Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ta for parring?


sham
 Share

Recommended Posts

Kollegaen min har en pomeranian som har fått en forespørsel om å bruke hanhunden hennes i avl. Dette har hun sagt ja til.

Men så kommer spørsmålet, hva tar man for dette?

Jeg trodde det var vanlig med prisen på en valp, eller en valp.. men jeg har ikke peiling på dette, så derfor spør jeg dere! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er store variasjoner på hva en tar - i tillegg til oppdretter, kan raseklubben også være en god kilde for å høre hva som er normalen.

I min rase, for eksempel, er det vanlig å ta en fast sum for selve parringen (1.000-2.000 kroner), og deretter få ti prosent av kjøpesummen per valp. Altså om valpene selges for 10.000 kroner stykket og det kommer tre valper, får hannhundeier 3.000 kroner + parringsavgiften.

Men dette er bare en av mange modeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På pomeranian er det vel ikke normalt å ta prisen for en valp for en parring, da rasen får få valper og prisen pr valp er skyhøy. Mener min venninne betalte et lite beløp for parringen, og et beløp pr levende valp - men jeg husker ikke helt prisen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Be kollegaen din ta kontakt med oppdretter av hunden hennes, vedkommende vil nok sikkert ha noe å komme med både ang valg av partnere og ikke minst parringsavgift. :)

Slik jeg har forstått det har hun snakket med oppdretter, og h*n mente 5000 pr valp + 5000 kr for parringsavgift, men det var nok kanskje litt mye? Hun syntes kanskje 2000-3000 pr valp og 2000-3000 for parringsavgift.

Det er store variasjoner på hva en tar - i tillegg til oppdretter, kan raseklubben også være en god kilde for å høre hva som er normalen.

I min rase, for eksempel, er det vanlig å ta en fast sum for selve parringen (1.000-2.000 kroner), og deretter få ti prosent av kjøpesummen per valp. Altså om valpene selges for 10.000 kroner stykket og det kommer tre valper, får hannhundeier 3.000 kroner + parringsavgiften.

Men dette er bare en av mange modeller.

Takk for info! :) Skal viderformidle :)

På pomeranian er det vel ikke normalt å ta prisen for en valp for en parring, da rasen får få valper og prisen pr valp er skyhøy. Mener min venninne betalte et lite beløp for parringen, og et beløp pr levende valp - men jeg husker ikke helt prisen.

Sant sant :)

Hun skal ta kontakt med norsk minitatyrklubb å høre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg har forstått det har hun snakket med oppdretter, og h*n mente 5000 pr valp + 5000 kr for parringsavgift, men det var nok kanskje litt mye? Hun syntes kanskje 2000-3000 pr valp og 2000-3000 for parringsavgift.

Da er det vel det som er gjengs på rasen da, mer logisk å høre på oppdretter enn alle oss andre som ikke vet hva som er vanlig for rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hun kan jo høre med oppdretteren sin også, evt. andre oppdrettere. Tror ikke miniatyrhundklubben uttaler seg om parrings- og valpe- priser, siden de er raseklubb for så mange raser. Sånn var det i alle fall da papillon var innunder miniatyrhundklubben. Kanskje valpeformidler kan si noe forresten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Dette med "sprang" avgift har jeg aldri sett den logiske nytten av, enten så blir det valper eller så blir det ikke valper, og da betaler en kun for vellykket paring.

I mitt lille hode er "pris per valp" det mest rettferdige for alle parter. Blir det mange valper tjener begge litt, blir det få tjener begge lite, logisk og rettferdig. I de tilfellene jeg har lånt hanner, har jeg tilbudt eieren av hannen 10 % per levende fødte og oppfostret valp, og begge parter har vert fornøyd med den løsningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som hannhundeier ville jeg ikke vært så opptatt av hva det gir i kroner og øre.

Jeg ville derimot vært veldig opptatt av hva jeg kan forvente av kombinasjonen.

Det er ikke prisen her som gjør om en seriøs oppdretter velger den ene eller andre hannen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som hannhundeier ville jeg ikke vært så opptatt av hva det gir i kroner og øre.

Jeg ville derimot vært veldig opptatt av hva jeg kan forvente av kombinasjonen.

Det er ikke prisen her som gjør om en seriøs oppdretter velger den ene eller andre hannen.

Jeg er langt på vei enig med deg, og mener også at hannhundeiere har et ansvar for å si nei til kombinasjoner de ikke har tro på.

Dog har jeg ikke noe problem med å betale sprangavgift - i fjor brukte jeg en hannhund, men det ble ikke valper. Jeg synes det var veldig ok å kunne legge igjen sprangavgiften da jeg dro, fordi da hadde jeg ikke vært kun en belastning for folka. Hannhunden var eid av et ungt par som ikke bryr seg så mye om oppdrett, de hadde han som en kjæledegge. Ved å betale sprangavgiften føler jeg at jeg fikk betalt litt for bryet - jeg var der i fire dager for å forsøke parring, de kjørte meg til og fra flyplass og hotell, de stilte opp så godt de kunne, de lagde middag til meg, de tok sædtest av hannhunden i forkant.

Jeg synes det hadde vært råfrekt å dra fra dem uten å betale ei krone i sprangavgift, rett og slett.

Men jeg vet også at enkelte hannhunder blir vanskeligere å bruke, fordi eier tar en fast og STOR sprangavgift uavhengig av om det blir valper eller ei. Så for de som tar for eksempel 30.000 for parring (og da ikke noe mer om det kommer valper), betyr det at en må spare veldig mye og ta en større økonomisk risiko. En er ikke nødvendigvis rik, selv om en er seriøs.

Det er klart, mange hannhundeiere som gjør dette gjør det nok for å slippe forespørsler fra kreti og pleti. Men for utenlandske oppdrettere som må reise et stykke blir hunden enda mer utilgjengelig, og lysten til å forsøke å få nytt blod til landet synker.

Hannhundeier på mitt siste kull, for eksempel, synes ikke tispeeier skal trenge å betale det de skal ha før vi har fått betalt for valpene selv - og det er ganske ok at ikke alle utgiftene må komme før en får litt penger inn på konto også. Selv om en sparer seg opp for å klare utgiftene, så vil hannhundeierens 10.000 kroner utgjøre en vesentlig forskjell på om de skal ut før eller etter valpepenger inn.

En kan si hva en vil om dedikasjon, seriøsitet og prioriteringer - men det ER økonomiske spørsmål i dette også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar 1000 kr i sprangavgift, og blir det ikke valper så får de et nytt forsøk gratis. 10% av prisen til hver valp som lever opp etter 4 uker.

Jeg er ikke ute etter å tjene penger på ham, og sier nei om jeg ikke synes tispen passer osv. Men det er jo klart at det likevel er lett-tjente penger, jeg synes det er stas at folk liker C og vil bruke ham, så pengene blir en kjempebonus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg synes at paringsavgiften totalt bør tilsvare prisen av en valp ved normalt stort kull.

Noah har jo fått ett par forespørsler (på gode tisper), og jeg har følgende avtale.

1-3 valper = paringsavgift tilsvarende halv valpepris pr. dags dato 5 500,-

4 eller flere valper = paringsavgift tilsvarende prisen for en valp pr. dags dato kr 11 000,-

Kr 1 500,- betales på paringstidspunktet. Paringsavtale undertegnes når full paringsavgift er innbetalt, senest når valpene fyller 8 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dog har jeg ikke noe problem med å betale sprangavgift - i fjor brukte jeg en hannhund, men det ble ikke valper. Jeg synes det var veldig ok å kunne legge igjen sprangavgiften da jeg dro, fordi da hadde jeg ikke vært kun en belastning for folka. Hannhunden var eid av et ungt par som ikke bryr seg så mye om oppdrett, de hadde han som en kjæledegge. Ved å betale sprangavgiften føler jeg at jeg fikk betalt litt for bryet - jeg var der i fire dager for å forsøke parring, de kjørte meg til og fra flyplass og hotell, de stilte opp så godt de kunne, de lagde middag til meg, de tok sædtest av hannhunden i forkant.

Jeg synes det hadde vært råfrekt å dra fra dem uten å betale ei krone i sprangavgift, rett og slett.

Som hannhundeier til i en hund som er blitt brukt et par ganger er jeg enig her. Selv om man i teorien bare kan sørge for at man er hjemme på det tidspunktet paringen skal skje, kan det også være ganske mye stress/ekstra arbeid/"service" til oppdretter osv, som gjør at jeg syns det er heeelt ok å få litt for spranget. Ved Linux sin første paring måtte jeg bl.a dra litt tidligere hjem fra jobben en dag, og sørget også for mat osv for oppdretter mens hun var hos oss. Ved Linux sin siste paring endte vi i tillegg til dette opp med to veldig stressende dager og det var veldig greit å vite at vi ivertfall satt igjen med noe. Men vi har det også sånn i våre kontrakter at blir det ikke noe, så får oppdretter en paring til gratis, så når vi da får sånn ca litt over 1000 kr for selve paringen (litt avhengig av hvilket land oppdretter kommer fra; 1000 kr er litt mer i Estland enn det er i Norge), så syns jeg ikke det er sååå mye (når man i tillegg tenker på utgifter til helsetester/prøver/utstillinger osv) Jeg er også veldig fleksibel i forhold til når resten av pengene kommer; Hvis oppdretter ønsker det (som i siste kull) kan vi vente med å få betaling for valpene til hun har solgt første valp (men vi skriver gjerne opp "når valpene er x uker i kontrakten, f.eks 12 uker), mens andre oppdrettere holder seg til "standarden" som for oss har vært 6 uker. Som regel blir betalingen man får for hele greia omtrent det samme som oppdretter får for en valp...

Og jeg er VELDIG enig i at hannhundeier også bør sette seg inn i stamtavler og helse til et evt kull og ta sin avgjørelse ut fra det. Selv om det er oppdretter som har det overordnede ansvaret, er det veldig greit å vite med seg selv at man har undersøkt og kan gå god for kombinasjonen selv. Av en eller annen grunn er det jo også "stort sett" hannhunden som får skylden for alt som går galt med et kull, og jeg vil ikke at min hund skal få et dårlig rykte fordi jeg tillot en paring med en tispe som flere ganger har gitt ting i kull som man ikke vil ha (det kan selvfølgelig være ting han gir videre også, men tenker man gjennom ting, minsker man sjansen for et dårlig resultat)...Og jeg vil generelt at utviklingen til rasen skal være sunn og god, og da må det være flere "sikkerhetsnett" enn bare hver og en oppdretters vurderinger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Løfter denne litt jeg...

Amigo skal brukes i avl for første gang og tispa bor på Åland (finsk øy utenfor Sverige).

Tispeeier kommer med henne til Oslo og der overtar jeg henne og tar henne hjem til meg. Det er enda noen dager før høyløp og hun blir hos meg halvannen uke eller så før jeg reiser over til Åland og leverer tilbake.

Grunnen til at vi gjør det slik er at det er det som er praktisk mest gunstig for begge parter. Og jeg vet at jeg som hannhundeier slett ikke trenger å gjøre dette - men det betyr svært mye for meg denne kombinasjonen.

Tispas eier betaler alle mine reiseutgifter samt blodprøve av tispa og jeg tar en valp som betaling. Høres dette ut som en grei deal?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løfter denne litt jeg...

Amigo skal brukes i avl for første gang og tispa bor på Åland (finsk øy utenfor Sverige).

Tispeeier kommer med henne til Oslo og der overtar jeg henne og tar henne hjem til meg. Det er enda noen dager før høyløp og hun blir hos meg halvannen uke eller så før jeg reiser over til Åland og leverer tilbake.

Grunnen til at vi gjør det slik er at det er det som er praktisk mest gunstig for begge parter. Og jeg vet at jeg som hannhundeier slett ikke trenger å gjøre dette - men det betyr svært mye for meg denne kombinasjonen.

Tispas eier betaler alle mine reiseutgifter samt blodprøve av tispa og jeg tar en valp som betaling. Høres dette ut som en grei deal?

En helt vanlig avtale sånn jeg ser det i alle fall. Jeg hadde signert uten tvil. Håper du får en fin tur på åland forresten, der er det fint!

Gøy med staby nr 2 hos deg, Lykke til :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Men jeg vet også at enkelte hannhunder blir vanskeligere å bruke, fordi eier tar en fast og STOR sprangavgift uavhengig av om det blir valper eller ei. Så for de som tar for eksempel 30.000 for parring (og da ikke noe mer om det kommer valper), betyr det at en må spare veldig mye og ta en større økonomisk risiko. En er ikke nødvendigvis rik, selv om en er seriøs.

Ser noe av tanken, men det der syntes jeg var helt drøyt! Bidrar ikke akkurat til å få inn nye linjer om hannhunden har dette i allefall......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På münsterländer er vel det vanligste prisen av en valp for parring, så lenge det kommer valper og slikt, og det er vanligvis 10.000kr. Mener ganske sikkert at det var det vi fikk for Chico sine valper, evt. kunne vi valgt oss en parringsvalp.

Personlig liker jeg best slik ordning der sprangavgift er 10% av valpepris, og deretter 10% for hver valp som blir solgt. Da blir det mer rettferdig i forhold til tispeeier dersom det skulle bli få valper eller lignende og også ganske rettferdig på tvers av raser. Men alle som har satt seg litt inn i oppdrett vet vel at det ikke akkurat går i pluss hvis man regner med alle kostnader man har hatt på avlshundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Nytt spørsmål; jeg har fått en henvendelse fra Nederland om parring med min hannhund. Denne gangen vil tispeeier komme til Norge og bli til parring er gjennomført.

Jeg har fått tilsendt et standard formular fra den nederlandske klubben som sier at fast pris til hannhundeier er rundt 4000 totalt. En valp av min rase kjøpt i Norge ligger rundt 14000 kroner.

Så hva skal jeg si til nederlenderne? At vi bør følge norske priser dersom det skal være aktuelt å bruke ham? Klubben min sier at nederlendere sjelden reiser ut av landet for å parre tispene sine og at de opererer med nederlandske priser og nok ikke vet at det er andre kostnader her til lands.

Trenger noen gode råd for jeg må gi dem et svar på mailen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nytt spørsmål; jeg har fått en henvendelse fra Nederland om parring med min hannhund. Denne gangen vil tispeeier komme til Norge og bli til parring er gjennomført.

Jeg har fått tilsendt et standard formular fra den nederlandske klubben som sier at fast pris til hannhundeier er rundt 4000 totalt. En valp av min rase kjøpt i Norge ligger rundt 14000 kroner.

Så hva skal jeg si til nederlenderne? At vi bør følge norske priser dersom det skal være aktuelt å bruke ham? Klubben min sier at nederlendere sjelden reiser ut av landet for å parre tispene sine og at de opererer med nederlandske priser og nok ikke vet at det er andre kostnader her til lands.

Trenger noen gode råd for jeg må gi dem et svar på mailen.

Når jeg har fått forespørsler fra utlandet, har jeg svart at jeg følger prisene DE opererer med i sitt hjemland. Siden hund her i Norge ofte ligger langt over i pris i forhold til andre land, så vil norske hunder bli lite attraktive i utlandet dersom vi skal ta "blodpriser" i forhold til det de er vant til. For litt siden fikk jeg forespørsel på parring i Tsjekkia, der er tydeligvis valpepris rimelig lav, og jeg kom fram til at dersom det ble aktuelt, kunne jeg ta en parringsvalp i stedet for betaling (og evt sette ut på fôr - eller selge her hjemme).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...