Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan oppfører hundene deres seg når dere våknet om morningen?


ceccy
 Share

Recommended Posts

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hver morgen våkner jeg til synet av en hvit kladd, hvis hode ligger 30 cm fra meg, som nistirrer meg inn i øynene. Dersom han ser at det er liv, så er det "happy-time" i to sekunder før han legger seg

"Hvis vi ligger helt stille nå, så glemmer hun kanskje å tvinge oss ut på do midt på natten" Så går jeg opp trappen og lukker opp døren til Ia sitt rom og der kommer lille propell: "Hei, alle sam

"Seee så søt jeg er da... må vel ikke våkne da?? Seriøøst...? Sove litt mer,vel?" Også nekter han å sove videre i senga om jeg står opp, så da blir han med ned, først ut å tisse i to minutter o

Posted Images

JIPPI Å HERREGUD ENDELIG MORGEN, FULL PROPELL!

UT UT UT UT UT UT UT VÆR SÅ SNILL NÅÅÅÅ!!

Sånn er det ca :D Vi er B-mennesker, bikkja er vel noe sånn som negativ A :P

(Nei det er ikke at bikkja overdrevent må på do eller no, men hu gleder seg bare så til å gå UT og løøøøpe og at det ENDELIG skjer noe. Vi går siste kveldstur rundt 02-03 på natta så ingen lider nød ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hvis vi ligger helt stille nå, så glemmer hun kanskje å tvinge oss ut på do midt på natten" :getlost:

Så går jeg opp trappen og lukker opp døren til Ia sitt rom og der kommer lille propell: "Hei, alle sammen, skal vi leke, jeg eeelsker dere og dere elsker meg mer. Skal vi gå ut? Jippi!" :dog_running:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpis streeeeeekker seg, ser på meg og legger seg for å slumre videre. Oabba er litt mer: mat? ut? før hun også roer seg. Jeg gjør mitt på badet, så er det frokost, og så går vi morrarunden, og når vi kommer inn legger de seg igjen, og bryr seg knapt om at jeg går på jobb etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Flytter seg fra gulvet/hundesenga på soverommet til sofaen på stua når jeg åpner soveromsdøra. Evt legger seg utenfor døra til badet. Er det helg og jeg ligger og drar meg litt før jeg står skikkelig opp, får han komme opp i senga og kose litt før vi står opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Somregel sover hun når jeg våkner,jeg finner henne en eller annen plass i sengen(om hun ikke ligger under dynen med meg),og koser med henne,hun strekker seg litt og gir meg noen sløve slikk på nesen,og så slumrer vi videre :ahappy: Hvis huner våken synes at jeg skal stå opp (noe som sjeldent skjer) så slikker hun eller dytter meg i trynet til jeg våkner,og loggrer kjempefort og er superhappy :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er A-menneske og har sneket inn en rutine med 30 minutters trening før noe annet skjer på morgenen. Så da ligger han og observerer mens jeg tøyer og kaver. Han skjønner fort når jeg er ferdig så da er det hans tur til å tøye og kave, før vi må ut innen halen hans velter alt som ikke er skrudd, limt eller boltet fast.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han ligger som oftest i gangen han Yaris, når jeg våkner, da er det ivrig logring, gjerne løfte litt på beinet for å vise utstyret hans. Men han blir pent liggende, og slumrer gjerne litt til. Og hvis jeg våger å tvinge han ut for å tisse med en gang, så strekker han seg vel og lenge for å utsette turen ut :P

Med andre ord, en B-hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, etter at han skadet foten har han blitt bortskjemt selv om skaden er leget, så han ligger ofte i vår seng. Står vi opp f.eks i helgene, så ser han bare dumt på oss og sover videre. Han kan komme tuslende kl 2 ned trappa hvis vi ikke henter han. Så 'morgentur' litt over 2 på dagen, og da er det ikke han som maser om det, men vi som sier at nå rører vi oss. Han maser kun hvis det bare er absolutt nødvendig, og det er svært sjeldent.

Ligger han andre plasser, som på stua i senga si, eller i gangen i buret sitt, så løfter han bare hode såvidt og sjekker hvem som forstyrrer skjønnhetssøvnen og porker videre. Så ingen glede eller iver om morgenen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"ENDELIG har treiga våknet!"

De får ikke lov til å vise antydning til herjing før jeg står opp, så de må virkelig anstrenge seg for å ligge i ro når vekkerklokken går. Med en gang jeg setter meg opp i sengen tar de baklengs salto bort til soveromsdøren. De er ikke A-hunder, men når-som-helst-på-døgnet-hunder. Og jeg er c-menneske.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun drar seg inn i stua etter rundt ti minutter. Når jeg går på badet for å gjøre meg klar løper hun inn på soverommet for å gjemme seg. Kanskje hun klarer å snike seg unna å gå ut :P Sånn som idag hvor jeg luftet henne før jeg la meg gidder jeg ikke gå inn og hente henne (for hun kommer ikke når jeg roper i denne situasjonen he he) for å gå tur før jeg drar på jobb, da lar jeg heller samboer ta henne med ut når han kommer hjem fra jobb 0830.

Når jeg har fri venter vi gjerne med å gå tur til 12-tiden, det er fortsatt litt tidlig synes hunden, men det er ok så lenge det er sol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elwira ligger og ser på meg med trøtt tryne og nekter og stå opp før jeg nevner ordene tur eller mat :P Da er hun med, men veldig halvhjerta. Hadde det vært opp til henne kunne hu sovi noen timer til :P

Mayah er veldig trøtt og vil helst ikke stå opp om det fremdeles er mørkt ute. Med en gang det begynner å bli lyst kommer hu opp i senga, slikker meg i ansiktet og begynner å mase om å finne på noe kjekt! Fullstendig spinnvill ned trappa og ut er hun uansett tid på døgnet (eller ikke om natta og seine kvelden, for da er det sovetid).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine hunder har lært etter rimelig kort tid at det er viktig å være veldig rolig frem til matmor gir andre beskjeder om morgenen. Loke kunne rusle bort til meg og legge hodet inntil bena mine når jeg sto på badet, ellers holder de avstand til de får nærmere beskjed. Gid mennesker var like enkle å oppdra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om eg står opp 6 pga. supertidlegvakt, då må eg gjerne slepe ho ut av senga :lol: Men om ho derimot våknar før meg fordi ho må ut, då går ho rundt og sutrar, og når eg begynner å våkne setter ho seg ved sidan av haude mitt og stirrar ned på meg "Våknar du no? Våken no? Våken no? Deeeeeer var du våken :w00t: *ansiktsvask*"

Og om eg våknar først i helgane kjem ho gjerne tuslandes med ein logrande hale før vi tar turen ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kommer an på om jeg står opp tidlig eller sent. Er det tidlig så sier han (ja, han snakker!): "åh, det er bare du" og sover videre, men om jeg er treg så får jeg muss og suss og en hund som hopper opp og ned av senga. Trur gladheten hans stiger ettersom blæra fylles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Alle mine hunder har lært etter rimelig kort tid at det er viktig å være veldig rolig frem til matmor gir andre beskjeder om morgenen. Loke kunne rusle bort til meg og legge hodet inntil bena mine når jeg sto på badet, ellers holder de avstand til de får nærmere beskjed. Gid mennesker var like enkle å oppdra :P

Hehe vet du, Ekko har akkurat de samme faktene som Loke hadde når det kommer til å "mase" om oppmerksomhet/at noe skal skje. Spesielt det med å legge hodet inntil eller komme å legge hodet i fanget og se opp med akkurat samme uttrykk. Jeg er litt usikker på om det er tilfeldig eller fordi det funker på meg :P

Ekko er forøvrig ikke en B-hund selv om han er lat på morgenen. Han er som Benedicte sine en når-som-helst-på-dagen-hund. Om jeg går ut for å trene klokka 6 på morgenen er han akkurat like med som klokka 4 på natta eller 5 på ettermiddagen. Men om det ikke skjer noe kan man jo like gjerne sove. Og det skjer skjeldent noe tidlig på morran. Også vet han at jeg blir grinete av masing :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mopsen: Jaaa, endelig! :banana: Frokost frokost frokost! Tisse først? Må jeg? Okeida, men FORT! Frokost frokost frooookost! :D

(neida, vi sulter henne ikke. Hun er bare ekstremt lykkelig ved alle måltider, hihi)

Pinscheren: Trøøøtt, :yawn: (gjerne med et lite ul på slutten), er mopsen oppe?? Wææh, jeg må se hva hun gjør! Bite litt i bakbeina? Hihi, artig å terge når hun er så opptatt med andre ting. OOoh, står dere OPP? Yeeey *nys* *nys* *nys*

Uva smiler også masse til oss, strekker seg mange ganger, og tasser rundt og venter for vi er jo så treeeige.

Det er litt styr her om morgenen, og jeg har mange ganger tenkt at NUH skal vi bli strenge. Det har foreløpig ikke skjedd :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...