Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan oppfører hundene deres seg når dere våknet om morningen?


Recommended Posts

Skrevet

Kikker litt opp på meg, kryper opp i armkroken og koser lit, før jeg står opp. Da tar hun litt "morgengymnastikk" i senga, og så føler med meg inn på badet hvor jeg kler på meg og pusser tenner. Så er det rett ut på morgenlufting. Hun er superenkel om morgenen, ligger til jeg står opp, om det så skulle være midt på dagen. Når jeg går tidlig av gårde på jobb på lørdager går hun og legger seg hos søsteren min etter jeg har gått og kan sove ett par timer til.

Søtere er hun om kvelden. Når det blir litt sent går hun og steller seg i trappa som leder opp til soverommet og kikker på meg for å vise at nå, nå mammma, er det på tide å legge seg.

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hver morgen våkner jeg til synet av en hvit kladd, hvis hode ligger 30 cm fra meg, som nistirrer meg inn i øynene. Dersom han ser at det er liv, så er det "happy-time" i to sekunder før han legger seg

"Hvis vi ligger helt stille nå, så glemmer hun kanskje å tvinge oss ut på do midt på natten" Så går jeg opp trappen og lukker opp døren til Ia sitt rom og der kommer lille propell: "Hei, alle sam

"Seee så søt jeg er da... må vel ikke våkne da?? Seriøøst...? Sove litt mer,vel?" Også nekter han å sove videre i senga om jeg står opp, så da blir han med ned, først ut å tisse i to minutter o

Posted Images

Skrevet

Morragretten jeg, så man er ikke innmari lykkelig før etter 12 her i huset. Så stort sett så våkner jeg med trøtte hunder som ikke gidder å lee på seg før de vet at jeg mener alvor, og da er det rett ut :lol:

  • 1 year later...
Skrevet

Khela er mer B-hund enn jeg er B-menneske. Hun kryper aller helst under dyna eller ser misfornøyd på meg når jeg kler på meg :lol: Jumper ut av senga når jeg går mot døren da, for det er ikke snakk om å bli igjen alene! :shocked:

De gangene Tequila sover inne er det HIPPHURRAOMG VIKANSTARTEDAGEN HERREGUDJEGELSKERDEG!!!! :frantics::bananas::lama::blissysmile: :running:

Skrevet

Jeg har fem stykker alle i skala fra JAAAAA MORGEN!JEG SÅ DU RØRTE PÅ DEG! STÅ OPP STÅ OPP JAJAJA til "vekk meg igjen imorgen..." og kommer luntende ned på formiddagen :P

Jeg har kun to da, men Hermes er nok helt på ene siden, "vekk meg i morgen", på skalaen din, mens Calle nærmer seg andre siden, men er nok ikke blant de verste, vokst opp med hunder som er hakket verre :)

Skrevet

Milo må tvinges opp... De dagene jeg har tidligvakt på jobb(så morgenturen vår blir i 7-8tiden) må jeg innimellom løfte han opp og ta på selen på en sovende hund, bære ned trappa og sette han ned når vi har kommet ut.... :huh:

  • Like 2
Skrevet

Vigdis er TJOHEEEEI, VÅKNE,VÅKNE,VÅKNE!!!!! Hun kan sitte lenge å bare stirre på deg, og gjør du en eneste bevegelse så er ******* løs :P Tuva gidder ikke se på deg engang hvis det er for tidlig, samme med Trym. De vil helst krype lenger under dyna og kose seg. Men det er litt vanskelig med krapylet som danser og herjer oppå dem :P

  • Like 1
Skrevet

Ozu våkner når jeg våkner (som regel - det hender en sjelden gang at han fortsatt ligger og sover når jeg går i dusjen). Han er rolig om morgenen, for han vet det ikke skjer så mye da likevel. Litt ekstra logring og forventningsfull venting når han hører samboer kommer hjem, ut på en liten morgentur også er det tilbake til soving for både han og mannen (jobber nattevakt).

Så han er ganske rolig og småtrøtt om morgenen. Passer bra, det er jeg òg. :P

Skrevet

Tetris er et skikkelig sovedyr, jeg våkner jo for det første inneklemt i et hjørne fordi han ligger klin inntil meg.

Når jeg da våkner så kommer han kanskje med et lite gjesp, og det er ikke antydning til å reise seg før jeg faktisk har kommet meg opp av senga og ut i gangen, da kommer han tuslende etter.

Det kan dog hende at man får et kyss.

  • Like 1
Skrevet

Da strekker de litt på seg, Noomi logrer litt og så skal det koses og soves litt til oftest. Full jubel og hæla i taket er ikke tillatt rett etter jeg har våknet annet enn små valper.

Skrevet

Jeg får kos og suss når jeg våkner, valpis sniker seg opp i halsgropa mi og dytter nesen godt mellom puta og halsen min og der ligger han og grynter litt. Hvis han synes jeg er treig begynner han å dra meg i håret og dytte poter i trynet mitt.... ikke så ok :P Her ligger vi til jeg sier at vi skal stå opp, med mindre han sier ifra om at han vil ut og tisse. Bærer han fra stuen og ut på mark da, siden han gjerne kommer på at han må tisse når vi er i gangen (bor i blokk).

Skrevet

Arthur er det ikke liv i... :P Jeg kan drikke kaffe og slappe av før han såvidt begynner å røre på seg i sengen :P Så ut å tisse, og rett inn og sove mer :P

Forrige hunden min, en doberman, var det litt mer liv i. Hun sov alltid under dynen ( :wub: ), og når jeg løfta på dynen lå hun der å smiiiilte med tenna på tørk, søteste :wub:

Skrevet

"Seee så søt jeg er da... må vel ikke våkne da?? Seriøøst...? Sove litt mer,vel?"

IMAG0140.jpg

Også nekter han å sove videre i senga om jeg står opp, så da blir han med ned, først ut å tisse i to minutter også inne å sove mere :P

OT:

For det første, fy fader så søøøøøøøt :wub:

For det andre, når jeg ser han lille rakkeren der forstår jeg hvorfor mange tror at Arthur er Boerboel (han er Bullmastiff), de er jo ganske så veldig like når de er små!

Den beste var når jeg traff en fyr i dyrebutikken:

Fyr: Hilser på Arthur, "er det en Boerboel"?

Meg: "Nei, Bullmastiff"

Fyr: "Er du sikker på at han ikke er en Boerboel"?

Meg: "Jaa"?

Guest Christine
Skrevet

Vegas har begynt å stupe opp i senga om morgenen. Hvordan han reagerer når jeg våkner først vet jeg ikke, for han har også begynt å hoppe på meg til jeg våkner :P Når jeg endelig våkner så legger han seg på ryggen inntil meg, smiler og sparker meg i ansiktet med labben.

Guest Klematis
Skrevet

Når vi står opp 0630 når jeg har tidligvakt, hender det han ligger sammenkrøkket som en ball, og kikker på meg. Ellers pleier han å ta en dans i senga, og vaske meg i ansiktet.

Skrevet

Her er det null respons utenom TO(det er aaaalltid to) vift med halen!

Jeg er utpreget A-menneske, og han er utpreget B-hund, så jeg får stå opp, dusje, stelle meg, drikke kaffe og spise frokost i fred å ro! Og når det er på tide å gå ut, må jeg ta på halsbåndet på dovendyret å dra han ut av sofan/senga:p og etter tissing går han rett å legger seg igjen;)

Et det helg og han "får sove ut", sover han lett til 1200:p

Skrevet

Hver morgen våkner jeg til synet av en hvit kladd, hvis hode ligger 30 cm fra meg, som nistirrer meg inn i øynene. Dersom han ser at det er liv, så er det "happy-time" i to sekunder før han legger seg i spoon med sitt hode ved siden av mitt på puta.

Jeg har definitivt våknet opp til verre ting.

  • Like 4
Skrevet

Sover videre... Snur seg kanskje litt i hundesengen sin.. Hun vet at det ikke skjer noe gøy på mårran, så hun gidder ikke stå opp med meg :P Samboern lufter henne om mårran :)

Skrevet

Jeg er litt morragretten og har behov for å være alene på starten av dagen, og det viser jeg nok ganske tydelig med kroppspråket. :P Såpass mye at Kuma føler hun også må være morragretten når det er hunder i huset som hun ikke vanligvis er med på våre rutiner. Hun må ikke på do om morgenen og kan ofte gå morgentur uten å tisse. Hvis hun selv fikk velge, så hadde hun nok ligget i senga fra 22 - 16. Hun drar seg så lenge som mulig.

Lizzy er en morgenfugl, men har begynt å skjønne poenget nå da. De siste morningene har hun blitt liggende i kurven sin selv om jeg har stått opp. Da ligger begge de to dyra på soverommet og småkikker på hverandre mens de våkner. Når de hører at jeg begynner å bli ferdig, så venter de så lenge som mulig, men med en gang den ene reiser seg så spurter de om kapp ut på badet for å få hilst på meg først. Lizzy er jo fortsatt ganske ny, så det er litt småkonkurranse og rutiner som ikke er helt i boks enda. :P

  • Like 1
Skrevet

Det varierer endel, men stort sett så ligger han til jeg viser han at vi skal ut.. I helgene er han klar når jeg står opp, men vi kan fint flytte oss til sofaen og slumre der i noen timer :)

Skrevet

Valpene sitter på stua som to tente lys, klare for tur ut. Frk Setter ligger og halvsover på sofaen mens ho med halvt øye følger med i morgenrutinene til familien kaos.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...