Jeg kjøpte nødvendigheter selv, men de holdt meg som regel med mat. Men de har vært innmari flinke på å fortelle meg at det er lurt å spare til noe man virkelig vil ha fra jeg var liten. Jeg husker godt da jeg var 6-7 år gammel, og hadde så innmari lyst på noen kengurusko. Jeg tror ikke de i teorien var så innmari dyre, men jeg hadde sko fra før av, så de var på en måte ikke nødvendige. Så da var det å spikke og spare, og plutselig hadde jeg spart meg opp til kengurusko.

Jeg har egentlig klart meg selv innmari bra, men de er der heldigvis for meg hvis jeg virkelig trenger det. Godt, det! Men det ble da menneske av meg også, selv om jeg ikke betalte noe for å bo hjemme ... jeg vet om en som har bodd hjemme en stund i nå og da-stunder, men blåste i alt som var av skolegang og finne seg jobb for å klare seg. Som bare kunne ta en enkel telefon hjem, og fikk det h*n ville ha. No go.

[ida]

For meg blir det fryktelig galt at voksne mennesker som tjener penger selv, skal snylte på meg. Dette er ikke noe gratis all inclusive hotell, men et hjem. Jeg har bare min inntekt og forsørger mine barn med glede, til de er ferdige med videregående. Etter det regner jeg med at de enten flytter hjemmefra, eller bidrar til husholdningen. Tror mange unge voksne ser på foreldrene som evige melkekuer, men slik er ikke min verden. Selvfølgelig hjelper jeg mine barn når det kniper. Selvfølgelig fikk Ane bo gratis hjemme da hun sparte til sin store Argentinatur, men det er like selvfølgelig at hun også har kjøpt mat når hun har vært hjemme på besøk i flere uker nå de siste årene. Hun føler seg også mye mer vel, ved å ta et voksent ansvar også i forhold til mamman sin. Fremdeles betaler jeg selvfølgelig mest, spanderer kinobesøk, kafèbesøk etc, men det gjør jammen meg hun også, innimellom Her får heller ikke barna penger for å lufte egne hunder (det hadde da vært rart) eller for å hjelpe til med hvadetnåskullevære. De har alltid fått penger til det de trenger og det meste av det de ønsker, innen rimelighetens grenser, men vi er en familie og hjelper hverandre i hverdagen. Helt gratis

[tulip]

Realiteten er at dagens unge ikke har vett på penger. I snitt har hver eneste norske ungdom mellom 18 - 25 år en kredittkortgjeld på 28000 som misligholdes !!

Unntakene finnes som alltid ellers, men man må se på snittet i befolkningen, og den viser at ungdommen ikke har filla peil på pengenes verdi.

[:)Kine]

Realiteten er at dagens unge ikke har vett på penger. I snitt har hver eneste norske ungdom mellom 18 - 25 år en kredittkortgjeld på 28000 som misligholdes !

Unntakene finnes som alltid ellers, men man må se på snittet i befolkningen, og den viser at ungdommen ikke har filla peil på pengenes verdi.

Altså, der må det jo være noen som drar opp snittet ekstremt? Jeg vet ikke om noen på min alder som har kredittkortgjeld. Og de fleste vennene på min alder har et fornuftig forhold til penger.

[Pim]

I snitt har hver eneste norske ungdom mellom 18 - 25 år en kredittkortgjeld på 28000 som misligholdes !

Enda godt jeg er over 25

[MaritaS]

Realiteten er at dagens unge ikke har vett på penger. I snitt har hver eneste norske ungdom mellom 18 - 25 år en kredittkortgjeld på 28000 som misligholdes !

Unntakene finnes som alltid ellers, men man må se på snittet i befolkningen, og den viser at ungdommen ikke har filla peil på pengenes verdi.

Selv eier jeg ikke engang kredittkort (jeg tør ikke...), men kjenner en og annen person som er litt for flinke til å bruke sitt.

Bodde hjemme og jobbet et år etter videregående. Jeg betalte ikke leie, men kjøpte det aller meste av mat og andre leveting selv og var ute av huset igjen før jeg fylte tyve. Ser for meg at jeg ville startet å betale litt om jeg hadde bodd hjemme særlig lenger, mest pga dårlig samvittighet enn noe annet.

[tulip]

Altså, der må det jo være noen som drar opp snittet ekstremt? Jeg vet ikke om noen på min alder som har kredittkortgjeld. Og de fleste vennene på min alder har et fornuftig forhold til penger.

Jupp, det er snittet fordelt på hver eneste en. Selv om bare halvparten har et kredkort, vil det si at de har gjeld på 56000 de ikke betaler, i tillegg kommer forbrukslån, billån, studielån...

[Kaja]

Mista quoten, men Kine: Jeg vet ikke hva du gjorde som ung jeg, men fritidsaktiviteter buss, sminke, kino osv osv osv koster en del penger når du er ung. Og jeg syns ingenting om at 15åringer skal betale husleie. Men ja, det er mer enn klær man bruker penger på som 15åring altså.

[Papillon]

Jeg er 18 og bor hjemme og tenker å bo hjemme til jeg er ferdig med vgs Ikke betaler jeg noe for å bo hjemme, men jeg gjør da helt vanelige ting i huset som å rydde, støvsuge, ut med søppla og sånne ting. Ikke jobber jeg, for øyeblikket, lappen er første pri når du er avhengig av bil for å komme noe sted og den jobber jeg med nå

[SFX]

Jeg flyttet ut et halvt år etter at jeg fullførte videregående utdanning - og det halvåret benyttet jeg til å ta opp to fag fra videregående for å forbedre karakteren, jeg tok ex.phil og ex.fac, og jeg jobbet fulltid.

Jeg betalte min egen bensin, og om jeg rakk noe som helst som kostet penger innimellom jobb og studier sto jeg for de utgiftene også, men ellers gikk alt til sparing, og jeg betalte ikke for meg hjemme. Det var aldri et tema, men jeg jobbet hardt nettopp for å kunne legge opp penger til videre utdannelse og det å bo hjemmefra.

Jeg har aldri fått en fast lommepengesum, og jeg har ikke fått betalt for å bidra i husarbeid og hundeoppgaver. Men mine foreldre hadde et belønningssystem for å belønne gode karakterer - så jeg fikk en viss sum for en viss karakter, og en større sum for bedre karakterer. Dette gjaldt alt av prøver. Tentamen var dobbel pris, eksamen lønnet seg også mer, og når vi fikk vitnemålet før hver sommer var det et belønningssystem der også.

Jeg trengte aldri pengene for å gidde å gjøre en god jobb på skolen - jeg var jo skolelys og nerd. Men jeg jobbet hardt med lekser og oppgaver, og hadde ikke så mye tid og mulighet til å jobbe uten - dermed ble dette en bonus fra foreldre som så betydning i god utdannelse.

Jeg kunne hatt bedre økonomisk sans, helt klart, men jeg har nå klart meg unna forbrukerlån, uoverkommelig kredittkortgjeld og å måtte løpe til mamma og pappa i hytt og pine fordi kjøleskapet er tomt. Regninger betales og både jeg og hunder har det vi trenger, og av og til har jeg jaggu råd til ting jeg ikke trenger også. Dog må jeg slå til på et tilbud fra pappa om å låne penger til en stor regning jeg ikke hadde gjort høyde for i budsjettet mitt nå, men han skal få tilbake hvert øre når jeg igjen har normal inntekt. Jeg liker det ikke, men jeg har ingen andre alternativ nå, om ikke flaxloddjulekalenderen kicker inn i løpet av uka.

[Maria]

Jeg har aldri betalt noe hjemme, men fikk ikke penger til klær, sminke, sko, hundestasj osv. da jeg startet å jobbe selv. Så alt jeg ville ha av sånne ting gikk fra egen lomme. Men kost og losji har jeg aldri betalt for. Dessuten har jeg fått penger om jeg virkelig trenger det.

Rause foreldre . At jeg burde ha hjulpet mye, mye mer til hjemme er noe jeg ser i ettertid, og der synes jeg foreldrene mine kunne vært strengere.

Det jeg liker er at jeg den dag i dag kan dra hjem, sove på rommet mitt, forsyne meg av kjøleskapet osv. Mamma er utrolig opptatt av at jeg alltid skal føle meg hjemme hos henne. Men jeg kjøper f.eks. mat innimellom, lager ofte mat til foreldrene mine om jeg er hjemme i helgene osv.

Jeg er forøvrig 22 og har bodd hjemme kun i helgene de siste 4 årene (jobber i hjemkommunen og studerer i en annen) og har hatt jobb i snart fem år.

[HHC]

Søstrene mine har måttet betale 3500kr inn på BSU kontoen sin hver mnd de bodde hjemme og jobbet fulltid, dette var da pappas versjon av husleie!

De fikk heller ikke skrive opp noe som helst på handlelista til familien, skulle de ha noe de ikke hadde, fikk de kjøpe det selv.

Nå er begge søstrene mine "big spenders", så begrensninger i pengebruken måtte til, for sparing på egenhånd ville aldri skjedd!

Jeg for min del flyttet ut så fort jeg var ferdig med vgs

For en fin ordning!

Realiteten er at dagens unge ikke har vett på penger. I snitt har hver eneste norske ungdom mellom 18 - 25 år en kredittkortgjeld på 28000 som misligholdes !

Unntakene finnes som alltid ellers, men man må se på snittet i befolkningen, og den viser at ungdommen ikke har filla peil på pengenes verdi.

Herregud, der må jo luksusfellen-tilfeller trekke noe sinnsykt opp. De fleste på min alder har fortsatt ikke mastercard, og jeg har aldri utsatt betaling på mine egne...

Jeg hadde ett friår etter vgs, da jeg startet å jobbe (deltid) 2mnd ut i friåret fikk mamma 10% av lønningen min (varierte jo hvor mye jeg fikk) og satte dette på en sparekonto. Helt greit, med mindre jeg jobbet mye ryddet og støvsuget jeg huset inn mot hver helg. Og de dagene jeg startet på jobb på formiddag/ettermiddag tok jeg meg av hundene på dagen

[Missy-]

Noen som så Teenage Boss på NRK sist uke? Der tok 16-årige jenta over økonomien i familien og skulle sette opp budsjett. Hun satte av 10.000(!) kr til sparing som skulle gå til henne, samt 5000 kr som skulle gå til bursdagsgaven hennes. Dette var altså fra foreldrenes innktekt... Hun fikk i oppgave å gå over alt hun hadde fått av klær og sminke siste måndet, og det rundet nesten 12.000! Jeg fikk totalt bakoversveis..

Utrolig glad for at jeg har blitt såpass fornuftig med penger som jeg er nå, mot all formodning. Foreldrene mine er ganske rause, akkurat nå bor både jeg og kjæresten min hos forelderne mine uten å betale noe, de betaler også alt av mat. Men det er kun fordi både jeg og kjæresten har sagt oss villig til å pusse opp hus nr 2 på gården på 300kvm som pappa lenge har tenkt å pusset opp, men ikke hatt tid. Vi får også bo i det huset, gratis, så lenge vi vil for å bygge oss opp en god økonomi før vi eventulet skal kjøpe hus

[Aymee]

Det må nevnes at når det så ut som jeg kanskje måtte flytte tidligere enn planlagt fra nåværende leilighet fikk jeg beskjed om at jeg bare kunne komme hjem - og trengte ikke tenke på å betale leie, men heller legge meg opp litt penger til boligsparing. Foreldrene mine sitter godt i det, og tok kun betalt da vi var yngre for å gi oss det pappa kaldte en litt mykere innføring i å ha ansvar for husleie osv.

(Vel - de skulle ikke ha penger, men de forlangte å få låne bikkja når de ville. )

Jeg har ikke samvittighet til å ikke betale for meg etter å ha sett hvor mye det faktisk kan koste å holde noen med mat, strøm, osv, og setter den dag i dag veldig stor pris på å ha hatt foreldre som var bevisste på å lære meg disse tingene tidlig. Får jeg unger blir jeg nok å gå samme veien selv.

[Sanne]

Jeg er 25 nå og bodde hjemme hos mamma og pappa i ca 6 mnd for 2 år siden. Da tilbød jeg selvfølgelig å betale husleie og en del av alt annet som kjøpes inn. Men det var ikke mye aktuelt gitt, da hadde jeg allerede to eldre søsken som hadde bodd hjemme uten å betale for seg. De tilbød seg aldri, så da ba ikke mam og pap om det...

Og her tilbød jeg meg faktisk å betale 2500 i husleie og i tillegg legge i for mat og husholdningsgreier. De satte enormt pris på at jeg spurte, men ville ikke forskjellsbehandle.. Allikevel shoppet jeg med en del ting jevnlig av mine penger, for å lette min egen samvittighet. Jeg liker ikke å bo gratis hos foreldrene mine når jeg selv er voksen

Nå har ikke de noe dårlig råd altså og gjennom ungdomstiden så fikk jeg stort sett det jeg ville, men det har ikke preget meg i voksen alder. Jeg sløser ikke rundt meg med penger og synes egentlig det er ganske greit å ha så lite penger at man akkurat får det til å gå rundt. Det er en erfaring i seg selv det også

[Arielle]

Jeg fikk penger hver uke. Jeg fikk en sum uten å gjøre noen ting som helst, og disse pengene skulle gå til det jeg ville gjøre, snop i kiosken i stallen og så fikk jeg penger de dagene mamma ikke hadde laget med mat som jeg skulle ha i stallen. Da var jeg ikke så gammel og hadde 2-4 hester som skulle ha sitt daglige stell og trening. Jeg var konkurranserytter og brukte hele dagene i stallen etter skolen. Da jeg ble litt eldre og enda holdt på med hestene så ble det krav til å jeg gjorde noe hjemme for å få penger. Dette gikk mamma og pappa bort fram etter en stund da jeg rett og slett ikke hadde tid til annet en skole, hestene, lekser og stevner hver helg. Hadde det veldig streng på heste fronten, da jeg måtte ordne alt selv, fikk ingen hjelp og måtte gjøre mitt beste.

Når jeg sluttet med hestene så hjalp jeg til hjemme uten på få penger for det for da jobbet meg utenom skolen. Pengene som jeg tjente var mine og jeg fikk gjøre som jeg ville med de for foreldrene mine stolte på meg og jeg har alltid vært en veldig selvstendig jente som har klart meg selv i fra jeg var ganske liten. Mye kan skyldes det store annsvaret med hesten. Men jeg klarte meg fint og sparte ganske mye. Når jeg ble 18 så kjøpte jeg meg en ganske dyr bil og betalte ned på denne selv. Så ingen av mine foreldre har noen gang gått inn å styrt min økonomi og bestemt noe som helst, men det blit spennende å se hva de gjør med mine søsken når de blir 18år. Min søster på 12år tror jeg de må inn å bestemme litt for hun er veldig uselvstendig og sløser alt for mye. Min bror er så liten at jeg aner ikke hvordan han blir.

Jeg flyttet ut rett før jeg ble 19år og det hendte at jeg ringte pappa og nesten gråt i telefonen og måtte spør om å få låne litt penger. Det får jeg somregel for han vet hvor langt inne det sitter for meg å ringe å spør om det. Jeg vil klare meg selv og det verste jeg vet er å spør andre om hjelp og i hvert fall med penger. Foreldrene mine har alltid fått tilbake pengene jeg har lånt så fort som jeg bare har hatt mulighet til.

Mine egne kan få bo hjemme så lenge de vil men jeg vil at de skal spare på bsu rett og slett for at jeg ser hvor vanskelig det er å komme seg inn på boligmarkede og vil at de skal ha så god sjangs til det som mulig. Jeg vil også begynne å spare til mine barn frå de er helt små, om det ikke er mye så bare litt i mnd.