Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan oppfører hundene deres seg når dere våknet om morningen?


ceccy
 Share

Recommended Posts

Kikker litt opp på meg, kryper opp i armkroken og koser lit, før jeg står opp. Da tar hun litt "morgengymnastikk" i senga, og så føler med meg inn på badet hvor jeg kler på meg og pusser tenner. Så er det rett ut på morgenlufting. Hun er superenkel om morgenen, ligger til jeg står opp, om det så skulle være midt på dagen. Når jeg går tidlig av gårde på jobb på lørdager går hun og legger seg hos søsteren min etter jeg har gått og kan sove ett par timer til.

Søtere er hun om kvelden. Når det blir litt sent går hun og steller seg i trappa som leder opp til soverommet og kikker på meg for å vise at nå, nå mammma, er det på tide å legge seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hver morgen våkner jeg til synet av en hvit kladd, hvis hode ligger 30 cm fra meg, som nistirrer meg inn i øynene. Dersom han ser at det er liv, så er det "happy-time" i to sekunder før han legger seg

"Hvis vi ligger helt stille nå, så glemmer hun kanskje å tvinge oss ut på do midt på natten" Så går jeg opp trappen og lukker opp døren til Ia sitt rom og der kommer lille propell: "Hei, alle sam

"Seee så søt jeg er da... må vel ikke våkne da?? Seriøøst...? Sove litt mer,vel?" Også nekter han å sove videre i senga om jeg står opp, så da blir han med ned, først ut å tisse i to minutter o

Posted Images

  • 1 year later...

Khela er mer B-hund enn jeg er B-menneske. Hun kryper aller helst under dyna eller ser misfornøyd på meg når jeg kler på meg :lol: Jumper ut av senga når jeg går mot døren da, for det er ikke snakk om å bli igjen alene! :shocked:

De gangene Tequila sover inne er det HIPPHURRAOMG VIKANSTARTEDAGEN HERREGUDJEGELSKERDEG!!!! :frantics::bananas::lama::blissysmile: :running:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fem stykker alle i skala fra JAAAAA MORGEN!JEG SÅ DU RØRTE PÅ DEG! STÅ OPP STÅ OPP JAJAJA til "vekk meg igjen imorgen..." og kommer luntende ned på formiddagen :P

Jeg har kun to da, men Hermes er nok helt på ene siden, "vekk meg i morgen", på skalaen din, mens Calle nærmer seg andre siden, men er nok ikke blant de verste, vokst opp med hunder som er hakket verre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vigdis er TJOHEEEEI, VÅKNE,VÅKNE,VÅKNE!!!!! Hun kan sitte lenge å bare stirre på deg, og gjør du en eneste bevegelse så er ******* løs :P Tuva gidder ikke se på deg engang hvis det er for tidlig, samme med Trym. De vil helst krype lenger under dyna og kose seg. Men det er litt vanskelig med krapylet som danser og herjer oppå dem :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu våkner når jeg våkner (som regel - det hender en sjelden gang at han fortsatt ligger og sover når jeg går i dusjen). Han er rolig om morgenen, for han vet det ikke skjer så mye da likevel. Litt ekstra logring og forventningsfull venting når han hører samboer kommer hjem, ut på en liten morgentur også er det tilbake til soving for både han og mannen (jobber nattevakt).

Så han er ganske rolig og småtrøtt om morgenen. Passer bra, det er jeg òg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tetris er et skikkelig sovedyr, jeg våkner jo for det første inneklemt i et hjørne fordi han ligger klin inntil meg.

Når jeg da våkner så kommer han kanskje med et lite gjesp, og det er ikke antydning til å reise seg før jeg faktisk har kommet meg opp av senga og ut i gangen, da kommer han tuslende etter.

Det kan dog hende at man får et kyss.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får kos og suss når jeg våkner, valpis sniker seg opp i halsgropa mi og dytter nesen godt mellom puta og halsen min og der ligger han og grynter litt. Hvis han synes jeg er treig begynner han å dra meg i håret og dytte poter i trynet mitt.... ikke så ok :P Her ligger vi til jeg sier at vi skal stå opp, med mindre han sier ifra om at han vil ut og tisse. Bærer han fra stuen og ut på mark da, siden han gjerne kommer på at han må tisse når vi er i gangen (bor i blokk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arthur er det ikke liv i... :P Jeg kan drikke kaffe og slappe av før han såvidt begynner å røre på seg i sengen :P Så ut å tisse, og rett inn og sove mer :P

Forrige hunden min, en doberman, var det litt mer liv i. Hun sov alltid under dynen ( :wub: ), og når jeg løfta på dynen lå hun der å smiiiilte med tenna på tørk, søteste :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Seee så søt jeg er da... må vel ikke våkne da?? Seriøøst...? Sove litt mer,vel?"

IMAG0140.jpg

Også nekter han å sove videre i senga om jeg står opp, så da blir han med ned, først ut å tisse i to minutter også inne å sove mere :P

OT:

For det første, fy fader så søøøøøøøt :wub:

For det andre, når jeg ser han lille rakkeren der forstår jeg hvorfor mange tror at Arthur er Boerboel (han er Bullmastiff), de er jo ganske så veldig like når de er små!

Den beste var når jeg traff en fyr i dyrebutikken:

Fyr: Hilser på Arthur, "er det en Boerboel"?

Meg: "Nei, Bullmastiff"

Fyr: "Er du sikker på at han ikke er en Boerboel"?

Meg: "Jaa"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Vegas har begynt å stupe opp i senga om morgenen. Hvordan han reagerer når jeg våkner først vet jeg ikke, for han har også begynt å hoppe på meg til jeg våkner :P Når jeg endelig våkner så legger han seg på ryggen inntil meg, smiler og sparker meg i ansiktet med labben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det null respons utenom TO(det er aaaalltid to) vift med halen!

Jeg er utpreget A-menneske, og han er utpreget B-hund, så jeg får stå opp, dusje, stelle meg, drikke kaffe og spise frokost i fred å ro! Og når det er på tide å gå ut, må jeg ta på halsbåndet på dovendyret å dra han ut av sofan/senga:p og etter tissing går han rett å legger seg igjen;)

Et det helg og han "får sove ut", sover han lett til 1200:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver morgen våkner jeg til synet av en hvit kladd, hvis hode ligger 30 cm fra meg, som nistirrer meg inn i øynene. Dersom han ser at det er liv, så er det "happy-time" i to sekunder før han legger seg i spoon med sitt hode ved siden av mitt på puta.

Jeg har definitivt våknet opp til verre ting.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt morragretten og har behov for å være alene på starten av dagen, og det viser jeg nok ganske tydelig med kroppspråket. :P Såpass mye at Kuma føler hun også må være morragretten når det er hunder i huset som hun ikke vanligvis er med på våre rutiner. Hun må ikke på do om morgenen og kan ofte gå morgentur uten å tisse. Hvis hun selv fikk velge, så hadde hun nok ligget i senga fra 22 - 16. Hun drar seg så lenge som mulig.

Lizzy er en morgenfugl, men har begynt å skjønne poenget nå da. De siste morningene har hun blitt liggende i kurven sin selv om jeg har stått opp. Da ligger begge de to dyra på soverommet og småkikker på hverandre mens de våkner. Når de hører at jeg begynner å bli ferdig, så venter de så lenge som mulig, men med en gang den ene reiser seg så spurter de om kapp ut på badet for å få hilst på meg først. Lizzy er jo fortsatt ganske ny, så det er litt småkonkurranse og rutiner som ikke er helt i boks enda. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...